leeona:
 

vi foteller han med engang at sånn oppførsel ikke er godtatt, men han er helt i sin egen verde, må ta han bort til meg å roe han helt ned.. har dere noen tips om hvordan jeg kan få bort denne holdningen? 

Kan du utype litt bedre hva dere gjør, når dere forteller ham at sånn oppførsel er uakseptabel?

Dere bør jobbe med å bygge tillit til nye mennensker og la ham få positive erfaringer med nye folk.  Sikkert mange her som har erfaring på dette området, har selv ikke det.

Bergljot:
Valpen din sier i fra om at den er redd. Å fortelle en hund som er redd at adferden den utviser ikke er riktig adferd hjelper ikke hunden å bli mindre redd. Du må hjelpe hunden din å forstå at fremmede ikke er farlige.

 Er enig her.. Jeg har også en "halv-voksen" valp som er/har vært reservert for fremmede som kommer hit.. Jeg fant ut at det beste jeg kunne gjøre var og overse det og gi den besøkende en varm velkomst istedet :) Da så han at jeg som flokkleder syntes nærkontakt var greit, og dermed var det greit. Har også sagt til besøkende at dem ikke skal bry seg med valpen. Ikke stirre, snakke eller gestikulere med armer (og bein hehe), men snakke med meg, og komme inn å sette seg. Det hjelper også. Mange setter seg på huk mot valpen og gliser/snakker til den. Det gir ikke valpen inntrykk av trygghet. Fortell dine gjester hvordan du vil dem skal møte valpen din. Viktig å få dem trygge ved å bruke minst mulig stemme. Det kan ofte gjøre det værre å snakke til dem, fordi dem kan oppfatte det som om at du gjør/knurrer også.

Håper dette ikke ble et altfor rotete svar :-/

Lykke til :)

Jeg har en border collie som syns mennesker var skumle en liten periode når ho var 4-5 mnd. Tror det er ganske vanlig at de har en sånn periode som alt er skummelt.

Men det beste folk kan gjøre er å late som de ikke ser valpen og bare gå inn og sette seg. Det er også lurt å strø litt godbiter på gulvet så dette blir positivt for hunden. Jeg tror dette går over av seg selv.

Men bli for all del ikke sint på hunden i slike situasjoner for da bare understreker du at dette er farlig.

Du må i hvert fall slutte å "fortelle ham at det ikke er lov". Du bør ignorere, eller avlede. Min rottis på snart 9 mnd har nå funnet ut at folk som går rart er skumle. Altså hvis de f.eks går litt forsiktig på glatta, kanskje med hendene i lommen, da er de skumle og da må de boffes og knurres på. Jeg prøver derfor så godt jeg kan å komme henne i forkjøpet og avlede. F.eks be henne sette seg, ha kontakt e.l til dette "skumle" mennesket har passert. Har hun først kommet i gang med boffing og knurringen er det fare for å helle bensin på bålet om jeg går inn og prøver å stoppe henne. Da må jeg bare ta henne rolig i halsbåndet og få henne med meg, av hensyn til dette stakkars mennesket som har en boffende rottis stående og stirre på seg....

Men altså, det de gjør er å si at ting er skummelt, og prøver å skape avstand mellom seg og det skumle. Dette er en fase mange valper / unghunder har, og kjeft hjelper ikke. Hiv en håndfull godbiter ut når det kommer folk, gi ham noe å tygge på i et hjørne eller hva som helst som tar oppmerksomheten hans bort fra gjesten. Og gjesten skal i hvert fall overse ham helt, ikke prøve å hilse.

Jeg tror at det å "roe ned" hunden (gi den kos og god-ord) eller gi den godbiter når den er aggressiv er helt feil. Det er akkurat det samme som å belønne den adferden.

Vis heller at du ikke tolererer den oppførselen ved å si "nei" til hunden, overse hunden, ta imot gjestene og la gjestene hilse på DEG først. Det er DU som er flokklederen og da må hunden forstå at det er DU som bestemmer om dere "tillater" besøk eller ikke. Han skal følge din reaksjon, ikke omvendt. Det nytter ikke å bli sint på hunden og hvertfall ikke rose den når den er sånn.

Hunden trenger en leder for at den skal føle seg trygg. Om den blir redd skal du først vise den at det ikke er noe å være redd for uten å belønne atferden. F.eks.: Hunden min (Lemmy, en 6 mnd Wheaten Terrier) var livredd for støvsugeren, hårføneren og alt som lagde høy lyd. Jeg satt da på støvsugeren, la den på stuegulvet og lot den ligge der. Imens satte vi oss ned (samboeren min og jeg) ved siden av støvsugeren og lo og prata og oppførte oss som normalt. Lemmy kom forsiktig mot oss, snuste litt på støvsugeren, jeg "slo til" støvsugeren for å vise at jeg "hadde makt" over støvsugeren og da ble han mye mer rolig. Vi lot Lemmy få utforske den i ro og mak mens vi satt vd siden av og var "veldig opptatte" med å prate med hverandre og late som ingenting". Etter det, har han ikke vært redd for den i det hele tatt.

Lykke til :)

- Stine.

StineMariåsen:

Jeg tror at det å "roe ned" hunden (gi den kos og god-ord) eller gi den godbiter når den er aggressiv er helt feil. Det er akkurat det samme som å belønne den adferden.

Vis heller at du ikke tolererer den oppførselen ved å si "nei" til hunden, overse hunden, ta imot gjestene og la gjestene hilse på DEG først. Det er DU som er flokklederen og da må hunden forstå at det er DU som bestemmer om dere "tillater" besøk eller ikke. Han skal følge din reaksjon, ikke omvendt. Det nytter ikke å bli sint på hunden og hvertfall ikke rose den når den er sånn.

Hunden trenger en leder for at den skal føle seg trygg. Om den blir redd skal du først vise den at det ikke er noe å være redd for uten å belønne atferden. F.eks.: Hunden min (Lemmy, en 6 mnd Wheaten Terrier) var livredd for støvsugeren, hårføneren og alt som lagde høy lyd. Jeg satt da på støvsugeren, la den på stuegulvet og lot den ligge der. Imens satte vi oss ned (samboeren min og jeg) ved siden av støvsugeren og lo og prata og oppførte oss som normalt. Lemmy kom forsiktig mot oss, snuste litt på støvsugeren, jeg "slo til" støvsugeren for å vise at jeg "hadde makt" over støvsugeren og da ble han mye mer rolig. Vi lot Lemmy få utforske den i ro og mak mens vi satt vd siden av og var "veldig opptatte" med å prate med hverandre og late som ingenting". Etter det, har han ikke vært redd for den i det hele tatt.

 

Lykke til :)

- Stine.

hehehe, er det normalt for dere å sitte, prate og le rundt støvsugeren;-)

Ellers så skjønner jeg ikke helt hva som er poenget med å slå støvsugeren, har i hvert fall ingen ting med å demonstrere makt å gjøre!

Er ikke enig i dette med å si nei, oppmerksomhet kan virke like forsterkende på en adferd som godbit. Og man kan ikke si nei og ignorere, siden man vier oppmerksomhet til hunden i det man snakker til den!

Nei, det er ikke normalt for oss å prate og le rundt støvsugeren, men vi viste han at den ikke var farlig. Samma hvordan man gjør det så lenge det funker, hehe :)

Vi merka med en gang at han ble "tryggere" når vi viste at vi kunne ta på støvsugeren og "drive" med den uten at den gjorde oss noe. Det var kanskje litt feil å skrive at jeg slo den, det blir mer riktig å si at jeg "klappa" den :)

Nei, det er jeg helt uenig i. La oss si du hadde en 4 år gammel sønn som pleide å slå folk og kaste lekene sine etter gjestene. Ville du da gitt han en sjokoladebit for å få han til å slutte med det? Hunden tar ikke skade av å høre et "nei". Hvis man vil bli flokklederen i hundens øyne må man også sette grenser og vise hvem som er sjefen. Hunden bli ikke nervøs og redd hvis man sier ifra, han blir bare tryggere på hvem som er sjefen. Og det å ha en god leder er det viktigste for en hund (flokken må overleve, instinkter).

Det jeg mente i stad var at man må si "nei" til hunden når hunden gjør noe galt. Hvis han ikke hører, må man da heller begynne å få hunden til å forstå at det er DU som bestemmer hvem som får "adgang til territoriet" deres. ELLER så kan du ignorere hunden og det vil være straff nok for den.

StineMariåsen:

Nei, det er jeg helt uenig i. La oss si du hadde en 4 år gammel sønn som pleide å slå folk og kaste lekene sine etter gjestene. Ville du da gitt han en sjokoladebit for å få han til å slutte med det? Hunden tar ikke skade av å høre et "nei". Hvis man vil bli flokklederen i hundens øyne må man også sette grenser og vise hvem som er sjefen. Hunden bli ikke nervøs og redd hvis man sier ifra, han blir bare tryggere på hvem som er sjefen. Og det å ha en god leder er det viktigste for en hund (flokken må overleve, instinkter).

Det jeg mente i stad var at man må si "nei" til hunden når hunden gjør noe galt. Hvis han ikke hører, må man da heller begynne å få hunden til å forstå at det er DU som bestemmer hvem som får "adgang til territoriet" deres. ELLER så kan du ignorere hunden og det vil være straff nok for den.

Nå er det ingen som har foreslått å belønne hunden for adferden dens, men det er vel foreslått at man bruker tid på å endre hundens opplevelse av fremmede som kommer på besøk. Å kjefte på en hund som er redd vil muligens få hunden til å slutte med "truende" adferd i øyeblikket, men kan like gjerne føre til at hunden blir verre. Og redselen vil på ingen måte bli mindre.

Å sammenligne med en femåring blir ikke helt riktig, da man faktisk snakker samme språk. Barnet vet hva et nei betyr. En valp kan sammenlignes med et spedbarn, den har ikke forståelse for språket ditt enda. Ord er bare lyder stort sett uten mening, det er toneleiet som har betydning. Dessuten ville du aldri funnet på å kjefte på et barn som var redd, uansett alder, dette gjelder også for hunder!

Unnskyld, da misforstod jeg deg, trudde du mente at man ikke skal si "nei" til hunder, det er nemlig mange som er for "fri hundeoppdragelse", noe jeg er uenig i.

Selvfølgelig skal man bruke TID på å lære hunden. Hunden vet ikke hva "nei" betyr før han lærer det. Hunden har fra den ble født blitt lært hva "nei" betyr hos moren sin (på hundespråket). Det er helt feil å sammenligne en valp med et spedbarn, har du noengang sett hvordan en mor behandler sine valper? Hun lærer dem hva slags oppførsel som er uhørt, og hva som er god oppførsel. Hunden har bare godt av å lære hva "nei" betyr før det er for sent. Hvis hunden ikke har noen leder, vil hunden selv prøve å bli det, noe som kan gi katastrofale følger.

Hva hvis det går så langt at hunden uprovosert biter andre gjester fordi den er redd? Skal du da fortsatt sitte på sidelinjen og si "stakar liten, han er jo bare et lite spedbarn som ikke forstår noe, han er bare redd". Jeg tror de fleste som har hunder vet at tispemoren ikke ville ha tolerert det.

Jeg ville ikke kjeftet på hunden i en slik situasjon, det er forskjell på å kjefte og si "nei". Jeg kjefter aldri på hunder, men jeg viser dem at rundt meg kan de være trygge.

Selv om en unge forstår hva vi SIER i ORD, forstår hunden/valpen kroppspråk og reaksjoner. Det er like effektivt. Ikke undervurder hunder, de er smartere enn mange tror. De er veldig "følsomme" og oppmerksomme til hva flokklederen gjør og mener. Sånn er hundeverdenen. Det er instinkter de må ha for å overleve.

Forresten; jeg er motstander av folk som menneskeliggjør hunder. Er du?

StineMariåsen:

Unnskyld, da misforstod jeg deg, trudde du mente at man ikke skal si "nei" til hunder, det er nemlig mange som er for "fri hundeoppdragelse", noe jeg er uenig i.

Selvfølgelig skal man bruke TID på å lære hunden. Hunden vet ikke hva "nei" betyr før han lærer det. Hunden har fra den ble født blitt lært hva "nei" betyr hos moren sin (på hundespråket). Det er helt feil å sammenligne en valp med et spedbarn, har du noengang sett hvordan en mor behandler sine valper? Hun lærer dem hva slags oppførsel som er uhørt, og hva som er god oppførsel. Hunden har bare godt av å lære hva "nei" betyr før det er for sent. Hvis hunden ikke har noen leder, vil hunden selv prøve å bli det, noe som kan gi katastrofale følger.

Hva hvis det går så langt at hunden uprovosert biter andre gjester fordi den er redd? Skal du da fortsatt sitte på sidelinjen og si "stakar liten, han er jo bare et lite spedbarn som ikke forstår noe, han er bare redd". Jeg tror de fleste som har hunder vet at tispemoren ikke ville ha tolerert det.

Jeg ville ikke kjeftet på hunden i en slik situasjon, det er forskjell på å kjefte og si "nei". Jeg kjefter aldri på hunder, men jeg viser dem at rundt meg kan de være trygge.

Selv om en unge forstår hva vi SIER i ORD, forstår hunden/valpen kroppspråk og reaksjoner. Det er like effektivt. Ikke undervurder hunder, de er smartere enn mange tror. De er veldig "følsomme" og oppmerksomme til hva flokklederen gjør og mener. Sånn er hundeverdenen. Det er instinkter de må ha for å overleve.

Forresten; jeg er motstander av folk som menneskeliggjør hunder. Er du?

Jeg er ikke begeistret for at hunder blir menneskliggjort. Men fra det du her sier til det jeg mener, er det lang vei mellom!

Jeg synes at å si nei i en slik situasjon er i beste fall en unødvendig ting å gjøre og i verste fall en dum ting å gjøre. Jeg har selv hatt en redd hund og vet veldig godt hvor enkelt det er å gå fra usikker til skikkelig redd hund. At du synes det er forskjell på å kjefte og å si nei, så er det ikke sikkert at hunden er enig. Og det er hunden sin opplevelse som avgjør, ikke din.

Å ikke si nei, trenger ikke bety at man har fri hundeoppdragelse. Det kan bety at man arbeider med hunden utfra andre premisser og tar utgangspunkt i hundens behov, like mye som egne behov.

Jeg har sett hvordan hunder behandler hverandre, eldre hund til valp/mor til valp o.l, men jeg har enda til gode å se en person som klarer å oppføre seg som hundemor gjør mot valpene sine. Det jeg ser er en utrolig tålmodighet og aldri har jeg hørt ordet nei ytret, hehe. Å generalisere fra hundemors fantastiske signaler (hundespråk), til våre mindre enn halvveis så tydelige signaler(menneskespråk) det tror jeg en valp har litt problemer med, ja. Du kan bare ikke forvente at siden hundemor har lært den ett og annet så skal du fortsette der hun stoppet. Når man reiser en tur til Kina så kan man dermed ikke plutselig forstå kinesisk. Vi snakker vårt språk og hunden snakker et annet språk. At den kan lære seg rimelig bra å forstå oss, det er så, men andre veien *rister på hodet*.

Til TS, vær oppmerksom på at om hunden din er redd kan det at man beveger på hunden oppfattes som svært ubehagelig i en slik situasjon, den taper da fluktmulighet og du reduserer da valpens evne til å takle situasjonen. Så jeg ville ikke dratt hodet dens unna, ikke ta i hunden dersom du kan unngå det. Hva med å ta hunden med ut for å hilse på folk, der har den sannsynligvis litt større bevegelsesfrihet og føler seg kanskje tryggere i situasjonen.

StineMariåsen:Det jeg mente i stad var at man må si "nei" til hunden når hunden gjør noe galt. Hvis han ikke hører, må man da heller begynne å få hunden til å forstå at det er DU som bestemmer hvem som får "adgang til territoriet" deres. ELLER så kan du ignorere hunden og det vil være straff nok for den.

Nå var jo dette i utgangspunktet en valp som var redd...  Så det handler jo lite om fri oppdragelse.

Dersom et menneskebarn hadde vært redd for besøk hadde kanskje faktisk en sjokolade fra besøket funket- og trur neppe ungen hadde blitt reddere av den grunn..

Men helt klart belønning for knurring er jo dumt å gi, vi ønsker jo ikke forsterke dette. men dersom besøket overser valpen (og evt strør noen godbiter -dette er ikke belønning men noe hunden "finner" i forbindelse med at det kommer besøk) løser ofte problemet seg.  Dessuten må besøkende læres opp i hvordan de oppfører seg. De mest truende menneskene bør vi spare valpen for!