Bare et enkelt lite tips i nødens stund: kan det tenkes at det ville hjulpet å gå en liten tur sammen for å "løse opp" i den spente situasjonen? Med hunden i bånd selvfølgelig, og deg + faren mellom hunden og jenta.

OleBrumm:
Hvordan løste dere det da?

Gav henne godbiter som hun fikk gi..Hun ble ikke helt trygg på han.. men det gikk mye bedre med han ovenfor henne.

Hei

Har du mulighet å sette opp valpebinge eller gjøre ett eller annet så han kan være  sammen med dere uten at han kommer til jenta. Du kan også prøva å ha han i bånd det viktigste er jo å ikke straffe hunden å avvise han fra flokken for hunden gjør ikke noe galt. Det er vanskelig med folk som er redd, mitt ene tantebarn er redd mine hunder for de er store men ikke redd for små, så jeg putter mine i bur så lenge han er hos oss jeg får ro og hundene får ro og ingen blir stressea.

Lykke til.

Ene tanteungen min var redd hunden og det merket han med en gang! Hun var den han bjeffet på og fulgte med. Så fikk jeg henne til å klappe han....så be han sitte....gi han godbit osv.. fungert finfint det :)

Har også gjort det med andre barn som er skeptiske og skepsisen forsvinner relativt fort når hunden aksepterer de og de igjen får en annen holdning og fremtoning ovenfor bikkja.

Dessverre vist seg at minste jenten vår var redd valpen, noe vi ikke hadde forventet siden vi alltid har hatt hund, men det ble nok noe andreledes med en liten tass som kommer. Det vi har gjort som har fungert kjempe bra er at i begynnelsen så fikk vi henne til å snu ryggen til valpen når den kom bort, ungene tar ofte hendene over hode når de blir redd, så vi fikk henne til å holde armen i kors, slik at hendene ikke syntes.

Så når valpen mistet interessen så gikk hun rolig rundt i huset. Eneste kontakten de har er når det er en voksen med, og da lærer hun hunden til å sitte fint mot god en bit, og få kos.

Minste jenten har det helt ok i forhold til valpen nå, hun kan gå rundt uten at valpen finner henne det minste interessant.

Kanskje dette kan hjelpe dere litt....

En unghund på 9 mnd som løper bjeffende mot fremmede er ikke greit. Det ikke bare kan oppleves skremmende av et barn som er redd. Men det er faktisk dels en skremmeadferd fra hundens side. Så sånn sett reagerte jenta nokså riktig. Hun ble enda reddere.

Du bør ikke la hunden din løpe bjeffende mot noe som helst. Og særlig ikke mennesker. Du kunne da vel hatt hunden i bånd? og sørget for en kontrollert hilsing?

Ærgelig om hunden nå må straffes for at du ikke kontrollerte situasjonen. Men ta den i bånd inne og sørg for avstand nok til barnet og onklen til at de roer seg. Så roer nok hunden seg også.

Zapp:

En unghund på 9 mnd som løper bjeffende mot fremmede er ikke greit. Det ikke bare kan oppleves skremmende av et barn som er redd. Men det er faktisk dels en skremmeadferd fra hundens side. Så sånn sett reagerte jenta nokså riktig. Hun ble enda reddere.

Du bør ikke la hunden din løpe bjeffende mot noe som helst. Og særlig ikke mennesker. Du kunne da vel hatt hunden i bånd? og sørget for en kontrollert hilsing?

Ærgelig om hunden nå må straffes for at du ikke kontrollerte situasjonen. Men ta den i bånd inne og sørg for avstand nok til barnet og onklen til at de roer seg. Så roer nok hunden seg også.

Jeg skrev denne tråden for å få råd ikke fordømmelse i etterkant. Selvfølgelig var det uheldig at dette skjedde. Det var uventet atferd fra hans side. Det hadde kommet og gått folk hele dagen og det har ikke skjedd før at han gjorde sånt. 

Det er vel ikke fordømmende å si en unghund ikke bør settes i en situasjon? de lærer ved ærfaringene sine. Og det kan godt tenkes hunden merket usikkerheten hos de besøkende. Derfor hundens annerledes adferd. Men det viser jo også at hunden har såpass med usikkerhet i seg? at den ble skremt eller ville skremme?

Og alt skjer en første gang? og det å være i forkant av situasjonene er litt av poenget med hundene.

Zapp:

Det er vel ikke fordømmende å si en unghund ikke bør settes i en situasjon? de lærer ved ærfaringene sine. Og det kan godt tenkes hunden merket usikkerheten hos de besøkende. Derfor hundens annerledes adferd. Men det viser jo også at hunden har såpass med usikkerhet i seg? at den ble skremt eller ville skremme?

Og alt skjer en første gang? og det å være i forkant av situasjonene er litt av poenget med hundene.

Her spør man jo om råd og virke fordømmende som du her viser er jo ikke å komme med gode råd?

Dette var jo første gangen hunden reagerer sånn, så da vet hun det til nesten gang, og her ber hun jo om råd til hva som eventuellt bør gjøres. Man blir vel av og til overassket over reaksjonene til sin hund og lærer den å kjennen gjennom slike situasjoner gjennom hele liuvet

OleBrumm:
Takk for tips alle sammen! Onkelen og jenta er ikke særlog behjelpelig i denne situasjonen. Han lar henne gjemme seg bak ham og er ikke interessert i at dem skal bli venner, heller enn at han bare vil holde dem fra hverandre til de reiser igjen.. Så lite en kan gjøre ser det ut som..

Nå er det onkelen og jenta som er de som har problemet i dette tilfellet, og jeg er for min del helt enig i at det beste en kan gjøre er å holde hund og jente adskilt til de reiser igjen.  Jeg har selv en nevø som er vettskremt for hunder, og da er det helt og fullt opp til ham når han er klar for å nærme seg dem.  Det er da ikke noen grunn til at min drøm om at alle skal omgås i fordragelighet skal ødelegge for andre.  Hunder har heller ikke godt av å hilse på eller omgås vettskremte folk.

Rrene:

Er helt enig. Vil jo så gjerne at de skal omgås men de velger å holde seg unna og da må nok mine ideer om at "alle skal være venner" vike...

Zapp

sitat:

"Du bør ikke la hunden din løpe bjeffende mot noe som helst. Og særlig ikke mennesker. Du kunne da vel hatt hunden i bånd? og sørget for en kontrollert hilsing?"

Videre:

Emm mening er dette en klar vurdering fra din side på hva jeg burde ha gjort, og innlegget leder hen til at jeg var idiotisk for at situasjonen ble annerledes. Det synes jeg er unødvendig. Etterpåklokskap er den dummeste vitenskap Selvfølgelig var det uheldig men nå ber jeg jo faktisk om råd for å hindre at slikt skjer igjen. Det er da menneskelig å feile.

Du ber vel ikke om råd for hvordan du skal hindre at det skjer igjen? du ber om råd for hvordan du kan få de til å bli fortrolige med hverandre? nå etterpå om jeg leser det som står?

Selvom jeg vel forsåvidt svarte på begge deler? altså hvordan hindre at det skjer igjen? og hvordan "best" få de til å akseptere hverandre nå.

Og det å svare på noe det egentlig ikke spørres om, altså hvordan hindre samme sak neste gang er nokså naturlig når problemet er av en sånn type som dette. Altså situasjoner man ofte opplever.

Syns du formulerer deg artig, både i forhold til at det er onkelen og datteren hans som er problemet ditt her;)  Og i forhold til at du tar av når noen skriver hvordan forhindre og at man nok bør forhindre situasjonen (i forkant) med en unghund. At du får puttet inn ord som idioti og dum i svaret ditt forteller jo også en del om humøret ditt? og at du ikke helt "tåler" å få høre at dette kanskje ikke var hverken hunden? onkel eller kusinens skyld. Men et lite uhell som det er lurt å ta høyde for når man har hund og skal omgås andre med hunden sin?

Fo selvom våre kjære små blir værdens navle for oss i begynnelsen, så er de ikke så viktige for omgivelsene som for oss. Og det kan det jo være greit å innrette seg litt på?