Når den dagen kommer, og det gjør den en eller annen gang, at hunden din dør eller avlives, ville du tillatt obdusering /organdonasjon / forskning på hunden din? At veterinærer, studenter osv hadde fått lov til å obdusere hunden og forske på den og at noen organer gikk til forskning.

Kanskje ved å få gjøre dette ville din hund bidratt til å være med på å løse noen gåter når det gjelder sykdommer og skader på hund.

Når det gjelder meg og min kropp har jeg donorkort, og jeg har informert mine nærmeste om det. Likevel er jeg usikker på hva jeg vil gjøre med de hundene jeg har nå, når den dagen kommer. Mine to tidligere hunder har jeg kremert og urnene står hjemme på toppen av bokhylla sammen noen pokaler de fikk osv. Jeg tror jeg ville tillatt forskning hvis deler kunne kremeres å komme tilbake i urne.

Jeg vet dette er et meget følsomt tema og jeg beklager hvis det er støtende, men hvorfor skal det være mer åpenhet rundt organdonasjon på mennesker enn dyr?

For en stund siden studerte jeg noen knokler etter en schäfer og en rottis, og jeg spurte da veterinæren om han noen ganger spurte en hundeeier om dette, men det var ikke vanlig i det hele tatt. Hvem hundeeier i midt oppe i en slik situasjon klarer å tenke klart?!

Kanskje man på lik linje med organdonasjonkort på mennesker burde lage noe lignende for dyr?

Jeg ville ikke ha de minste problemer med å donere organer fra en av hundene mine, om det tjente et fornuftig og nyttig formål.

På den andre siden er jeg klar over at dette spørsmålet er utenkelig for mange, og naturligvis respekterer jeg det.

For egen del har jeg ingen ønsker om å ta vare på døde hunder, annet enn i minnet, der lever de til min tid er omme og etter den tid tror jeg knapt noen ville være interessert i deres jordiske levninger.

Jeg har også donorkort..på meg selv. Men bikkja har jeg ikke engang tenkt tanken på det samme til. Men det kunne jo faktisk vært lurt.. for som du sier... når man står der, og det er siste farvel... så er det så sårt og så mange følelser involvert at man ikke nødvendigvis tenker så klart. ikke jeg ihvertfall.

Samtidig, så er det jo nødvendig med forskning på hund også, for å finne ut av sykdommer og tilstander som vil gjøre hverdagen bedre for hundene som kommer etter.

Jeg har også kremert mine, men har valgt å ikke oppbevare asken etterpå..da DET for meg ville vært vanskeligere enn å bare strø den ut. Men der er vi jo forskjellige :) Og det er vel det som gjør dette til et så ømt tema kanskje...

Men det ville jo vært fint syns jeg..om man kunne få til en donorkort ordning for hunder også.

Tani:

For egen del har jeg ingen ønsker om å ta vare på døde hunder, annet enn i minnet,

For min del er det riktig å ha urnene hjemme. Jeg har ingen hyttetomt eller annen egnet tomt, og når jeg først valgte urne, så er det for meg mest riktig å ha de hjemme, men du skulle bare visst hvor mange som har rista oppgitt på hodet over meg pga det.

Synes det er fint at dette blir tatt opp. Hvis min hund kunne bidra til at man kunne finne ut av sykdom eller andre ting så ville jeg så absolutt donert bort hans levninger. Dette er like viktig med hund egentlig, da det nå finnes en del sykdommer og andre lidelser som man trenger å lære mere om.

Jeg har også valgt å la de hundene jeg har hatt leve i mitt og familiens minne.

Vil få legge til at jeg også har full forståelse for de som ikke ønsker dette.

Vil heller ikke riste på hodet av din avgjørelse. Synes man må gjøre det som føles riktig for hver enkelt, enten man gjør det sånn eller slik.

Jeg er litt egoistisk, for jeg tenker tanken at jeg ikke vil at noen skal skjære opp noen av mine kjære, selv etter sin død. Vet ikke hvorfor, men det sitter i meg.

Husker spesielt godt at jeg ga klar beskjed om at den ene hunden vår ikke skulle odubseres, etter at hun sovnet inn hjemme en natt (hun var syk). Hun var dø, og ikke noe kunne forandre det.

Nå har våre hunder blitt gamle og måtte tas pga kreft eller rett og slett alderdom (ting var i ferd med å svikte), så har aldri tenkt tanken. Men hadde dyret mitt hatt en uvanlig sykdom, så hadde det kanskje vært litt anderledes.

MEN, jeg vil ha de hjem igjen. De fleste er kremert og gravd ned i hagen, mens Bellafonte står på peishylla, sammen med pokalene sine. Han var "min" hund, og jeg ga klar beskjed om at han skulle ikke graves ned. Han skal være med meg når huset evnt blir solgt.

RRene:
Jeg har jo tenkt å kremere når mine drar, men siden alt uansett ikke blir med i en sånn urne, så ville jeg syntes det var flott om noen kunne bruke deler av dem til forkning - særlig om det betyr at færre dyr avlives bare for forskningens skyld. 

Mye forskning utføres jo på døde dyr i utgangspunktet. Så det er jo et godt argument for å evt overlate kroppen til våre kjære firbeinte til forskning etter de har forlatt oss.

I tillegg, vil jeg jo tro, at det kan være nyttig for eks for veterinærstudenter osv ?

Jeg vet ikke hvor veterinærstudenter/forskere får dyr fra, men en grunn til at man ikke blir spurt kan være at det ikke er noe behov for å spørre. Tenker litt på hva som skjer med dyr som er brakt til omplassering og som man ikke klarer å skaffe et nytt hjem til? Man hører jo også om eksotiske dyr som blir tatt inn i landet ulovlig og som ender sine dager på veterinærhøgskolen.

Da vår gamle hund måtte avlives, var det ikke viktig for meg å bevare annet enn gode minner. Men for barna mine  var det utrolig viktig at han ikke bare skulle leveres veterinær og glemmes. Vi var alle tilstede da han sovnet inn, og han ble kremert separat.  Vet ikke om jeg kunne tenkt meg og gitt ham til forskning. Som noen andre nevnte hadde jeg nok stilt meg positivt til det hvis det det kunne bidratt til å finne ut av en sykdom, og ikke bare alderdom.

Jeg ville ikke ha en urne med asken stående, heller ikke en gravplass i hagen. For meg ville det bli en stadig påminnelse om hvor forferdelig trist det var og ikke ha ham lenger. I stedet ble asken strødd et sted vi ofte tok med hunden. Det som kjennes riktig å gjøre for den enkelte er det som er det riktige å gjøre.

Har vel egentlig tenkt veldig likt med deg. jeg har heller ikke noe behov for å ha med asken, eller en evt kropp hjem. det ville bare blitt vondere. Så vi har også betalt for kremasjon tidligere.

Men når spørsmålet først kom opp.. begynte jeg å tenke over det. og hvis jeg VISSTE at kroppen ville bli brukt til noe som kom til nytte for hunder, så ville jeg kanskje vært  mer positivt innstillt.

Men uansett skal det jo være slik at det må være opp til den enkelte hundeeier :) Derfor kunne kanskje løsningen med donorkort vært ok. Eller ?

Jeg har levert en hund til NVH for forskning og derblandt obduksjon, dette var helt uproblematisk for meg. Han var borte og om de kunne bruke hans galskap til å prøve å finne en sammenheng mellom sykdom og mentalitet så ville ingenting føltes forjeves. Særlig ikke når det er snakk om unge hunder. Jeg har også obdusert en av hundene mine etter avliving for å få bekreftet noen mistanker og for å få svar.

 For meg er de borte i det øyeblikket sjelen forlater legemet, så hva man gjør med legemet etterpå betyr ikke noe for min del. Derfor ønsker jeg helelr ikke seperat kremering av mine dyr.

Tanken om donorkort for kjæledyr er god den, men litt unødvendig og upraktisk. Hvis eier er tilstede vil jo h*n svare for hunden, og hvis eier av en eller annen grunn ikke er tilstede så går ikke hunden med donorkort på seg. Vel, det kan den jo for så vidt gjøre, i en slik ”dings” på kobbelet.

Hvis det er et behov for flere dyr til forskning, eller evt. donasjon av organer en gang i fremtiden, kunne det kanskje la seg gjøre å legge inn opplysning om dette på Id-chippen.

puguni:

 

Tanken om donorkort for kjæledyr er god den, men litt unødvendig og upraktisk. Hvis eier er tilstede vil jo h*n svare for hunden, og hvis eier av en eller annen grunn ikke er tilstede så går ikke hunden med donorkort på seg. Vel, det kan den jo for så vidt gjøre, i en slik ”dings” på kobbelet.

Hvis det er et behov for flere dyr til forskning, eller evt. donasjon av organer en gang i fremtiden, kunne det kanskje la seg gjøre å legge inn opplysning om dette på Id-chippen.

Ser de praktiske sidene ved det ;)

Tenkte vel mer i retning av at man kunne ha en ordning hvor man som eier kunne få lov til å tenke gjennom dette i fred og ro, mens hunden ennå var frisk og rask: og ikke være nødt til å ta beslutningen midt i en vanskelig sorgprosess.

Skjønner jo at det ikke vil fungere som med donorkort for mennesker ja:) Men kanskje et opplysningshefte alle hundeeiere kunne få.. slik at man hadde tenkt igjennom det før dagen kom.

 

Angelcharm:Tenkte vel mer i retning av at man kunne ha en ordning hvor man som eier kunne få lov til å tenke gjennom dette i fred og ro, mens hunden ennå var frisk og rask: og ikke være nødt til å ta beslutningen midt i en vanskelig sorgprosess.

Akkurat det der er et kjempeviktig poeng.  Man aner ikke hvor viktig før man sitter der, og må velge midt oppi kaoset av følelser.

Angelcharm:

Ser de praktiske sidene ved det ;)

Tenkte vel mer i retning av at man kunne ha en ordning hvor man som eier kunne få lov til å tenke gjennom dette i fred og ro, mens hunden ennå var frisk og rask: og ikke være nødt til å ta beslutningen midt i en vanskelig sorgprosess.

Skjønner jo at det ikke vil fungere som med donorkort for mennesker ja:) Men kanskje et opplysningshefte alle hundeeiere kunne få.. slik at man hadde tenkt igjennom det før dagen kom.

 

Helt enig med deg, jeg tenkte bare på den praktiske siden av saken og ikke den følelsesmessige.

forverten min og jeg snakket om å donere en til forskning når han ikke er mer.  Det ble tatt komtakt med NVH, men de tok bare i mot hunder av store raser. Mindre hunder var de ikke interressert i.  Et tankekors, det også synes nå jeg. 

Jeg syenes ellers det kommer litt an på situasjonen om hunden skal doneres.  Min datters hun liger begravet i hagen.  Noe anne ville ikke hun.  Det måtte jeg respektere.  I andre tilfeller kan det være riktig å donere. men , trenger ikke veterinærstudentene å se kropper av mindre og små hunder også??

alissa:

forverten min og jeg snakket om å donere en til forskning når han ikke er mer.  Det ble tatt komtakt med NVH, men de tok bare i mot hunder av store raser. Mindre hunder var de ikke interressert i.  Et tankekors, det også synes nå jeg. 

Jeg syenes ellers det kommer litt an på situasjonen om hunden skal doneres.  Min datters hun liger begravet i hagen.  Noe anne ville ikke hun.  Det måtte jeg respektere.  I andre tilfeller kan det være riktig å donere. men , trenger ikke veterinærstudentene å se kropper av mindre og små hunder også??

Men all ære til deg som forsøkte da :)

Hadde det vært en sykdom så hadde jeg ville latt folk forske på det.

Når jeg gikk hestelinja fikk vi føttene av en hest som ble avliva, for å studere sener, muskler og hovene, kjempeinteresangt!

Hesten til venninna mi døde mystisk, de spurte om de ville obdusere han for å finne ut hva det egentlig var, men ingen var intr. i det!!

Jeg har lyst til å høre med et par veterinærer og NVH om dette med "donorkort" til hund og høre hva de har å si. Er det noen som skal innom veterinæren i nærmeste framtid, for forhåpentligvis helt andre grunner, så hvis det passer seg hadde det vært fint hvis flere spurte sin veterinær om "donorkort".