Jeg har en tispe som siden løpetida (muligens litt før også) har virket slapp og rar. Vi har mistenkt innbilsk drektighet, men dyrlegen mente at hun ikke hadde tegn til dette. Hun har hatt svært varierende appetitt og vil til tider ikke på tur, som er veldig ukarakteristisk av henne.

Idag var vi hos dyrlegen igjen. Denne gangen tok vi ultralyd. Det eneste dyrlegen fant var en masse som enten var i livmor, blære eller tarm. De klarte ikke å se nøyaktig hvor eller hva dette er. Veterinæren sa at det liknet på en svulst, men tispa mi er egentlig for ung for slike mistanker.

Nå anbefaler veterinæren at jeg kastrerer hunden. Altså fjerner livmor med rubbel og bit. Hun mente at det ville være vanskelig å stille diagnose uten å åpne hunden. Og siden massen mest sannsynlig er i livmoren så syntes hun dette var lurest.

Men jeg er livredd. Jeg er redd for operasjonen, redd for bieffekter, adferdsendring, pelsendring, mindre leken etc. Noen med erfaring på kastrering av tisper som vil dele litt kunnskap med meg? Jeg er i ferd med å overreagere litt, så jeg vil gjerne høre andres erfaringer!

pga hun hadde to keisersnitt, siste valpen satt fast begge gangene og jeg ville ikke risikere at hun skulle ha flere. Hun ble nesten alt det du er redd for, men det viste seg at hun hadde en svulst som ingen var klar over og som vokste i omfang uten spredning da den var hormonell.

Den ble fjernet og jeg fikk monsteret mitt tilbke, leken, lykkelig og glad, slanket ned på en to tre og gjorde utstillingsringen utrygg for alle andre til hun var ti år. Feil har hun, men humøret var alltid så strålende at dommerne ofte ikke så det ;O)

Nå blir hun 15 i mars og formen preges av alderen, men kastreringen må sies å ha vært 100% vellykket.

En av valpekjøperne mine fra det kullet hvor jeg fikk katarakt på alle valpene etter frilyste foreldre, kastrerte sin tispe da den var 1,5 år gammel og den begynte å oppføre seg som valp igjen. Ingen problemer der heller, men hun brukte samme veterinær som jeg brukte i sin tid og hun er superdyktig. En tredje tispe som ble kastrert av samme og nå er 14 år gammel har vunnet omtrent alt som kan vinnes de siste årene - akkurat pga sprudlene humør der også.

Når jeg hører om vilke problem som kan oppstå må jeg bare innrømme at jeg tror veterinærens kompentanse har noe å si, bl.a. når det gjelder urinlekkasje. IMHO.

Kan man stille ut kastrerte hunder, og hva er i så fall vitsen? Bare spør, altså...

Lisa&Helene:

Kan man stille ut kastrerte hunder, og hva er i så fall vitsen? Bare spør, altså...

Idag kan man også stille kastrerte hanner om de har vært utstilt før kastreringen og det foreligger vet attest, tror også man må søke NKK. Eneste kastrerte hanner som jeg har sett i ringen, har også vært veteraner.

Videre er det stort sett dyr som har vært brukt i avl og det er alltid spennende å se hvordan de har preget avkom og ikke minst interessant for dem skal bruke avkom i avl.

Tusen takk for svar. Så koselig å høre om de glade, sprudlende tispene :) Min er veldig glad og sprudlende selv, så jeg håper hun fortsetter å være det!

Jeg håper vi får en god veterinær. Jeg bor i ungarn og kjenner ikke noen veterinærer her. Så jeg har avtalt operasjon på veterinæruniversitetets klinikk. De bør vel ha kompetanse nok håper jeg. Jeg kommer i alle fall til å bli med på operasjonen så da må de jo prestere ;)

Jeg kjenner jeg gruer meg veldig. Jeg vet ikke hva jeg kan forvente i ettertid av kastreringen. Jeg har bare kastrert pusejenta mi før og hun kom seg jo raskt nok..

Her var hun oppegående på dag 2, men har jo lest om andre som har hatt problemer. Corgier er kjent for å være tøffe, så det er muligens rasebetinget. Tok et par dager da vi fjernet svultsen også, hadde mer smerter da, så den første smertestillende ble gitt på natta istedet for neste morgen, men hadde ikke problemer med å gå ut å gjøre fra seg noen av gangene. Den unge tispa var også i fin form neste dag - mer irritert over å måtte bruke body og krave enn noe annet.

Lykke til og hold oss underrettet.

Hei.Tispen min ble kasterert i ung alder,pga innbilt drektighet,hun holdt det gående natt og dag med sutring,spiste ikke,ødela pledd og dyner etc etc.Vetrinær annbefalte kasterering,da hunden min IKKE hadde det bra.

Det er ingen grunn til å engste seg for ett slikt inngrep,de er i full narkose,og blir passet på hele tiden.Etter operasjonen,må tispen få noen dager med ro,men som regel,kommer de seg fort.

De eneste bivirkningene jenta mi fikk,var mye og tykk underpels,men det er nok inviduelt.Ellers ble,og er hun like sprek ,og en glad hund.Matlysten merket jeg ikke noe forskjell på,den var og er den samme,som før inngrepet.

Ønsker deg lykke til-)

Tusen takk for lykkeønskninger og beroligende ord :)

Det er sikkert bare meg som er av den lettere hysteriske typen når det gjelder hunden min. Hun vil i alle fall slippe humørsvingninger og kledelige turer i bånd siden vi blir kvitt løpetiden. Får tenke på det på den måten :)

Takk. Veldig godt å høre om hvor bra resultater dere fikk! Jeg vil tro jeg også må bytte fôr, hun får allerede veldig lite for å holde vekta. Men det skal gå :)

Jeg er veldig nervøs for selve operasjonen/narkosen, jeg ville nok ikke gjort det om ikke vet anbefalte det. Jeg håper på å få bli med inn så jeg slipper å sitte på utsiden og bite negler :)

Kastrerte tispa mi for 4 år siden. Da var hun ca 6 år. Hun takla ikke dagene etter operasjonen så godt,men etter å ha tatt stingene ble det raskere bedring.(minus en liten reaksjon på de innvendige stingene senere)

De fleste tisper jeg vet om som har vært igjennom det samme har kommet seg veldig fort.

Nå er min frøken 10 år og hun er jevnere i humøret enn hun var før operasjonen. Like lat/ sprek som hun alltid har vært, kan være ganske barnslig fortsatt, har alltid vært glad i mat, så vekta har vi alltid passet på uansett. Ikke merket noen negative ting. Før operasjonen hadde hun lange deppeperioder i forb m løpetid og ville ikke gå tur. Det er det slutt på nå( såfremt det ikke er veldig dårlig vær,hehe)