Hei! Eg har ei koselig bestemor på 75 år. Ho ambisjonar om å kome seg ut på tur, men ho har så lett for sluntre unna. Ho treng liksom ein spesiell grunn til å ut å gå. Eg er bekymra for ho, har lyst at ho skal halda seg ung og frisk lengst mogleg. Eg tenkte at kanskje ein hund kunne være tingen. Då vil det bli lettare å kome seg ut fordi ho har hunden som også treng å koma seg på tur. Det vil væra ein god grunn. Ho plagast litt med svimmelheit og ubalanse. Lurte på om det er nokon som kan anbefala ein hunderase til min bestemor. Ein som er snill og roleg av seg og lett å dressera, som ikkje krever så mykje mosjon. Tenker helst ein liten hund. Ein større kanskje kan dra i båndet og gjere slik at ho detter overende. Helst ein som røyter lite og treng lite pelstell.

Mopselykke:
mopsen er liten, trenger lite mosjon, men røyter mye.

I utgangspunktet stemmer det du sier om mops, men samtidig som de krever lite mosjon, så elsker de det! I hvert fall mine. Og når hannen min bestemmer seg for å dra, må jeg bruke litt krefter på å holde ham tilbake. Da jeg fikk den første mopsen min var jeg ganske syk, og hunden fikk meg ganske riktig ut av huset. Men selv med hjelp til mosjonering et par timer 2-3 ganger i uken la han lett på seg. Nå lufter og mosjonerer jeg de selvt, går på kurs med dem + at de fremdeles får noen lange fine turer, med lek og moro 1 gang i uken sammen med noen andre. Jeg synes uttrykket ”multum in parvo” (stor hund i lite format) stemmer utrolig bra, og at mopsen fortjener bedre enn å bli en behandlet som en fanghund som klarer seg med lite mosjon. (syns forresten det om alle hunder)

Nei, dette er berre noke eg har foreslått for bestemor og eg veit ikkje kor stort hennas eige ønske er. Men vi er ein stor familie som bur like ved sida av bestemor som kan væra tilgjengelege for eventuelt hundepass så det er ikkje noko problem.

Eg ville eigentleg berre undersøka litt rundt om det med hund kunne væra noko for bestemor og har ikkje tenkt så veldig seriøst over det enno.

siggasogga:

Hei! Eg har ei koselig bestemor på 75 år. Ho ambisjonar om å kome seg ut på tur, men ho har så lett for sluntre unna. Ho treng liksom ein spesiell grunn til å ut å gå. Eg er bekymra for ho, har lyst at ho skal halda seg ung og frisk lengst mogleg. Eg tenkte at kanskje ein hund kunne være tingen. Då vil det bli lettare å kome seg ut fordi ho har hunden som også treng å koma seg på tur. Det vil væra ein god grunn. Ho plagast litt med svimmelheit og ubalanse. Lurte på om det er nokon som kan anbefala ein hunderase til min bestemor. Ein som er snill og roleg av seg og lett å dressera, som ikkje krever så mykje mosjon. Tenker helst ein liten hund. Ein større kanskje kan dra i båndet og gjere slik at ho detter overende. Helst ein som røyter lite og treng lite pelstell.

Min bestemor har faktisk både en Collie og en tibetansk spaniel. Hun fikk først collien, så ble min søsters tibbe boende da hun skulle reise bort for å gå på skole. Og det fungerer helt utmerket, men nå bor min bestemor så langt ute i ei lita bygd at hun kan bare slippe hundene ut alene til lufting. Pluss en stor veranda. Collien stikker aldri av. Hadde hun bodd en annen plass med et litt annet lynne på collien, hadde det nok aldri gått. 

Lykke til :)

Jeg hadde helt klart satset på en Bolonka. Det skal jeg ha når jeg blir gammel dame og ikke orker disse store lenger ;)

Link om rasen

R.D.:

Jeg hadde helt klart satset på en Bolonka. Det skal jeg ha når jeg blir gammel dame og ikke orker disse store lenger ;)

Link om rasen

Ikke vent til du blir for gammel, da! Det kan være mye futt i disse bichonrasene ;-) Har desverre sett litt for mange overvektige og understimulerte bichoner hos eldre mennesker... Jeg ville f.eks ikke anbefale min rase til en person på 75 år.

Tror aldri i verden jeg hadde gitt min morfar noen hund, ei heller støttet anskaffelse av en. Kanskje med unntak om han hadde overtatt en hund som allerede er gammel.

Dersom han nå hadde fått seg en liten hund, og små hunder lever jo som kjent lenge. Noen kan leve til over 15 år. Nå er min morfar 82 år. Om jeg da tar sats på at bikkja lever i 15 år, vil han være 97 (!!) år når hunden dør. I TS"s tilfelle, er vedkommende 75 år. Om man tar sats på at hunden da blir ca 15 år, vil vedkommende være ca 90 når hunden dør. Hva er da vitsen i å kjøpe den eldre damen en hund?TS sier at damen av ymse grunner ikke er så lett til bens. Hvordan vil samvittigheta hennes være når ho skjønner at hunden ikke får nok mosjon? Enta viktigere, hvordan vil det være for hunden selv å ikke få nok mosjon? Skal hunden og damen virkelig måtte være avhengig av hjelp fra øvrig familie? Hva om damen dør før hunden (noe som realistisk sett er meget sannsynlig)? Skal hunden virkelig måtte "omplasseres"? Greit nok at den sannsynligvis ville ha blitt innen familien, men dog? Det er så utrolig mange her inne som syter over at folk ikke tenker lengre enn til nesetippen sin når det gjelder annskaffelse av hund (noe jeg egentlig også gjør), hvorpå folk innser at hunden ikke får nok oppmerksomhet, mosjon, stimulanse, etc. Folk får plutselig "allergier". Plutselige "uventede, uplanlagte" familieforøkelser (evt planlagte forøkelser som de visste når de fikk seg hund (uff)). Det er så mange hunder som må omplasseres, uansett om det er til familie, venner eller fremmede. Ved å gi en valp til "et så gammelt menneske", er det nesten som å garantere valpen at den ikke får beholde familien sin til den dør. Dette var min tunnel-synte oppfatning....

siggasogga:

Nei, dette er berre noke eg har foreslått for bestemor og eg veit ikkje kor stort hennas eige ønske er. Men vi er ein stor familie som bur like ved sida av bestemor som kan væra tilgjengelege for eventuelt hundepass så det er ikkje noko problem.

Eg ville eigentleg berre undersøka litt rundt om det med hund kunne væra noko for bestemor og har ikkje tenkt så veldig seriøst over det enno.

Bestemoren min hadde hund ;) Hun tok på seg omplasseringshund da. Kjempesnill tispe av rasen Silky Terrier. For å si det slik så hadde bestemoren min stor glede av den, men hun hadde jo lyst på hund selv da.

Synes du skal snakke med bestemoren din å høre om hun har lyst på hund, for hvis hun ikke har lyst på hund så skal hun jo ikke ha det heller. Hvis hun sier ja, hun har lyst på hund så kan du jo foreslå noen raser til henne ;))

Hunder er jo koselige selskapsdyr/ turkamerater. Men bestemoren din burde ville ha en hund selv. Og det er ikke bare bare med valp i huset.