Det er rett og slett sunt å kjede seg av og til, å takle det at det simpelthen ikke skjer en dritt. Det er også i høy grad en del av livet og sosialisering / sosial kompetanse består også i det å fungere uten aktivisering.

Jeg har en mistanke om at hadde en spurt en del hunder om hvordan de oppfatter dette, hadde de sagt med en litt oppgitt tone "skulle ønske at "eiern" min hadde senka skuldrene litt og heller tenkt innhold istedenfor staffasje":)

Ja hvis dyret kjeder seg, når det ikke skjer noe, så la hunden kjede seg. det skal da ikke være  noe som skjer hele tida for dem heller.

Prøv å ikke menneskeliggjøre hunden for mye. Om den ser trist ut, og du tar tak i det hver gang eller ofte nok og gir oppmerksomhet, ja da vil du lett oppleve at den samme lille elskelige men akk så triste lærer seg å manipulere deg godt, for å oppnå det hun selv ønsker. Dummere er hun garantert ikke.

Ut i fra det du skriver høres det  ikke ut som om det er noe krise i denne hundens liv.

JA, labradorer kan være litt sånn! Han eldste vår er det. Han ligger å ser kjeeempe sørgelig ut, og som han kjeder seg. Men vi vet jo at han har det bra selvom. Når vi slipper han ut i hagen så sitter han på toppen av trappa og ser utover utsikter, og det kan han nesten gjøre i mange timer altså, hehe. 

Uansett er det sunt å kjede seg litt iblandt, men de triste øynene er nok ikke et tegn på det. De bare vet hvordan de skal utnytte oss! hehe.. Høres ut som om hun har det veldig fint spør du meg!