|
I hvertfall for de sykdommene som har resessiv nedarving vil jeg anta at det kun er aktuelt å teste hunder før de skal benyttes i avl. Det er jo relativt uinteressant å vite om en hund er bærer eller ikke dersom den ikke skal avles på og dersom foreldredyrene blir gentestet kan man forsikre seg om at ihvertfall bare en av dem er bærer - så sant testene blir sikre, da. Å DNA-teste et helt valpekull slik noen øyelyser i dag blir neppe aktuelt. Det som kan dra prisen opp er at noen labratorier kan finne "koden" på akkurat det aktuelle genet for den rasen og dermed komme i en monopolsituasjon på akkurat den testen. Det er nok ikke til å komme unna at noen vil utnytte dette forretningsmessig. På den annen side er det vel stort sett det som driver forskningen videre også, så det er vel bare å betale og være glade. Jeg kommer til å stå først i køen for gentesting av mine avlsdyr når det foreligger en test på de vanligste (i den grad 5- 6 PRA-tilfeller på 20 år kan reges som vanlig) øyesykdommene på min rase. Jeg er villig til å betale en del for å være trygg på at ikke nettopp "mine" valper kan utvikle alvorlige, invalidiserende sykdommer.
|