Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men skal prøve å forklare situasjonen best mulig.

Jan. i 2007 kjøpte jeg meg en renraset schäfer. Jeg visste de kunne slite litt med noen sykdommer, men tenkte hvis jeg satse på frisk foreldre, så skulle dette gå bra. Det jeg ville ha va en lojal og koselig familiehund som kunne brukes litt også. Og etter noen tlf bestemte jeg meg endelig og valpen kom i hus. Oppdretteren virket også veldig koselig og var mer enn villig til å hjelpe meg fram me valpen slik at jeg kunne komme på utstilling osv. Jeg hentet valpen da han var ca 7 uker. Før valpen rekk å bli 2 mnd blir jeg og oppdretteren uvenner. Han mente det at det va idoti at jeg tok han me meg på valpekurs og at en hund skulle kun trenes hjemme til han va 4 mnd. Hunden kunne heller ikke møte andre hunder før den tid, pga smitte. Jeg var jo uenig, med grunnlag av flere samtaler med forskjellige dyrleger, og endte med at vi ikke kjem overens.

Tidlig i tenåra fikk valpen min betennelse i rørknoklene. Dette va vist ganske vanlig og det gikk fort over med en liten medisinkur. Han fikk også ørebetennelse i det ene øret etter han hoppa på sjøen og vi ikke skylte øret hans. Så ja, selvforskyldt. Og jeg var jo den mest lykkelige hundeeier man kan tenke seg. Hunden min var jo kjempe frisk. Broren hans slet me noe allergi og slikt, og jeg tenkte at "takk gud for at det ikke er min hund!" Brydde jo meg heller ikke noe særlig om mitt dårlige forhold til oppdretteren fordi jeg skulle jo ikke omgåes han alikevel. Men alt snudde seg her i feb i år:

En morgen jeg skulle ha ut hundene hjemme, så oppdaget jeg at han var så rar i pelsen på siden, men tenkte det at det var sikkert resultat av noe herjing og kløing i hundgården. Dagen etter var han helt snau, unntatt på ryggen og rundt halsen. Og det lukta skikkelig betent. Angsten grep jo meg selvfølgelig at det var skabb. Men det rare var jo at ingen andre av hundene hadde det, men ringte dyrlegen. Fikk skrevet ut medisiner, og dette var jo selvfølgelig på helg. Mandagen tar jeg han me meg til byn til en dyreklinikk. De kan ikke sikkert si hva det er, men får b-vit. sprøyter og antibiotika for å se om det hjelper. Han må også gå på spesialfor. Mange turer ut og inn, så når det nærmer seg påske blir han endelig bedre. Vi skulle prøve en stund uten medisiner for å så senere ta tester på hva som kunne være galt. Og etter ca 10 dager kommer dette plutselig tilbake. Dyrlegene tar tester og masse forskjellige prøver og no for et par daga siden fikk jeg resultatet:

Min kjære hund var allergisk imot husstøvmidd og all slags typer kjøtt. Karakterene han fikk var 4, 5 og 5. På skala ifra 0 til 5. Så med andre ord, dette er ille! Vi har no fått kortisontabletter (eller noe som ligner) som han skal gå på i ei ukes tid. Funker ikke dette, må vi vurdere helsetilstanden og livsgleden til hunden som det så pent heter. *sukk*

Jeg ringer oppdretteren og forteller han dette og ville gjerne vite om foreldrene til valpen var så frisk som han hadde lovet meg. Og han mente det at det var ingenting genetisk som gjorde dette. Han sa jo til og me at broren til hundne min var helt frisk, mens jeg hadde jo hørt det motsatte. Det var min skyld og på grunnet min foring. Jeg har nok sikkert ikke brukt verdens beste for, men jeg kunne jo ikke forstå at han kunne få allergi av slikt. Så jeg ringer oppdretteren av rottweileren min og snakker me han. Han mente at dette hadde ingenting me foringa å gjer. Det var genetisk og jeg kunne kreve erstatning for å ha fått en syk valp.

Så no sitt jeg her me vondt i magen og gråten i halsen. og vurderer det at hvis hunden min må avlives, blir det bråk ifra min side for oppdretteren, (Har ikke tatt me alt han som gjort og sagt, så jeg har mine grunner)..

Men er det noen her som har vært borti det samme? Noen me erfaringer osv?

Innlegget ble litt langt, men håper noen gidder å lese det fordi.. Er ganske frustert for tiden..

Hei

Det at hunden din ikke tåler kjøtt er ikke verdens undergang. Min hund tåler ikke kjøtt å lever ett aktivt å lykkelig liv uten. Det finnes i dag for som er laget uten kjøtt, disse bruker fisk som proteinkilde. Dette fåes kjøpt både hos vertrinær og på vanlige dyrebutikker.

Det at hunden din ikke tåler husstøvmidd er vel kansje verre!! Håper noen andre kan hjelpe deg med den biten.

Håper det ikke går så langt at du må vurdere avliving.

Det er mulig at jeg tenker helt feil her men jeg tenker at vist du blir nødt til å avlive din beste venn så får du kjøpesummen tilbake på forsikringa.

Da hadde jeg latt det være med det og aldrig snakket til den oppdretteren igjen. Ser ikke noe poeng i å bråke med oppdretter, for han kan ikke skaffe deg bestevennen din tilbake alikevell.

Mulig jeg er alene om den oppfatningen men det er ihvertfall min mening.

Også vil jeg si at jeg føler med dere. Jeg har også en hund som har vært mer eller mindre syk halvparten av sitt 3år gamle liv, så jeg vet ihvertfall hvordan det føles. Det er fælt å hele tiden gå og lure på om hunden har det bra eller om det hadde vært bedre å slippe.

Får selvfølgelig igjen på forsikringa, men er litt forbanna på oppdretteren. Ettersom jeg har forstått, så er det eneste inntekta han har + evt. det kjerringa jobber. Han går rundt og reklamere for at han har så sunne og friske gener osv, og så blir hundene ifra ham dårlige. Synes det at han skulle kanskje ha fått seg en lærepenge. Men det kan jo hende jeg som er litt hevngjerrig, men jeg synes en slik opplevelse er en veldig vondt opplevelse, og vil derfor prøve å hindre at andre kjøper hund ifra ham.. Han er tydeligvis ingen god oppdretter..

 Og det at han er allergisk imot kjøtt går da sikkert seg til, men det er midd greia som er virkelig store problemet. Til og med dyrlegene var skeptisk til om å medisinene ville ha fungert...

og stakkars guten min er jo bare 2,5 år... men har bestemt meg for det at jeg skal gjer det som er best for hunden, ikke hva jeg selv vil.. Så han skal få slippe hvis de nye medisinene ikke fungerer..

Ingen lett avgjørelsee uansett det der :( Men syns det er utrolig flott at du greier å sette hensynet til ham, foran egne følelser!

Krysser fingrene og håper på det beste for voffsen din da :)

lese litt her.. det var endel med erfaring der :) Så kan du jo evt sende PM til noen av dem, om du tror de kan hjelpe :)

http://www.canis.no/innlegg.php?iid=872913&lang=no

Det er jo helt klart mye jeg kunne ha prøvd, men hunden min er jo inne kun om natten, så fremt enn en eller annen turen inne. Og det har han alltid vært. Har prøvd å bada han osv., men når det er så ekstremt med allergien også, så blir jeg så motløs.. Uansett hva jeg har gjort, så har ikke det hjulpet..

og til deg, KarpeSkrotum, jeg var kanskje ikke nok grundig, og det kan hende at han var nærmere 8 uker enn 7 uker. Men til mitt forsvar, så prøvde jeg virkelig å søke opp hundene som valpen min kom ifra. Men hvordan kunne jeg da finne ut om allergi blant annet? Det jeg fikk vite var at mor kom fra Tyskland og slekta hennes var der. Jeg kan jo ikke tysk og kan bare ringe ned og høre. Ekke helt sikker på om det var hennes første eller andre kull der jeg fikk valpen ifra.

Jeg skjønner at hele kjøpet var en dum tabbe og at jeg skulle kanskje ha sjekket mer, men jeg synes jeg sjekket ting så godt jeg kunne ang mentalitet, sykdommer osv..

Hvis denne oppdretteren er en "stor" oppdretter så ville jeg personlig heller brukt energien min på å kontake schæferhund klubben å fortalt om historien og hvordan du ble møtt tilbake av oppdretter som også da løy om kullbrorens helse over telefon til deg.

Nå vet jeg ikke hvor du bor men hvis du bor på østlandet vil jeg anbefale deg sterkt å ta kontakt med Are Thoresen for å høre om behandling av hunden (han er veterinær, homeopat, akukunktør). Holder til ved tønsberg.

Jeg har hatt en hund som har slitt i mange år med allergilignende symptomer, der ingenting hjalp og det eneste veterinæren kunne gi var kortison som forsåvidt ikke hjelper da det kun sjuler sykdommen og har masse bivirkninger.

Etter 4 behandlinger hos Are Thoresen over en periode på 6mnd så er hunden min frisk og har ikke hatt noen problemer de siste 3årene. Fra å være hos veterinær i gjennomsnitt 1 gang i månden i flere år til å ha vært der 3 ganger de siste 3 årene , der 2 av gangene har vært for vaksine og standard helsesjekk så merkes det:)

Jeg har tenkt jeg skulle sende et brev til schäferhundklubben og fortelle de hvordan ting hang sammen. Har vært kontakt me de før for å få oppdretteren til å sende meg stamtavla..

Kunne jo ha sjekka litt me naturmedisin, kanskje det hjelper. Jeg personlig er litt skeptisk fordi jeg har hørt om så mange som har tatt me seg dyret dit, og det hjalp for en kortere periode (6 mnd ell no) og så har dyret blitt værre.. Men jeg tror nok heller ikke at å gi hunden kortison resten av livet er noen løsning heller.. Men så tenker jeg litt slikt også at hunden min har det skikkelig ille.. Ikke i form i det hele tatt.. Toppkarakter på allergien, og det betyr for meg at den løsningen som skal hjelpe hunden må skje ganske raskt og det må hjelpe..

Som sagt, så kan jeg sjekke litt her i nærheten ang naturmedisin. Tønsberg er veldig langt unna, så det er nok dessverre ikke et alternativ...

Men hvor hardt var hunden din rammet av allergien, Argon? Og vet du hvilken allergi?

Jeg fikk beksjed av veterinær at det var allergi. Husstøv blant annet slo han ut på og de mente det var noe fòrallergi. Han slet i mange år med dårlig pels (mistet nesten alt når det ble vinter) , kløe og gnaging i labbene til det ble kjøttsår, skikkerlig betente analkjertler flere ganger i året, øyebetennelser, gasskolikk på natten, oppkast etter å ha spist ofte etterfulgt av stress og piping(magesmerter).

Alt dette ble gradvis verre og verre, men han hadde perioder som han var mye bedre , da etter kortison kurer så hver gang jeg vurderte om han skulle få slippe så ble han mye bedre osv... Dro da til Are Thoresen som lyttet puls og han ga han diagnose hypersensitiv. Fikk homeopatidråper han skulle få i 2mnd, akupunkturbehandling og kuttet helt ut tørrfòr som visstnok er en av de største fiendene, kjøpte også inn dekken som han brukte på vinter og sure dager da kulde er også en fiende som går utover nyrene til slike hunder.

Hans medisin nå er vom til mat og dekken på tur også litt kamomillete over maten av og til. Har også etter 3 snart 4år og etter en lang og kald vinter gått til akupunktør med han 4 ganger for å bare forebygge med å styrke imunnforsvaret hans siden han er 10år gammel.

Det høres jo ut at det hjelper for deg detta da og bra er no det..

Hunden min mistet bare all pelsen den.. Mer eller mindre over natta.. Gikk under dekknavnet Tysk Nakenhund hos dyrlegen.. Allmenntilstanden ble bare dårligere, mer slapp og sov mye osv.. Men han klødde seg ikke, pep ikke, kasta ikke opp eller noe.. Det synes jeg er veldig rart da..

Men kan ta meg en ringerunde og høre.. Kanskje noen kan hjelpe meg med det..

Til Normanna:

Jeg er enig i mye av det du sier, men likevel synes jeg at jeg må få legg mine ting fram på bordet.

Da jeg kjøpte hunden min var jeg veldig opptatt av å velge et for som jeg var fornøyd med, og siden jeg hadde hunder ifra før som jeg prøvde meg litt fram på, kom jeg fram til det valget jeg tok. Det er ikke sikkert det vinner tester osv, men det fungerte for meg og alle mine hunder, så da tenkte jeg at det var det beste. Det var heller ikke noe billig for, men sånn midt på treet, (jeg skriver ikke merket fordi jeg synes ikke det har noen relevant sammenheng me saken). Siden han var liten har han alltid fått bra me vitaminer, samt litt variert kost me litt forskjellig rent kjøtt. Og det fantes ikke noen problemer. Og slik har det gått så fremt til ei natt i feb. Den morgenen så jeg at hunden min hadde plutselig mistet veldig mye pels og da ringte jeg dyrlegen med en gang. Siden den gang har jeg foret han me medisinsk for og gjort alt jeg kunne for ham.

Han har også alltid vært den typen hunden som elsket å være ute, så han har fått mer eller mindre bestemt selv når han ville være ute og inne. Noe som resulterte i det at han var ute mesteparten av dagen og lekte seg med rottisen min. Så det har heller ingenting med allergien hans at han har vært mye inne.

Når han nå viser seg å være skikkelig allergisk imot all slags typer kjøtt og husstøvmidd, og jeg får høre det at broren hans sliter også med allergier, samt at dyrlegen mente det at dette kom fra genene, velger jeg å mene det at det er mer i forferdrene hans enn det oppdretteren ville utgi. Jeg har prøvd å snakke me han, men han har lagt all skyld på meg. Jeg har snaket med flere oppdrettere og de er helt enig me meg at oppdretteren som solgte meg schäfervalpen har et ansvar. Hadde det kun vært min hund fra kullet som fikk allergi, så kunne det hende at det kunne være andre ting og jeg bare hadde vært uheldig. Men slik er det ikke. Og så mye dårlig behandling jeg har fått av han, synes jeg at det kan være greit å vise han det at man tjene ikke på å selge sjuke valper.

Men i mitt forsvar; Jeg har virkelig prøvd å gjort alt jeg kunne for å slippe i det hele tatt og tenke på å ta en slik avgjørelse som avliving. Men jeg ser det at hunden min har det ikke bra, han er ikke den glade, lystige hunden han har vært før. Og dette har pågått ei god stund. Derfor skal jeg, av anbefaling av dyrlegen, ta me hunden min til dyrlegen og se om de nye medisinene har fungert, og har de ikke det, så skal vi ta en vurdering av hva som er best for hunden. Hadde det vært opp til meg, så skulle han virkelg fått slippe dette.

Anja_S:
Du kan jo kontakte AreThoresen og høre om han reiser noe rundt, eller om han kan anbefale andre i nærheten av deg.

Det går an.. Skader jo ikke å høre hva han mener heller..

En sånn situasjon som du er i..og en sånn avgjørelse som du må ta, misunner jeg deg på ingen måte!!! Det er forferdelig.

Men uansett hva som sies her inne.. så må du aldri miste av syne.. at det er DU som har levd sammen med hunden din i dette. Det er DU som kjenner hunden og utviklingen hans best. OG det er DU og DIN HUND som skal leve med konsekvensene av valget!!

Selv om avlivning er sårt, og et tema som opprører mange, så høres det ut som om det slett ikke er en avgjørelse du tar lett på. Derfor.. snakk med veterinæren din..og ta det valget som vil være best for DIN HUND! Og la for all del ikke NOEn gi deg dårlig samvittighet uansett hva det viser seg at du har å velge i, og hva du beslutter.

Ønsker deg all mulig lykke til i prosessen, vet den er fryktelig tung....klem

Tusen takk Angelcharm!

Jeg skulle virkelig ønske at jeg slapp dette, men slik er no dog ikke livet.

Slik livssitusjonen min er no, så er den slik at det er foreldrene mine som passe hundene mine. Jeg kjem hjem så ofte jeg kan, men har ikke lov å ha dyr på hybelleiligheten jeg og min samboer har grunnet studier. Derfor så synes jeg det at siden det er mine foreldre som også har ansvaret for hunden, bør de også være me på å bestemme hans sjebne. Feil at jeg ordner masse prosjekter og så må mine foreldre utføre det pga jeg går på skole.

Men likevel så ville jeg ikke å legge ut historien på et forum skulle være uprøvd. Er jo masse folk her ute som har hund, og hvis det betyr at jeg må sitter her innpå i mange, mange timer for å kanskje finne et lite håp som gjer at alt blir bedre, så er det verdt det.

Men hjertelig tusen takk for forståelsen!

min har fullt utslag på pollen mat og husmidd.....atopisk dermatitt....

hun klør mye og får betennelse i øret og såre poter.

 man får bare legge til rette så godt man kan og følge med at hunden har det så bra som det lar seg gjøre.... 

vår oppdretter syns veldig synd på oss og var veldig imøtekommende på telefon.....

slik allergi kan være genetisk og man bør vel kansje ikke avle vidre på foreldre som gir avkom med så mye allergi.... 

 trasig at dere ikke kommer overens:(

Jeg har også en Schæfer med allergi. Innendørsallergi og lagermidd. Han klør på seg store sår i perioder,og har det ikke helt topp. Jeg var også nøye med å spørre oppdretter om allergi og ellers helse på foreldrene,og alt var upåklagelig. At akkurat MIN hund skulle få problemer med dette,vet jeg ikke,og jeg spurte oppdretter om det var fler i kullet med allergi. Det var det ikke,og hun ble fryktelig lei seg,da jeg fortalte hvordan han var.

Allergi genetisk,men det er også mange andre faktorer for at det skal bryte ut. Derfor syns jeg det blir litt feil å anta at oppdretter bevisst har solgt deg en hund med allergi. Det kan være kombinasjonen av foreldredyr som er den utløsende årsak,selv om foreldrene ALDRI har hatt synlig allergi selv. Det kan faktisk også være miljøbetinget (desverre). At du føler deg dårlig behandlet av oppdretter er jo bare å beklage,og noe man bør slippe å føle.

Jeg håper du finner ut hva som er rett og riktig for deg og din hund,og ønsker deg lykke til:)

Jeg forstår jo at oppdretteren helt sikkert ikke hadde den meninga at han solgte sjuke hunder, men slik er saken: Han har behandlet meg skikkelig ille, men prøver å legge det til side når det gjelder denne saken. Men når broren til hunden min også har allergi og han sjuler dette, samt andre ting jeg har hørt og opplevd som gjør at jeg Han motsier seg selv og jeg har virkelig følelsen av at når det gjelder helsetilstanden til hundene hans er ikke han oppriktig.. Kanskje ikke rettferdig, men jeg vil i alle fall til bunns til saken.. Det jeg aller helst vil vite er sjukdomstilstanden til familien til hunden.. Kan hende dette er genetisk, men alle jeg har snakka me mener at dette er genetisk siden dette skjedde så plutselig.. Men vet ikke jeg, skal uansett snakke mye mer med dyrlegen før jeg gjer noe..

Men for å si det slik: da jeg ringte oppdretteren min fortalte han om hunden min, begynte han me en gang å beskylde meg for at dette var min skyld.. Det kunne ikke skje at det var noe galt me genene til hundene hans.. Da jeg nettopp hadde fått hunden hjem hos meg, ble jeg kalt idiot, helt blåst i hodet og slike som meg burde ikke fått lov til å ha hund siden jeg hadde meldt meg på valpekurs og hadde tenkt til å ta me meg valpen utenfor gården for å møte andre hunder før han var 4 mnd. Det var grunnen til at vi ble uvenner..

pia mi er den første av min oppdretters valper med allergi....

trenger ikke vere noe oppdretter har opplevd før....

syns synd på deg ang at dere ikke kommer overens, men må du absolutt ha noe med han å gjøre da...