Det har blitt gjort en ganske så interessant observasjon som jeg vil dele med dere. Min familie var nylig i Tyrkia. Et land med mange løs/villhunder. Men hundene var fete, blanke i pelsen og glade. Altså, ikke slik man tenker om løshunder. Og; de var ikke i flokk. Mange gikk for seg selv, ble observert lekende med en hund den ene dagen, hilsende på en annen den andre dagen, men mest for seg selv - som alle de andre.

Så; hvis alle de nødvendige behov er dekket, er det da noe poeng for hunden/ulven å leve i flokk? Er det vi som vil at de skal være mer sosiale enn hva de egentlig er?

Hmm.. spennende tema.

Jeg er ikke overbevist om at alle løshunder man ser er løshunder... tror også det er hunder som har eiere, men som er ute på luftetur alene, tilhører en gård eller restaurant el.

edit, skrivefeil

Dette har jeg lest om før........et par tre år siden kanskje. Det at studier av løse hunder i land som feks Tyrkia viser at de lever ikke i tette flokk, men heller med litt mer "løse bånd". Husker ikke hvor jeg leste om det, men det hadde vært interessant om noen viste noe mer om det.

Ang det med om de har eiere - har det noe å si, lurer jeg på. Hvis eier regelmessig slepper de ut til selv lufting så vil jo hunden få like tette bånd til de den omgås når den er ute, som til familien sin. Så selv om det er en viktig faktor å huske på er det ikke sikker på at det forandre konklusjonene man kan trekke fra observasjonene.

Mutley:

Dette har jeg lest om før........et par tre år siden kanskje. Det at studier av løse hunder i land som feks Tyrkia viser at de lever ikke i tette flokk, men heller med litt mer "løse bånd". Husker ikke hvor jeg leste om det, men det hadde vært interessant om noen viste noe mer om det.

"Dominans og lederskap - fakta eller overtro?"

Zapp:
gjør som hel flokk er å komme når det er mat. Utover det er bjeffing på forbipasserende den eneste hobbyen som fører til at nesten alle deltar i samme aktivitet. Men ikke absolutt alle da. Siden de er av samme rase har de stort sett samme "antenne" på ting. Men reaksjonene derfra er individuelle. Og basert på hvert individ sitt lynne og egenskaper. Og ikke på noe flokkhierarki. De støtter seg på hverandre ved behov. Og konkurrerer med hverandre eller ignorerer hverandre alt etter som.

Synes flokken din høres helt herlig ut jeg Zapp :)

Men jeg har faktisk også sett hunder som lever flere sammen, som ihvertfall til en viss graqd fungerer som en flokk. hvor de har en helt klar rangordning, og hvor nye hunder som kommer til må kjempe for sin plass i flokken.

Kunne vært spennende å visst om det er foorekjeller ift rase, eller om det er miljøet som preger flokkmentaliteten osv. Må tilstå at jeg ikke vet nok om dette.. ble bare nysgjerrig :)

Når det gjelder min pelsvott.. så mener han helt klart at vi er hans flokk, og at han er det naturlige midtpunktet...*ler" 

Superbikkja:

Det har blitt gjort en ganske så interessant observasjon som jeg vil dele med dere. Min familie var nylig i Tyrkia. Et land med mange løs/villhunder. Men hundene var fete, blanke i pelsen og glade. Altså, ikke slik man tenker om løshunder. Og; de var ikke i flokk. Mange gikk for seg selv, ble observert lekende med en hund den ene dagen, hilsende på en annen den andre dagen, men mest for seg selv - som alle de andre.

Så; hvis alle de nødvendige behov er dekket, er det da noe poeng for hunden/ulven å leve i flokk? Er det vi som vil at de skal være mer sosiale enn hva de egentlig er?

Hmm.. spennende tema.

De fleste av de hundene som man ser slik du beskriver dette i en del land er ikke løshunder.  De har eiere som slipper de løs om dagen, og hundene kommer tilbake for å få mat etc.

Under krigen på Balkan på -90 tallet så man imidlertid hva som skjedde når eierne ble borte.  Etterhvert dannet det seg flokker som streifet rundt i sin søken etter mat.  Det samme skjedde i New Orleans etter orkanen der.

I en del menneskers øyne er flokkliv og dermed lederskap / rang / dominans etc noe negativt, men i naturen er dette positivt fordi det sikrer dyrene overlevelse.

Vi anbefale alle å lese boken -Hundens språk og flokkliv av den anerkjente zoologen og etologen Lars Falt.  I denne boken beskrives dette på en fin måte.

Superbikkja:

Det har blitt gjort en ganske så interessant observasjon som jeg vil dele med dere. Min familie var nylig i Tyrkia. Et land med mange løs/villhunder. Men hundene var fete, blanke i pelsen og glade. Altså, ikke slik man tenker om løshunder. Og; de var ikke i flokk. Mange gikk for seg selv, ble observert lekende med en hund den ene dagen, hilsende på en annen den andre dagen, men mest for seg selv - som alle de andre.

Så; hvis alle de nødvendige behov er dekket, er det da noe poeng for hunden/ulven å leve i flokk? Er det vi som vil at de skal være mer sosiale enn hva de egentlig er?

Hmm.. spennende tema.

Jepp, hunden er et sosialt individ og et flokkdyr.

Tøfflus:
Hunden er da ikke flokkdyr. Hunden tar ikke rang og trenger ikke noe lederskap.

Dette ble jeg også fortalt på valpekurset jeg går på; At hunden ikke er et flokkdyr.

Den italienske professoren Luigi Boitani som leder det europeiske ulveprosjektet har gjort omfattende studier av s.k. "ferale hunder" i Italia og på Balkan. Ferale hunder er avkom etter "vanlige" hunder som av en eller annen grunn er blitt forlatt av - eller har forlatt eierne sine.

I motsetning til ulv som er monogame hele livet og lever i familiegrupper har ferale hunder ingen "tømret" flokkstruktur og samles i mindre flokker der det finns mulighet for mat. Under borgerkrigen i Serbia og Kroatia ble slike hunder skutt av de fredsbevarende styrkene fordi de kunne tenkes å angripe barn på skoleveien.

CanisMinor:

Den italienske professoren Luigi Boitani som leder det europeiske ulveprosjektet har gjort omfattende studier av s.k. "ferale hunder" i Italia og på Balkan. Ferale hunder er avkom etter "vanlige" hunder som av en eller annen grunn er blitt forlatt av - eller har forlatt eierne sine.

I motsetning til ulv som er monogame hele livet og lever i familiegrupper har ferale hunder ingen "tømret" flokkstruktur og samles i mindre flokker der det finns mulighet for mat. Under borgerkrigen i Serbia og Kroatia ble slike hunder skutt av de fredsbevarende styrkene fordi de kunne tenkes å angripe barn på skoleveien.

Konklusjonen er vel i grunnen at hvorvidt hunden er et flokkdyr eller ikke er helt avhengig av definisjonen av en flokk.  Siden hunden så lett sammenlignes med ulven, men lever etter andre flokkprinsipper, så blir det problematisk å bruke samme ordet om ulvers og hunders sosiale struktur?  For at strukturen ikke er den samme, er jo veldig tydelig.

Liker godt begrepet "familiegruppe" om ulveflokker, jeg :) 

Vet noen om det er gjort noen studier av hunder under samme forhold som ulver (med andre ord slippe en hannhund og ei tispe ut i et kontrollert område og se hvordan strukturen i flokken blir etter et kull eller to?)

er særlig likt med ulven akkurat. Hunder er mye løsere i snippen, og så lenge de ikke "forsørger segselv" med mat ol. er de ganske åpne for endringer i flokken.

Tispene har stort sett et forhold til eget avkom. Men jeg har ikke opplevd farskapet på samme måten. Så jeg tror egentlig ikke de vet av sine.

I en vanlig flokk tar de voksne ansvar i forhold til de yngre, ettersom hvem som er med hvem. Yngste tispen min deltok veldig lite med valpene her da de var små. Men på egenhånd med de på tur er hun en (minst) like god oppdrager som moren og alfatispen. Og hun legger bånd på sin naturlige adferd, og handler annerledes i alle sit. når hun er tantefølge. Veldig påtagelig egentlig.

Eldste hannen tar ikke samme selvstendige ansvaret, han jobber mer utifra våre kommandoer og ev. manglende overholdelse av de. Kaller jeg inn småttisene og de ikke kommer løper han og henter de og kjefter fælt underveis. Mens tispene mer tar selvstendig ansvar og forsøker forhindre farer.

Når biologisk mor er tilstedet har hun siste ordet ovenfor avkommet, og de andre får hjelp om de trenger det. Er hun ikke tilstedet tar de andre tispene jobben fullt ut. Men utover det er det ikke særlig åpenbart hva som er slekt / familie og hva som er flokk (familie)

Yngste tispen viste litt ekstra omsorg og glede over en valp som ikke var vår, som vi har hatt her.  Litt sånn: du kan få være min, for du tilhører ingen av de andre.......både før og etter valpefredningen. Så det er et tilhør til biologisk mor som de andre respekterer. Men farskapet er diffust tror jeg. Og også hannenes forhold til yngre flokkmedlemmer av samme kjønn. De må oppføre seg. Uansett tilhør. Virker det som her i hvertfall.

Henrix: Anbefaler alle å bo et par måneder i kongeriket Tonga(stillehavet). Da skjønner du at hunden er et flokkdyr:)

Henrix:
Anbefaler alle å bo et par måneder i kongeriket Tonga(stillehavet). Da skjønner du at hunden er et flokkdyr:)

CanisMinor:

Henrix: Anbefaler alle å bo et par måneder i kongeriket Tonga(stillehavet). Da skjønner du at hunden er et flokkdyr:)

Hvorfor skulle jeg skjønne det?

Du må ha bodd der for å forstå at hunder trekker sammen når det lønner seg.  Vi andre skjønner veldig lite.

Var ikke meningen å tråkke noen på tærne. Husker bare når jeg bodde der at hundene holdt sammen i flere forskjellige grupper(alltid de samme). Var grupper på ca 4-6 stk som hadde sine faste tilholdsteder, angrep i flokk(ikke sørlig gøy når man går aleine om kvelden) og som fulgte etter lederhunden. Dette var da løshunder. Myndighetene holdt på med å finne en løsning på problemet(der vest-samoa hadde skutt alle de andre løshundene som sin løsning:) når jeg var der. Ble ofte problemer der en heldig gruppe hadde fått tak i noe mat og en annen gruppe ville ha sin del(ofte slagsmål rett utenfor boligen der vi bodde). Regner med det finnes noen eksperter som vil si at dette ikke er flokkmentalitet, men personlig så synest jeg dette minner sterkt om akkurat det.  Er ikke ekspert selv, så er alltid åpen for at andre har en forskjellig mening om saken:)

RUB:
det er meget sannsynlig at hunder er flokkdyr rett og slett fordi de er slekt med ulven.
At det er forskjellige meninger om det.. er menneskets lodd og først og fremst årsaken til dets utvikling: Jeg er, altså tenker jeg. Det vil alltid være forskjellige teorier om dette blant forskere. Jfr at Thor Heierdals teorier aldri vil bli godkjent i noen forskermiljøer etc.

Nå skal ikke jeg gå nærmere inn på Thor Heyerdahls teorier og hvorfor de ikke blir mottatt med åpne armer. 

Når det gjelder hund og ulv så er begge flokkdyr, men de har ikke samme måt å organisere flokken på.  Det er når sammenligningen blir gjort at det blir feil...fordi de som liker å sammenligne har en fæl tendens til tre ting: 

• Misforstå ulveflokkens sosiale struktur
• Tro at hund og ulv har samme misforståtte struktur
• Ignorere de store forskjellene på hunde- og ulveflokker

Derfor er det en del som velger å si at hunden ikke er et flokkdyr, tror jeg - fordi den ikke former samme type familiegrupper med samme type flokkstruktur som ulven.

I hundesport nr 1 - 2007 skriver Astrid V Vikaune:

Lever hunder sammen i flokk?
Når vi snakker om hundedyr, er en flokk definert som ”en sosial enhet som jakter, oppdrar avkom, og forsvarer et felles territorium som en stabil gruppe”. Oppfyller hunder som lever sammen i forvillet tilstand disse kriteriene? Skildringer og studier av viltlevende hunder på ulike steder i verden viser at de som oftest ikke jakter sammen, men heller lever av å spise avfall. Forflytning skjer gjerne samlet, men mordyret er stort sett alene om å ta vare på valpene. De beskytter sitt territorium, men på grunn av menneskers inngripen og stor valpedødelighet er gruppestabiliteten dårlig.

Graden av slektskap i gruppene varierer. Det er derfor ikke riktig å bruke begrepet flokk om hunder, det er mer riktig å si at de lever sammen i grupper. Primitive hunderaser som dingo er i en mellomstilling. Det ser altså ut til at seleksjon har ført hunden stadig lenger bort fra det opprinnelige flokkivet, og tilpasset den til et liv med mennesket som sosial partner.

Flokkbegrepet – gir det mening mellom hund og menneske?
I boka Dominans og lederskap – fakta eller overtro” (2004) hevder Barry Eaton at hunden ikke kan være en del av "menneskeflokken” på grunn av samspillet og pregningen som foregår de første ukene av livet. I en tidligereartikkel i serien så vi at pregning i tillegg til artstilhørighet også gjør det mulig å lære samhandling med andre arter. [--]

”Flokksjargongen” innebærer en fare for at vi bruker en forenklet og feilaktig ulvemodell for å forklare hundenes atferd. Begreper som ”hundeflokk” og”menneskeflokk” er på et vis kunstige begreper. Slike omskrivninger kan likevel ha en viktig og positiv funksjon i språket.

valpene våre på mennesker. Paralellt med tispens preging av de som hunder. Og artene innlemmer andre arter i "flokken" og sitt sosiale liv og rangsystem. Men i forskjellig grad utifra artenes likhet/ ulikheter og muligheter til kommunikasjon.

Når vi feilpreger dyr med overlegg. Eks "ville" dyr som vi flasker opp uten kontakt med egen art tar vi vekk mye av de naturlige instinktbaserte adferdene. Og tilfører andre menneskeskapte i stedet. Og desto tidligere vi tar de desto sterkere blir feilpregingen.

Så vanlig norsk avl er neppe særlig representativt for hunder som art, om de skulle levd opp uten menneskepreging paralellt. Man skal ikke ta en valp eller kattunge mer enn et par uker for tidlig fra moren. Før vi ser adferdsavik kontra den vanlige alderen. Og når vi tar de på 8 uker er nok også det før vi kanskje burde i forhold til pregingen som hund. Men det gjør vi for å øke tilknytningen til "menneskeflokken".