Det er jo helt avhengig av hva tispeeier og hannhundeier avtaler før parringen finner sted. 

Har de ikke avtalt noe, så er det tispeeirer som står som oppdretter, og som selvfølgelig bestemmer hvem som skal ha valpene og hvem som skal få førstevalget, om noen.

hvis hannhund eier i utgangspunktet ville ha penger, men så ombestemmer seg å vil ha valp, faller det da naturlig at hannhundeier får andrevalget da?

Aninalie:

hvis hannhund eier i utgangspunktet ville ha penger, men så ombestemmer seg å vil ha valp, faller det da naturlig at hannhundeier får andrevalget da?

Om hannhund eier har avtalt å ta i mot penger, men senere bestemmer seg for valp så må hannhund eier finne seg i å stille seg bak i køen. Hannhund eier har heller ingen krav på valp dersom dette ikke ble avtalt på forhånd. Som RRene sier slikt må avtales på forhånd.

definitivt tispe eier om ikke annet er avtalt på forhånd, fortrinsvis skriftelig!!

Aninalie:

hvis hannhund eier i utgangspunktet ville ha penger, men så ombestemmer seg å vil ha valp, faller det da naturlig at hannhundeier får andrevalget da?

Ikke alle oppdrettere bruker køsystem på valpekjøperne.  De fleste har kanskje en eller to valpekjøpere som er prioriterte, mens resten av valpene blir plassert der oppdretter tror de vil passe best inn. 

Skal oppdretter ha en valp, og kanskje en av de andre valpekjøperne (for eksempel en annen oppdretter) skal velge som nr. 2, så gir ikke det at vedkommende er hannhundeier noen automatisk fortrinnsrett foran valpekjøper med andrevalg med mindre det er kontraktsfesta ved parringen.

Jeg kan til og med se for meg en situasjon hvor oppdretter virkelig liker hannhunden, men liker hannhundeieren så dårlig at h*n aldri ville solgt valp til vedkommende.

Når denne har gjort klart (før fødsel, og sikkert også parring) at den ønsker parringsvalp er det den som skal få velge først.

Men det å endre seg underveis betyr ikke at man får en gratisvalp, da.. Hvis man er enig om en parringsavgift på f.eks. 1000,- for parringen og 1000,- pr valp - også blir det plutselig bare 4 valper (=5000,- totalt i avgift), så kan ikke hannhundeieren DA si - forresten jeg vil ha en valp istedenfor.

Det er bare sleipt, men sikkert noen som prøver seg likevel, da.

Ergo - kontrakt om det ikke er folk du VET du kan stole på!

Suze

er jo en kontraktsak. Hadde jeg som hannhundeier(god hannhund) hatt lyst på avkom etter bisken skulle jeg hatt 1 valget uannsett. Hvis ikke hadde det ikke blitt parring skulle i tillegg kunne vente til uke 6-7 før utvelgelse.

Dette er kanskje vanskelig men har man en trivilig hann kan slikt avtales.

Skriv ALLTID kontrakt.

Hannhundeier kan jo nekte å signere parringspapirene

Det kommer jo helt an på situasjonen.

Jeg holder på å snuse på å sette valper på bikkja og for oss er valget allerede tatt angående valg. Jeg skal evt. ha en tispe selv og hannhundeier vil gjerne ha en hannhund så da er det jo greit... men selv har jeg alltid hatt inntrykket av at det er tispeeier som har et klart førstevalg uansett, men om det var en jeg ikke kjente og stolte 150% på ville jeg skrevet kontrakt for å slippe ubehageligheter i etterkant.

Grande:
En annen ting er at det med parringsvalp begynner å bli ganske avlegs. De aller fleste bruker ordningen med 10% av valpeprisen for parring og pr levendefødte valp. Om du ser for deg et kull med chihuahua f.eks, små kull på 2-3 valper og en valpepris på 20.000 så ville det jo ikke blitt riktig å gi hannhundeieren en gratis valp av et slikt kull. Ordningen med 10% er veldig enkel, kan ikke misforstås og er en mer reel avtale for begge parter. Men viktig med skriftlig avtale der som med så mye annet.

De fleste tilfeller er vel på større raser, når hannhundeier selv er oppdretter og gjerne vil ha linjer etter hannen sin.  Det er i hvertfall veldig vanlig på min rase.

små kull har andre "regler" og andre priser på parringer. Så der går ikke en parringsvalp i stedet for 10% men hannhundeier kan like fullt ha valget sitt.

Men i en del store raser er prisen på en valp ofte samme som 10% av kullet i snitt. Noen opererer vel med et minstetall (valper) for parringsvalp. Eks. tre. Har aldri hørt om noen som ser økonomisk på  dette i min rase i hvertfall. Der henger gode hanner høyt (desværre) dels pga. høye premieringskrav for avlsgodkjenning......noe alt for mange følger opp og derfor er det hannhundeierne som råder. Og innavl/ matadoravl og andre skadelige konsekvenser er følgene. Så det er sikkert veldig forskjellig hvordan dette praktiseres i de forskjellige rasene. Er det lave krav for avlsgodkjenning blir ikke hannhunder hverken så sjeldne eller "kunstig" attraktive som hos min rase.