I dag da mamma var på tur med voffsen kom en hund løpende mot dem, den knurret, bjeffet og i følge mamma hvirket den aggresiv, men hun er ikke sikkreste kilden. Vi går ofte tur forbi nabolaget hunden bor i så hva gjør jeg, og hvordan skal jeg oppføre meg om det skjer igjen. Jeg leste i et annet innlegg at vi skal snu oss og bare overse den, men hva om det ikke fungerer?

Mollis:

I dag da mamma var på tur med voffsen kom en hund løpende mot dem, den knurret, bjeffet og i følge mamma hvirket den aggresiv, men hun er ikke sikkreste kilden. Vi går ofte tur forbi nabolaget hunden bor i så hva gjør jeg, og hvordan skal jeg oppføre meg om det skjer igjen. Jeg keste i et annet innlegg at vi skal snu oss og bare overse den, men hva om det ikke fungerer?

 

  denna slenger jeg meg på og har opplevd detta en gang jeg blei så redd jeg atjeg stivna

Jeg ville ikke snu meg fra en "rasende" hund som kom mot meg. Ville heller stoppet og stått bom stille. Og så kan man være så rasjonell og gjennomtenkt man vil i utgangspunktet, men i situasjonen er det som oftest angsten som råder og avgjør hvordan en ter seg.

Og så er det ikke sikkert at det nødvendigvis er en sint hund.

Bergljot:

Jeg ville ikke snu meg fra en "rasende" hund som kom mot meg. Ville heller stoppet og stått bom stille. Og så kan man være så rasjonell og gjennomtenkt man vil i utgangspunktet, men i situasjonen er det som oftest angsten som råder og avgjør hvordan en ter seg.

Og så er det ikke sikkert at det nødvendigvis er en sint hund.

er klar over det, men synes det er best å spør før jeg møter den ;)

Jeg ville ivertfall snudd meg og gått andre veien. Går du rett mot en hund som er aggressiv (kanskje pga at den er redd) så forsterker du sannsynligvis det behovet den har for å forsvare seg, går du fra den virker du ikke så truende. Hadde ikke det hjulpet vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort, det hadde sannsynligvis vært refleks alt som hadde skjedd da.

Men det er jo ikke så ofte en hund virkelig går til angrep da, ofte har de det bare i kjeften.

"Marianne":

Jeg ville ivertfall snudd meg og gått andre veien. Går du rett mot en hund som er aggressiv (kanskje pga at den er redd) så forsterker du sannsynligvis det behovet den har for å forsvare seg, går du fra den virker du ikke så truende. Hadde ikke det hjulpet vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort, det hadde sannsynligvis vært refleks alt som hadde skjedd da.

Men det er jo ikke så ofte en hund virkelig går til angrep da, ofte har de det bare i kjeften.

som de fleste mennesker ;) hehe... :)

"Marianne":

Jeg ville ivertfall snudd meg og gått andre veien. Går du rett mot en hund som er aggressiv (kanskje pga at den er redd) så forsterker du sannsynligvis det behovet den har for å forsvare seg, går du fra den virker du ikke så truende. Hadde ikke det hjulpet vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort, det hadde sannsynligvis vært refleks alt som hadde skjedd da.

Men det er jo ikke så ofte en hund virkelig går til angrep da, ofte har de det bare i kjeften.

Snur du ryggen til den så mister du oversikten. Man kan fint stoppe uten å være truende, man snur seg en anelse bort og ser bortenfor hunden. Aldri direkte på den.

Vi diskuterte det netopp på kurset vi går på nå og treneren der mente at vi skulle dytte hunden din bak deg og stå klar til å dytte/sparke bort hunden som kom i mot.Husk på å virk stor oven for den hunden som kommer i mot.

ok tusen takk for tips.... jeg må vel se situasjonen ann men nå vet jeg i alle fall hva jeg kan gjøre

så forresten hunden på tur med eieren for litt siden. hunden var i bånd og det hvirket som om eieren hadde god kontroll, de stoppet så vi fikk gå i forveien, uten at noen av hundene reagerte på hverandre. Forhåpentlig var "uhellet" i dag et engangstillfellet.

Mysticgirl:Det jeg har hørt er at du skal vende deg vekk fra den og stå stille, ikke stirr den inn i øynene

Shikash:
Mollis, ville bare si at selv om eier har kontroll på hunden, hjelper ikke det hvis eier ikke er til stede. Noe du ikke skriver noe om i ditt første innlegg.
Har en hund i nabolaget her jeg er livredd fordi den har bitt meg før og har bitt andre, er eier tilstede er det null problem, men ser jeg ikke eier har jeg mest lyst til å snu og gå..

Etter min mening er det best å ta det helt med ro og tenke at hunden som kommer sikkert egentlig er snill, og det pleier å være sant. Jeg snakker gjerne i tillegg litt beroligende og skryter av hvor fin hunden som kommer er. Dette har jeg praktisert i over 12 år og det har aldri blitt noe bråk av det.

Og for hver gang man opplever at det går bra så føles det litt mindre utrygt neste gang man opplever det samme.

Cavalierelsker:

Shikash:
Mollis, ville bare si at selv om eier har kontroll på hunden, hjelper ikke det hvis eier ikke er til stede. Noe du ikke skriver noe om i ditt første innlegg.
Har en hund i nabolaget her jeg er livredd fordi den har bitt meg før og har bitt andre, er eier tilstede er det null problem, men ser jeg ikke eier har jeg mest lyst til å snu og gå..

Etter min mening er det best å ta det helt med ro og tenke at hunden som kommer sikkert egentlig er snill, og det pleier å være sant. Jeg snakker gjerne i tillegg litt beroligende og skryter av hvor fin hunden som kommer er. Dette har jeg praktisert i over 12 år og det har aldri blitt noe bråk av det.

Og for hver gang man opplever at det går bra så føles det litt mindre utrygt neste gang man opplever det samme.

jeg gikk en gang ute og lufta sheltietispa mi, og ante fred og ingen fare. Da plutseli kommer en hund bakfra i hundre og helvete , tar bikkja mi i kjeften og løper videre! heldigvis kom hunden min seg løs etter noen meter og løp vekk,

Jeg tror den andre hunden var en border collie, men hvorfor den absolutt ville angripe bikkja mi har jeg fortsatt ikke skjønt.

Cavalierelsker:

 

 

Etter min mening er det best å ta det helt med ro og tenke at hunden som kommer sikkert egentlig er snill, og det pleier å være sant. Jeg snakker gjerne i tillegg litt beroligende og skryter av hvor fin hunden som kommer er. Dette har jeg praktisert i over 12 år og det har aldri blitt noe bråk av det.

Henger meg på denne. Jeg gjør det samme; tar det heelt piano og prater med snill stemme med hundene. Leser signaler og tar mine rolig med meg for å dempe en mulig situasjon. I 99,9% av tilfellene er dette det som skal til for å roe ned kampklare yplinger. 

Det har jo selvfølgelig hendt at vi har støtt på en og annen (psykisk/fysisk) syk hund hvor jeg har vært tvunget til å gå mellom hvis noe fælt har vært på tur å skje med noen av mine hunder. Siden jeg har drevet med hundesport hele livet er det ikke til å unngå at man havner i noen ugreie situasjoner. Men nå er jeg ikke akkurat redd for dette så det (og erfaring) kan ha noe å si for utfallet av slike situasjoner.