Jeg så på Cesar i går, og jeg vet at mange sier at han er siste utvei... Det er ikke en Cesar diskusjon jeg ønsker, men en om avliving av slike hunder når eieren ikke får endret adferden til hunden. Jeg snakker om adferd som f.eks. jaging av biler, hundeaggressivitet, vokting, stressing osv,

(I tillegg kan jeg slenge på at jeg vet om enkelte som avliver hunden sin pga. sykdom som gjør at den ikke kan brukes i avl. Er dette greit?)

Når en hund har bitt et menneske så synes jeg saken sier seg selv, men hva med alle andre adferdsproblemer? Er det for lett å bare kvitte seg med problemet?

Hei

Det er ikke altid at biting er direkte agressivitet.
Det kan være sykdom, smerte og redsel.

Jeg hadde allerførst fått undersøkt hunden grundig før jeg fikke den avlivet.

Synes generelt at folk velger avliving litt for fort noen ganger.

Jeg så/ser ikke cesar selv, så jeg vet ikke hva som skjedde i går, men uansett!

hupphupp:(I tillegg kan jeg slenge på at jeg vet om enkelte som avliver hunden sin pga. sykdom som gjør at den ikke kan brukes i avl. Er dette greit?)

Synes så absolutt at avlivningsterskelen til enkelte (mange) er altfor lav. Virker som om det er lettere å avlive "problemet" enn å jobbe med det. Kan nesten sammenligne det med dagens forhold...ser ofte at det er lettere å skilles enn å jobbe med problemene (ikke alle, såklart )  :)

Når det kommer til avlivning pga biting, mener jeg det bør være litt situasjonsbetinget. En frisk hund som uprovosert går til angrep og biter noen bør ikke ha livets rett.

M.

Per_Olav:

hupphupp:(I tillegg kan jeg slenge på at jeg vet om enkelte som avliver hunden sin pga. sykdom som gjør at den ikke kan brukes i avl. Er dette greit?)

Tja, er årsaken arvelig og overførbar til neste generasjoner synes jeg avliving er greit. 

Nja... nå er man jo ikke NØDT til å avle på alle hundene da... Betyr det at oppdrettere bare kan avlive det som ikke passer dem pga. sykdom o.l.? Er ikke det litt kynisk? HD grad D f. eks... bare å avlive??

Per_Olav:

hupphupp:(I tillegg kan jeg slenge på at jeg vet om enkelte som avliver hunden sin pga. sykdom som gjør at den ikke kan brukes i avl. Er dette greit?)

Tja, er årsaken arvelig og overførbar til neste generasjoner synes jeg avliving er greit. 

Hmm er ikke helt enig med dg her Per Olav.
Om hunden ellers har det bra, er det vel MYE bedre å la den leve og ikke avle på den, enn å avlive den fordi man ikke kan avle

Det er jo levende vesner, og ikke bare noe man skal tjene penger på

Per_Olav:

hupphupp:(I tillegg kan jeg slenge på at jeg vet om enkelte som avliver hunden sin pga. sykdom som gjør at den ikke kan brukes i avl. Er dette greit?)

Tja, er årsaken arvelig og overførbar til neste generasjoner synes jeg avliving er greit. 

Går jo da an å kastrere/sterilisere og evt. omplassere... såfremt sykdommen ikke medfører plager for dyret :)

hupphupp:

Jeg så på Cesar i går, og jeg vet at mange sier at han er siste utvei... Det er ikke en Cesar diskusjon jeg ønsker, men en om avliving av slike hunder når eieren ikke får endret adferden til hunden. Jeg snakker om adferd som f.eks. jaging av biler, hundeaggressivitet, vokting, stressing osv,

Adferd som jaging av biler og hundeaggressivitet kan ikke sammenlignes. Hvordan aggresiv den er, har noe å si også. Jaging av biler ser jeg på som en bagatell, for strengt tatt så MÅ man ikke ha hunden løs? Stress kan tones ned, i de aller fleste tilfeller i alle fall. Her har også det noe å si, hvorfor hunden er stressa osv.

hupphupp:

(I tillegg kan jeg slenge på at jeg vet om enkelte som avliver hunden sin pga. sykdom som gjør at den ikke kan brukes i avl. Er dette greit?)

NEI! Hvis avliving skjer på grunn av sykdom, bør det være fordi det er til hundens beste og ikke fordi det er en hanne som har en av to stener i buken. Eller hunden har allergi og kan ikke brukes i avel og avlives derfor, det er ikke ok. Her må man bruke sunn fornuft. Hvis man er så lite glad i hunden sin, så bør man ikke skaffe seg hund!

hupphupp:

Når en hund har bitt et menneske så synes jeg saken sier seg selv, men hva med alle andre adferdsproblemer? Er det for lett å bare kvitte seg med problemet?

Alt for mange har kast og bruk mentalitet også på dyrene sine, det er fryktelig egoistisk spør du meg! I 99% av tilfellene var det eier eller mennesket selv sin feil at hunden bet, skal det gå ut over hunden?

Hvis en hund biter er det en årsak og da må man finne ut hva årsaken er og jobbe med denne. I noen tilfeller kan sykdom også være årsak. Folk må bli bedre på å lære hundens språk å kjenne!

Mye kommer ann på situvasjoner, så ikke lett å si hva som er rett og galt å gjøre, hvis at....

hupphupp:Nja... nå er man jo ikke NØDT til å avle på alle hundene da... Betyr det at oppdrettere bare kan avlive det som ikke passer dem pga. sykdom o.l.? Er ikke det litt kynisk? HD grad D f. eks... bare å avlive??

Per_Olav:

hupphupp:(I tillegg kan jeg slenge på at jeg vet om enkelte som avliver hunden sin pga. sykdom som gjør at den ikke kan brukes i avl. Er dette greit?)

Tja, er årsaken arvelig og overførbar til neste generasjoner synes jeg avliving er greit. 

Så du synes det er greit å avlive en hund bare fordi den har en sykdom som hindrer avl ? :-O

Så muligheten for å omplassere den / ha den uten å bruke den i avl, finnes ikke? Har selv en tispe som ikke kan brukes i avl, men avliver jeg hun ? NEI, hun er ett like fullverdig dyr/venn allikevell!

Ellers så synes jeg at avling VIRKELIG burde være SISTE utvei. F.eks; kjenner jeg noen som hadde en hund som angrep og skamferte en gutt (hunden hadde alltid vist aggressivitet mot ALLE. (eneste hund jeg noen gang har vært redd, og for å si det slik så var jeg langt i fra den eneste som var det)), de avlivet ikke hunden før den noen månder senere angreip og skamferte en baby.

Men noe som irriterte meg med dette, er at de har avlivet en hund før denne pga aggressivitet, og etter to galne hunder tok de forsatt ikke hintet. De skaffet seg enda en hund, som OG ble avlivet pga agressivitet. Tre hunder på rad sier vell litt? Og det verste er at de vurdere å få seg en ny.................................................

 Naboen min på en annen side avlivet hunden sin pga jenten på 12år ville ha katt istedet, og det var helt umulig å ha katt og hund samtidig for de..... (eg har selv katt og hund samtidig, noe som går HELT fint.) Men jenten bestemte seg 1år senere at hun ville ha hund igjen, så da fikk de seg en ny valp, som sant må sies bjeffer dagen lang og aldri får tur, aldri får leke osv...

Kort og greit sagt så signerer jeg innlegget til Eterem! =)

Jeg bare nevnte hundene som Cesar "behandler" som et eksempel på hvilke adrferdsproblemer man kan ha på hund.. Å jage biler trenger ikke å være en bagatell, dersom det fører til at man henger som et slips etter hunden bare man nærmer seg en bilvei. Dette vet vel de som har opplevd problemet godt.

Man har lov til å avle på lavere grad av HD, men det er ikke noe jeg selv ville ha gjort. Når det er snakk om dette, så vet jeg at enkelte oppdrettere mener at livet er for kort for dårlige hunder som sinker deres utvikling som oppdrettere, og i stedet for å omplassere da, så er det lettere for dem å avlive. I tillegg, dersom det er egenavlet hund, så slipper man kanskje å få denne hunden til å trekke ned HD statistikken deres...

Bitt i mine øyne er ikke lekebiting e.l. Men her er jeg ganske klar. Jeg har små barn, og ville ikke nølet med avlivning dersom en av hundene hadde bitt av aggressivitet. Ikke hadde jeg tort å hatt en slik hund, og ikke ville jeg ha hatt det på samvittigheten å gitt den videre til noen heller.   

Man ønsker ikke å risikerer noe. Ofte blir det sagt at man kan trene bort diverse dårlig adferd. Dette er jo forsåvidt sant, men det gir meg to problem; 1. Jeg har små barn som ikke skal være "figuranter/prøvekaniner" i slike tilfeller 2. Jeg klarer aldri å stole på en hund som først har bitt..

Men det er hodet og magefølelsen som må bestemme. En jeg kjenner ringte oppdretteren sin etter at hunden hadde rent i en unge(uprovosert) og bitt. Denne hunden var usikker på unger, og eieren har prøvd å trene på dette igjennom hele hundens liv.. Oppdretteren sa at han ikke fikk avlive hunden for den var en så god utstillingshund og kom til å gi så gode valper.. Mentaltesten på hunden var rett og slett revva.. Hjelpe meg... Eieren bestilte avliving samme dag, og har en oppdretter som er veldig sur på seg...

og heilt avhengig av situasjon, syns jeg.

men man skal også vær innenfor loven.

så foresten ulvemannen på national geografhiks i går kveld og hjelpes mæ kor han baska og rulla  rundt med de ulvan, beit og ble bitt.... blod som rannt... heilt naturlig  for han he he he  men d va jo ulva da;)

SiljaLin:

Per_Olav:

hupphupp:(I tillegg kan jeg slenge på at jeg vet om enkelte som avliver hunden sin pga. sykdom som gjør at den ikke kan brukes i avl. Er dette greit?)

Tja, er årsaken arvelig og overførbar til neste generasjoner synes jeg avliving er greit. 

 

Så du synes det er greit å avlive en hund bare fordi den har en sykdom som hindrer avl ? :-O

Så muligheten for å omplassere den / ha den uten å bruke den i avl, finnes ikke? Har selv en tispe som ikke kan brukes i avl, men avliver jeg hun ? NEI, hun er ett like fullverdig dyr/venn allikevell!

Per_Olav:
Nå var vel trådstarters innlegg om hunder med atferdsproblemer og jeg svarte at dersom (den farlige) atferden kunne overføres til neste generasjoner, m a o at det skyldes arvelige årsaker så burde hunden kunne avlives. Nå er jo verken biljaging, stress o l atferder som er farlige. En viss grad av  stress f eks er nødvendig for det meste som lever.

 

Nei, disse nevnte adferdene er ikke livsfarlige, men heller ulempelige, og enkelte takler ikke å leve med hunder som har slike problemer i stor grad. I slike tilfeller vet jeg om hunder som er blitt avlivet...

Dette må nødvendigvis bli veldig generelt i og med at sånne saker har svært mange hvis"er og om"er og men"er i seg. Men, hvis en hund har så store adferdsvansker, at den ikke har det bra, eller er til fare for seg selv eller sine omgivelser, og evt trening eller behandling vil ta urimelig lang tid eller være så tøff/hard/uetisk at det går på dyrevelferden løs, da er det bedre å sende hunden til hundehimmelen.

Ang, hundebehandlere på Tv, så så jeg en gang et program med en engelsk fyr. Der var det en omplassert schäfermix som hadde mistet all tilliten til menneskene, bortsett fra sin eier. Der prøvde de en stund, men ga opp av hensyn til både hund og omgivelser. Både eier og terapeut gråt da konklusjonen var klar (jeg også) men det var det eneste riktige. Fint å se at sakene som ikke lykkes kommer fram også.

hupphupp:

Å jage biler trenger ikke å være en bagatell, dersom det fører til at man henger som et slips etter hunden bare man nærmer seg en bilvei. Dette vet vel de som har opplevd problemet godt.

Ja det vet nokk de som har hatt det problemet. Jeg har ikke hatt det selv. Men hvis hunden dreger eier som et slips i bånd, fordi den ser en bil. Ja da jager den ikke bare biler, men kan ikke gå i bånd heller ;) Men jeg tror at dette kan trenes bort. Å hvis man absolutt må ferdes rundt biler og har en hund som drar eier overende, så får man omplassere da. Men å avlive av en slik grunn er ikke ok etter min mening.

hupphupp:

Jeg bare nevnte hundene som Cesar "behandler" som et eksempel på hvilke adrferdsproblemer man kan ha på hund.. Å jage biler trenger ikke å være en bagatell, dersom det fører til at man henger som et slips etter hunden bare man nærmer seg en bilvei. Dette vet vel de som har opplevd problemet godt.

Jeg har problemt nå, og det er for såvidt en bagatell, selv med en på 45 kilo.  Selvfølgelig er det ikke avlivningsgrunn, det er en treningssak.  Det er mange måter å unngå å henge som slips etter biljegere.  Har jeg ikke tid og energi til å jobbe intenst med ham, så bruker jeg grime. 

RRene:

 

Jeg har problemt nå, og det er for såvidt en bagatell, selv med en på 45 kilo.  Selvfølgelig er det ikke avlivningsgrunn, det er en treningssak.  Det er mange måter å unngå å henge som slips etter biljegere.  Har jeg ikke tid og energi til å jobbe intenst med ham, så bruker jeg grime. 

Flott innstilling dette, men ikke alle deler den, og noen mener at det er et for stort problem til å takle. For øvrig er jeg enig med det Belle skriver. Det blir jo nødvendigvis endel synsing og samvittighet som drar i en når man finner ut at noe er for mye til å takle... både for hund og eier. Det enkelte ser på som et stort problem, blir for andre en bagatell.

Det som kanskje gjør at enkelte velger å avlive fremfor å omplassere er kanskje det at de ikke vil gi problemet videre, eller at de blir hengt ut som den som feilet, av den nye eieren...?

hupphupp:Det som kanskje gjør at enkelte velger å avlive fremfor å omplassere er kanskje det at de ikke vil gi problemet videre, eller at de blir hengt ut som den som feilet, av den nye eieren...?

Jeg kjenner noen hundemennesker, og mange av dem, inkludert meg, har eller har hatt problemhund selv. Da mener jeg hunder med atferdsproblemer, ikke treningsproblemer som mange av problemene som har blitt nevnt faktisk er.

Mitt inntrykk er at terskelen for avliving er veldig veldig høy, kanskje til og med for høy. Og årsaken er nok at man jobber og jobber og jobber med hunden sin, og jo mer man jobber, desto gladere blir man i dem. Man mer eller mindre lever for de gode øyeblikkene og de bittesmå fremskrittene, og det er ofte veldig vanskelig å innse at hunden nok aldri vil bli bedre enn den er der og da.

Personlig syns jeg veldig mange psyke og syke hunder blir holdt i live unødvendig lenge, og hadde terskelen vært lavere for avliving, tror jeg mange tragiske skjebner kunne vært unngått.

RRene:

hupphupp:

Jeg bare nevnte hundene som Cesar "behandler" som et eksempel på hvilke adrferdsproblemer man kan ha på hund.. Å jage biler trenger ikke å være en bagatell, dersom det fører til at man henger som et slips etter hunden bare man nærmer seg en bilvei. Dette vet vel de som har opplevd problemet godt.

Jeg har problemt nå, og det er for såvidt en bagatell, selv med en på 45 kilo.  Selvfølgelig er det ikke avlivningsgrunn, det er en treningssak.  Det er mange måter å unngå å henge som slips etter biljegere.  Har jeg ikke tid og energi til å jobbe intenst med ham, så bruker jeg grime. 

hupphupp:

RRene:

 

Jeg har problemt nå, og det er for såvidt en bagatell, selv med en på 45 kilo.  Selvfølgelig er det ikke avlivningsgrunn, det er en treningssak.  Det er mange måter å unngå å henge som slips etter biljegere.  Har jeg ikke tid og energi til å jobbe intenst med ham, så bruker jeg grime. 

 

 

 

Flott innstilling dette, men ikke alle deler den, og noen mener at det er et for stort problem til å takle.

Er det et for stort problem å takle, så er ærlig talt det å ha hund et altfor stort problem.  Da bør hunden omplasseres, ikke drepes.