Gode råd til dere som har tenkt å skaffe valp fra en allerede godt ydmyket valpe-eier;

- ha alltid et par gode sko i riktig størrelse stående foran døra. (Og nei, jeg tenker ikke på at det haster med å komme ut for å tisse.)

- ha alltid bukser på, også når du sover. (Og nei, jeg tenker fortsatt ikke på at det haster med å komme ut og tisse.)

- prøv å være noenlunde representabel om du ønsker å bevare et image, f.eks. noenlunde gredd/frisert og sminket, samt rene og hele klær til alle døgnets tider.

- la aldri,aldri barna eller gjester åpne døra uten at du er klar til å løpe ut på 0,2 sekunder. Hvis det ringer på mens du dusjer eller er på do, må du aldri la andre åpne døra, med mindre de ikke er godt trent på å fange en vill valp i løpet av 0,1 sekund.

Jepp, jeg er totalt ydmyket foran 31 11-åringer og 3 lærere i dag. Hadde vært på tur med pelsen på 5 mnd.,nettopp kommet inn og sto og skiftet på badet og aner fred og ingen fare. 11-åringen min kommer brått inn i gangen, kaster inn skolesekken og roper at de skal på tur. Vips, så er valpen min forbi ham og på trappa, hvor den ser to medelever som står og venter på guttungen. Vips, pelsen ned på bakken og hopper, spretter og hilser villt, og min roping skjer for døve ører både for pelsen og ungene. Jeg står selv i tunika, bukseløs og barbeint, og i refleks kaster jeg meg i de skoene som står nærmest, vernestøvlene(!) til mannen min i størrelse 45, og løper ut for å fange den. I det jeg kaster meg over pelsen, oppdager hun at det står 28 andre unger på veien 20 meter lenger ned, og løper selvsagt ned til dem som en pil, "dess flere unger,dessto bedre", -jeg etter, roper og skriker "KOOOOOM HIT" (Noe så bortkastet..hvor du dum kan man være...?) Jeg ned på veien, (fortsatt i bare tunika og vernestøvler i snø og 1 minusgrad) og jakter valp, hun fra den ene ungen til den andre, hopper, rundslikker og bjeffer- rene julekvelden med så mye leende og hylende unger da gitt! Jeg roper rasende"IKKE klapp henne, IKKE gi henne belønning for å rømme, SLUTT å rose, FANG henne, IKKE le av henne!! KOM HIIIIT!!! NEEEI!!" (men hvor godt er det å nå inn hos 31 hylende unger og en ellevill valp?) Til slutt får jeg tak i halsbåndet, og jeg skal love at jeg ikke akkurat halte henne inn med silkehansker, svett og anpusten og løfter dyret på armen.. Så kikker jeg opp og ser tre lærere som ser nærmere sjokkskadet ut.. Ikke vet jeg om det var fordi hunden min rømte og overfallt skoleklassen, og kanskje skremte et barn eller to, om det var (den manglende) påkledningen min, eller ropingen og opptredenen generelt... Dette var definitivt et sånt tilfelle hvor man ønsker at det hadde åpnet seg et hull i bakken.... Jeg fikk i hvert fall beskjed fra sønnen min om at han akter å flytte i fosterhjem fordi han er så flau.... Selv er jeg både skjelven og sint fortsatt, og føler meg svært lite pedagogisk skikket til å ha både hund og barn....huff!!!!!!

(Og IKKE kom og vær belærende om hva jeg BURDE ha gjort... jeg tror jeg skjønner det!! :))

Hehehehe, jeg beklager, det er ikke meningen å fornærme, men nå fikk jeg meg en god latter, og ja, kan kjenne igjen situasjonen. Vær alltid forberedt er et godt motto :)

*flirer* fortsatt og håper du gjør det og når du får leste historien din et par ganger ;-)

Jeg ler så jeg gråter:)) Noe så håpløst!!! ;)

Vi bor forresten i boligstrøk med trafikk tett på, så her må man være kjapp... refleksene blir satt på prøve ja!

HAHA:):)    Dette var virkelig dagens latter, ser deg virkelig framfor meg:)

Troor ikke jeg ville reagert på samme viset, men så bor jeg nok litt annerledes til, men føler virkelig med deg!  I ettertid sitter man vel gjerne å tenker at ; "nei, det der var nok ikke måten å reagere på, men da vet jeg ihvertfall det til neste gang det går en pil ut gjennom døra!"

Huff, kondolerer, hehe:P Ser nok for meg at det var et Youtube moment:D:D:DSkulle likt og sett fjesene på de lærerne!

Har selv måtta løpe etter løpsk mops ved riksveien inn til Bodø (går rett forbi huset)  barbeint på iskalde høsten,kun iført et pledd:S:S  Det måtte ha sett ut som jeg hadde rømt fra institusjon. (jepp, det var ca. 500 m fra det psykiatriske sykehuset)  Da krysset jeg fingre og tær for at det ikke skulle kjøre noen kjennte forbi. Ydmykende? JA:)

Otilie:Jeg fikk i hvert fall beskjed fra sønnen min om at han akter å flytte i fosterhjem fordi han er så flau....

kan levende se det for meg...... dakar sønnen da...... huff så pinelig:O

blir ikke mye å høre fra deg på neste foreldremøte tenker jeg....flau.

Jeg hadde nok gjort det samme som deg i vill panikk! Jeg stoler ikke på valpen min løs på eiendommen og har henne alltid i bånd. Hun hadde stukket av hadde hun sett 

- forbipasserende

- annen hund

- katt

- fugl

- bil

- løv som blåser i vinden

Derfor skal båndet være på til hun er voksen nok til å overse visse ting i omgivelsene. :) Jeg har ikke havnet i en slik flause enda, men flaut var det like vel. Faren min åpnet porten på jobb og jeg kunne på avstand se nabokatten rett ved verkstedet. "Ikke slipp ut..." rakk jeg å si før Kira var ute av porten og etter katten mens hun bjeffeskrek hysterisk. Jeg gaulte "KIRAAAA, KOM HEEEEEEEEEEER!!!" og skled på isen som hadde lagt seg på asfalten. Faren min kikket på meg forundret og gikk og hentet Kira som hadde stoppet nede i veien og kikket forundret på meg. Jeg kunne ikke se dem, men jeg kan tenke meg arbeiderene som jobbet med leilighetene ved siden av oss også stoppet opp og kikket forundret. :/

Jeg kommer til å sitte heeeelt bakerst og være veldig stille på neste foreldremøte... og kan vel bare vente meg en innkalling til foreldresamtale i posten.. hehe...

Og fosterhjem kan vi fikse Per_Olav, for jeg jobber i barneverntjenesten... dobbelt-huff!! *flau*

Ha ha ha, for en herlig historie. Du er flink til å fortelle Otilie. 

Minner meg om da min forrige hund var 4-5 mnd. Skulle "bare" ut å tisse tidlig en morgen. Jeg iført pysjamas og samboern"s slagstøvler som var lette kjippe på seg i farten. Sto i hagen og gned søvnen ut av øynene mens valpen gjorde seg ferdig...trodde jeg... Plutselig var det ingen valp i hagen lenger... 

Så fikk jeg øye på nabojenta på vei til skolebussen og valpen etter i fullt firsprang. Jeg ropte og løp så fort jeg kunne, men slagstøvlene var altfor store og fryktelig tunge å løpe med. Jeg var livredd for at valpen skulle komme seg ut på hovedveien, der bilene lå i 80 (minst!). Snublet i støvlene og datt, men løp videre. Tilslutt kom jeg innen rekkevidde og kastet meg etter valpen i elegant svalestup. Akkurat da kom selvfølgelig skolebussen. Der lå jeg på magan i blomstrete pysjamas og slagstøvler og tviholdt i bikkja, mens 20-30 unger glante ut av skolebussen. Ikke særlig høy i hatten da, nei...

Otilie:

... og kan vel bare vente meg en innkalling til foreldresamtale i posten.. hehe...

 

Får håpe du er bedre enn pelsen din på innkalling da... :P

SvarteLabber:

 Der lå jeg på magan i blomstrete pysjamas og slagstøvler og tviholdt i bikkja, mens 20-30 unger glante ut av skolebussen. Ikke særlig høy i hatten da, nei...

haha... og du reddet dagen min!! :)

Ler så tårene triller.

Siw-Ellen 

Haha ingen kan påstå at du ikke gjør ditt for å passe på hunden i alle fall :) Jeg har selv løpt etter en valp som en annen tulling.

En gang vi skulle til dyrlegen fant lillejenta ut at hun ikke ville være med. Så mens jeg åpna døra til dyrlegekontoret så smatt hun elegant ut av selen sin og løp det hun var god for. Jeg fikk panikk fordi det går en traffikert vei rett ved siden av dyrlegen. Så jeg løp etter unghunden mens jeg ropte navnet hennes med all kraft stemmen min har. Hunden bråstanset! Men når hun snudde seg og så meg sprinte mot henne i vill panikk, så løp hun igjen.

Hun tenkte vel med seg selv at dyrlegen måtte være dritfarlig siden mamma også løper bort fra han.

Hahaha, snakker om idioti fra min side! Heldigvis kom jeg på at det finnes lurere måter å kalle inn en ung hund på, så jeg brølte navnet hennes igjen, snudde meg og løp alt jeg kunne tilbake til dyrlegen. Hun spant rundt og fulgte meg, noe forvirra. Veterinæren lo godt når han så oss komme inn, svette, andpustne og pumpa på adrenalin.

Det er nydelig med valper, men jeg er veldig glad jeg nå har en voksen hund som kommer når jeg roper :)

shadow-98:
haha. nå lo jeg godt., har en hirtorie jeg å, fra han forige jeg hadde. vi stod ute å snakke med noen som akkurat hadde fått seg valp, og følgte ikke helt med på våres, han var da 7år gammel, så snur jeg meg rundt, ogtrur du ikke han står med beinet over hode på valpen og tisser han i huet... vi var så flaue at vi skulle ønske det var et hull i bakken som vi kunne gjemme oss i.  

Hahahaha!! hadde vært artig å hørt hvordan valpeeierne reagerte på det.;)