Nå er jeg virkelig overgitt. Valpen vår på 6 mnd blir aldri ferdig med bitinga, dvs han blir aldri ferdig med å bite MEG. Sammen mannen min er han som et lam.  Prøver han seg på noe tull, er det nesten nok at han sier nei med vanlig stemme, og så gir han seg. Meg prøver han ut til det uutholdelige, F.eks hvis vi sitter i sofaen og koser. Da begynner han å bite i sofaen, så kikker han skrått på meg, så biter hani teppet,og ser på meg, og så biter han MEG. Ikke så hardt, men likevel. Så blir han lempet ut av sofaen/jeg går å setter meg et annet sted. Setter mannen min seg for å kose med ham, legger han seg i armkroken og ser hengivent opp på ham.

når vi skal ut, og jeg kler på meg, klikker han. da napper, og haler han i klærne, og han styrer og småbiter i meg, kobbelet og spesielt vottene mine,helt til vi kommer bort fra huset og ut på veien. Da gir han seg som regel. Dette skjer heller ikke med min mann.

Når vi kommer fra jobb , blir han overhysterisk "glad" når jeg kommer. Hopper, napper, småbiter, og jeg må av og til binde ham før han roer seg ned. Når mannen min kommer, blir han glad, men han biter da ikke.

Etter måneder med ignorering/mild oppdragelse, har jeg vurdert å ta han noe hardere. For å være ærlig, har jeg tatt ham skikkelig i nakkeskinnet noen ganger og "brølt" til han.

Hva gjør jeg feil, i forhold til min mann? Kan nevne at han hadde sine kamper med valpen da han var helt liten.

HJÆLP. PLIIIS

Hei 

du kan kanskje høre med din mann kva han gjore?? Vanskelig å sei korleis enn skal gå fram her, men eg har opplevd med mine 2 første hunder at dei hadde litt meir "respekt" for menn enn for kvinner. Veit ikkje om det er stemma til mannen som gjer det eller kva...

Har du og din mann gitt kvalpen samme oppdragelse? Har begge to ignorert eller har han gjort ting på sin måte???

Du skriver at han først biter i sofaen og ser på deg, så på teppet og så på deg. Jeg ville dyttet hunden ned på gulvet med det samme den bet på sofaen for det virker som den tester deg. Jeg hadde ikke flyttet meg til et annet sted som du gjør. Jeg hadde fortsatt å sitte der jeg satt og ignorert hunden og sørget for at den ikke kom opp igjen.

Når du kommer hjem og den blir overgira så bare snu ryggen til hunden og vent til den er rolig. Da ken du sette deg på huk og hilse rolig og behersket. Jo roligere du er jo roligere blir hunden.

Dersom du tar han i nakkeskinnet så oppnår vel hunden det den prøver på. Nemlig å trekke opp deg til lek. For da blir den sansynligvis ennå mer gira.

Når du skal ut på tur så beregn ti minutter før til å lære hunden å sitte mens du kler på deg. Vær konsekvent men rolig og ikke gi deg. Dersom du ikke vil det så kan du strø noen godbiter utover gulvet så hunden er opptatt med det mens du kler på deg.

Jeg tror rett og slett at det gjelder å være rolig og overlegen. Håper du får det til.

vis du har et bur så kan du sette han inni buret og la han bite i leka si i stedet det gjorde vi når vi hadde hund og det funka bra det=) han slutta og bite oss etter to og en halv uke=)

Tror ikke nødvendigvis at han skal teste deg. Høres for meg ut som at han er veldig knyttet til deg (kanskje er det du som gjør mest sammen med han, trener, aktiviserer og gir av deg selv?).

Men, kan være mye annet enn det jeg får ut av denne teksten, så dette er bare et forslag som du eventuelt kan overveie.

I sofasituasjonen virker det som han søker den fulle oppmerksomheten din (selv om han får det..). Fåreslår at når han begynner dette spillet, så går du ut av rommet og lukker døren etter deg (uten noe videre oppstyr). Hvis dette ikke hjelper etter en god tid med konsekventhet, eller om det virker som han blir voldsommere, bør man ikke fortsette med denne metoden. 

Syns uansett at du kan trene på å få han til å legge seg på plassen sin før du setter deg ned i sofaen og på at han skal bli der. Når han har lagt der en stund kan du gå bort og rose han og gi han masse oppmerksomhet på plassen sin. Men dette innebærer jo ingen hund i sofaen, for en lang periode. 

Eventuelt kan du ha han i sofaen i kortere perioder og beordre han ned FØR det forekommer noen tegn til at han begynner med sitt.

Når dere skal ut virker det som han blir han overlykkelig og opphisset, det samme når du kommer hjem.

Da gjelder det å ikke delta i opphisselsen, altså forholde seg rolig. Har ikke troen på at det hjelper å ta tak i eller brøle til en allerede opphisset hund, dette kan bare føre til at han blir verre.

Når du kommer hjem kan det være greit å lære valpen at hopping og herjing ikke fører til kos og oppmerksomhet. Altså gå ut av rommet til han har roet seg, beordre han til å sitte eller ligge og bare hilse eller kose med han når han er rolig. 

Når dere skal ut, samme greia. Han kommer ikke ut av døra før han er rolig.

Generelt vil jeg altså anbefale roligtrening.

Man bør ha trent på bitehemming fra starten av.

Hvis ikke:

Har du forsøkt å si med en lys, mild og kort tone AU og snu deg bort i det valpen biter? Mange vil bli overrasket å slippe taket eller slutte en stund. Da kan du belønne han med f.eks en godbit og bitinga vil forhåpentligvis opphøre over tid. 

Håper du finner ut av det. :)

Som et svar på alle gode råd: Valpen har alltid vært en "biter", og vi har strevd med dette fra dag en. Syns vi har ignorert til vi blir blå.... , men det begynner å virke  når det gjelder mannen min. Tror nok at den som skrev at han nok er veldig knyttet til meg, har rett. Mannen min har vært inne i en lang tid med masse overtid på jobben, så mye har falt på meg. Jeg tror egentlig han "elsker meg over alt på jord". Dessuten blir han lett oppgira. Kan for eksempel ikke løpe sammen med valpen, da da begynner han å hoppe med en gang.

Tror veldig på å få han i sitt-posisjon når han girer seg opp. Har allerede lagt inn god tid ved turgåing, slik at han skal lære seg å sitte å se på at jeg kler på meg. Det tar sin tid, men det må vel gå seg til...

Den sofagreien virker veldig som utprøving på meg. Dere skulle sett det lure blikket :)- Men selvsagt er det også en måte å få oppmerksomhet på.

Hjernen min sier at å "riste" en oppgira hund, ikke høres helt logisk ut, men av og til blir jeg så eitrende forb......, ja dere skjønner sikkert. Og , ja, jeg er en noe lettere antennelig type enn mannen min......

 Nå har vi foresten vært på basetur i snøen, der han sprang løs. Det gikk egentlig veldig bra, og jeg brukte konsekvent :sitt,  når han ble overgira.

Ellers sa oppdretter at vi nok fikk den tøffeste gutten i kullet. Men det kan jo etterhvert bli positivt, bare vi får tøylet han litt mer. Han er forresten en utrolig trygg kar, og er ikke redd for noen ting, og elsker folk.