Den jeg har nå er MIN første hund. jeg er vokst opp med collie i flertall så skulle kanskje tro man ville valgt noe i samme gata når en først skulle ha noe for segselv. Jeg er dog mer usikker nå da jeg vurderer nummer to. Det har alltid vært naturlig for meg å ha èn rase, og ikke to forskjellige.

Jeg har en forvokst pomeranian, som da dersom omregistrering ville vært tillatt i Norge, hadde vært Kleinspitz. Så når jeg nå vurderer nummer to er jeg usikker på om jeg vil ha pom eller klein. Størrelsen på min nåværende passer perfekt, men jeg har sett veldig få pene kleinspitz i Norge.

Har samtidig i det siste begynt å få øya opp for korthårede B&T chihuahua..litt usikker på om denne blir for liten og spinkel etter min smak..men det er jaggu ikke lett.

Er iallefall meget godt fornøyd med mitt valg :) Ville ha en liten hund siden det var min første og jeg var litt usikker på større hunder, i tillegg reiser jeg endel med fly og derfor ville det være mer praktisk å ha en hund som går i cabinen. Pluss at jeg var valpesjuk så det holder, men ville ha en hund som så ut som en valp hele livet..purrfekt :)

Min første hund var en rottweiler som er 10,5 år nå. Jeg hadde alltid drømt om min egen rottweiler og var verdens stolteste hundeeier når jeg fikk henne. Ho er en utrolig snill og god familjehund og jeg elsker henne høyere enn himmelen.

Vi har konkurert i kl.3 i lydighet men sluttet med det for noen år siden på grunn av forkalkninger. Så nå blir det skogsturer hver dag og masse kos og søvn. Ho er fremdeles leken og får ho tak i en ball så blir ho som en valp.

den første hund jeg hadde etter jeg flyttet hjemmefra var en blandings hund...

jeg overtok den fra en hjemløs som spurte om det var noen som kunne gi hunden hans et bedre liv de siste år... tok hunden til dyrlæge og den feilet intet. var ikke tynn eller noe. Hun var 13 år når jeg overtok henne... tilbydet den gamle eier at han kunne bo en periode hos oss får å tilvenne hunden og han.. han var jo så glad i hunden... Hunden ble 18 år gammel, hun var kjempe lydig og meget flott hund... var noe shæfer og sanuzer i henne...

passet også en rottweiler en periode og da ble jeg forelsket... studerte rasen noen år for å være sikker på at jeg passet til rasen , og nu har jeg 2 stk...

engang rottweiler , altid rottweiler...

Min første hund var en blandingshund, lapphund/setter, nydelig gutt med glimt i øyet, var kjempefornøyd med ham.  Skulle ha hund og var ikke så nøye på rasen, kjøpte ham for 100 kroner rett og slett fordi han var pen! 

  Når jeg måtte ta ham så fikk jeg en hittehund på FOD-gården, en welsh springer spaniel, og med ei venninne som hadde engelsk springer så tapte jeg mitt hjerte helt og holdent til spaniels.  Nå har jeg to engelsk springere, og når den ene blir borte så blir det absolutt en ny spaniel av noe slag vil jeg tro. 

Min første hund var en grasiøs og flott storpuddel. Han het Rambo, og levde opp til navnet for å si det sånn. :)

Fra dag en av, visste jeg at dette var en hund for meg! Jeg bestemte meg for at Rambo ikke skulle være den siste puddelen jeg fikk meg.

Etter 1 herlig år med puddel, (Da var han 4 år. Han ble nemlig omplassert til meg), måtte vi dessverre omplassere ham, på grunn av kraftig allergi hos min søster.

Men jeg står fast ved min mening om at neste hund blir en Storpuddel! Selv om jeg sa det sist jeg var på let etter hund. Da endte jeg faktisk opp med Border Collie! :) Noe som jeg ikke angrer på, for det er en flott rase det også! :)

Vi kjøpte hund helt på impuls og gjorde alt det man IKKE skal gjøre men hadde flaks over hele linjen. Datteren min var 11 år og passet hunder og ønsket seg sin egen. Vi kunne få overta en pomeranian hun passet og som eieren var gått lei av. Han var kjempeherlig, men en skikkelig hissigpropp med folk han ikke kjente, og siden vi hadde en gutt på 1 1/2 år torde vi ikke overta ham, men fant ut at vi heller skulle kjøpe en valp. Syntes det var lurt å gå litt opp i str pga gutten på 1 1/2 år. Valget stod mellom tibetansk spaniel og cavalier, og det var tilfeldig at det ble en cavalier.

Vi kom i kontakt med en dyktig oppdretter som hadde for en tispe som hun egentlig hadde tenkt å beholde selv. Vi hadde katter som vi hadde stilt ut, og var interessert i å prøve å stille hunden og, derfor fikk vi kjøpe henne, selv om hun hadde ventelister.

Alt dette skjedde i løpet av en helg, fredagen etter reiste vi og hentet Maja, og hun var verdens herligste lille sjarmtroll som sjarmerte alle, inkludert de som ikke likte hunder. En liten hund med stor personlighet.

Det var datteren min som gikk på kurs og treninger med henne med meg som sjåfør. Etter hvert ville jeg ha min egen, så vi kjøpte en til. Nå har vi henne og hennes datter, Maja døde for et år siden.

Jeg er veldig glad i rasen, men i mørke stunder når det har vært skrevet mye om sykdommer på rasen og sånn har jeg nok filosofert over hvilke andre raser som kunne være aktuelle. Men jeg kjenner at cavalier er rasen for meg, så jeg tror nok min neste hund og blir en cavalier.

Vår første hund var Flat coated retriever, en altfor aktiv(og dominant) hund for oss, gikk mer etter utseende enn aktivitetsnivå...

Nr 2 er Collie Langhår, og er kjempefornøyd med ho!! Ho passer vår familie perfekt :)

Min første hund var det mine foreldre som valgte. Jeg var 8 år og ville ha en hest i garasjen. Derfor fikk jeg en cavalier istedet. Kjempefornøyd. Tricko var en super hund for en liten jente, fant seg i de merkeligste ting fra min side (som å binde fast rosa panteren på ryggen hans som en rytter, og hunden var da en hest.....!) Han ble 12 år, selv med hjertefeil. Trodde jeg kunne mye om hund da jeg skulle få ny, og endte opp med et impulskjøp, border collie. Ikke så smart, fikk store problemer med han (men DA lærte jeg meg endelig mye om hund).

Har nå finsk lapphund,og elsker den rasen.

Vår første hund var Fia, en bichon  frise`.

Rasevalget hadde vi fått anbefalt pga et barn hadde astma og kanskje ville reagere på hund (dette gikk kjempebra). Mye bra å si om denne rasen-men det er tvilsomt om jeg velger rasen på ny. 

Vår hund nr 2 er en Golden Retriever. Golden R er en hund "etter mitt hjerte". 

Jeg har flyttet tråden til forum diskuter hunderaser.

Moderator chrissie

Min første hund (etter jeg ble voksen) er er Berner Sennenhund. Han er nå 11mnd. Før jeg bestemte meg leste jeg MASSE om dem. Er en STOR hund så viktig med dresur. Mosjon er også viktig, men da først etter de er ferdig utvokst, noe min ikke er enda. Vi går en tur på en times tid annenhver dag. Man må være nøye med valg av oppdretter, da det er (etter min mening) mye usunn avl. Altså.. Mange avler mest på utseende, men for meg er det viktigere at foreldra har god helse (ikke bare når det gjelder HD/AA) er vennlige ol. Er overasket over hvor lettlærte dem er. Hadde av en eller annen grunn innbildt meg at dem er sta, men det er ikke min iallefall. Man må selvfølgelig se på alderen og modningen, men Aron er alltid våken og "med" når vi trener. Da han var valp sleit vi litt med diarè, men ser ut som at det har gått over nå. De andre i kullet hans hadde ikke dette problemet, så spørs om det bare var han.

Man møter en del fordommer da de fleste tror han er voksen, og når han da har veldig lyst til å hilse på (sliter litt med at han drar mot dem vi møter, og er ikke alltid like lett og holde igjen, men får aldri hilse på når han gjør det) får vi en del stygge blikk. Møtte forleden en frue med en bichon; hun løftet opp hunden sin og sa; Uff a meg. Det var en stor og farlig hund. Jeg bare ristet på hodet..

Det som jeg synes er så godt med Aron er at han er rolig inne, og kjempe aktiv og leken ute. Dette var noe vi jobbet med fra dag èn; aldri herjing inne (litt kontrolert drakamp bare), men masse lek og hopp og sprett ute. Tenk en hund på 50 kilo hopper og spretter inne.. Ikke veldig praktisk.. Hehe...

Er frelst av rasen, og blir nok flere med tiden =)

Anja_S:

Min første hund var det mine foreldre som valgte. Jeg var 8 år og ville ha en hest i garasjen. Derfor fikk jeg en cavalier istedet. Kjempefornøyd.

hehe det var litt av et kompromiss:-)

FreddiesMUM;):

Anja_S:

Min første hund var det mine foreldre som valgte. Jeg var 8 år og ville ha en hest i garasjen. Derfor fikk jeg en cavalier istedet. Kjempefornøyd.

 

hehe det var litt av et kompromiss:-)

 

he he, ikke sant? Syntes det var et fint kompromissjeg da ;)

Lå nok litt mer bak. Var en rideskole like ved den gangen hvor vi var hver eneste dag etter skolen. Så ble den lagt ned,og jeg var visst veldig lei meg i lang tid etterpå (husker ikke det selv), og gråt meg i søvn fordi jeg ville ha en hest. Så da ble løsningen en hund. Husker fortsatt datoen vi hentet han, 14. august  1985, for jeg ventet i 4 uker fra første møte til jeg fikk hente han... Det var nok de lengste 4 ukene jeg noengang har opplevd. Bare for at det lille krapylet så skulle jage meg inn på badet fordi han prøvde å bite meg i tærne, he he. Låste meg inne husker jeg, som om en liten cavaliervalp skulle kunne låse opp døren!

Ja, det var tider det, da folk stoppet bilen sin for å lure på hva slags hund det var, og samtlige måtte spørre om det var ching chong spaniel jeg hadde svart...Og en liten valp kostet bare 3000,-. Det eneste som ergrer meg dendag i dag er at jeg aldri kom meg inn i et aktivt hundemiljø, tror faktisk den tassen kunne blitt flink om han hadde blitt trent skikkelig.

Jeg har min første hund nå, og det er en border collie:-)

Har aldri angret på mitt valg av rase og kommer heller ikke til å gjøre det. Er for tiden på utkikk etter hund nummer to, og har veldig lyst på en border collie igjen:-) men har litt lyst til å ha en hund jeg kan stille ut også:-/

Men kjenner meg såpass godt at det blir nok en liten border collie frøken til i familien om ikke så altfor lenge.