Vår kan også gjøre dette, ofte så skjer det om han skvetter, eller om det er en litt uvanlig skikkelse som kommer. F.eks bærer et skateboard eller har sterke farger på seg. Det jeg har erfart er at han ofte bjeffer mer om han har hatt mindre trim i perioder og også om han først har fått boffet en gang så er det lettere at det skjer igjen. Det beste man kan gjøre er å være føre var hele tiden altså hunden ned i sitt og med kontakt HVER gang du ser noen som han potensiellt kan bjeffe mot.

Det er ikke noe gøy, og man skvetter ofte så mye selv også. Det som også kan lønne seg å finne ut er hvorfor han bjeffer, men da trenger du kanskje hjelp av en atferdsterapaut. På en annen siden så synes jeg også at hunder skal få være hunder. Min er absolutt ikke agressiv, men han skvetter lett, synes det er litt urimelig å forvente at han aldri skal si ifra.

Lykke til

En skal være svært forsiktig og tenke gjennom det en gjør før en starter tiltak som eks. valp viser til. Knurring er ett svært betydninsgfult signal fra hunden sin side. Knurringen er ett symptom på at noe er feil / den kan føle seg ukomfortabel / usikker. En må søke å finne årsakene til knurring, altså gå til årsak og ikke symptom.

En undertrykker ikke et symptom! En søker å finne årsaken og setter inn tiltak ut fra det. Å undertrykke slike signaler kan føre galt av sted, knurringen kan dempes den, men en har samtidig svekket hundens kommunikasjonsregister på en slik måte at "lunta" er blitt kortere og det kan gi seg utslag i annen negativ atferd i andre situasjoner.

Når hunder knurrer er det altid en grunn. Knurring kan både ha en defensiv og en offensiv bakgrunn / funksjon (offensiv, å "oppnå noe"). Å skille disse variantene kan ofte være svært vanskelig. Ved feil takling av dette forsterkes bare problemet.

Er en usikker er derfor det beste rådet å søke profesjonell hjelp.

:
Om den knurrer veldig høyt og tydelig kan dette bare være en ufarlig indikasjon på at noen kommer imot dere, men det er en veldig ubehagelig indikasjon som kan justeres ved å vise din misnøye ved å la hunden underkaste seg.







Om den knurrer lavt, så er dette signalisering om at noe som kan utgjøre en trussel har blitt oppdaget av hunden. Lavt for å ikke røpe deres posisjon.







Det samme gjelder bjeffing. Høyt er bare for å informere deg og etablere deg og din følgesvenns tilstedeværelse, lavt er fordi den er usikker eller føler at den kan ende opp med å måtte forsvare seg.







Det er viktig å vise at enn så lenge du er rolig, godtar du ikke noe annet fra hunden.







Så om du opplever at hunden din ikke tolker situasjonen korrekt, legg den ned med en gang den knurrer. Snu ryggen til hunden mot de som kommer gående og blokker sikt helt til hunden slapper helt av. Det vil si at hunden ligger helt flat med hodet i bakken og ikke strammer en eneste muskel. Først da har den underkastet seg for omgivelsene.









På denne måten blir hunden kjent med de som går forbi i en underdannig posisjon og den må bruke nesen for å samle informasjon om omgivelsene, noe som er svært naturlig for en hund.









Lykke til!

Knurring er vel en del av hundens språk og lyd, min forrige knurret "hele" tiden, spesielt mot gjester. Og da med en leke i munnen, og om gjesten ikke grep etter leken knurret han enda høyere , for så til slutt å slippe leken i fanget til gjesten og da var knurringen på det desidert sterkeste!!

Men uansett , å korrigere hunden slik som foreslått ovenfor vil vel da medføre at man kanskje får en hund som ikke knurrer, og kanskje i dette tilfellet gjør noe som er langt verre enn knurring. Det finnes sikkert effektive måter for å bli kvitt knurring, men man fjerner vel ikke årsaken ! 

Og til slutt valp ! hvorfor skal en hund møte sine omgivelser underdanig ? Dvs unnskyld at jeg er til holdning? Det taler vel ikke om en mentalt frisk hund, for meg er det stoooooooooooor forskjell på underdanig, og det å være dempende.

Eller har jeg gått glipp av noe vesentlig? 

rogge:

Knurring er vel en del av hundens språk og lyd, min forrige knurret "hele" tiden, spesielt mot gjester. Og da med en leke i munnen, og om gjesten ikke grep etter leken knurret han enda høyere , for så til slutt å slippe leken i fanget til gjesten og da var knurringen på det desidert sterkeste!!

Men uansett , å korrigere hunden slik som foreslått ovenfor vil vel da medføre at man kanskje får en hund som ikke knurrer, og kanskje i dette tilfellet gjør noe som er langt verre enn knurring. Det finnes sikkert effektive måter for å bli kvitt knurring, men man fjerner vel ikke årsaken ! 

 

Og til slutt valp ! hvorfor skal en hund møte sine omgivelser underdanig ? Dvs unnskyld at jeg er til holdning? Det taler vel ikke om en mentalt frisk hund, for meg er det stoooooooooooor forskjell på underdanig, og det å være dempende.

Eller har jeg gått glipp av noe vesentlig? 

rogge:

Eller har jeg gått glipp av noe vesentlig?