Hvordan kan man vite at hunden har det aller best inne? Har aldri hatt hunden inne i huset. Jo, forresten nå som hun begynner å dra på årene, prøver vi å la henne ligge på varmekablene i kjelleren, men hun er så vant til å være ute at hun liker utelivet best. Der tusler hun rundt helt fritt (for hun holder seg bare rundt huset, har aldri stukket av), er inne i fjøset når dyrene stelles, følger med på det som skjer, (og, ja, på ekte border collievis har hun utviklet noen uvaner, så det er veldig spennende å gjete siloheis, melkemaskinvasker, nappe mannen min litt i leggene når det blir FOR spennende osv).

Ute har hun selskap med kattene (Hun har litt identitetsproblemer, ja). Og så jager hun skjærene. De er de eneste skapningene hun ikke kan tolerere. Mus og rotter er til for å fanges og drepes, men skjærer ser hun ikke noen nytteverdi i.

Så selv om vi har en "ufrivillig utehund", tror jeg hun har det like greit som om hun hadde bodd inne. Er vi borte en dag, ligger hun i fjøset og har masse selskap i dyrene der. (Separasjonsangsten som mange skriver om, har vi aldri opplevd på noen hunder, kanskje fordi ku og sau er selskap nok)?

Men vi har planer om å skaffe oss en ny valp. Da har jeg klare tanker om å ha den inne endel, det er ikke fordi jeg tror den vil ha det så mye bedre inne, men fordi jeg ser at det vil være letere å gi den mer regelmessig trening hvis den er rundt meg. Den skal også bli vant til å være i garde ute, for sånn som "gamla" går løs, er det bare et fåtall hunder som kan uten å stikke av. Og alle uvanene hennes i fjøset vil vi heller ikke la en ny hund få utvikle.

Jeg mener vi skal respektere hverandres måte å holde hund på, så lenge det ikke er mishandling eller vanskjøtsel. Jeg kan ikke mene noe for enhver hund jeg ser som ikke har det akkurat som min.

*Varga*:
Så mange har ikke tid eller ork til å bo med en hund, og da setter de den ut. Og vårt klima gjør at vi er mer inne enn ute, så en aleneutehund har ikke mye til intressant liv nei.

JoBe: Svaret er : Gudene vet...

I blant tror jeg at selv de drar seg i håret i frustrasjon...

Om hunden er ute når eier er på jobb er en ting, da er den alene enten den er ute eller inne. Men om den da ikke får komme inn, så er den jo alene omtrent hele døgnet. da kunne man like godt kjøpt en katt.

det står i samtlige bøker at hunder er flokkdyr, og det er dette vi lærer på kurs.

Om man lar hunden være alene nesten hele livet bare avbrutt av en tur i ny og ne - velger man sa å ignorere dette at de er flokkdyr, eller vet man ikke bedre?

Jeg for mine del synes SYND på hunder som helt klart er alene og ensomme det meste av tiden.  Både om de er ensomme UTE eller om de er ensomme INNE fordi eier ikke vil la de være i familiens rom.

jeg får rett og slett vondt inni meg, fordi jeg synes synd på de.

Og for å spore av litt. Det er ikke bare hunder som glemmes. har desverre for mange ganger sett andre dyr som glemmes. en gang var jeg på besøk hos en som hadde fugler som høbby. han hadde store fine volierer ute, med utskjæringer på listene, og pent malte . og med masse trær og busker inne. Og det var virkelig pent å se på. Jeg gikk videre innover, for han hadde MANGE...... men etter hvert slo det meg at standarden ble dårligere og dårligere. De var ikke lenger utskjæringer på listene. Ikke lenger vanndammer til svømme fugler, men noen baljer, med vann som ble grønnere og skitnere jo lenger innover jeg kom. Så begynte fuglene å se pjuskete ut. Plantene var spist opp, greiene fulle av avføring, Drikkevannet skittent og grønt .......... Og jeg husker at jeg gremmest. for det var tydelig at de som ikke var så synlige, ikke lenger var så viktige.

Og da jeg kom lengst bak fikk jeg sjokk, der lå faktisk døde fugler i volierene. Og jeg fant et kaninbur med tre små rom, og tre store kaniner. Nettingen i bunnen var ikke å se, for de stod på et 5-6 cm tykt lag av avføring og pels.

Drikkeskålene var nesten tomme, og det som var nede i bunnen var grønt slim. De hadde ikke antydning til mat, bare noe skittent høy på gulvet og noen muggne skalker. Stakkarene var møkkete, og det stinket på flere meters avstand. Jeg holdt på å begynne å grine. De hadde det så ille. En hadde et tydelig betent øye som skulle vært behandlet,. Jeg klarte ikke dy meg, og kommenterte dette her, og fikk til svar at jeg kunne bare ta de med meg ,... for det var datterens kaniner og hun var bare ute med gutter  nå og hadde ikke tid til dem. han hadde foresten tenkt å slå dem i hel for han hadde null interesse for slike dyr ......... :-(

hadde det da vært opp til meg hadde jeg tatt dem med meg alle tre. og ringd dyrebeskyttelsen .... men min bedre halvdel nektet meg å gjøre dette, for da kom mannen til å vite hvem som hadde "sladret" .... hadde dette vært i dag - så hadde jeg ikke nølt med å si i fra !!!

men tilbake til hunder. Jeg er redd det også finnes glemte hunder. Hunder som barn får, og så mister de interessen. Og siden det er ungens hund, er ikke foreldrene heller så interesserte ... så blir det mat innimellom, men ellers står hunden der alene, kikker ut av garden, og lurer på hva galt den har gjort for å fortjene dette livet ...

Nå ble jeg skikkelig lei meg, R.I.P! Det der er jo helt forferdelig. Jeg har hatt kanin selv og vet hvor renselige de er. Min ble alltid så glad når jeg gjorde rent og ga han nytt spon i huset sitt. Det var stas! :) Synes egentlig ikke kaniner er noe kjæledyr man bør kjøpe til barn. Det er for mye arbeid og lite de får igjen for det. De blir fort leie av kaninene og alt arbeid med dem blir bare et ork til slutt. Og foreldre som kjøper kjæledyr til barna bør vite at de ikke kan gi alt ansvaret til barna.

Har en kjenning som har en schaefer som tilbringer hele døgnet ute - året rundt.

Nå hører det med til historien at hunden er så "heldig" å få en 20 minutters luftetur etter arbeidslutt.

Må innrømme at denne type hundehold begriper jeg ikke hensikt eller vits med.

Jeg skrev iførste innlegg at jeg ikke mente f eks hunder som bor på gård med dyr. De hundene har i tillegg til dyrene, en eier som jobber eller tilbringer mye tid ute.Din hund har ingenting med førsteinnlegget å gjøre. Ei heller uteboende trekkhunder. (selv om visse blir glemt på kjettingen)

Nei, ett inneliv trenger heller ikke være så jævlig intressant, men da MÅ noen fysisk lufte hunden minst to ganger om dagen, man får kanskjje ett gnagebein, man får hilse på en og annen person. I tillegg blir man gjerne foret hver dag. (Joda, møtt flere som glemmer å fore utehunden sin!)

... dersom man ikke skal være sammen med den ?

Greier ikke helt å forstå hva som er poenget med å ha en hund som bare skal være ute alene.

Skjønner at enkelte brukshunder tilbringer mye tid ute... men selv for disse så er det slik at jeg ikke forstår at man greier å bare la bikkja stå der innimellom at man skal bruke den. ( tror jo de fleste brukshundeiere ikke gjør det da :) )

Hunden skal vel være et familiemedlem den også?? Er forøvrig enig med flere over her, som sier at det er jo like ille at bikkja er ensom innendørs. At den aldri får komme inn i stua eller kjøkkenet, men bare skal ligge på tildelt plass. Hunden er et flokkdyr, og ser på menneskene sine som flokken sin.. så for en hund må det jo være relativt uforståelig å bli utstøtt av flokken.

hvis man ikke tåler hundehår, eller hundelukt eller litt skitt på gulvet.. burde man kanskje heller anskaffe en ny TV eller noe sånt ? Så kan man se hundefilmer istedet ;)

Det afhænger vel meget af racen- og hvad hunden tilbydes. Mange landmænd har jo f.eks udlukkende hunden ude, men den går tilgengæld rundt med den i stalden/på markerne 16 timer dagligt. Det tror jeg er et godt hundeliv.

Jeg synes dog aldrig det kan forsvares at have selskabsracerne boende ude, da det er så langt fra det de er fremavlet til.

R.I.P:

 

Jeg kunne aldri hatt en slik form for hundehold. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til det. Hunder er flokkdyr, og trives sammen med familien sin. det er trist å bli utestengt.

Nå viser vel studier att hunder ikke er flokkdyr. De danner tilfeldige og flyktige forbindelser med andre hunder. Og danner ikke flokk og familie slik som ulven f.eks.

Per_Olav:

eterem:

 

Per_Olav:
Hva er egentlig problemet med å la en stå i hundegård mens eierne er fraværende i f t å oppbevare den innendørs i samme tidsrom? Jeg forutsetter at hunden er av det slaget som tåler frisk luft.

 

Her var det vell mer siktet til dem som har hunden sin boende ute mer, enn bare når eier er på jobb.

Jeg ser fortsatt ikke problemet.

Kommer litt an ¨på rase og bruk egentlig.

Vår står ute når vi er på jobb (har ly og vann), men eller når vi er hjemme så bruker han å være der vi er, men vi bruker også å åpne døren å slippe han ut litt :) Da sitter/ligger han på verandaen og speider utover. Uten bånd...

Men jeg har ikke hunden ute i bånd mens jeg er hjemme, men han står jo ute av og til uten bånd. Ser ikke ut som han har noe imot det :) Å vil han inn så får han det...

Det jeg skjønner enda mindre av enn utehunder, er de som begrenser hundens tilgang inne i huset. Har hørt om hunder som f.eks bare får ligge i gangen og aldri komme inn i stua. Kanskje det fungerer for noen hunder, men for meg høres det ganske trist ut.

huldrejenta:

R.I.P:

 

Jeg kunne aldri hatt en slik form for hundehold. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til det. Hunder er flokkdyr, og trives sammen med familien sin. det er trist å bli utestengt.

 

 

Nå viser vel studier att hunder ikke er flokkdyr. De danner tilfeldige og flyktige forbindelser med andre hunder. Og danner ikke flokk og familie slik som ulven f.eks.

Dette er vel en forhastet konklusjon? Studiene viser bare at det å danne flokk er avhengig av miljøbetingelsene. Flokklivet har jo både fordeler og ulemper. Ulempen er at man må tilpasse seg de andre flokkmedlemmene, mens fordelen er at man gjennom samarbeide lettere kan forsvare og få tilgang til livsnødvendige ressurser. Ved tøffe livsbetingelser der man f.eks. må jakte i flokk for å overleve, har hvert individ en større fordel av å leve sammen med andre enn å klare seg på egenhånd. Hunder som lever av det de finner på søppelhaugen trenger ikke hjelp av andre for å finne maten, og om den opptrer alene er det ikke nødvendig å dele. Men hunden opphører jo ikke å bli et sosialt og kommunikativt dyr av den grunn.

Det blir vel som med folk. I gamle dager, under harde kår, måtte man leve med storfamilien for å overleve selv om det betydde å undertrykke mange egne ønsker og behov. I dag er de fleste av oss økonomisk uavhengige av familien, og aldri har flere mennesker levd alene. Genestisk sett er vi selvsagt fortsatt den samme typen sosiale mennesker, og vi har venner og familie som betyr mye for oss. Det er bare ikke nødvendig å bo under samme tak lenger.

MariaOgTurbo:

Det jeg skjønner enda mindre av enn utehunder, er de som begrenser hundens tilgang inne i huset. Har hørt om hunder som f.eks bare får ligge i gangen og aldri komme inn i stua. Kanskje det fungerer for noen hunder, men for meg høres det ganske trist ut.

 

Vår hund får ikke lov til å komme opp i 2. etasje, men det er fordi det bare er soverom der. Men den får være i kjøkkenet, stue og gang. Synes ikke den har noe oppe å gjøre når det kun er soverom der, men mener stue er noe helt annet. Der synes np jeg at både hund og eier kan kose seg

roxyjenta:

MariaOgTurbo:

Det jeg skjønner enda mindre av enn utehunder, er de som begrenser hundens tilgang inne i huset. Har hørt om hunder som f.eks bare får ligge i gangen og aldri komme inn i stua. Kanskje det fungerer for noen hunder, men for meg høres det ganske trist ut.

 

 

 

Vår hund får ikke lov til å komme opp i 2. etasje, men det er fordi det bare er soverom der. Men den får være i kjøkkenet, stue og gang. Synes ikke den har noe oppe å gjøre når det kun er soverom der, men mener stue er noe helt annet. Der synes np jeg at både hund og eier kan kose seg

Vår bisk får ikke inn på kjøkkenet for å si det slik. For han har ikke noe der inne å gjøre. Vi har ganske lite kjøkken så det hadde rett og slett bare blitt tull om han skulle ha gått inn his å styre... Han er også med opp i andre etasje om natten, da sover han i loftsgangen utenfor soverommet;)

Ikke noe problemer for en hund å forholde seg til avgrenset område. Husk at en hund ikke tenker slik som oss folk, det har med hva han er vant til og blir lært opp til... Om han er lært opp til at han ikke skal inn på stuen så blir vell ikke hunden trist på samme måte som folk...

Men dette er opp til hver enkelt uten at jeg skal legge meg noe borti det;)

Shlush:

Ikke noe problemer for en hund å forholde seg til avgrenset område. Husk at en hund ikke tenker slik som oss folk, det har med hva han er vant til og blir lært opp til... Om han er lært opp til at han ikke skal inn på stuen så blir vell ikke hunden trist på samme måte som folk...

Hvordan vet du alt dette?

Jeg tror forøvrig ikke at det er så dumt alt det du sier. Hunder venner seg til det meste de. De er tilpasningsdyktige akkurat som oss mennesker. Hvis man lærte barna at de ikke fikk være i stua, ville sikkert de også bli vant til at deres plass var i gangen. Hunder og barn tilpasser seg som regel til de reglene autoriteten setter. Om det er slik de ville valgt om de fikk velge fritt det er jeg ikke så sikker på.

Det med tristhet skjer i tilfelle inni hundene, og siden de ikke gråter er det vanskelig for oss å gjenkjenne tristhet hos en hund. Jeg ville ikke så bastant utelukket at en hund syntes det er trist og traurig å bli utestengt fra familien.

*Varga*:

 

Jeg skjønner meg ikke på folk som vil ha hund boende ute. Har man to hunder eller fler, og store fine hundegårder, så greit.. Eller gårdshunder, med selskap av andre dyr. Men å ha EN hund ute, fordi det gjør ting enklere for eier, mener jeg er en uting. Hva mener andre?

Veto:

Shlush:

Ikke noe problemer for en hund å forholde seg til avgrenset område. Husk at en hund ikke tenker slik som oss folk, det har med hva han er vant til og blir lært opp til... Om han er lært opp til at han ikke skal inn på stuen så blir vell ikke hunden trist på samme måte som folk...

 

 

Hvordan vet du alt dette?

Jeg tror forøvrig ikke at det er så dumt alt det du sier. Hunder venner seg til det meste de. De er tilpasningsdyktige akkurat som oss mennesker. Hvis man lærte barna at de ikke fikk være i stua, ville sikkert de også bli vant til at deres plass var i gangen. Hunder og barn tilpasser seg som regel til de reglene autoriteten setter. Om det er slik de ville valgt om de fikk velge fritt det er jeg ikke så sikker på.

Det med tristhet skjer i tilfelle inni hundene, og siden de ikke gråter er det vanskelig for oss å gjenkjenne tristhet hos en hund. Jeg ville ikke så bastant utelukket at en hund syntes det er trist og traurig å bli utestengt fra familien.

Kommer jo an på hvor utestengt den blir sikkert... Hvis det er såpass at den må ligge slik at den ikke har noe kontakt i det hele tatt så skjønner jeg jo at den ikke liker det. For en hund liker jo selvsagt å være ilag med resten av flokken. Men hva om den bare er1-2meter unnasitteplassen til de andre, slik at den f.eks har et teppe der som den ligger på. Da er den på en måte med likevell og har fullt oppsyn. Nå vet ikke jeg hvordan stuene til alle ser ut liksom :)

Men har selv vært hjemme hos folk der hunden ikke får inn i selve sittearealet liksom fremfor tv"n. Men det virker som den trives godt førde.

Men hunden vår ser ikke akkurat så trist ut for at han ikke får på kjøkkenet. Så de ser sikkert likens på stuen... Det er jo et rom.

Jeg tror ikke hunder tenker likens som mennesker og at de lever mer i nuet. Hvis en hund skulle tenke like mye som et menneske, tror du ikke den ville kjedet seg veldig da? Tenk om du hadde vært like rolig som en hund inne. F.eks vår hund ligger som regel rolig på et av teppene sine når han er inne, vandrer svært lite. Hadde han hatt menneskehjerne så hadde han kjedet seg sønder og sammen...

Men jeg har ikke noe utdanning innen dette nei, jeg bare forteller det jeg tror :)

Snusken:

*Varga*:

 

Jeg skjønner meg ikke på folk som vil ha hund boende ute. Har man to hunder eller fler, og store fine hundegårder, så greit.. Eller gårdshunder, med selskap av andre dyr. Men å ha EN hund ute, fordi det gjør ting enklere for eier, mener jeg er en uting. Hva mener andre?

Stakkars.

Det er jo en uting, hvis de setter hunden sin ut i hundegården eller båndet bare for å få den unna veien. Utren at hunden er overlykkelig over å være ute selv...

Hunden vår står i bånd når vi er på arbeid (vann og ly seff) og når vi kommer hjem blir han med inn. Men senere på kvelden så kan vi åpne døren å slippe han ut hvis han vil selv, men da setter vi han ikke fast å båndet da. Da står han som regel på verandaen og skikker utover og lukter, og han kommer bort til døren når han vil inn igjen, å da får han inn;)

Stakkars, i går trodde han faktisk at døren stod med glipe, så han tenkte han skulle dytte døren inn selv. Å dunk hørte jeg, der slo han hodet i døren. Overlykkelig når jeg åpnet til han;p 

Men som oftest er han inne/ute ilag med oss etter arbeid;)

Shlush:Det er jo en uting, hvis de setter hunden sin ut i hundegården eller båndet bare for å få den unna veien. Utren at hunden er overlykkelig over å være ute selv...

Hunden vår står i bånd når vi er på arbeid (vann og ly seff) og når vi kommer hjem blir han med inn.