Hei,

Vi har en 7år gammel liten boxer guttebass, som er verdens søteste (Selvfølgelig :o) ) Han er bare litt brå når vi passerer, hilser på eller møter nye/andre hunder.

Han går fint med andre om han får hilse under faste rammer først. Og han er i dagpark, hvor dem sier han går bra med alle.

Når vi er ute å går, og la oss si; han går fri og får øye på noen andre hunder, så stormer/hopper han mot dem, for så å stoppe opp helt rett forran og strekke hodet høyt i været.
Han kommer tilbake etter litt, som oftest bare ved å ha stått der og logret med hodet høyt. 
Og hvis vi går med bånd, så får vi han til å sitte ved passering og da ved passeringen så kan han "hoppe" eller være brå igjen.

På meg virker han bare ivrig og leken, og han har aldri gjort noen noe vondt, men han kan virke litt skummel og brå på utenforstående.

Noen forslag? 

*Støl i underarmen. :) 

Slik er hunden min også. Når den ser andre hunder eller mennesker, kan den brått kaste seg frem. Hunden er bare veldig ivrig og leken, men mange blir forståelig nok skremt av dette. Fikk senest i går kjeft av ei dame da hunden min brått hoppet frem mot henne. Dette måtte jeg gjøre noe med snarest, dette var ikke bra!

Løsningen min har vært å stramme inn båndet og sørge for at hunden går "på plass". Så har jeg en godbit klar og roser hunden til vi har passert. Oppfører den seg fint, får den hilse på hunden/personen hvis de vil.

Dette fungerer noen ganger. Den beste løsningen hadde sikkert vært å begynne med passeringstrening fra begynnelsen av. Det blir ofte arrangert kurs med dette.

Lykke til!

Godt å høre det ikke bare er oss :) 

Vi pleier å sitte pent til den andre har passert, og sitter han pent får han ros og kos evt. godbit om man har det tilgjengelig.
Han drar veldig i båndet om vi skal gå passere, og det er nemlig da jeg blir "støl i underarmen", derfor syntes vi det funker best med sittingen. Men skulle aller helst kunne latt være å gjøre noe som helst. 

Passeringskurs hadde ikke vært dumt nei, arrangeres dette? Burde vært trent på fra starten, det er jeg enig i. Men litt sent nå ;)

Takk for tips og lykke ønsker, og det samme til deg. 

jeg også har dette problemet. tispa mi hopper opp på to hver gang en hun nærmer seg henne. og da hjelper det desverre ikke at jeg holder stramt bånd på henne, for å hoppe rett opp får hun jo til likevel. jeg syns det er litt slitsomt, og jeg blir også litt flau. det virker jo nesten som at jeg har en uoppdragen hund. hun gjør også dette når hun er løs, for eksempel hjemme. hvis vi får besøk av en hund, så skal hun absolutt opp med ihvertfall èn framfor å "slå" på hodet til den andre hunden. hun vil jo bare leke, men hvorfor leke på denne måten?

å trene på å møte andre hunder er ikke noe problem, for da VET hun at hun trener på det. men i dagliglivet tenker hun desverre ikke over dette...

Inglish:

jeg også har dette problemet. tispa mi hopper opp på to hver gang en hun nærmer seg henne. og da hjelper det desverre ikke at jeg holder stramt bånd på henne, for å hoppe rett opp får hun jo til likevel. jeg syns det er litt slitsomt, og jeg blir også litt flau. det virker jo nesten som at jeg har en uoppdragen hund. hun gjør også dette når hun er løs, for eksempel hjemme. hvis vi får besøk av en hund, så skal hun absolutt opp med ihvertfall èn framfor å "slå" på hodet til den andre hunden. hun vil jo bare leke, men hvorfor leke på denne måten?

å trene på å møte andre hunder er ikke noe problem, for da VET hun at hun trener på det. men i dagliglivet tenker hun desverre ikke over dette...

Kjenner til dette ja! Jeg har en stor hund, så selv om jeg strammer inn båndet, vil den klare å rykke litt frem og stå på to:)

Ofte er den møtende hunden/personen mye mer interesant enn mine godbiter. Jeg gjør alt jeg kan for å få kontakt med hunden, men nei, jeg er tydligvis ikke så spennende......:)

hehe, det er akkurat dette som er vårt problem også.
Selv om vi også prøver å gå rett frem med låst blikk og med nullinteresse.
Det bryr han seg fint lite om gitt og giver opp på to.

Dog er han som oftest veldig flink om vi får han til å sitte mens de andre passerer, den beste løsningen vi har kommet over så langt. 

Danielsen:
Forresten så hjelper ikke noe godbit, favoritt lekeball e.l. her heller, jeg kunne dratt frem ett kilo med fersk vom, og han kunne ikke brydd seg mindre tenker jeg.

Det er den andre hunden og kun den som er spennende.

Kjenner igjen min boxerhann på en prikk i det du sier der. Er KUN hunden(e) som passerer/passeres som er interessant. Er kun en gang i blant matmor når gjennom. Så vi øver, øver, øver og atter øver. Nå er ikke min eldre en 15 mnd, men synes da det burde sitte innen den tid. Nå er det et velkjent fenomen at boxere er ganske entusiastiske og energiske når de først skal gjennomføre noe - uansett ønskelig fra eier eller ei :-)

hehe, hun skal vel i utgangspunktet ikke opp på to, men siden hun er i bånd så er det "momentet" hun får til da hun ikke kommer seg bortover? 

hehe, kanskje hun vil klappe dem på hodet som vi gjør med småunger når vi rufser dem til i håret :o)

Dette er noe jeg har litt "skrekken" for å oppleve selv - så jeg lurer på dere som har problemer med at hundene kaver seg opp i møte/passering :

Er dette noe dere har trent på å ungå da hunden var liten?

Er dette noe som var bra før - som har blitt ille?

Eller har det vært sånn hele tiden?

Selv synes jeg det er enklest og "ryddigst" å be hundene sitte når møtende hund passerer.

Nei, dette har vi ikke begynt å trene på før i det siste.
Det var ikke så mye møte av andre hunder når han var liten, så derfor fikk vi aldri trent og opplevd problemet før nå i senere tid. 

Så man kan vel si at det alltid har vært sånn, men at pga manglende møter og sosialisering så har det ikke vært ett problem før nå som vi støtt og stadig møter passerende. 

Ja, vi er også mest fornøyd med sittingen ved passering, men drømmen er jo å kunne gå rett forbi.
:)

Slikt er ikke noe gøy.

Selv om man har kontroll på sine egne hunder - så skvetter man når møtende hund plutselig gjør utfall slik. Og da sier gjerne motparten i fra også ...

Når man har en søt liten valp eller vov på 5 kilo er det kanskje ikke så farlig at hunden hopper mot en som kommer gående. Men når din søte lille valp har blitt en unghund på 30 kilo gjør det definitivt noe.

Senest i dag hoppet min hund mot en dame som kom oss i møte. Det var snøhauger på begge sider av fortauet, jeg skle og det var ikke så lett å gå litt unna. Jeg måtte bare si unnskyld. Hun smilte :-)

Vi øver, øver, øver. Jeg går med henne i sele og lar hun trekke, bytter om til strup og går som en full sjømann. Og sistnevnte hjelper. Nå har min hund skjønt at: "Heisann, hu mor går jo på kryss og tvers, så her må jeg henge på". Da er det ikke så lett for henne å legge all oppmerksomhet mot folk/hunder som vi passerer. I tillegg går jeg ut i veien, bak en bil, over en snøfonn, i bue hvis vi møter mindre hunder eller mennesker som min hund girer seg opp i mot. Og når jeg har tispens oppmerksomhet, hagler det med godbiter.

Jeg har lært at det lønner seg å gå som en full sjømann, ha øyne i nakken og at øynene bør se i vinkel :-)