Trenger så absolutt råd på dette!

Har en curly ung hannhund som er en veldig ivrig apportør. Finner alt, god nese arbeid, god avstand, arbeider selvstendig men holder kontakt osv. MEN - han kan ikke stoppes!

Jeg har trent inn sitt på fløyte, og det fungere godt i andre situasjoner. Trent mye i skogen, og så lenge han ikke tror det er en dummy å finne så sitter han. Når han tror det er en dummy å finne så er han fullstendig døv. Han vet at han finner alt - fordi det gjør han :)

Så hvordan skal jeg få til dirigeringer?

Jeg har kommet opp med en framgangsmåte som jeg vil gjerne ha kommentarer til.

Det å sitte er klart en kjedelig adferd, så det er klart at å avbryter noe av det han liker best for å sitte er veldig vanskelig. Det må nok ekstremt mye terping for å få han med på det. Og å terpe på adferd er ikke akkurat det en curly er best på. Så kanskje det er lurt å trene inn noe like spennendes på fløyte? Hva kan utkonkurere apportering?

Det eneste jeg har kommet på er slåss/jakt/lek med mor. Få lov til alt som vanligvis ikke er lov - hoppe opp, jage, stjele leken osv.

Hvis jeg trene inn dette på fløyte - for så å bruke det til å få oppmerksomheten hans for å kunne dirigere han.

Jeg tror at overgang til dirigering vil gå bra. Han er så glad i å apportere at det er nok greit å "bytte" slåssing til apportering.

Problemer med dette?

Andre forslag?

Men hvordan få han til å stoppe opp og se på meg?

Dirrigeringer er gjerne håndsignaler, men jeg får ikke han til å stoppe opp og se på meg. Tror nok at dirrigering går bra, bare jeg får oppmerksomheten hans.

Du innøver et fløytesignal som betyr stå, og da kan du vel få han til å ta kontakt. Ser han ikke på deg får du bruke lydsignaler for resten også. Høyre, venstre og rett fram. Det er jo ikke så mange signaler du trenger.

Etterhvert som du får til samarbeidet ville jeg tro du kan bruke håndsignaler også om du syns det er bedre.

Har innøvd en fløyte signal som betyr sitt. Den fungere aldeles bra - utenom når han tror det er en dummy å finne. Dummyer er han overbevist om at han kan finne, og det å stoppe opp og sitt og se på meg kan ikke utkonkurere den selv belønning det er å finne en dummy.

Har da prøvd med å lure han. Få han til å tro at det er en dummy ute, men det er ikke det. For så å få noen til å kaste dummy når han til slutt sitter. Men dette blir han klok på, enten når han mistenker at jeg skal kaste, eller når det står noen andre klar til å kaste. Så det fungere ikke.

Mutley:

Men hvordan få han til å stoppe opp og se på meg?

Dirrigeringer er gjerne håndsignaler, men jeg får ikke han til å stoppe opp og se på meg. Tror nok at dirrigering går bra, bare jeg får oppmerksomheten hans.

Tren mer kontakt med hunden din, før du går videre med apport-treningen og annen trening! Gi den ros og godbit de gangene den ser opp på deg. Lykke til:-)

Vi har god kontakt. Han går fot og ser på meg, fokus på meg når vi trener triks, følger godt med på meg når vi er på agility. Ikke at det kan bli bedre - det kan det sikkert.

Men han sitter som støpt, og følger med når det kastes dummier - og så fokuserer han på meg - venter på kommando. Går fot i skogen, følger med på meg. Osv. Men å stoppe opp når han tror han finner en dummy. Det får jeg ikke han til å gjøre.

Så ja - jeg kan trene kontakt. Men jeg er ikke overbevist at det hjelper! Det å hente en dummy er selv belønnende for han. Han er så ivrig at han sitter og skjelver. Det å stoppe opp - se på meg - og så finne dummien etterpå. Hvorfor skal han gjør det? Han finner det jo selv!

Det er klart at jeg kan trene til han er så pass lydig at han stopper.  Kanskje. Men det har jeg ikke fått til så langt. Jeg er ikke sikker på at det går. Hvordan skal jeg utkonkurerre hans sikkerhet om at han kan finne dummien. Den belønningen jeg tilbyr blir ikke nok. Han gjør jo det som gir best uttelling. Og pugging på en adferd er ikke curlyen så godt egnet til. Trening må være varierte, spennende. Han spør liksom "hvorfor".

Og der er det vanskelig - Hvorfor skal han stoppe når han finner dummien selv?

Hva med å trene åpent med dummien en stund, og sende han på korte avstander der du har bedre kontroll over hunden? Evt. kan du ha en medhjelper som fjerner dummien dersom han ikke lystrer. Med en gang hunden hører på deg, så får han ta dummien. Når du sender han i skauen igjen, så kan også en medhjelper fjerne dummien dersom han ikke lystrer på dine dirigeringer. Med mindre han blir forstyrret av medhjelperen...? Bare et forslag.

Enn om du bytter ut dummien med godbit? Hvis han har noe forhold til mat i det hele tatt.

Så setter du opp tre omvendte blomsterpotter på rekke, under den ene ligger godbiten. Du og hunden tar oppstilling like langt fra de to ytterste punktene, og med god avstand til det midterste. Så sender du hunden fram, 5-10 meter, stopper den, venter til den ser på deg og kommanderer den mot godbiten med håndsignal eller lyd/stemme. Da får den belønningen når den går riktig.

Vent med apporten til dirigering fungerer, og bruk i starten noe mindre enn en dummy, noe som kanskje ikke har helt så stor forsterkende interesse for hunden. Han er ung og ivrig, du må gi det tid, Roma ble ikke bygget på en dag. Lykke til, av og til gjelder det å skynde seg langsomt.

Tani:

Enn om du bytter ut dummien med godbit? Hvis han har noe forhold til mat i det hele tatt.

Så setter du opp tre omvendte blomsterpotter på rekke, under den ene ligger godbiten. Du og hunden tar oppstilling like langt fra de to ytterste punktene, og med god avstand til det midterste. Så sender du hunden fram, 5-10 meter, stopper den, venter til den ser på deg og kommanderer den mot godbiten med håndsignal eller lyd/stemme. Da får den belønningen når den går riktig.

Vent med apporten til dirigering fungerer, og bruk i starten noe mindre enn en dummy, noe som kanskje ikke har helt så stor forsterkende interesse for hunden. Han er ung og ivrig, du må gi det tid, Roma ble ikke bygget på en dag. Lykke til, av og til gjelder det å skynde seg langsomt.

 Godt forslag:-)

Har jobbet med godbiter og dirrigering. Det fungere det, han skjønt det med høyre og venstre osv. Og etterhvert skjønt at forteste vei til godbiten var å gjør som jeg sa. Men jeg synes det var en vanskelig måte å jobbe, rent praktisk. Han skjønnt fort at det fantes en godbit under en av boksene. Da forsvant lysten til å stoppe opp og se på meg. Så da måtte jeg enten bruk bånd, korte avstander slik at jeg nådde han, eller mye nei.

Det var jo mulig å jobbe slik - men efforten jeg måtte bruke for å stoppe han var jo enorm. Og han hadde jo rett - han trengte ikke meg for å få godbiten! Han kunne jo bare velte boksene en etter en så fant han godbiten. Eller så fortalt nesen om rette boksen uansett.

Så jeg var ikke så fornøyd med framgangsmåten, og har bare jobbet slik her hjemme - ikke ute i skogen. Kanskje jeg skulle fortsette med det, og få det inn skikkelig..... ma tenk litt på det.

Det med å han noen til å fjerne dummien kan nok fungere - må vente til felles trening starter igjen på våren. Trener jo alene for tiden. :(

Kanskje det kommer seg bare med mer pugging på alle punkter.....?

Det kan være vanskelig å jobbe med en hund med mye fart og egenvilje. Men du må være smartere enn hunden. Når han jukser og belønner seg selv, må du hindre ham i det.

Du kutter ut godbiten under boksen. Så lærer du inn klikker eller bruker et ord, og belønning blir det bare når han gjør som du vil. En hund med så mye fart, kan gjerne komme inn til deg for å hente belønningen.

Jeg ville tro du lettere lærer inn momentet hjemme, uten forstyrrelser, enn i skogen med mer stress og forventning.

Han må lære å styre seg selv, uten masse bånd og nei. Slik du beskriver ham minner han mye om vorsteheren jeg hadde før, hun lærte hun, med tålmodighet.

Ja ..!  det med å jobbe med dirrigering og klikker - ikke noe direkt belønning under boksene. Det var lurt. Ja da kan jeg få jobbet opp dirrigering i hvertfall. Og i en situasjon der han kan umulige oppnå belønning uten å være lydig. Der tror jeg du har noe gitt!

Så få man assosierte dirrigering med det at han må gjør som mor sier for at det skal fungere. Kanskje den assosiasjon hjelper når vi etterhvert jobber med dummier.

Så var det det med å få stoppet han...

Og ja - han har mye energi, egen vilje. Han er absolutt en bruks hund og var kjøpt som det så jeg skal ikke klage. Og han er jo deilig å jobbe med - sååå ivrig og glad. Skjelver når han må vente, følger veldig godt med på alt som skjer. Aldri nøler, ikke redd for avstand, ikke redd for noenting, vet ikke hvordan å være forsiktig. Rett og slett en herlig bruks hund som jeg har store forhåpning for. Men jeg er veldig klar over at jeg må hele tiden være på vakt for å ha kontroll. Han må ha veldig konsekvente grenser - ikke hard, men konsekvent. Og jeg må hele tiden være smartere en han, som du sier. Ser det spesielt på agility trening. Hele tiden -  hvor er forstyrrelses momenter. Hvor er det mulighet for selvbelønning. osv.

Men heler det en en hund som må oppmuntres og støttes til å få til noe. :) Han passer meg nok ganske bra.

personlig foretrekker jeg en stå kommando, fordi det ikke bryter opp flyten i øvelsen, og det er lettere å stoppe hunden i stå, enn få den ned i sitt. På den andre siden, hvis hunden din bryter kommandoen, så er en sitt mer stabil enn en stå, kanskje særlig under vanskelige forhold.

Bruker du noen gang ball som belønning? Hvis han er så hektet på apportering ville jeg tro det var den opptimale belønning. Stoppsignal, når han stopper tvert, fri og en ball kastet langt ut. Da vil han trolig være maksimalt oppmerksom på deg når signalet kommer og du kan utvikle videre derfra.

Den typen hunder er herlige, men krevende å jobbe med. Jeg skulle tro du kan nå langt med han, han har nok kapasitet for det meste.

Jeg er helt ny når det kommer til jakttrening men har trent mye hund generellt og en av de metodene som faller meg inn med en gang som jeg ville testet er å hatt en medhjelper som står ved dummyen og fjerner den når hunden din hopper over en kommando( fløytekommanoden).

Virker som den er så gira på dummyen at det i seg selv er belønning og da tenker jeg at belønningen blir fjernet hvis jobben ikke blir fullført , altså her å sitte på fløytekommando og få "værsågod" til å apportere. 

I tillegg til dette ville jeg delt opp hele greia i små momenter jeg hadde trent hver for seg. F.eks et moment kan være det at han skal hente dummyen når han får beskjed. Virker som trening på å ikke knalle kan være et moment. Du kaster ut dummy bare får så å gå å plukke den opp selv igjen. Eller be han gjøre noe annet enn å hente dummyen som er kastet ut. Et annet moment å løpe fra deg på avstand for så å stoppe og ta kontakt.

Når du trener en retriever for jakttrening er det viktig å ikke begynne med dummier for tidlig, dvs. tren inn kommandoer/armsignaler og fløytesignaler før du begynner å legge til dummier. Dersom du nå har problemer med stoppsignalet - kutt ut dummiene i en periode og tren kun jaktlydighet, dvs. alle kommandoene som trengs der. Det er også viktig å ha med medhjelpere som kan både kaste markeringer, og da også fjerne disse dersom hunden gjør feil.

Jeg trener en valp på 6 måneder nå og jeg lar ikke valpen hente dummier overhodet - hun markerer godt, har full oversikt over dummiene - men får ikke hente dem enda. Jeg har ikke tenkt til å begynne med dummier før alle signaler sitter. En retriever kan apportere - det er lydigheten som må trenes inn.

En viktig øvelse når du trener er å ha hunden i sitt og bli og kaste dummier rundt den som du selv plukker opp hver gang. Da demper du forventningene om at den får hente selv, da venner du den til at den skal ikke hente hver gang - det gjør du like ofte. Du skal både kaste fra den, over den og mot den og hunden skal sitte i ro og følge med på alle dummiene som du plukker opp til slutt. Denne øvelsen kan valpen min godt - hun vil gjerne hente, men får ikke lov.

 Det er også viktig at du begynner hver treningsøkt med jaktlydighet, før du begynner med resten av treningen.

fieogmette:

Når du trener en retriever for jakttrening er det viktig å ikke begynne med dummier for tidlig,

Jeg trener en valp på 6 måneder nå og jeg lar ikke valpen hente dummier overhodet - hun markerer godt, har full oversikt over dummiene - men får ikke hente dem enda. Jeg har ikke tenkt til å begynne med dummier før alle signaler sitter. En retriever kan apportere - det er lydigheten som må trenes inn.

Jeg er litt uenig i dette. Vi startet med dummier/vinger osv. når valpen (jaktlabb) var ca 3 mnd. Kanskje til og med litt før. Og han har blitt kjempe flink til apportering og har vært med på jakt mange ganger denne sesongen (9mnd nå). Har ei bekjent i hundeklubben som gjorde som deg, og ville ikke trene med dummier før valpen var 7-8 mnd. Når de så meldte seg på kurs i jakthundeklubben og skulle trene med dummier og vildt så nektet hunden å ta noen av delene i munnen. Var ikke interessert i "byttet" uansett om det var dummie,hare eller fugl. De fikk beskjed av treneren om at hunden (jaktlabb) sannsynligvis aldri kom til å bli en god apportør- og iallefall ikke god nok til markprøver osv. Hunden er nå rundt året og er forsatt ikke interessert i å apportere..

Dette Kan jo være tilfeldig, men jeg velger å tro at vi har fått en god apportør nettopp fordi vi startet tidlig med å gjøre han interessert i fugl og apportering.

trening - ingen problemer med hennes apporteringslyst. Det jeg oppnår er å få en hund som faktisk hører på signalene jeg gir, og ikke gir meg fingeren og vet best selv. Det sliter jeg tidvis med den eldste - hun er en "løper" og kan godt finne på å ta ekstra store runder - lage dirigering om til feltsøk etc. jeg er temmelig sikker på at dette kommer av at jeg gikk litt for fort frem og kunne litt for lite om akkurat det jeg drev med da hun var valp. Jeg trener sammen med endel som konkurrerer på høyt nivå, har norske og svenske jaktchampions og velger å høre på deres råd som er, tren inn jaktlydigheten 110 o/o først og legg så til dummier. 

Er man engstelig for at apporteringslysten blir borte, er det  jo bare å teste det innimellom, uten at det blir en fast vane hver dag. Det holder lenge med å teste det en gang i blant.

Dersom du snakker med engelskmenn som bruker sine på jaktene der borte vil du oppleve at unghundene rundt året aldri har hentet en dummy og ligger rolig i dummyhaugen uten spesiell interesse for dummiene og det som skjer rundt dette akkurat der og da. Det er ingen problemer å tenne apporteringslysten hos disse hundene. Dette er tross alt retriever - de er født til å apportere, i hvert fall hvis det er en hund av rene jaktlinjer hvor forfedrene har blitt brukt til jakt i alle generasjoner. Er det en showlabb det er snakk om er det noe helt annet.

Har en det problemet som Mutley har, ville jeg i hvert fall tatt bort dummiene for en periode. Her er det lydigheten som mangler. Det er ikke noe gøy å stå på en jaktprøve å forsøke å stoppe en ustoppelig hund under en dirigering. Det er også lett for at det blir knalling hvis iveren er stor og lydigheten er mindre. Når du jobber på linje er du i hvert fall avhengig av å ha en lydig hund som kan de forskjellige signalene og hører på dem.

Fint å få høre 2 helt forskjellige meninger :)

Han kommer fra en oppdretter i Sverige, som driver med jaktlab og curly, og kjempe gode resultater med begge på jaktprøve. Hun hadde allerede introduserte han for dummier (bitte små) før jeg hentet han, og kastet hun den så hentet han det tilbake.

MEN samtidig så ser jeg at lydigheten må sitte. Så nå i vinter har jeg tenkt å gjøre akkurat det, trene lydighet og glemme dummier. Og her har jeg nok et problem dere med jaktlab ikke har - dette med repetisjoner. En curly hater å pugge noe. Det ser han ikke vits i, og han gjør det ikke bare for å gjøre deg glad. Belønning må være knall bra, og adferden varieres og trenes på nye måter hele tiden. Ved å pugge noe slik jeg ser noen gjør på lydighetsbanen så vil jeg bare ødelegge den adferden.

Så tilbake til spørsmålet! (Han er 18mnd foresten).

Hvordan skal jeg trene inn stopp signalet med fløyte. Hva skal det stopp signalet betyr. Jeg har skjønt at mange trene inn sitt på kort fløyte. Men å pugge sitt vil jo være drepen for han. Jeg har fått det inn (i fjor) slik at det fungerte både hjem og i skogen, men ikke når han trodde det var en dummy å finne. Det å pugge og pugge dette kan bli vanskelig.

Så er det noe annet forslag til stop signal, som kan være lettere (les mer interessant) for en curly å pugge.

Innkalling har jeg brukt lang fløyte signal, og skikkelig dra / slåss / jakt kamp som belønning. Og dette kan jeg selvfølgelig pugge mye - det å jage hu mor fordi hun har DEN kule dra lek, det går ikke han lei.

Men hvordan kan jeg gjøre denne "stopp og se på mor" adferd interessant å trene?

var om han setter seg automatisk hver du stopper når han går fot? Dersom han gjør det, begynner du med stoppsignalet når du stopper og han setter seg -  så gir du ham belønningen han synes er aller best. Når du har gjort det noen ganger forsøker du stoppsignalet sammen med sittkommando når han er rett ved deg, men ikke når han går fot - og så belønningen. Så er det øke avstanden sakte men sikkert. Det kan faktisk være greit å ha armsignal i tillegg til stoppsignal på fløyta. Jeg trente inn armsignalet mens jeg trente sitt og bli med valpen min. Så nå blåser jeg stopp og gir samtidig armsignal og tidvis også sittkommandoen dersom hun virker usikker på hva jeg mener, så da har jeg 3 forskjellige signaler når jeg stopper henne, fløyte, arm og evt. stemme.

De er jo så lettlærte, jeg har også blåst stopp etter nærsøksignalet, idet hun gir uttrykk for at det ikke er mer godis igjen - etter noen stoppsignaler i denne settingen begynte hun å sette seg automatisk etter endt søk, selv om hun er 15 meter unna meg. Nå blåser jeg ikke stopp etter nærsøksignalet.

Uansett, jeg hadde lagt bort dummiene for noen måneder fremover og kun trent de aktuelle lydighetsmomentene som trengs. Det er jo litt forskjellig hvor mye lydighet du trenger - skal du starte på jaktprøve bør du trene mye jaktlydighet. Skal du bare bruke ham på egen jakt og ikke stille på prøve er det ikke så nøye med jaktlydigheten.

Jeg har oppdrettet valpen min selv, og testet hele valpekullet på fugl og rådyr da de var 5 uker gamle. Jeg sendte også  en valpedummy og fløyte med hver valp. Det var utrolig artig å teste valpene og reaksjonen deres på viltet. Jeg beholdt for øvrig den valpen som var hissigst på viltet. Alle valpene spontanapporterte fuglevingen så det suste - og alle syntes det var spennende med rådyr, det var lite som skilte valpene - den jeg beholdt ville ikke gi fra seg byttet sitt uten videre. Jeg la også blodspor for valpene, det var utrolig å se hvordan de små nurkene gikk spor.

Interessant problemstilling. Jeg har ikke lest alle innleggene i tråden her, men for meg virker det som du står foran det samme problemet som en stående fuglehundeier står ovenfor når fuglen letter. Hos stående fuglehunder handler dette om at kommandoen "sitt" er godt innøvd (dvs at hunden meget godt vet hva kommandoen betyr og hva den fører til) og respekt for fører (dvs lederskap).

Ved inntrning av avstandssitt begynner man med korte avstander, så øker avstand og distraksjon. Regner med det er på samme måte du har øvd inn "sitt", og at dette fungerer utmerket så lenge det ikke er snakk om apport. Velkommen til en fuglehundeiers verden. Den berømte rullgardina går ned og kontakten med hunden blir brutt. Hvor mange ganger har ikke en setter-eier trodd at hunden er 100% på sitt, kommer i fjellet, og bikkja jager etter som fy***!

Måten setter-eiere løser dette på er en blanding av lederskapstrening og kontrollerte situasjoner med fugl. Dvs at man forsterker sitt lederskap hjemme ved å være 110% konsekvent i alt, og man tar på bikkja langline og tester den på enten due eller annen tam hønsefugl. Uansett hvor godt bikkja di vet hva kommandoen betyr, så vil det neppe høre på deg om den ikke respekterer deg og er villig til å utføre kommandoen i alle situasjoner.

Vil anebfale deg å prøve dette ut: ta på bikkja langline, tren litt sitt med slapp line slik at hunden "glemmer" lina for et øyeblikk. Ta så frem dummy (som du vet hisser den opp), og legg (ikke kast) den 10-15 meter unna, hunden skal sitte mens dummy legges ut. Husk at lina di nå ikke må være så lang at hunden når frem til dummy. Gi så apportkommando, og idet hunden har kommet 3-4 meter fra deg gir du kommando sitt. Hvis hunden da ikke hører vil den automatisk stoppes av lina. Ikke la hunden hente dummy hvis den må stoppes med lina, få heller hunden inn og begynn på nytt (hente dummy og legge den på en ny plass). Repeter til hunden setter seg uten å nøkke i lina og la den da også få hente dummy. Jeg vil tro at det ikke vil ta lang tid før den forstår konsekvensen av å ikke lystre kommandoen "sitt", nemlig at den ikke får lov å hente dummy.