Bergljot:

Men en ting jeg blir litt forundret over er at dere er villige til å la dere diktere av andres meninger. Som hundeeier er ditt primære ansvar hunden din, ikke å tekkes dine omgivelsers nykker. 

Om dette med å ikke ha forbilder å vise til: Hva med å bli forbildene selv, om dere viser at metoden fungerer så er det det beste forbildet å vise til! Jeg går på trening like mye for å vise at der fins alternativ til røsk og napp som for å trene, trene kan jeg nemlig gjøre hvor som helst. 

Men hjelp meg, det er da ikke snakk om å la seg diktere her, det er da ingen som tvinger meg til å gjøre noe som helst med hunden min! Mitt dilemma er det at jeg er INTERESSERT i hva andre mener, dvs interessert i å få tips og tilbakemeldinger! Som nevnt har jeg dessverre ikke funnet et bra miljø å trene klikker i, og har derfor selv lyst til å trene med hundeklubben, der det er få som trener klikker. Som nevnt over er det uansett ikke snakk om "røsk og napp", det klarer jeg også å takke nei til. Mitt spørsmål var derfor råd om hvordan man kunne hente hjelp og inspirasjon fra et ikke-klikker-miljø men likevel selv holde på klikker"n.

Ikke at jeg MÅ ha et forbilde heller, det var mer for å forklare at det ikke er helt enkelt å være helt fersk OG helt overbevist om at jeg har rett mens alle lydighetschampionene tar feil. For det er ikke alle spørsmålene om klikker-trening som kan besvares med tyngde av en fersking selv om man har lest "Bibelen" (Klikkertrening i teori og praksis)!

sibir:

Bergljot:

Men en ting jeg blir litt forundret over er at dere er villige til å la dere diktere av andres meninger. Som hundeeier er ditt primære ansvar hunden din, ikke å tekkes dine omgivelsers nykker. 

Om dette med å ikke ha forbilder å vise til: Hva med å bli forbildene selv, om dere viser at metoden fungerer så er det det beste forbildet å vise til! Jeg går på trening like mye for å vise at der fins alternativ til røsk og napp som for å trene, trene kan jeg nemlig gjøre hvor som helst. 

 

 

Men hjelp meg, det er da ikke snakk om å la seg diktere her, det er da ingen som tvinger meg til å gjøre noe som helst med hunden min! Mitt dilemma er det at jeg er INTERESSERT i hva andre mener, dvs interessert i å få tips og tilbakemeldinger! Som nevnt har jeg dessverre ikke funnet et bra miljø å trene klikker i, og har derfor selv lyst til å trene med hundeklubben, der det er få som trener klikker. Som nevnt over er det uansett ikke snakk om "røsk og napp", det klarer jeg også å takke nei til. Mitt spørsmål var derfor råd om hvordan man kunne hente hjelp og inspirasjon fra et ikke-klikker-miljø men likevel selv holde på klikker"n.

Ikke at jeg MÅ ha et forbilde heller, det var mer for å forklare at det ikke er helt enkelt å være helt fersk OG helt overbevist om at jeg har rett mens alle lydighetschampionene tar feil. For det er ikke alle spørsmålene om klikker-trening som kan besvares med tyngde av en fersking selv om man har lest "Bibelen" (Klikkertrening i teori og praksis)!

 

Ingen ting å ta på vei for, om man ikke står for sine egne holdninger, så blir man diktert av andres meninger. Ellers så hadde du ikke hatt noe dilemma. Men spørsmålet er jo om du fortsatt vil la deg påvirke. Og det må du selv avgjøre.

"Røsk og napp" var ment som et eksempel, siden det er veldig tydelig visuelt. 

De fleste som driver klikkertrening er vant til å måtte trene alene blant tradisjonelle trenere, fordi metoden ikke er særlig utbredt enda. Og har alle en gang vært der at de er nybegynner og ganske grønn. Så mine anbefalinger kom fra den gang jeg var helt fersk og hvordan jeg taklet dette.

Selv om "Bibelen" er bra og viktig, så står der meget skrevet om klikkertrening og filosofien bak andre steder også. Man må lete litt, men der er masse spennende å finne. Artikler, blogginnlegg, bøker, forskning osv.

belle:

Jeg bruker mange elementer av klikkertrening i mitt hundehold. Men jeg bruker også lokking og andre tips og triks for å få det som jeg vil. Jeg er nok en salig blanding. Men det funker fint for oss. Hunden er lykkelig og glad når vi trener. Ja faktisk helt overstadig til tider. Jeg bruker aldri fysisk straff. Men nei eller øyh og/eller en pekefinger på hunden for å si at døh jeg er her jeg da kan forekomme. Nei er innlært positivt så hunden forbinder ikke det med noe ubehag.

Grunnen til at jeg ikke klikkertrener fullt ut: Jeg er altfor ustrukturert , impulsiv, og gidder ikke å stå å vente på alle adferder. Jeg synes det er greit å plukke litt fra flere og sette det sammen til noe som passer meg. Dog ikke metoder som går på at hunden skal gjøre som jeg sier ellers vanker det deng. Hvis ikke min hund utfører kommandoene, kan det skje tre ting: Den gikk glipp av belønningen. Jeg innser at vi har gått for fort fram og tar ett steg tilbake. Jeg sier nei, får kontakt og gjentar kommando. Sånn stort sett.

Bergljot:

Saqui: det går helt fint å klikkertrene RR, har gjort det selv med stort hell. Og det virker som om det er flere med den meningen om man dømmer på raseklubbens utvalg i salgsboden;-) (kan jo eventuelt bruke det som argument ovenfor den personen som mener filosofien ikke fungerer på RR). Men dette blir jo en annen diskusjon.

Tips til de som føler seg litt grønne når man får direkte spørsmål, si at det vet dere ikke der og da, men kan godt finne det ut. Og så går man hjem og leser om akkurat det en ble spurt om slik at man kan forklare det neste gang. Har gjort det selv og det fungerer. Det som fungerer enda bedre er når en begynner å få slik oversikt at man kan ta det på strak arm, men det kommer senere;-) Og, hehe, man lærer så lenge man lever.

Men en ting jeg blir litt forundret over er at dere er villige til å la dere diktere av andres meninger. Som hundeeier er ditt primære ansvar hunden din, ikke å tekkes dine omgivelsers nykker. 

Om dette med å ikke ha forbilder å vise til: Hva med å bli forbildene selv, om dere viser at metoden fungerer så er det det beste forbildet å vise til! Jeg går på trening like mye for å vise at der fins alternativ til røsk og napp som for å trene, trene kan jeg nemlig gjøre hvor som helst. 

Ja, det går an å klikkertrene RR! Det opplever jeg også! :D Det var også et godt tips det med å si at man vet ikke, men kan finne det ut. Jeg vil likevel ikke si at jeg lar meg diktere av andre, for jeg holder på det jeg gjør uansett av hva andre sier (jeg gjorde det på min måte, selv om en annen RR-eier mente jeg skulle gjøre sånn og sånn, og etterpå ikke skjønte hvorfor jeg ikke ville). Poenget er at man blir jo likevel påvirket, og JEG syns feks det er vanskeligere nå enn før å dra på treff hvor jeg vet det finnes folk som sier sånt til meg (ja, jeg er en litt sensitiv person), nettopp fordi jeg vil ikke la meg diktere. Derfor må jeg lære meg å bli tøffere, rett og slett. Som noen andre sa, man har ikke et misjonerende ansvar for klikkerfilosofi, det kan kanskje de som trener på andre måter også lære seg. Hvorfor kan de ikke si "så spennende å se på hvordan du gjør det, hvorfor gjør du det slikt? Kan du fortelle?" i stedet for "Du må gjøre sånn og sånn"? Jeg er såå lei folk (fremmede og kjente) som sier at jeg må gjøre sånn og sånn og sånn.. 

sibir:
Mitt dilemma er det at jeg er INTERESSERT i hva andre mener, dvs interessert i å få tips og tilbakemeldinger! Som nevnt har jeg dessverre ikke funnet et bra miljø å trene klikker i, og har derfor selv lyst til å trene med hundeklubben, der det er få som trener klikker.

Saqui:
Ja, det går an å klikkertrene RR! Det opplever jeg også! :D

Som noen andre sa, man har ikke et misjonerende ansvar for klikkerfilosofi, det kan kanskje de som trener på andre måter også lære seg. Hvorfor kan de ikke si "så spennende å se på hvordan du gjør det, hvorfor gjør du det slikt? Kan du fortelle?" i stedet for "Du må gjøre sånn og sånn"? Jeg er såå lei folk (fremmede og kjente) som sier at jeg må gjøre sånn og sånn og sånn..

Reveenka&Korse:

På det kurset jeg nevnte, innlæres det en "stopp" kommando som betyr: "slutt med det du driver med, og henvend deg til meg for ny beskjed". Altså det samme som det man ønsker å oppnå med kommandoen "nei". Målet er at kommandoen stopp skal kunne ytres med like lite kraft som en hvilken som helst annen kommando. Altså ikke noe behov for å brøle.



Men så var det innlæringen av kommandoen da... Og den er ikke positiv, i annen forstand enn at den består av å positivt tilføre et ubehag: dytt i brystet eller klyp i siden. Altså ikke forenelig med positiv trening.

Normanna:

Reveenka&Korse:


På det kurset jeg nevnte, innlæres det en "stopp" kommando som betyr: "slutt med det du driver med, og henvend deg til meg for ny beskjed".
Men så var det innlæringen av kommandoen da... Og den er ikke positiv, i annen forstand enn at den består av å positivt tilføre et ubehag: dytt i brystet eller klyp i siden. Altså ikke forenelig med positiv trening.

Nå husker jeg ikke om vi har vært innom dette før. Men etter din beskrivelse ser dette veldig ut som Lundvist, der jeg selv går. Og jeg ville bare presisere. Det er ikke tillat å "klype" i siden. (...) Det er utelukkende ment som et overraskelsesmoment for hunden. Om du har gått et annet sted en Lundqvist så beklager jeg at jeg blander meg. Men er det Lundqvist så synes jeg det er viktig å presisere dette.



Forøvrig har du helt rett, dette er metoder som kun brukes for å forsterke grenseordet. Målet er å kunne si "stopp" med vanlig stemme og at effekten skal være like god om om du stoppet hunden med en liten dytt eller et tak i bakparten.



EDIT: noen presiseringer

Reveenka&Korse:

Normanna:

Reveenka&Korse:



På det kurset jeg nevnte, innlæres det en "stopp" kommando som betyr: "slutt med det du driver med, og henvend deg til meg for ny beskjed".
Men så var det innlæringen av kommandoen da... Og den er ikke positiv, i annen forstand enn at den består av å positivt tilføre et ubehag: dytt i brystet eller klyp i siden. Altså ikke forenelig med positiv trening.

Nå husker jeg ikke om vi har vært innom dette før. Men etter din beskrivelse ser dette veldig ut som Lundvist, der jeg selv går. Og jeg ville bare presisere. Det er ikke tillat å "klype" i siden. (...) Det er utelukkende ment som et overraskelsesmoment for hunden. Om du har gått et annet sted en Lundqvist så beklager jeg at jeg blander meg. Men er det Lundqvist så synes jeg det er viktig å presisere dette.





Forøvrig har du helt rett, dette er metoder som kun brukes for å forsterke grenseordet. Målet er å kunne si "stopp" med vanlig stemme og at effekten skal være like god om om du stoppet hunden med en liten dytt eller et tak i bakparten.





EDIT: noen presiseringer

nei, vi har ikke vært innom dette tidligere (men mye annet...) ;)

Blant annet har vi diskutert forskjellen på hva ting er ment som, og hva de faktiske resultater er.



Jeg sto og så på demonstrasjon hvor en hund ble nappet i siden, av instruktøren, hvorpå hunden skrek opp (i overraskelse mer enn smerte, ok) - med det resultat at den ble svært forvirret, tydelig "lei seg", og den mistet tillit til situasjonen. Andre hunder på gruppen som også ble utsatt for "forsterking av grenseordet" under demonstrasjon mistet også motivasjon og tillit til instruktøren. Enkelte av hundene følte tydelig at hver øvelse ble "en felle", for resten av kurset, hvor resultatet var at de ble mer passive og unnvikende. Det er tydelig at man tråkket for hardt til med grensene i forhold til alle disse hundene.



Så uavhengig av hva det "er ment som" så var det helt tydelig observerbart på overvekten av de hundene som ble satt grenser for, at grensene 1: ble oppfattet som noe mer enn ren overraskelse, og 2:fikk negativ konsekvens for treningen.



Det jeg leste ut av dette var at grensene ble introdusert 1: for tidlig, 2: for sterkt, og 3: i feil setting.



Når jeg i tillegg så motivasjonskurven dale brutalt etter grensesetting, ble det helt uomtvistelig tydelig for meg hvorfor grensesetting blir galt i lydighetstrening.

Nei, det er ikke positive metoder. Og uansett hvilke ord man bruker, så er hverken grensesetting eller annet inkludert i de positive metodene. Problemet med begrepene er vel at så mange kurs og klubber har "kastet seg på" dette ordet positivt, puttet inn en viss andel belønning og feilaktig tror det har noe med positive metoder å gjøre. Det er feil. Blanding er blanding.

Men når vi snakker om treningsmetoder har positive metoder sin effekt. Og det er denne vi er ute etter å utnytte til fulle når vi ikke blander. Det betyr ikke at vi som trener positivt tar i hundene våre med silkehansker. Som mange later til å tro?

Jeg brøler i blandt og har ikke noe problem med å innrømme at hundene mine står som små tinnsoldater, når jeg hever stemmen tilstrekkelig. Og det har sin funksjon. Som når de elger avgårde ved en feiltagelse som åpen port eller bildør......og en ulykke må forhindres.

Hadde jeg brukt en sånn stemme i det daglige, eller i trening ville det ikke hatt den effekten. Og tonnevis med godbiter og ros ville heller ikke hatt sin effekt, om jeg hadde brukt min "myndige" LYD i forbindelse med trening.

Men vi trener når vi trener. Og resten av tilværelsen foregår med håndtering av hund. Mine er store og kroppsharde og tåler en rompetakling som de tåler å bli skjøvet, dyttet eller holdt. Det viktige er at det er håndtering av hund i situasjonen. Og ikke noe man gjør for å oppnå lydighet basert på frykt eller konsekvensbevissthet hos hunden.

Å trene er et opplegg vi velger for resultatets del. Og positive metoder er en ganske inteligent måte å oppnå gode resultater med lite slit og lite ærgrelser på.

Det er ikke en metode for pingler som ikke kan sette seg i "respekt" hos hunden sin på andre måter. Og det handler ikke bare om respekt for hundene, men også for segselv. Det er en utrolig god måte, resultatsmessig og fornuftsmessig. Og ikke minst. Trivselsmessig for segselv. Og den biten er kjempeviktig. Hund skal være en glede for eier. Og ikke et slit. Mentalt sett. Og det tror jeg det blir for mange som forsøker å blande.

Reveenka&Korse:

Normanna:

Reveenka&Korse:


På det kurset jeg nevnte, innlæres det en "stopp" kommando som betyr: "slutt med det du driver med, og henvend deg til meg for ny beskjed".
Men så var det innlæringen av kommandoen da... Og den er ikke positiv, i annen forstand enn at den består av å positivt tilføre et ubehag: dytt i brystet eller klyp i siden. Altså ikke forenelig med positiv trening.

Nå husker jeg ikke om vi har vært innom dette før. Men etter din beskrivelse ser dette veldig ut som Lundvist, der jeg selv går. Og jeg ville bare presisere. Det er ikke tillat å "klype" i siden. (...) Det er utelukkende ment som et overraskelsesmoment for hunden. Om du har gått et annet sted en Lundqvist så beklager jeg at jeg blander meg. Men er det Lundqvist så synes jeg det er viktig å presisere dette.



Forøvrig har du helt rett, dette er metoder som kun brukes for å forsterke grenseordet. Målet er å kunne si "stopp" med vanlig stemme og at effekten skal være like god om om du stoppet hunden med en liten dytt eller et tak i bakparten.



EDIT: noen presiseringer

nei, vi har ikke vært innom dette tidligere (men mye annet...) ;)
Blant annet har vi diskutert forskjellen på hva ting er ment som, og hva de faktiske resultater er.

Jeg sto og så på demonstrasjon hvor en hund ble nappet i siden, av instruktøren, hvorpå hunden skrek opp (i overraskelse mer enn smerte, ok) - med det resultat at den ble svært forvirret, tydelig "lei seg", og den mistet tillit til situasjonen. Andre hunder på gruppen som også ble utsatt for "forsterking av grenseordet" under demonstrasjon mistet også motivasjon og tillit til instruktøren. Enkelte av hundene følte tydelig at hver øvelse ble "en felle", for resten av kurset, hvor resultatet var at de ble mer passive og unnvikende. Det er tydelig at man tråkket for hardt til med grensene i forhold til alle disse hundene.

Så uavhengig av hva det "er ment som" så var det helt tydelig observerbart på overvekten av de hundene som ble satt grenser for, at grensene 1: ble oppfattet som noe mer enn ren overraskelse, og 2:fikk negativ konsekvens for treningen.

Det jeg leste ut av dette var at grensene ble introdusert 1: for tidlig, 2: for sterkt, og 3: i feil setting.

Når jeg i tillegg så motivasjonskurven dale brutalt etter grensesetting, ble det helt uomtvistelig tydelig for meg hvorfor grensesetting blir galt i lydighetstrening.

Jeg bruker aldri elementer av straff (grenser) når jeg trener noen form for aktivisering. Ganske enkelt fordi det utelukkende skal være moro. Men når min hund vet hva "være her" betyr, så synes jeg det er greit at hun oppdager at jeg blir skikkelig sur om hun bryter. Fordi det handler om hennes sikkerhet, bl.a.

Snusken:

Reveenka&Korse:

Normanna:

Reveenka&Korse:



På det kurset jeg nevnte, innlæres det en "stopp" kommando som betyr: "slutt med det du driver med, og henvend deg til meg for ny beskjed".
Men så var det innlæringen av kommandoen da... Og den er ikke positiv, i annen forstand enn at den består av å positivt tilføre et ubehag: dytt i brystet eller klyp i siden. Altså ikke forenelig med positiv trening.

Nå husker jeg ikke om vi har vært innom dette før. Men etter din beskrivelse ser dette veldig ut som Lundvist, der jeg selv går. Og jeg ville bare presisere. Det er ikke tillat å "klype" i siden. (...) Det er utelukkende ment som et overraskelsesmoment for hunden. Om du har gått et annet sted en Lundqvist så beklager jeg at jeg blander meg. Men er det Lundqvist så synes jeg det er viktig å presisere dette.





Forøvrig har du helt rett, dette er metoder som kun brukes for å forsterke grenseordet. Målet er å kunne si "stopp" med vanlig stemme og at effekten skal være like god om om du stoppet hunden med en liten dytt eller et tak i bakparten.





EDIT: noen presiseringer

nei, vi har ikke vært innom dette tidligere (men mye annet...) ;)

Blant annet har vi diskutert forskjellen på hva ting er ment som, og hva de faktiske resultater er.



Jeg sto og så på demonstrasjon hvor en hund ble nappet i siden, av instruktøren, hvorpå hunden skrek opp (i overraskelse mer enn smerte, ok) - med det resultat at den ble svært forvirret, tydelig "lei seg", og den mistet tillit til situasjonen. Andre hunder på gruppen som også ble utsatt for "forsterking av grenseordet" under demonstrasjon mistet også motivasjon og tillit til instruktøren. Enkelte av hundene følte tydelig at hver øvelse ble "en felle", for resten av kurset, hvor resultatet var at de ble mer passive og unnvikende. Det er tydelig at man tråkket for hardt til med grensene i forhold til alle disse hundene.



Så uavhengig av hva det "er ment som" så var det helt tydelig observerbart på overvekten av de hundene som ble satt grenser for, at grensene 1: ble oppfattet som noe mer enn ren overraskelse, og 2:fikk negativ konsekvens for treningen.



Det jeg leste ut av dette var at grensene ble introdusert 1: for tidlig, 2: for sterkt, og 3: i feil setting.



Når jeg i tillegg så motivasjonskurven dale brutalt etter grensesetting, ble det helt uomtvistelig tydelig for meg hvorfor grensesetting blir galt i lydighetstrening.

Dette er jo same shit, new wrapping. Kalle det noe annet og bruke flotte fine ord for å kunne kalle det positiv trening. Napper Cesar Milan i hunden eller dytter den i siden så hyles det om dyremishandling og han sparker hunden å det er ikke måte på hva folk tolker det som men kall det overraskelsesmoment og positiv trening så er det helt OK lissom.. gud bedre å patetisk.

Normanna: Nå vil jeg bare understreke at hele mitt innlegg handler om at man ikke KLYPER. Jeg er fullt klar over at det er positiv straff det er snakk om. Jeg har gått noen kurs der, og aldri sett at en hund blir "nappet" som i kløpet. Altså at man tar i skinnet og klemmer. Jeg har sett at man legger en hånd på hver side av flanken og trekker litt og kjapt i hunden. For meg, som altså ikke har noe i mot å dytte hunden min 2 cm bakover med hånden i det jeg sier "stopp", er det ikke uvesentlig HVILKEN type straff man bruker.

Reveenka&Korse:

sibir:

Takk for innspill. Dette med "nei" er vanskelig synes jeg.

Enig at det er urettferdig å hoppe mellom metodene, men mitt mål er jo egentlig å "sy det sammen" på et vis - dersom det lar seg gjøre.

Tenker derfor at det er forskjell på "nei-brøl" (= straff) og "nei-kommando" (=det der får du ikke godbit for nei..) - og da mener jeg ikke når hunden gjør et ærlig forsøk, men hvis feks bryter dekk i en lite krevende setting. Hvorfor? Må kanskje innrømme at det litt blir for å kunne "aksepteres" av en instruktør som vil korrigere, pluss at man kanskje selv har et behov for å si i fra (i stedet for å marsjere oppgitt bort til hunden og "lyse skuffa", men neida, munnen igjen og ingen straff her..), men også for å få hunden på nett igjen og ikke la den stå og glane i alt for lang tid på den kule hunden som gikk forbi, og helt glemme hvorfor den ikke fikk godbit. Og så var det dette argumentet med at "man forteller jo barna sine hva som er lov og hva som ikke er lov, i den tro at de da lærer det fortere".

Men overbevis meg gjerne om dere synes jeg tenker feil:)

"Nei" er i min bok en grense, uansett om den forsterkes med straff eller bare uteblivelse av belønning. Jeg bruker ikke grenser i min trening. Når hunden reiser seg i en dekk (og helst like før, sånn teoretisk sett...), bryter jeg umiddelbart før jeg ber om dekk på ny. Det er uansett ikke snakk om å "la hunden stå og glane".


På det kurset jeg nevnte, innlæres det en "stopp" kommando som betyr: "slutt med det du driver med, og henvend deg til meg for ny beskjed". Altså det samme som det man ønsker å oppnå med kommandoen "nei". Målet er at kommandoen stopp skal kunne ytres med like lite kraft som en hvilken som helst annen kommando. Altså ikke noe behov for å brøle.


Men så var det innlæringen av kommandoen da... Og den er ikke positiv, i annen forstand enn at den består av å positivt tilføre et ubehag: dytt i brystet eller klyp i siden. Altså ikke forenelig med positiv trening.



red: presisering.

Saqui:

Red: Det går an å lære en stopp-kommando positivt også. Bruk en fristelse (godbit, katt, etc) og ha kontroll feks vha langline, si stopp - og hvis hun ser på deg enten kalle inn og belønne eller si værsågod og la hunden spise godbiten (ikke katten). 

tab:

Reveenka&Korse:

sibir:

Takk for innspill. Dette med "nei" er vanskelig synes jeg.

Enig at det er urettferdig å hoppe mellom metodene, men mitt mål er jo egentlig å "sy det sammen" på et vis - dersom det lar seg gjøre.

Tenker derfor at det er forskjell på "nei-brøl" (= straff) og "nei-kommando" (=det der får du ikke godbit for nei..) - og da mener jeg ikke når hunden gjør et ærlig forsøk, men hvis feks bryter dekk i en lite krevende setting. Hvorfor? Må kanskje innrømme at det litt blir for å kunne "aksepteres" av en instruktør som vil korrigere, pluss at man kanskje selv har et behov for å si i fra (i stedet for å marsjere oppgitt bort til hunden og "lyse skuffa", men neida, munnen igjen og ingen straff her..), men også for å få hunden på nett igjen og ikke la den stå og glane i alt for lang tid på den kule hunden som gikk forbi, og helt glemme hvorfor den ikke fikk godbit. Og så var det dette argumentet med at "man forteller jo barna sine hva som er lov og hva som ikke er lov, i den tro at de da lærer det fortere".

Men overbevis meg gjerne om dere synes jeg tenker feil:)

"Nei" er i min bok en grense, uansett om den forsterkes med straff eller bare uteblivelse av belønning. Jeg bruker ikke grenser i min trening. Når hunden reiser seg i en dekk (og helst like før, sånn teoretisk sett...), bryter jeg umiddelbart før jeg ber om dekk på ny. Det er uansett ikke snakk om å "la hunden stå og glane".


På det kurset jeg nevnte, innlæres det en "stopp" kommando som betyr: "slutt med det du driver med, og henvend deg til meg for ny beskjed". Altså det samme som det man ønsker å oppnå med kommandoen "nei". Målet er at kommandoen stopp skal kunne ytres med like lite kraft som en hvilken som helst annen kommando. Altså ikke noe behov for å brøle.


Men så var det innlæringen av kommandoen da... Og den er ikke positiv, i annen forstand enn at den består av å positivt tilføre et ubehag: dytt i brystet eller klyp i siden. Altså ikke forenelig med positiv trening.



red: presisering.

Så hva er STOP da? Skjønner hunden din Norsk? Må man brøle for å si NEI? Jeg ser vel ikke helt forskjellen på ordet NEI vs STOP vs andre ord som har som hensikt å få en hund til å avbryte en gitt uønsket adferd.

Poenget har tydelig vært hvordan dette ordet har vært innlært. Det er jo konsekvensen som har betydning, ikke ordet!

Zapp:Hadde jeg brukt en sånn stemme i det daglige, eller i trening ville det ikke hatt den effekten. Og tonnevis med godbiter og ros ville heller ikke hatt sin effekt, om jeg hadde brukt min "myndige" LYD i forbindelse med trening.

Men vi trener når vi trener. Og resten av tilværelsen foregår med håndtering av hund. Mine er store og kroppsharde og tåler en rompetakling som de tåler å bli skjøvet, dyttet eller holdt. Det viktige er at det er håndtering av hund i situasjonen. Og ikke noe man gjør for å oppnå lydighet basert på frykt eller konsekvensbevissthet hos hunden.

Bergljot:Poenget har tydelig vært hvordan dette ordet har vært innlært. Det er jo konsekvensen som har betydning, ikke ordet!

tab:

Bergljot:Poenget har tydelig vært hvordan dette ordet har vært innlært. Det er jo konsekvensen som har betydning, ikke ordet!

Helt klart. Men det er det ikke alle som får med seg. I noen fora, så er ordet NEI = DØDSSTRAFF. NEI er FY FY å ta i sin munn. Mens STOP er derimot helt greit!

Normanna:
Nå vil jeg bare understreke at hele mitt innlegg handler om at man ikke KLYPER. Jeg er fullt klar over at det er positiv straff det er snakk om. Jeg har gått noen kurs der, og aldri sett at en hund blir "nappet" som i kløpet.

Jeg tror forøvrig at du muligens dramatiserer litt hva du så. Vi vet jo ikke om hunden "mistet tillit" til instruktøren. (...) Jeg har selv satt slike grenser på min hund og jeg tror nok ikke du opplever noe tillitsbrudd hos henne.

Jeg bruker aldri elementer av straff (grenser) når jeg trener noen form for aktivisering. Ganske enkelt fordi det utelukkende skal være moro. Men når min hund vet hva "være her" betyr, så synes jeg det er greit at hun oppdager at jeg blir skikkelig sur om hun bryter.

Zapp:
Det jeg mente å si var at ved å kun morske meg når de ellers ville blitt overkjørt ol. holder jeg den lyden såpass "hellig" at hundene responderer som de skal. Fordi jeg sjokker de tilstrekkelig med lyden. En effekt som raskt vannes ut ved hyppig bruk og mister den funksjonen. At det har annen funksjon da (som krav i trening med straff) var det ikke meningen min å berøre. Reaksjonen jeg får er den ønskede, og avreagering spiller ingen rolle i den sammenhengen . Altså som brannslukning. Men brukt som aversiv i treningsøyemed  vil selvsagt reaksjon og avreagering være et moment i læring kontra avlæring.