KjellÅge&Jerko:

Det blir ofte diskutert omkring enkelte "obskure" / ulovlige hunderaser her på forumet. Men hva er det egentlig som ligger til grunn for at vi oppfatter enkelte raser som vanskeligere, ja til og med som potensielle "drapsmaskiner".

Er dette saklig begrunnet?, eller er det slik at en via media, useriøse oppdrettere og andre organer har fått en feil oppfatning av flere raser?

Dette er ingen "link" til dagens hundelov, selv om den også her naturlig kan komme inn i bildet, men hvordan vi oppfatter enkelte typer hunder på en negativ måte. Foreligger det saklig grunnlag jf. dette?

KjellÅge&Jerko:

Det blir ofte diskutert omkring enkelte "obskure" / ulovlige hunderaser her på forumet. Men hva er det egentlig som ligger til grunn for at vi oppfatter enkelte raser som vanskeligere, ja til og med som potensielle "drapsmaskiner".

Er dette saklig begrunnet?, eller er det slik at en via media, useriøse oppdrettere og andre organer har fått en feil oppfatning av flere raser?

Dette er ingen "link" til dagens hundelov, selv om den også her naturlig kan komme inn i bildet, men hvordan vi oppfatter enkelte typer hunder på en negativ måte. Foreligger det saklig grunnlag jf. dette?

Får hive meg på her da, selv om det kan hende jeg beveger meg på tynn is;)

Det er et interessant spørsmål du stiller. Jeg tror det er en god miks av det du nevner.

Media er jo kjappe med å komme med skrekkhistorier om hunder som biter/går til angrep osv, men de er dårlige til å få med bakgrunnen for det som skjedde. De er derimot gode til å nevne rase, og kanskje spesielt når det er en rase som kan virke skummel på folk som ikke er vant med hunder.

Useriøse oppdrettere finnes det mange av, og disse avler også på hunder med dårlig gemytt, samt selger valpene til de som melder seg. Er det en hund av liten rase, blir ikke konsekvensene så ille som når en hund av stor rase kommer i gale hender (og utvikler problemadferd), ihvertfall ikke for omverdenen. For hundens del er det jo like ille.

Rykter spres om hunderaser. Noen raser får et dårlig rykte, og media er jo med på å spre dette. Privatpersoner også, når de snakker om hvilke skumle hunder de har møtt. En rase blir lett stigmatisert når det er mange nok av den og det blir endel "uheldige episoder". 

Her hvor jeg bor, er det ingen som reagerer negativt på min rase, for det er veldig få som har hørt om den. Og de som har hørt om den, reagerer positivt, for det er kun en annen hund av samme rase i mils omkrets, og den er en herlig, glad hund, som alle liker og ingen er redd for.

Men jeg vet jo at folk som vet litt mer om hunder kjenner rasen, og har sine meninger, enten det er positivt eller negativt.

Det er jo en vokter, og blant de som bør sosialiseres godt fra tidlig alder.

canisminor:

KjellÅge&Jerko:

Det blir ofte diskutert omkring enkelte "obskure" / ulovlige hunderaser her på forumet. Men hva er det egentlig som ligger til grunn for at vi oppfatter enkelte raser som vanskeligere, ja til og med som potensielle "drapsmaskiner".

Er dette saklig begrunnet?, eller er det slik at en via media, useriøse oppdrettere og andre organer har fått en feil oppfatning av flere raser?

Dette er ingen "link" til dagens hundelov, selv om den også her naturlig kan komme inn i bildet, men hvordan vi oppfatter enkelte typer hunder på en negativ måte. Foreligger det saklig grunnlag jf. dette?

Jeg melder pass, tror jeg :) Emm blir dette synsing ut fra den enkeltes ståsted. Muligens vil en miniatyrhundeier oppfatte større og mer ukjente raser som vanskelige, farlige og "obskure". Har ens egen hund blitt angrepet av en annen vil man muligens generalisere et individs atferd på en hel rase. Saklighet er hva den enkelte oppfatter som relevant og som ikke nødvendigvis er faglig begrunnet.

Er det ikke her litt av kjernen til problemet ligger da? At man basert på subjektiv virkelighet danner seg meninger, og i verste fall får endret lover??? Av og til er det jo like viktig å diskutere holdninger ( og deres opphav) som handlinger ;)

Zapp:

Synes det er kjempeinteressant å høre om hvor store forskjeller det er / skal være på gemytt i samme rasene i forskjellige deler av værden. Når fagfolk forteller.

Og så har jeg levd så lenge med hunder at jeg har sett gemytt endre seg over noen tiår på raser fra de første kom til landet og frem til dagens populasjoner.

Så for meg handler ikke rase om noe helt stabilt. En gitt rase ER ikke. Den forandres hele tiden, og i forskjellige retninger tilogmed, i forskjellige deler av værden. Etter det stedets bruk og ønsker. Og avlsgrep. Både villede og utilsiktede.

Så jeg tror mange feiler veldig i troen på hva ER er?

En kan få vidt ulike svar ved eks. å lese en rasebeskrivesler i ulike bøker. Ett sted kan rasen beskrives som en førstegangshund i en annen bok blir samme hund bare anbefalt for erfarne / viderekomne hundeeiere.

KjellÅge&Jerko:

Zapp:

Synes det er kjempeinteressant å høre om hvor store forskjeller det er / skal være på gemytt i samme rasene i forskjellige deler av værden. Når fagfolk forteller.

Og så har jeg levd så lenge med hunder at jeg har sett gemytt endre seg over noen tiår på raser fra de første kom til landet og frem til dagens populasjoner.

Så for meg handler ikke rase om noe helt stabilt. En gitt rase ER ikke. Den forandres hele tiden, og i forskjellige retninger tilogmed, i forskjellige deler av værden. Etter det stedets bruk og ønsker. Og avlsgrep. Både villede og utilsiktede.

Så jeg tror mange feiler veldig i troen på hva ER er?

 

Men er / kan ikke det være ett problem i seg selv at raser ikke er stabile? Tror nok mange ferske hundeeiere også på mange måter har gått fem på mange ganger, da de skaffer seg en rase med utgangspunkt i beskrivelsene i en rasebeskrivelse i en eller annen bok. Mange "vanlige" førstegangshundeeiere er heller ikke klar over de relativt store forskjellene som eks. kan foreligge fra oppdretter til oppdretter.

 

En kan få vidt ulike svar ved eks. å lese en rasebeskrivesler i ulike bøker. Ett sted kan rasen beskrives som en førstegangshund i en annen bok blir samme hund bare anbefalt for erfarne / viderekomne hundeeiere.

Har erfart det samme som Zapp, at raser endres over litt tid. Forrige gang jeg hadde hund, var jeg veldig bestemt på hvilken rase neste hund skulle bli. Da jeg kom så langt (altså nå), gikk jeg bort fra denne rasen, fordi den etter hva jeg kunne se, hadde endret seg i negativ retning. 

Ja, klart det kan være et problem i seg selv at rasene ikke er stabile, og at det foreligger så store forskjeller. Men sånn er det, og det tror jeg ikke kan endres. Det som kan være et like stort problem er at "alle" raser framstilles som familiehunder omtrent uansett og først og fremst, og at brukshundegenskapene/vokterinstinkt/aktivitetsbehov osv ikke legges nok vekt på av (noen) eiere/oppdrettere. Det er villedende!

Ett lite eksempel: Jeg har hundebøker anmass da jeg i perioder har vært noe fanatisk;)

I en bok blir en rase som Rusisk sort terrier betegnet som en god hund for begynnere - i en annen bok blir den betegnet som en hund kun for viderekommende og generelt en hund som både er krevende å trene og å eie.

KjellÅge&Jerko:

Ett lite eksempel: Jeg har hundebøker anmass da jeg i perioder har vært noe fanatisk;)

I en bok blir en rase som Rusisk sort terrier betegnet som en god hund for begynnere - i en annen bok blir den betegnet som en hund kun for viderekommende og generelt en hund som både er krevende å trene og å eie.

KjellÅge&Jerko:Men er / kan ikke det være ett problem i seg selv at raser ikke er stabile?

KjellÅge&Jerko:
En må jo kunne vise til en eller annen form form for veriserbar dokumentasjon, om det nå er forskning, langtidsstudier, linker opp mot gjeldende teori etc. 

Skjønner det da ;) Men spørsmålet blir jo fortsatt hvorfor finner man så ulike oppluysninger om en og samme rase? Jeg kan jo i prinsippet forske på hvilken som helst hunderase..og finne ut hva jeg vil, hvis jeg bare passer på å stille akkurat de spøramålene som passer inn ;)

Jer tror det er et større problem at folk tror raser er mer stabile enn de er. Enn at de er ustabile. Mange av rasebøkene vi har er oversatt til norsk fra et originalspråk. Og av-viket bare på eksteriøret fra våre er jo ekstremt på enkelte raser. I tilegg kommer slike bøker i nye opplag.....og kan være veldig gamle i orignalversjonen.

Raseklubbenes rasepresentasjon er stort sett bare reklame og sakset både herfra og derfra. Og alt som ikke er 100% positivt for (nesten) alle eiere er utelatt i presentasjonene.

Jeg pleier ofte anbefale førstegangseiere å ikke kjøpe smale ukjente raser, fordi jeg anser de bredeste rasene våre å være langt mer stabile enn de "nye" i avl i landet.

Nye raser for Norge har ofte samme syklus. Både på gemytt og helsesiden skjer samme pluss og minus  i samme takt. Så resultatet etter ti og tyve år er bare av-vikende i form av statusen på de først importerte både på gemytt og helse. Og konsekvensen av hva det var.

Så egentlig syns jeg alt for mange ferske eiere gambler på det ukjente, og tar reklamen for god fisk. Uten å ville vite realitetene. Raser er mote og image i alt for stor grad. Og det ukjente er "sjeldent" og sånn sett mer attraktivt for mange enn det burde være.

Rasen min har vært i produksjon i Norge i rundt 30 år. Og jeg har hatt den i ti.

Og responsen på rasen fra folk vi møtte for ti år siden og i dag er vidt forskjellig. Dengang møtte vi bare folk som sa: Å enXX, det hadde vi også, eller tanta mi. Men den døde.

Altså uten unntak var det for tidlig døde folk ute hadde ærfaring med.

Nå er den såpass mye vanligere at man kan møte på noen med samme rasen. I levende live tilogmed. Enten de er med eller hjemme. Mellom alle de som kjente en som døde av.....

Jeg missliker rase-entusiasme. Og blir litt uvel av folk med raselogo på........det blir merkehysteri og en kjøpt tilknytning jeg ikke fatter behovet for. Men som jeg selvsagt ser at "selger" både den ene og andre rasen. Til noen på jakt etter image og tilhør og oppmerksomhet.

Og jeg skulle ønske det fantes informasjon som var litt mer sannferdig eller omfattende da. Så folk fikk litt mer valgrunnlag. Det trengs tror jeg.

canisminor:

KjellÅge&Jerko:Men er / kan ikke det være ett problem i seg selv at raser ikke er stabile?

Ingen raser er vel stabile over tid? Dessuten finns - innenfor standard og for svært mange rasers vedkommende - markante ulikheter i rasenes eksteriør og atferd landene i mellom? Derfor blir termen "stabile raser" etter min mening lite meningsfyllt.

Enig i det, men for "hvermansen" kan nok dette utgjøre ett problem;) Vil hevde at for de aller fleste (untatt minoriteten av de mer opplyste en gjennomsnittet) slik at de betrakter rase for rase på bestemte måter. Den rasen er slik, mens den er slik. Noen av grunntrekkene kan nok stemme, men mye stemmer ikke.

De kjøper en pakke og er kjent med innpakningen, men innholdet kjenner de lite til;)

Angelcharm:
jeg er jo fortsatt overbevist om at dette (jfr trådstart) handler mer om holdninger enn om geneteikk da !!

Kanskje det også, jeg startet jo tråden som fullstendig uvitende om det meste;) Men har jo allerede fått noen bekreftelser og gode svar. Hvor tråden fører er ikke så nøye, bare en ikke er dummere etter diskusjonen enn man var før.

Angelcharm: Jeg er jo fortsatt overbevist om at dette (jfr trådstart) handler mer om holdninger enn om geneteikk da !!

Men nå skal jeg holde kjeft. Ha ei fin helg alle sammen :)

Påvirkning av holdninger i aller høyeste grad.. både hvor påvirkningen kommer FRA..og hva den kan endres TIL :)

God natt og drøm søtt ja :)

KjellÅge&Jerko:
Er det kanskje også slik at det også finnes raser som av ulike årsaker er så krevende å holde at de egentlig ikke burde vært opprettholdt? Man vet jo at det ikke er mulig i praksis å sørge for at slike raser bare kommer til kompetente hundeeiere med erfaring nok til å håndtere disse på riktig måte.

Et av hovedproblemene her er vel at alle raser på død og liv skal rettferdiggjøres som perfekte familiehunder, i den grad at valg av hunderase altfor ofte dreier seg om hvilket utseende som tiltaler en.  Bevisste oppdrettere som stiller krav til kjøperne er førstelinjetjenesten i så måte...og mye kunne vært gjort om det også ble stilt krav til oppdretterne - generelt. 

Jeg tror ikke det finnes særlig mange raser som ikke har livets rett, men alle bør kanskje ikke avles på i lille Norge, hvor kjøpermassen for hundene for de spesielt interesserte som vil gi dem det de trenger er altfor smal.

RRene:

 

 

Et av hovedproblemene her er vel at alle raser på død og liv skal rettferdiggjøres som perfekte familiehunder, i den grad at valg av hunderase altfor ofte dreier seg om hvilket utseende som tiltaler en.  Bevisste oppdrettere som stiller krav til kjøperne er førstelinjetjenesten i så måte...og mye kunne vært gjort om det også ble stilt krav til oppdretterne - generelt. 

Jeg tror ikke det finnes særlig mange raser som ikke har livets rett, men alle bør kanskje ikke avles på i lille Norge, hvor kjøpermassen for hundene for de spesielt interesserte som vil gi dem det de trenger er altfor smal.

Selv om denne debatten dreier seg om rasehunder, vil jeg bare nvne at jeg syns det er høyst bekymringsverdig at man øsnker å blande alskens raser som er relativt nye, iallefall her til lands. Når vi ikke enda vet nok om i forhold til egenskaper som bor i de enkelte, så syns jeg det virker risikofylt å blande dem sammen. IMHO..

NinaogAlpin: Dette er jeg svært enig i! Det er ikke alle hunder som er en utmerket familiehund, mye ligger i hundens egenskaper rent rasemessig, og noe i individet. Selv om mange hunder "fungerer" i familielivet, betyr ikke det at de egentlig egner seg spesielt godt som ren familiehund.