Jeg kjøpte en omplasseringshund, 4 år gammel BC, rett før jul 2008. Ricco hadde egentlig et bra liv før omplasseringen, og dette har egentlig gått veldig bra. Som så mange andre så sliter jeg med treking i bånd, og trener på dette. Går greit med teknikken å bruke sele på tur, og halsbånd på trening.

Det jeg reagerer på er at selv om han er veldig ivrig etter å komme ut p åtur, så virker han ganske nervøs når vi går tur. Trekker ganske hardt, og halen er som regel enten rett ned eller kanskje litt mellom bena når vi går. Kan stoppe og kalle ham til meg, og da kommer han som regel logrende, men når vi går videre er det med halen ned eller mellom bena.

Skal sies at spesielt etter nyttår er han ikke særlig glad i å gå ut etter mørkets frembrudd. Da kan han faktisk gå å gjemme seg om jeg finner frem turbåndet.

Bortsett fra dette virker han veldig tilfreds inne, og fortrolig med både voksne og barn.

Noen som har observert liknende adferd, og kan lede meg videre?

Den harde trekkingen kan godt være en fluktadferd, og han selvforsterker ubehagsfølelsen ved å hele tiden flykte fra det han tror er farlig. Antagelig er det lyd og han tror hele tiden han kommer til å bli redd.

Kan prøve å heller få han til å gå ved siden av deg og ikke la han gå i flukt - kall tilbake hele tiden slik at han ikke er på "rømmen" fra det han tror er skummelt - omså rygg turen med han foran deg slik at han hele tiden er i innkalling siden det bryter flukten og han har en ledigere holdning da.
Har hatt god effekt med å bruke sele og magebelte for å hindre at man strammer båndet med hånden uten å tenke på det selv og dermed legge motvekt eller rykk på trekkingen og heller jobbe på å unngå at den trekker uten bruk av båndet.

Trenger ikke gå så langt - bedre at det er kvalitet på turen. Klarer du f.eks først å gå 1-2 minutter med hunden i rett modus så er det bra - så bygg ut etterhvert som du klarer å holde den utenfor å flykte.
Har han miljøer han føler seg mer trygg i, f.eks skog eller landsbygda så ta heller trimmingen der og trening på å takle miljøet der han reagerer på det.

Hei.

Det du beskriver er en Border collie , med normal adferd,når de er gira går de sånn i båndet . Har hatt 3 av dem og når vi gikk langs veien i bånd gikk de sånn.. De kryper framover med halen ned eller mellom bena.Det samme gjør WKelpien jeg har nå .Det er naturlig gange for Gjeter hunder og spesielt hvis de er vant til og gå mye løs.. Da forventer de at de snart skal bli sluppet løs.

Enig med sistemann. Prøv å søk på noen bilder av BC som gjeter på internett. Da vil du se at naturlig haleføring for BC er halen mellom bena nesten. :)

Takker så mye så langt, for gode svar og tips. Sjekket en haug med bilder av BC, og har faktisk til gode å se en som ikke har halen ned eller mellom bena. Vil også intensivere kontakt trening en del, for å prøve å snu fokuset hans mer mot meg.

Vil også prøve tipset fra Exstran, om å trene tur i innkalling istedet for å la han være "på flukt".

Selv om det er vanlig adferd og haleposisjon til en BC, så burde det være mulig å lære å gå uten for mye trekk i båndet skulle jeg tro?

Igjen, tusen takk for gode tips og råd.

Tren masse kontakt, noe BC som regel tar ganske fort da de er avlet fram for samarbeid. Men du må gjøre det interessant å være sammen med deg. Dere må leke og trene sammen for å øke samarbeidet, og da vil kontakten komme automatisk. 

Når han drar i båndet som det høres ut som han gjør, kan det ta ganske lang tid å plukke vekk. Du må i hvertfall være kjempekonsekvent og ikke la han dra seg fram til noe under noen som helst omstendigheter. Hvis han drar, og får lov å komme fram til en flekk han vil tisse/snuse på, så har du belønnet han , ikke sant? :) Men hvis du stopper opp, og ikke lar han gå fram dit uten at han drar i båndet, så lærer du han at hvis han skal fram til et eller annet må han gå med løst bånd. Det er en bok på Canis som tar for seg det med å dra i bånd. Tror det heter: "Hva gjør du hvis hunden drar i båndet?" eller noe lignende.. Ellers så kan du sikkert ta et søk her på Canis også finner du nok MASSE gode råd. :)

Øystein:

Skal sies at spesielt etter nyttår er han ikke særlig glad i å gå ut etter mørkets frembrudd. Da kan han faktisk gå å gjemme seg om jeg finner frem turbåndet.

Bortsett fra dette virker han veldig tilfreds inne, og fortrolig med både voksne og barn.

Noen som har observert liknende adferd, og kan lede meg videre?

Dette minner veldig om min hund. Siden desember har hunden nektet å gå tur etter mørkets frembrudd. Dette er fordi hunden er utrolig skuddredd, redd høye lyder generellt. Nå har det begynt å bli litt senere mørkt, så nå hender det jeg får den med meg ut på tur. Så hunden min bruker tydligvis rundt to mnd. på å komme seg etter alle rakettene.

Jo takk, hunden min er nok skuddredd så det holder, og generelt nervøs for brå og høye lyder. Tordenvær er nok til at den virrer nervøst rundt i huset. Ute er det nok med biler med dårlig lydpotte, så kryper han sammen og vil flykte.

Jeg skulle nok kanskje fått profesjonell hjelp til å få Ricco til å takle lydene bedre.