Jeg er veldig bestemt på å starte tidlig med å sosialisere valpen min med andre hunder. Men nå har jeg lest et par steder at det ikke er gitt at det er lurt å gjør dette med voksne hunder av alle raser. Jeg ser stadig det står at man må passe på å ikke starte med raser som kan ha instinkter for oppførsel som skremmer valpen, men jeg finner ingenting om hvilke raser som ikke burde settes sammen!

Min valp er en hvit gjeterhund (hann), og min nabo har en hund som er svært godt oppdratt og alltid oppfører seg pent (tispe). Dette er en fuglehund, altså en jakthund. Er det noen som vet noe om dette kan være en god match til begynnende hunde-sosialisering? Er livredd for å utsette valpen for en rase som sannsynligvis vil skremme den...

Takk for svar. Eneste grunnen til at jeg spør, er at jeg har lest at rasen (altså typen hund; jakthund, gjeterhund etc) kan utgjøre mye p.g.a. de innebygde instinkter de ulike rasene har, noe som avgjør hvordan de vil reagere på en kanskje litt vimsete valp.

Sitat "Fra valp til voksen hund": "Hvis man skal utsette valpen for møte med ukjente hunder, skal man ha kunnskap om både hundespråk og forskjellige raser. Først da kan man avgjøre om møtende hunder har vennlige hensikter".

Uthevet fra samme bok: "Ikke alle hunderaser egner seg til å leke sammen. *** Mye av lekeadferden er rasebundet - en del hundetyper leker intenst og hardhendt med vill jakt og brytekamper. *** Valpen bør leke med den type hunder som er likestilte i tyngde, fart, fysikk og lekemåte."

Skal man følge siste råd kan den jo ikke leke med annet enn valper eller bittesmå hunder! :-) Og så går det igjen frem at man må vite noe om rasens lekemåte. Og jeg er like forvirra... ;-)

ElisaX:

Takk for svar. Eneste grunnen til at jeg spør, er at jeg har lest at rasen (altså typen hund; jakthund, gjeterhund etc) kan utgjøre mye p.g.a. de innebygde instinkter de ulike rasene har, noe som avgjør hvordan de vil reagere på en kanskje litt vimsete valp.

Sitat "Fra valp til voksen hund": "Hvis man skal utsette valpen for møte med ukjente hunder, skal man ha kunnskap om både hundespråk og forskjellige raser. Først da kan man avgjøre om møtende hunder har vennlige hensikter".

Uthevet fra samme bok: "Ikke alle hunderaser egner seg til å leke sammen. *** Mye av lekeadferden er rasebundet - en del hundetyper leker intenst og hardhendt med vill jakt og brytekamper. *** Valpen bør leke med den type hunder som er likestilte i tyngde, fart, fysikk og lekemåte."

Skal man følge siste råd kan den jo ikke leke med annet enn valper eller bittesmå hunder! :-) Og så går det igjen frem at man må vite noe om rasens lekemåte. Og jeg er like forvirra... ;-)

Stort sett enig med det som står her, dvs ikke det første sitatet. HUnden skal selvsagt bare møte hunder som er greie med valper, men jeg tror det er viktig de møter hunder som oppfører seg forskjellig, dette gjelder voksne hunder.

Men jeg er enig i at man må se det an når de skal leke med andre valper, særlig når det gjelder størrelse, med mindre begge er flinke til å tilpasse leken til forskjellen i størrelse, for det er det noen som er. Da min lille cavalier var valp traff vi en rottweilervalp på et språkkurs som var så rolig og forsiktig med min lille valp at det var helt imponerende, mens hun gav full gass og lekte med en jevnstor golden retriever rett etterpå. Men det er ingen selvfølge at det er sånn, og en stor valp kan skade en liten ved et uhell selv om det bare er på lek.

Da velsa mi (labrador) var et halvt år og nesten 20 kilo så lekte hun mye med en bl av terier og papilon som var 10 uker og veide bare ett par kilo. Det var moro å se hvordan hun skjønte at hun måtte leke forsiktig med han, men eg turte ikke å ha de sammen når hun hadde mye energi og var veldig happy!

Tror at de fleste hunder kan gå sammen med valper så lenge de "tenker normalt", men eg tror at like barn leker best. Enkelte hunder leker jaktleker (sisten) uten noe særlig krops kontakt også har man sånne som labradoren som gjerne bryter, tester styrke, prøver å dra av halen osv. Det er ikke mange settere som liker å bryte med en labrador, men det betyr ikke at de ikke kan være sammen. Enten leker de på komprimi eller så holder de litt avstand.

Enkelte jakthunder som jakter mye med synet f.eks. mynder kan få utløst jaktinstinket av å se små hunder løpe og det går ikke altid bra. Ellers så kan "vakthunder" ha mer ressurs forsvar og enkelte gjeter hunder kan være litt sære, for å sette ting på spissen. Men så lenge hunder er normal i hodet, så skal de jo aldri gjøre en valp noe!

Det er lurt å snakke litt med folk før du evt slipper valpen sammen og hvis det er noen du kjenner som har snille hunder, så er det jo lurt å dra litt ekstra på besøk dit. Mange hunder kan synes at valper er litt slitsome så det er kanskje ikke alle som orker like lenge, så dere får bare følge med og stoppe mens leken er god.

Prøv å finn noen valper den kan leke med også. Kanskje er det noen som arrangere valpetreff og kurs der du bor!  

Når du kan mye hundespråk og mye om de forskjellige rasene, så kan du si at det er litt slik og sånn. Men dette er UNDERORDNET det du kommer til å stri med, som er hvorvidt den voksne er flink og grei med valpen. Eller ikke.

Gjeterne er ofte ikke like interessert i og har ikke like lang lunte med små valper, som en del andre typer. Kamphundrasene vil ofte være mer hardhendte i sin lekemåte og miniatyrer vil lett kunne virke aggresive i sine forsøk på å få en stor klumsete valp til å oppføre seg. Men dette er bare nyanser som får betydning for ditt valg av lekekamerater SENERE. Den lille 8 ukers valpen skal ikke leke med noen i den grad. Den skal bare hilse og bli akseptert og lekepuslet med.

I tilegg kan en hund som har eier som bruker utstrakt straff være guffen til valper av den grunn osv. osv. osv.

Så du får nok bare passe på valpen din uansett. Og vente til du VET og har ÆRFART at den voksne er ok. før du lar noen voksen få adgang til din valp! Det er ikke vanskeligere enn det. Slipper du valpen din sammen med fremmede voksne er det nokså dømt til å gå galt, en av ti ganger i hvertfall?

Takk for alle kommentarer. :-) Jeg føler meg litt beroliget nå, men vil selvsagt ta de nødvendige forholdsregler når Lukas skal møte fremmede hunder.

Men det er sannelig mye som skal på plass den første tiden - i følge de fleste bøker jeg leser for tiden (og det er ikke få :-P) er den aller viktigste sosialiseringsperioden frem til valpen er 12 uker gammel - det er jo bare en knapp måned etter at den kommer i hus! Selv kan jeg ikke forestille meg at jeg skal få gitt den erfaring med alt mulig som det anbefales (hunder, katter, små barn, biler, busser, gårder, butikker, heiser, bymiljø, landmiljø, besøkende etc. etc) på så kort tid og så tidlig i hundens liv, så jeg får nok bare benytte meg av magefølelsen på hva hunden i det hele tatt klarer å fordøye. Men det ser iallfall ut til å bli en aktiv måned! :-)

Zapp:

Så du får nok bare passe på valpen din uansett. Og vente til du VET og har ÆRFART at den voksne er ok. før du lar noen voksen få adgang til din valp! Det er ikke vanskeligere enn det. Slipper du valpen din sammen med fremmede voksne er det nokså dømt til å gå galt, en av ti ganger i hvertfall?

Alle mine 3 hunder har fått møte hunder i alle str når de var små, og forså vidt også ennå, og den eneste dårlige erfaringen jeg har i den forbindelse var faktisk på et cavaliertreff da minsten var liten. Hun ble bare jaget litt av noen voksne, men det satte spor, men ellers har det gått veldig bra.

Så galt en av ti ganger hørtes vanvittig feil ut i forhold til hva jeg har erfart. Mine har stort sett gått i friområder (på stranden) så det har vært ganske tilfeldig hvem vi har møtt. I alle de årene jeg har hatt hund har jeg antatt at hunder som er løse på stranden er snille, og det har de faktisk alltid vært.

kjøper fra en kurant oppdretter er nok mye av jobben gjort allerede før du får den. Så du må finne ut hvilke ting oppdretter HAR sosialisert godt på og hvilke ting DU spesiellt får utstrakt behov for at den skal mestre. Det er hele poenget. Bor du i by er det ikke særlig relevant å sosialisere godt på ku og geit. Bil og buss er viktigere. Og det er litt "håpløst" at så mange tror andre hunder er så viktig. Det har valpen allerede inne, og medmindre målet er å gjøre byens beste parkvankehund ut av den er det behovet overvurdert. Så tenk ut hvilke ting/ aktiviteter du kommer til å måtte ha med hunden MYE på, og fokuser på det? Husk også å ha "barnevakt" tidlig så du får inn pass av andre i sosialiseringsperioden. Det glemmer mange. Planlegger du en karriere i lp el. lign. Så oppsøk hundeklubben og rusle litt der. Skal den stilles? så drar du innom en utstilling. Skal du reise mye kollektivt så kjør buss. Ellers har den knapt behov for busskjøring?

Å sosialisere betyr å tilvenne til miljøer den vil ha mye kontakt med senere. Men A og Å er mennesker. Det er du mest avhengig av at hunden fixer allerbest.  Så du introduserer de en etter en. Først den du er mest hos? så de du besøker jevnlig og tilslutt fremmede folk på gaten.

Zapp:
Hunder som er løse med vilje er vel oftest mer å stole på enn andre. Det innbiller i hvertfall jeg meg også, og er mindre forsiktig med de. Så anslaget var kanskje i høyeste laget. Oftest litt uheldigere om hunder ruser ut av egen port hjemme, er i bånd og ikke vant til å omgås? osv. Og man møter jo de også.

Enig. Derfor mener jeg det er veldig viktig å oppsøke områder hvor man vet folk pleier lufte hundene løse. For å si det rett ut har det vært mange ganger jeg har vært dritnervøs, særlig de gangene vi møter store gjenger av hunder på en gang, særlig hvis de bjeffer som gale når de nærmer seg.

Derfor er det ikke så sjelden at jeg ikke tør se, bare lukker øyne og ører og lar det stå til. Men det går bra hver gang utrolig nok. Selv om det nok har vært et par episoder med litt brumming og sånn, men det er jo ikke så farlig.

Jeg tror og at dette er veldig nyttig for de gangene det kommer en hund styrtende ukontrolllert ut av et gårdsrom. Minsten min ble lagt i bakken av en rottweiler borti gata her i sommer, og hun er en pingle fra før. Hun ble ikke skadet eller noe, men jeg bekymret meg selvsagt for om hun hadde fått en psykisk knekk, men hun reagere ikke i det hele tatt når vi passerer der i etterkant. I de fleste tilfeller hvor noen kommer bort så ordner det seg av seg selv, for de demper for harde livet , og det har de lært selv på stranden.

Min erfaring er som Cavalierelsker, det går helst bra. Jeg lot min valp hilse på kreti og pleti vi møtte på tur. (I parker o.l i Oslo og i skogen) og det gikk fint hver gang. Vi hadde et litt ublidt møte med en leonberger hanne som var skikkelig grinete og lagde mye klabb og babb da min ville hilse. Antagelig fordi hun gikk for raskt inn i møtet. Men da hadde hun heldigvis så mange gode erfaringer allerede at det bare prellet av.

Så det gjelder å ikke ha uflaks, vil jeg si. Samtidig er det jo litt forskjell på valper også, og dermed hvor tolerante de voksne de møter er. Min er språksterk og ikke minst veldig rolig, og blir lett akseptert av voksne hunder, selv de litt grinete tispene. Mens jeg har sett endel andre valper få høre det ganske raskt av de samme voksne hundene, antagelig fordi de er litt for ivrige og virrete og valpete. Dessuten vil en språksvak valp nok få mer "tyn" enn en språksterk osv osv. Mao kan man kanskje si at jo flere goder møter valpen din får, jo større sjanse er det for at også neste møte går bra?.....

Det jeg gjør er at jeg håndplukker en del hunder som jeg kjenner som da er både forkjellig rase, kjønn og alder som jeg stoler på hund og eier og som valpen da hilser på først. Etter at valpen da har fått en god erfaring med store, små, mørke, lyse, langhårede, korthårede, tisper og hannhunder i forkjellige aldre så begynner jeg smått å la den hilse på noen fremmede hunder da den forhåpentligvis har fått da et godt og tryggt grunnlag (dette kan godt hende oppdretter også har jobbet med før du får valpen).

I starten får aldri mine valper hilse på andre hunder i bånd (stor forkjell på oppførsel av hunder når de er løs eller i bånd, + som det nevnes er hunder som eier velger å slippe løs ofte litt mer "oppegående":) Valpen måtte i det minste være løs så den kunne styre selv. Ellers tror jeg det er viktig å ikke bare passe på valpen, men også beskytte den andre voksne hunden. Noen valper er helt ekstreme og det at begge får et godt møte. Avslutte på topp.

 Du vet jo selv hva slags rase du selv har og hva som ligger i den så prøv å finn noen matcher som passer. Hvite gjeterhunder er ofte en del mykere enn den "vanlige" schæferen. Vet ikke hvor gammel valpen er når du henter den, men det er også forsket på at schæferen er i en liten "spøkelsesalder" når de er 9uker og ofte levert til nytt hjem sammenlignet med f.eks labradoren som er det når den er 6uker og da er hos sin mor og i trygge, kjente omgivelser.