Til TS:

Du har fått flere gode og fornuftige råd her. En svært viktig faktor som jeg ikke ser er nevnt er din atferd. Viktig at hundeeier tenker like mye på egen atferd som hundens. Usikkeret, uro, fravær av forutsigbarhet osv. plukkes svært raskt opp av hunden. Ditt kropsspråk / kommunikasjon og din ro og trygghet i ulike situasjoner bidrar begge veier i forhold til hundens atferd.

Dette er ingen kritikk, men ofte blir bare hundens atferd nevnt og vektlagt jf. slike problemstillinger, vår atferd som hundeeier er i mange tilfeller ikke bare viktig, men viktigere. Dette er grunnfjellet i all læring. Jeg tar ofte meg selv i nakken i forhold til dette:)

Lykke til!

____Jeanette___:

Jo , hun viker litt stresset så mye av denne atferden kan jo være stress også... og ikke minst vokting.. er bare litt usikker på om jeg skal la henne være hos oppdretter eller hva jeg gjør..

Det jeg vet er at jeg kan ikke ha en hund som begrenser meg sosialt i 10 år liksom... Derfor må jeg gjøre noe med dette nå og evt gjøre dette bedre .. det er ikke noe moro å grue seg for å gå ut med hunden..

Hvis du mener oppdretter har den kompetansen som skal til for å hjelpe hunden, så er jo det et greit valg. Selv om jeg blir litt betenkt over det du sier ift at de mener aversjonstrening er bra ! For det er det ikke !! Og  i så måte ville jeg kanskje heller ha valgt en atferdsterapeut.

Du har fått gode råd og tips fra flere i tråden her ift ting du må ta med i betraktningen. Men avgjørelsen er det bare du selv som kan ta :)

Helt enig med deg .... Og jeg tar mye på min kappe at jeg nå gruer meg litt for å gå ut , og dette merker nok sikkert henne også... så jeg vet jo at jeg også må gjøre en innsats .. men det prøver jeg virkelig , men skal innrømme at det ikke er lett... så i tanke på dette også så er det kanskje greit om hun kommer til oppdretter for noen uker.. Jeg er litt rådvill..

Må også nevne at hun er sånn med andre som går tur med henne også enda de ikke er noe urolige for å gå med henne... så atferden er der uansett ...

____Jeanette___:

Helt enig med deg .... Og jeg tar mye på min kappe at jeg nå gruer meg litt for å gå ut , og dette merker nok sikkert henne også... så jeg vet jo at jeg også må gjøre en innsats .. men det prøver jeg virkelig , men skal innrømme at det ikke er lett... så i tanke på dette også så er det kanskje greit om hun kommer til oppdretter for noen uker.. Jeg er litt rådvill..

Må også nevne at hun er sånn med andre som går tur med henne også enda de ikke er noe urolige for å gå med henne... så atferden er der uansett ...

Noen oppmuntrende ord:

Jeg har vært der du nå er, har gruet meg for å gå utenfor dør fordi hunden min var redd fremmede og ble bare verre og verre. Men jeg gikk på kurs, leste bøker og artikler, trente og trente, og klarte å komme til det punktet at hun fungerer ok blant fremmede om vi tar våre forhåndsregler. Så det er mulig, men det krever mye av deg. Samtidig som det krever, gir det deg også mye kunnskap og erfaring. Erfaring som jeg, for min del, ikke ville vært foruten.

Men det er en ting jeg aldri ville gjort mot min hund og det er å sette hunden min vekk i fremmede omgivelser for at de skulle vurdere henne. Det er en stor påkjenning å bytte hjem og om man i tillegg er utrygg og usikker så må det være forferdelig.

Ønsker deg lykke til med valget

Bergljot:

Men det er en ting jeg aldri ville gjort mot min hund og det er å sette hunden min vekk i fremmede omgivelser for at de skulle vurdere henne. Det er en stor påkjenning å bytte hjem og om man i tillegg er utrygg og usikker så må det være forferdelig.

Jeg syns du har fått et godt tilbud fra oppdrettere som virker seriøse, og som kjenner rasen godt, jeg er ikke enig i at dette blir å sette hunden bort i fremmede omgivelser.  Hunden er fortsatt veldig ung, og levde de 10 første ukene sine der, og jeg har sett flere tilfeller på at langt eldre hunder enn det kjenner igjen stedet de er født, og folka og hundene de gikk sammen med der.  Siden dere ikke bor lenger unna hverandre enn dere gjør så foreslår jeg at du tar en tur dit med hunden din, du bør jo ikke reise fra den med en gang?  Bli der noen timer og se hvordan hunden din reagerer på å komme dit igjen, og hvordan den reagerer på oppdretterne og de andre hundene.  Snakk med dem om hva de evt har tenkt å gjøre med hunden, og observer samtidig hvordan hunden reagerer på å være der.  Om du etter noen timer ikke er trygg på å la henne være igjen der, så tar du henne med hjem igjen og kontakter en adferdsterapeut som kan komme hjem til dere og vurdere situasjonen der.

Hva du enn bestemmer deg for, lykke til!!

Jeg ville aldri sendt en 7 mnd. gammel tispe tilbake til oppdretteren. Det er hun i mine øyne en mnd for gammel til. I uheldigste fall. En tispevalp i brytningen til kjønnsmodning kan bli tatt utrolig hardt av andre tisper hos oppdretteren. Ikke minst moren. Om hun bor der.

Som andre sier vil ikke hunden vise samme adferd der, så de kan ikke vurdere problemadferden du har spesifikkt. De kan bare vurdere tispens mentale tilstand. Og hva skal det gavne DEG? at hun er skvetten osv. og muligens vokter vet du jo. Så hva om oppdretter anbefaler deg å avlive eller gi hunden tilbake til de. Er du villig til det?

For hvis du ønsker hjelp i form av å ikke bli beholdende hunden? greit nok. Men hunder er det de er (blitt) og derfra gjør man slik og sånn. Ut fra egne valg om.

Har selv en tispe som var alt for usikker og nærvøs som ung. Og oppdretteren var den eneste som mente jeg burde avlive, etter at hun bet et menneske. Instruktøren min var uenig. Og kjente hunden bedre enn oppdretteren. Som er kjempedyktig og ærfaren. Men oppdretterne har sitt ry og tenke på. Og det kommer nok kanskje foran hensynet til deg. Og denne ene hunden.

____Jeanette___:

Jo , hun viker litt stresset så mye av denne atferden kan jo være stress også... og ikke minst vokting.. er bare litt usikker på om jeg skal la henne være hos oppdretter eller hva jeg gjør..

Det jeg vet er at jeg kan ikke ha en hund som begrenser meg sosialt i 10 år liksom... Derfor må jeg gjøre noe med dette nå og evt gjøre dette bedre .. det er ikke noe moro å grue seg for å gå ut med hunden..

Høres ikke kjekt ut, nei. Men uansett om du sender hunden til oppdretter eller ei, så vil det være du som må gjøre jobben etterpå. De kan vel kanskje finne ut noe men de kan umulig greie å få henne trygg på så kort tid.

Et opplegg med en adferdsterapeut som først vurderer og så gir dere et treningsopplegg og som følger dere opp hadde etter min mening vært det rette.

FreddiesMUM;):

Bergljot:

Men det er en ting jeg aldri ville gjort mot min hund og det er å sette hunden min vekk i fremmede omgivelser for at de skulle vurdere henne. Det er en stor påkjenning å bytte hjem og om man i tillegg er utrygg og usikker så må det være forferdelig.

 

 

Jeg syns du har fått et godt tilbud fra oppdrettere som virker seriøse, og som kjenner rasen godt, jeg er ikke enig i at dette blir å sette hunden bort i fremmede omgivelser.  Hunden er fortsatt veldig ung, og levde de 10 første ukene sine der, og jeg har sett flere tilfeller på at langt eldre hunder enn det kjenner igjen stedet de er født, og folka og hundene de gikk sammen med der.  Siden dere ikke bor lenger unna hverandre enn dere gjør så foreslår jeg at du tar en tur dit med hunden din, du bør jo ikke reise fra den med en gang?  Bli der noen timer og se hvordan hunden din reagerer på å komme dit igjen, og hvordan den reagerer på oppdretterne og de andre hundene.  Snakk med dem om hva de evt har tenkt å gjøre med hunden, og observer samtidig hvordan hunden reagerer på å være der.  Om du etter noen timer ikke er trygg på å la henne være igjen der, så tar du henne med hjem igjen og kontakter en adferdsterapeut som kan komme hjem til dere og vurdere situasjonen der.

Hva du enn bestemmer deg for, lykke til!!

Det er godt mulig at hunden kjenner seg igjen og ikke føler seg helt fremmed, men det blir likevel en stor mental omveltning. Og mye stress. Som jeg oppfatter som unødvendig, for eier er klar over at problemet er tilstede og uansett årsaken til problemet må den som skal ha hunden gjøre noe med den for at den skal ha det bedre.

Nå skal ikke jeg komme med noen synspunkt angående det aktuelle problemet, men opplevde selv at min da 7 mnd gamle valp traff igjen oppdretter for første gang etter at vi fikk ham (han kom til oss da han var 8 uker). Hunden satt bak i bilen i buret sitt, og jeg kjørte for å hente oppdretter som var på besøk her på stedet. Med en gang hun satte seg i bilen og sa de første ordene, begynte hunden å hyle bak i bilen. Det har han aldri gjort hverken før eller senere. Det var så tydelig at han kjente henne igjen, og han var ellevill av glede da han fikk slippe ut å hilse på henne. Var virkelig ganske rørende. Hun sa at hunder opp til 1,5 år hadde kjent henne igjen.

Nå er jo ikke min hund en engstelig hund,men ville bare nevne det.

adferd er knyttet opp mot situasjon. Så det går ikke an å endre hundens adferd hjemme, fordi om den er annerledes borte. Vokting f.eks er en arbeidsoppgave en hund ikke kan påta seg hos andre. Hvor stedets hunder har ansvar. En rase som skal vokte vil vokte om den gis anledningen. Og ikke, om den ikke settes ut alene. Som f.eks på en veranda. En 7 mnd. gammel valp som er usikker i voktingen sin er nokså normalt. Da den egentlig ikke er gammel nok til å få den jobben enda. Så dette handler om eiers håndtering. Og ikke hundens psyke. Så egentlig høres ikke valpen unormal ut. Litt usikkerhet er ingen katastrofe. Men mer en føring for hvordan behandle hunden. Å grue seg for å gå tur er selvsagt ikke noe ålereit, Men det er da man må ta en runde med egen følelse? og finne ut hvor mye som handler om flauhet i forhold til å ikke ha en perfekt valp å vise omgivelsene? og hva som er reell frykt for konsekvensen av hundens ev. usikkerhet. At man ikke kan unngå folk er ikke helt sant. Man kan lufte hunden der det er minst folksomt, på de tidene det er færrest andre ute. Det er en kjempejobb å få en hund til å fungere som vi ønsker. Og den jobben kan ingen andre ta for oss. Men man kan få konkrete råd til hva man bør trene på og hva man bør unngå. På det stadiet. Med den nærvestatusen den hunden viser.

Ønsker å si til bla. Zapp og Bergljot at det alltid er meget interessant og lærerikt å lese deres svar.

Jeg har selv noen små problemer med min tispe, som vi jobber iherdig med. Og det er så godt å lese at det er fler som jobber med saker og ting, som virker så dyktige!

Takk for at dere har vært så aktive på forumet denne påska! Jeg koser meg og leser :)

Hilsen fra Line