Har kommer en snikende tanke hos meg og det er om vi kanskje bør avlive vår hund pga en nervøs/lett stresset og panisk hund.

Flere ting vi har merket det på og nevner bare det siste som gjorde meg nervøs på hunden og omgivelsenes skyld. Hvis han ikke klarer å avreagere, så er det kanskje det beste, eller ...

Prøvde en krage på han idag og da den var tatt på, så brøt hunden ut i panikk. Glefset, knurret og bjeffet. Skummet rundt kjeften på han og han for veggimellom, selv oppå bordet (som han aldri har vært) Heldigvis datt kragen av etter ca 20sek da han traff soffa med kanten på den, for det var ikke lett å nærme seg rolig for å ta den av igjen.

Ettersom han ikke klarer å takle dette og avreagere, så er jeg redd for at andre ting i hverdagen også kan få han til å bryte ut i panikk slik - til fare for seg og omgivelsene.

Setter pris på saklige meninger rundt dette, for selv om avliving er siste vei, så ble jeg litt redd på hans vegne for at panikk skal oppstå i hverdagen i litt "presset" situasjon og der det kanskje kan gå utover andre (selv om han ikke glefset etter oss slik jeg ser det, men i panikk styrer de vel ikke dette så godt)

Bare aggressiv adferd mot andre hunder, men han er generelt lett stresset og oppkavet.

F.eks bur i bil var han tilvendt, men etter en kort pause så liker han ikke dette og selv om han omsider hopper inn frivillig, så sitter han og skjelver og klynker - men roer seg. Er dog stresset og oppjaget etter tur. (negativt og ikke i glede)

Edit: Kragen er gjennomsiktig

Er ikke dette en unghund på rundt året ? Den er vel i den alderen hvor ting gjerne er litt skummelt.

Hvorvidt han vil reagere med panikk i "pressete situasjoner" kommer vel helt an på hvilken støtte han føler han har. Man bør vel heller tenke i de baner å ikke sette hunden i slike situasjoneri en periode. Gjenopprette tillit osv. Også introdusere potensielt skumle ting i bittesmå porsjoner med masse belønning. 

Sånt går nesten ikke an å svare på utifra noen linjer i et forum. Høres ikke noe hyggelig ut, nei. 

Høres ut som et godt råd. (11mnd)

Men det er veldig rart at på f.eks bilkjøring syntes han var ok pga vi kjørte mye og alltid positive ting som goddis og ting han opplevde som var bra. Så hadde vi en kort pause fra bilkjøring før vi skulle på besøk til noen. Han ble såå glad for å se bilen og hoppet mer enn villig inn. Men på turen fikk han nesten panikk av en eller annen grunn og etter det har han ikke likt å kjøre bil. (hopper inn men skjelver og klynker før han roer seg litt, men er stresset når han får ut)

Jeg vet jo ikke noe om deg eller din hund. Men jeg vet litt om det å leve med en nervøs og lettstresset hund. Det er mange ting man kan gjøre før man vurderer siste utvei. Ikke minst hjelper det når hunden blir voksen. Så jeg ville nok gitt det mere tid.

Jeg har opplevd at positiv lydighetstrening, passelig turmengde, ro i hjemmet og rutiner hjelper enormt. Jeg har lagt veldig om på mine egne vaner og reaksjoner for å gjøre hunden tryggere. Jeg stresser mindre, jeg reagerer med ro og jeg spiller selvsikker rundt hunden.

I stressende situasjoner bruker jeg det hunden kan godt av lydighet til å veilede henne slik at hun føler at vi har kontroll sammen. Jeg tenker litt framover og forsøker å forutse hva hun kan reagere på og hvordan jeg kan unngå en reaksjon. Jeg bruker i tillegg T-touch og massasje som gjør hunden avslappet. Pluss at jeg har for tiden DAP i stikkontakten...

Som du ser så er det masse man kan gjøre. Jeg har oppnådd enormt bra resultater med min hund. Hun fungerer nå helt flott i hverdagen og er en lykkelig og trygg hund. I kontrast til den ekstremt angstfylte og utagerende valpen hun en gang var. Mye kom som sagt med alderen når hun kom seg ut av unghundstadiet. Men treningen hjalp virkelig.

Selvsagt må man ofte ta noen hensyn når man har en hund som kan stresse seg opp. Men de aller fleste klarer jo det :) Jeg for eksempel må skjerme hunden min fra barn for å unngå panikk. Håper du ikke trenger å ta et vanskelig valg med hunden din. Om hunden fungerer i hverdagen og ikke er aggressiv mot mennesker så ser jeg ikke noen grunn til å gå så drastisk til verk..

KarpeSkrotum:

Høres ut som et godt råd. (11mnd)

Men det er veldig rart at på f.eks bilkjøring syntes han var ok pga vi kjørte mye og alltid positive ting som goddis og ting han opplevde som var bra. Så hadde vi en kort pause fra bilkjøring før vi skulle på besøk til noen. Han ble såå glad for å se bilen og hoppet mer enn villig inn. Men på turen fikk han nesten panikk av en eller annen grunn og etter det har han ikke likt å kjøre bil. (hopper inn men skjelver og klynker før han roer seg litt, men er stresset når han får ut)

Hmm... Kan han akkurat ha spist, og muligens ble bilsyk og kvalm ? 

En sånn lettstresset hund må nok ha forutsigbarhet og veldig gode innarbeidede rutiner i hverdagen.  

KarpeSkrotum:

Høres ut som et godt råd. (11mnd)

Men det er veldig rart at på f.eks bilkjøring syntes han var ok pga vi kjørte mye og alltid positive ting som goddis og ting han opplevde som var bra. Så hadde vi en kort pause fra bilkjøring før vi skulle på besøk til noen. Han ble såå glad for å se bilen og hoppet mer enn villig inn. Men på turen fikk han nesten panikk av en eller annen grunn og etter det har han ikke likt å kjøre bil. (hopper inn men skjelver og klynker før han roer seg litt, men er stresset når han får ut)

Mine begynte plutselig å skjelve og se miserable ut i bil for et års tid siden - begge to.  I forbindelse med nye bilbur og en langtur i horisonten, så har jeg på alvor trent på bilkjøring etter at jeg innså at siden vi flytta i fjor så har all bilkjøring vært transportetapper på lange, svingete, dårlige veier i stedet for moro.  De siste par ukene har jeg bare tatt dem en og en i bilen (så de ikke påvirker hverandre), og vi har stort sett bare kjørt til skogen og tilbake = 400 meter eller 1500 meter helt avhengig av turområdet.  Naboene må tro jeg er sprø, når de ser meg parkere et stykke ned i veien for å gå tur :)  I går trippa den yngste rundt døra, og hoppa inn helt frivillig og la seg for første gang på over et år :)

Det er mulig at noe har skjedd på den bilturen hvor alt forandra seg.  ikke noe alvorlig, men noe som har skrem ham (et stikk, kvalme, en skremmende lyd utenfor bilen - min styrte veldig første gang vi ble forbikjørt av en sykebil for fulle sirener elelr lignende)

Har vanskelig for å legge på seg(litt tynn), men det er mer det at han ikke har særlig matlyst/kresen. Nå må han gå på spesialfor, så ikke mange valg, men har fått igjen matlysten i det siste heldigvis.

Skal til dyrlegen 13"de og kan få sjekket det med det samme.

Selvfølgelig blir han ikke avlivet pga panikk for krage, men ble litt skremt for reaksjonen som sagt. Alderen hjelper nok også på som det blir sagt, men er han den typen, så forsvinner det nok ikke bare ... selv om det kanskje dempes litt. Har hele tiden forholdt oss rolig og virket trygge. Skal sette oss ned og prate litt om det og se om vi finner ting vi kunne/kan gjøre bedre på dette.

Ble det så du dro til adferdsterapaut?

Isåfall vil jeg anbefale dette...

Kan jeg spørre hvem du går hos?

Nysgjerrig jeg da vettu:)

Jeg har ikke lest alle poster her, og jeg kan ikke stort mye om hund og adferd egentlig.. Men min forrige hund var engstelig, stresset, agressiv osv. (Han var itillegg syk da, som kan være grunnen til adferden.) Men han var for stresset for sitt eget beste, og endte opp i anfall. Derfor kastrerte vi ham, og det hjalp en del på stresset og han ble mindre agressiv og redd.

Men siden hunden din er såpass ung ville jeg nå prøvd andre utveier først, som trening osv. Men ville prøvd kastrering før avliving iallefall!

Sikkert mange som er uenig med meg, men det fungerte for min iallefall :)

Vil bare oppdatere denne

Vi jobber med hunden og føler stresset er den største "bøygen", men vi har i alle fall nærmet oss brukbart på kragen nå (nytt vindu)

Så får Milan holde på med sitt ^^