har et medfødt forhøyet ressursforsvar. Som i "dårlig" gemytt. Om så kan det å trene vekk forsvaret være gavnelig. Men hunder flest har ikke det. Og trenger bare en viss forståelse av at de uskrevne reglene for mitt og ditt respekteres. For å forbli uten forsvarsbehov.

Når skaden først har skjedd og hunden har blitt usikker på hvilke regler som gjelder kan man vise hunden hvilken regel man ønsker. På flere måter. Eks. resolutt ta beinet selvom hunden knurrer. Det fungerer på svært mange hunder. Men krever at eier ikke er spes. usikker. Inngir man den nødvendige sikkerhet og trygghet vil de fleste hunder akseptere at sånn er reglene. Og ikke vise forsvar senere heller. Men så har du de hundene som øker forsvaret når vi griper og f.eks forsøker svelge hele byttet for å beholde det. Om man da tvinger byttet over på egne hender, noe man stort sett kan gjøre uten å bli bitt av egen hund? Så skjer det noe dramatisk med tilittsforholdet til eier for hunden. Så mange metoder er greie nok i forhold til selve målet, men slår ut negativt i andre henseender i forholdet hund/ eier. Og dette er nokså velkjent. Men i blandt kan man lære at slik og sånn fungerer det. Uten å ha ærfart det selv og da er det ofte lettere å tro på egne ærfaringer enn teorien om konsekvensene. Til den dagen man faktisk ærfarer også det. Og forstår både hvorfor og hvordan.

Det er ikke så veldig krevende å trygge et begynnende forsvar. Har man avstedkommet det ved å trene feil vil fravær av den type trening alene oftest fjerne hele problemet. Og da uten risiko for andre bivirkninger. Så det er denne bivirkningsfaren som gjør enkelte metoder tryggere og bedre enn andre. Ikke det at ikke andre metoder også kan fungere greit.

Er situasjonen at man tar fra hunden skålen og gir den tilbake?

Her i huset er hundene trygge på hverandre og oss. de kan spise alene, men de kan også spise mens vi hålder skålen. Vi mater gjerne hun minste med skje når hun får hermetikk eller klisset mat, pga pelsen , og da vil gjerne hun eldste ha noen skjeer også.  har ikke trent dem til dette. det har bare blitt naturlig. Vi sitter gjerne sammen med dem når de spiser. Ikke noe behov å forsvare maten, og ikke noe behov for å vokte.

Det anbefales i bøker og på hundeskoler at man legger godis i skålen innimellom når hunden spiser slik at den ser på det som positivt. Hvorfor reagerer enkelte på dette?

janneh:

Vår ellers snille 1 1/2 år gamel Welsh Springer Spaniel knurret og bet etter vår datter på 15 år da hun var borti maten hans. Vi har med jevne mellomrom gjort dette fra han var liten valp etter råd fra instruktør. Sett/luktet på maten og så berømmet han.

 

 

Jeg har også fått dette rådet fra instruktør, og jeg har lest det i flere bøker. Jeg vet ikke om dette er 1 hunden deres. Men det er min 1. Og jeg gjorde det jeg trodde var riktig. Nå har ikke min noe matforsvar mot mennesker i det hele tatt. Men ettersom flere sier her nå, kunne han visst fått det. Jeg har ikke noen flere råd å komme med enn det som alt er nevnt. Men må si det, at det det BØR gå ann å spørre om råd her inne uten å få biske komentarer til svar. Grunnen til at man spør er jo fordi man vil prøve å forbedre saken. Og alle har faktisk vært nye med hund en gang. Så mye forskjellig man leser og hører er det ikke rart man blir forvirra! Lykke til uansett :)

Hvis jeg hadde hatt en hund som har problemer med måltider og mennesker, så tror jeg at jeg ville prøvd å sette meg ned med maten i fanget , og holdt den mens hunden spiste. Ville den ikke spise i løpet av en tid, så ville jeg tatt maten vekk, og prøvd på ny senere. da ville hunden forbinde maten med meg, den ville ikke fått mat utenom dette på gulvet.

Jeg er ikke tvil om hvilke råd jeg ville fulgt her; RRene, Zapp, Max Mekker m.fl. Dere har - selvføgelig i beste mening - gjort hunden nervøs rundt maten. Jeg har full forståelse for at dere trodde metoden var bra, for det er den i mange tilfelle. Men her har dere nok snarere trigget et matforsvar snarere enn å dempe det. Derfor ville jeg FØRST latt hunden spise helt i fred heretter. Bare for å vise hunden at dere nå akter å la den få ha maten sin for seg selv. Når hunden etterhvert greier å slappe av når den spiser, og ikke hele tiden er redd dere skal ta fra den maten, så kan dere begynne med treningsopplegg som gjør den trygg på at også å ha dere i nærheten av maten er ok. Vi har aldri trent spesielt på noe som helst, og har en hund helt uten matforsvar - enn så lenge i hvert fall (det er for tidlig å si noe katagorisk om en hund som bare er 8 mnd). Jeg holder gjerne i enden av et tyggebein mens hun spiser, og jeg har trent på "takk" med å gi en godbit i bytte. Men selve matskåla har hun ALLTID fått ha i fred. Og derfor reagerer hun overhodet heller ikke de to-tre gangene jeg har tatt opp skåla MENS hun spiser for å f.eks ha i fiskeolje jeg har glemt el. Hun er mao ikke på vakt, fordi hun aldri har MÅTTET være på vakt.

Det er etter min mening kun èn metode for å kvitte seg med matforsvar; og det er å overbevise hunden om at det den får, det får den beholde. Samtidig som man trener, med positive metoder, på at den skal slippe på kommando. Slik at du kan hindre at den spiser noe farlig.

Til slutt; hva du enn gjør, så slutt umiddelbart med å straffe matforsvaret. Det vil med stor sannsynlighet gjøre vondt verre. (Hunden din får bekreftet at det var god grunn til å forsvare seg)

Men, bør ikke hunden tåle at man faktisk kommer borti den når den spiser? Det kan være noe så helt tilfeldig at man snubler, eller mister ned noe og skal plukke det opp.... Skal da hunden reagere med å plante tennene i eierens fot, eller lignende, fordi den ikke er vant til at ting hender rundt den når den spiser?

Jeg kan ikke se noe negativt  i at man noen ganger sitter med hunden når den spiser, eller kommer bort til den og legger snadder i skålen.

men å drive å ta fra den skålen, er en annen ting. Tror jeg hadde blitt irirtert jeg også om noen dreiv og tok fra meg maten.

Mener ikke man skal drive og mase med maten, men jeg synes faktisk den skal tåle at man kommer bort mens den spiser. Det fungerer ialefall veldig fint her, og med alle hunder jeg har hatt , og det er en del. :-)

R.I.P:

Men, bør ikke hunden tåle at man faktisk kommer borti den når den spiser? Det kan være noe så helt tilfeldig at man snubler, eller mister ned noe og skal plukke det opp.... Skal da hunden reagere med å plante tennene i eierens fot, eller lignende, fordi den ikke er vant til at ting hender rundt den når den spiser?

Det er vel ikke mange som mener at den ikke bør tåle det. Men i TS" tilfelle tåler hunden det altså ikke. Uvisst av hvilken grunn. Matforsvar er en naturlig ting, men bør vel normalt sett være ganske lavt (min erfaring er mange som har noe matforsvar mot andre hunder, men ikke mot mennesker). Så her er det enten måten eier har oppført seg på som har trigget matforsvaret, eller det skyldes medfødt "gemyttfeil". Åkke som bør TS sette inn tiltak som får bort matforsvaret. Og min oppriktige mening er altså at man da starter med å la bikkja spise i fred. Lenge nok til at den blir trygg rundt matfatet igjen. SÅ kan man begynne å trene på at den tåler at man er i nærheten. Men at det skal være grunn til å stadig ta bort skåla, mens hunden spiser, det kan jeg ikke se.

Normanna:

Jeg er ikke tvil om hvilke råd jeg ville fulgt her; RRene, Zapp, Max Mekker m.fl. Dere har - selvføgelig i beste mening - gjort hunden nervøs rundt maten. Jeg har full forståelse for at dere trodde metoden var bra, for det er den i mange tilfelle. Men her har dere nok snarere trigget et matforsvar snarere enn å dempe det. Derfor ville jeg FØRST latt hunden spise helt i fred heretter. Bare for å vise hunden at dere nå akter å la den få ha maten sin for seg selv. Når hunden etterhvert greier å slappe av når den spiser, og ikke hele tiden er redd dere skal ta fra den maten, så kan dere begynne med treningsopplegg som gjør den trygg på at også å ha dere i nærheten av maten er ok. Vi har aldri trent spesielt på noe som helst, og har en hund helt uten matforsvar - enn så lenge i hvert fall (det er for tidlig å si noe katagorisk om en hund som bare er 8 mnd). Jeg holder gjerne i enden av et tyggebein mens hun spiser, og jeg har trent på "takk" med å gi en godbit i bytte. Men selve matskåla har hun ALLTID fått ha i fred. Og derfor reagerer hun overhodet heller ikke de to-tre gangene jeg har tatt opp skåla MENS hun spiser for å f.eks ha i fiskeolje jeg har glemt el. Hun er mao ikke på vakt, fordi hun aldri har MÅTTET være på vakt.

Det er etter min mening kun èn metode for å kvitte seg med matforsvar; og det er å overbevise hunden om at det den får, det får den beholde. Samtidig som man trener, med positive metoder, på at den skal slippe på kommando. Slik at du kan hindre at den spiser noe farlig.

Til slutt; hva du enn gjør, så slutt umiddelbart med å straffe matforsvaret. Det vil med stor sannsynlighet gjøre vondt verre. (Hunden din får bekreftet at det var god grunn til å forsvare seg)

Jeg er også enig i at om man skal drive og ta fra hunden maten kanskje flere ganger om dagen, så kan man få en hund som vil vokte. Tror rett og slett det skaper stress i spisesituasjonen.

Jøss, her var det mange sterke meninger du gitt!! Nesten så jeg synes noen er litt frekke innimellom.. 

Jeg, for min del, har aldri hatt problemer med hund og mat. Jeg kan gjerne stikke en finger i matskåla mens bikjene spiser, uten problem! Jeg kan ta fra de skåla, flytte den, legge i mere mat osv osv. Og dette er fordi jeg har lært de til at det er helt ok at jeg er der. Greit at hunden skal ha fred når den spiser, men man skal ikke "rømme" rommet bare fordi, assa! ( I min mening) Når de var hvalper, stakk jeg gjerne hånda i skåla, el flytta litt på den nå og da. Ikke på hvert eneste måltid, men som sagt nå og da. Og da fant de ut at det er helt greit, jeg gjør ingen skade, jeg kommer med maten, de får den, ingen tar den fra dem, og de blir ikke stressa:) Føler ganske mange stresser bare med å gi hunden maten, for å komme seg fort ut av rommet så den får fred.. Hvorfor det? Er det ikke litt greit at hunden kan stå på kjøkkenet, og du kan helt trygt gå å hente deg et glass vann uten å liste deg forbi, fordi hunden må ha fred?  

 Enig med deg:-)

man bor tross alt sammen. her har hundene vendt seg til at det er folk rundt dem når de spiser, og ellers også. og det er naturlig for dem.

hvorfor skal man egentlig rømme kjøkkenet når hunden spiser, hva oppnår man med det?

Jeg tror man får en stressa hund.. Rett og slett! Tenk da, hvis denne hunden aldri har hatt et menneske i samme rom som seg selv når den har spist i eks. 8 år, plutselig får en person inn.. Hva tenker den da? Jeg tror nok kanskje den blir usikker på situasjonen, og kanskje føler at den må beskytte maten, siden den er vant til å være alene.. 

R.I.P:

 Enig med deg:-)

man bor tross alt sammen. her har hundene vendt seg til at det er folk rundt dem når de spiser, og ellers også. og det er naturlig for dem.

hvorfor skal man egentlig rømme kjøkkenet når hunden spiser, hva oppnår man med det?

Vel, JEG har i hvert fall ikke anbefalt noen å "rømme kjøkkenet". Trådstarter skriver at de stadig har vært borti skåla:

Vi har med jevne mellomrom gjort dette fra han var liten valp etter råd fra instruktør. Sett/luktet på maten og så berømmet han.

Dreamcaisa:
Ja, det er det jeg også mener..; At man skal oppføre seg som normalt når hunden spiser.. Gjøre ting man gjør til vanlig. Jeg setter meg aldri ned sammen med hunden for å lukte på maten hennes.. hehe, det høres litt bisart ut:p Men jeg vil ikke at hun skal reagere negativt om jeg må røre skåla når hun spiser, derfor har jeg gjort det av og til, helt fra hvalpetiden. Har fungert veldig fint for meg:) 

Jeg forstår det. Men poenget mitt er at en hund som ikke har matforsvar, heller ikke FÅR det om du plutselig har behov for å ta maten. Derfor har ikke jeg brydd meg med å gjøre noe som helst med matskåla. Og den dagen jeg bare løftet den opp mens hun spiste, så reagerte hun selvfølgelig ikke. Fordi hun har, alltid, fått være helt trygg på at maten - den får hun ha i fred. PROBLEMET, nemlig, med alt dette dikkedarret for å "venne" hunden til at man skal være oppi matskåla med jevne mellomrom, er at det gjør hunden nervøs rundt maten, og TRIGGER matforsvaret. Om man er uheldig. Det er mye lettere å bare holde seg unna, så riskerer man ikke å gjøre noe feil.

Skjønner hva du mener! :)

Mi bikje viste matforsvar da jeg fikk henne, men nå er det borte, og hun kan ligge inntil meg å spise eks. griseører. Så uansett hva folk måtte mene, er jeg fornøyd med "jobben" jeg har gjort og metodene jeg har brukt.. (Selv om de ikke var så avanserte :p  

Tusen takk for at så mange har tatt seg tid til å komme med råd selv nå i jula:)

 Vi stiller nå bedre rustet til å hjelpe hunden og oss selv slik at dette ikke skjer igjen. Var som sagt første gang noe slikt har skjedd.

Imponert over engasjementet og kommer heretter til å bruke denne siden jevnlig.

janneh 

Dreamcaisa:

Jeg tror man får en stressa hund.. Rett og slett! Tenk da, hvis denne hunden aldri har hatt et menneske i samme rom som seg selv når den har spist i eks. 8 år, plutselig får en person inn.. Hva tenker den da? Jeg tror nok kanskje den blir usikker på situasjonen, og kanskje føler at den må beskytte maten, siden den er vant til å være alene.. 

Hvor i all verden tok du dette fra?  Å la hunden spise i fred betyr da ikke det samme som å forlate rommet.  Det betyr at matskåla og innholdet forblir foran hunden når det først er servert.  Ikke så veldig komplisert å få til akkurat.

ulven er stamfaren til hundene , ikke sant? Ulvene gir aldri fra seg sin mat (bytte) Så man kan tydelig se sammenhengen, men hunder kan læres opp til det meste, og en familiehund skal ikke glefse etter noen, fordi jeg har vært med å trent en hund som er snill som et lam men da det komme til å røre matskålen er som å leke med ilden, og med en datter på 13 år som matet henne da moren var på jobb. 13 åringen skulle flytte litt på skålen å se om hunden hadde spist opp, da prøvde hunden å bite henne, men eller var de lojale, desverre ble denne hunden avlivet , etter min meining , ikke nødvendig uten å prøve å hjelpe hunden på en eller annen måte.