Lurer veldig på og skaffe en søster til den lille firbeinte prinsessen vår her. Roxy som bor hos oss er 10 mnd, og kjempe fin i gemyttet, helt fantastisk på alle måter, ikke noe stress, lydig flink jente som tar livert med ro, så har jeg veldig lyst på to, men er litt redd for og ødelegge idyllen i huset, den "nye" hunden det er snakk om en en liten petit griffon på 14 mnd, rolig og stabil i gemyttet, veeeldig underdanig, legger seg alltid på rygg om hun møter noen, stille og rolig inne,vandt med og bo med fire andre hunder, også veldig glad i barn og andre hunder som min hund er. 

Veit ikke hva jeg skal gjøre, har jo SÅÅÅÅ lyst, men alikevel usikker...

Jeg har masse tid til to hunder, så det er ikke noe problem, men er mer det om det bare vil bli masse styr, her er det alltid stille og rolig inne, leke gjør vi ute, det gjelder også om vi har besøk av hunder.Er som sagt veldig redd for og ødelegge idyllen med en perfekt hund, med perfekt gemytt.

Noen tips????

minimum to år aldersforskjell mellom hunder av samme kjønn.

Det er også for tidlig av deg å beskrive disse to som hunder, og si hvordan de er. De er ikke hunder enda. Bare så vidt blitt unghunder. Og da har de ikke fått noen målbar adferd som hund enda.

Så skal du ha to hunder er det best å få rett aldersforskjell. Ev. ta motsatt kjønn om de er for tett i alder.

Siden du kommer innpå dette med aldersforskjeller og jeg har lurt på dette, spør jeg nå.

Er det slik at to hannhunder kan gå fint sammen om den ene hunden er 2 år, (og oppover), og når hund nummer 2 kommer, (som valp), er det 2+ år mellom dem?

Aldersforskjellen skal være minimum to år mellom de. Uansett hvor gamle de er når de flytter sammen. Men det er aller viktigst når man får seg valp på 8 uker. At den voksne da er over to år (eldre)

Det du sier er at det ikke har noe med at ene hunden skal være voksen (min. 2 år) før en får en til? Så en hund på 4 år går bedre sammen med en på 6 år, enn en på 5?

Jeg ser tydelig på min unghund på 11 mnd at hun reagerer ulikt på de som bare er 1 mnd yngre enn henne og de som er bare litt eldre. Men jeg trodde ikke det ville bety like mye med godt voksne... 

Jeg sa det er enda viktigere i forhold til en valp enn med / mellom voksne.

Jevngamle valper leker oftest fint de. Og alt er bra til de passerer kjønnsmodningen sammen. Da kan det fort bli krangling.

Men det er stor forskjell på å bygge opp en (velfungerende) hundeflokk hjemme. Og ha noen hundevenner til sin hund. I flokken er vi avhengige av at hundene danner en slags "familiestruktur" hvor de voksne tar ansvar og deltar i oppdragelsen av valpene. Da er rangen gitt vidre. Ved for liten aldersforskjell får man ofte konflikter rundt rangen i flokken. Og er avhengig av at styrkefordelingen er riktig. For at hundene ikke skal bli ærkefiender med stadige slosskamper som resultat.

Så det er en regel man trygt kan følge om man ønsker et godt resultat. Selvom det selvfølgelig kan gå bra med mindre aldersforskjell også. Hos noen hunder. Det er bare så utgjort å komme i en sit. der hundene ikke fungerer med hverandre etter et år eller to.

Regnet ikke med noe annen enn negativ tilbakemelding fra deg Zapp, du er jo stort sett negativ til det folk spørr om her inne.

Og den regelen om 2 åra forskjell gjelder ikke alle, det er da forskjellige individer som oss mennesker, noen kan det gå helt fint med mens noen ikke, DU kan ikke si at det er en regel som gjelder ALLLE hunder, det blir for dumt. Min tante har 2 cavalerer og hun fikk den ene når hun var 8 uker og den andre da de var ett år, og dissa var tilogmed i utgangspungtet kullsøsken, og det fungerer helt kjempe bra, de er nå tre år.Og en annen jeg kjenner fikk sin hund nr to som var 8 uker, da den de hadde fra før var 8 mnd, dissa var hanhunder og levde lykkelig sammen i 12 år.

Jeg har da hatt hund i mange år før dette og veit jo at de er valper ennå, men du kan heller ikke si at man ikke veit hvordan hunden kommer til og bli når den bare er ett år, de har jo sin personlighet uansett, og den kan selvførgelig endre seg litt hit og dit, med en normal hund kan man se hvordan identitet de har, om de er nervøse og skvettene, glade hunder, anonyme hunder, eller om man har en dominerende, underdanige hund. Hvis ikke du klarer og antyde dette med en hund på ett år er jo det litt spesiellt, en hund kan like gjerne forandre adferd når det er seks år liksom, det veit jeg alt om.

og ZAPP Skal du bare komme med påstander om alt ting absolutt ER sånn og sånn, fordi det finnes bestemt regel kan du holde deg unna tråden.

Jeg veit at det ikke er anbefalt, men det finnes da selvfølgelig unntak hvor det går bra, man kan ikke si noe annet, og det var heller det jeg var ute etter,om noen har gjort noe lignende?planen var og la de være en del sammen så de blir kjent og se hvordan de går sammen, har liksom sett at det har gått bra med andre, men det er klart at det er jo ikke sikkert at jeg er så heldig..

MyRoxy:Og den regelen om 2 åra forskjell gjelder ikke alle, det er da forskjellige individer som oss mennesker, noen kan det gå helt fint med mens noen ikke, DU kan ikke si at det er en regel som gjelder ALLLE hunder, det blir for dumt.

Det er en bra grunnregel for folk som ikke har bruk og kast-mentalitet med hensyn til hund.  Joda det kan gå alldeles strålende, men veldig ofte går det ikke bra i det hele tatt, og hvorfor ikke gi hundene det beste grunnlaget en kan i stedet for å bare hoppe i det og håpe?

Hvorfor spør du egentlig i det hele tatt om du skal angripe dem som ikke svarer det du vil høre?

I stedetfor å skulle forandre det andre skriver går det an å lese og ikke bare innbille seg hva man leser? jeg skriver nøyaktig det samme som deg. AT det kan gå bra. Jeg har selv hatt hunder med et års aldersforskjell som fungerte perfekt sammen. Men det hadde sine årsaker. Eldste var mentalt sterk. Yngste var pingle. Får du det i omvendt rekkefølge er det ikke på skinner. Og som Rrene skriver. Tommelfingeregler er til for å safe valgene våre. Når det går galt pga for liten aldersforskjell må man omplassere en av hundene. Og har da skadet begge hundene. I blandt for livet. Fordi adskillelsen av to hunder som er for sterkt knyttet er noe de kanskje ikke takler.

Så det å gamble på "regler" viser bare at man ikke tar eget hundehold seriøst. Alt KAN GÅ BRA. Men risikoen for at det ikke gjør det er nokså stor. Og da er det ikke en selv en har ødelagt for. Det er hundene.

Jeg har hatt en halvannet år gammel omplasseringshund som ble tatt ut av hundeflokken pga en fysisk skade. Hun taklet ikke å bli alenehund. Til det var pregingen på de andre for sterk. Og sosialiseringen på aleneaktiviteter for dårlig. Så hunden led. På tross av optimale forhold for en hund.......så var ingenting optimalt for henne uten flokken. Dvs. krykkene sine. Så oppvekst i for tett alder kan gjøre en hund mentalt handicappet. Og uegnet til et liv uten. Noensinne.

Så at to hunder av samme kjønn kan sloss er bare en bitteliten andel av problematikken. For sterk binding er langt vanligere og det er ikke "søtt" med hunder som er avhengig av en annen hund og har hele adferden sin knyttet opp mot den andre hundens.

MyRoxy:

Og den regelen om 2 åra forskjell gjelder ikke alle, det er da forskjellige individer som oss mennesker, noen kan det gå helt fint med mens noen ikke, DU kan ikke si at det er en regel som gjelder ALLLE hunder, det blir for dumt.

Du har sikkert lært at man ikke bør ha ubeskyttet sex med fremmede. Man kan få HIV og sånt. Likevel er det mange som har ubeskyttet sex uten å få HIV, så det kan gå bra. Men er det smart, synes du?

Ja..Det var veldig dumt av meg..Bare følte at jeg ble veldig angrepet her..

Så beklager det..

Veto:

MyRoxy:

Og den regelen om 2 åra forskjell gjelder ikke alle, det er da forskjellige individer som oss mennesker, noen kan det gå helt fint med mens noen ikke, DU kan ikke si at det er en regel som gjelder ALLLE hunder, det blir for dumt.

 

 

Du har sikkert lært at man ikke bør ha ubeskyttet sex med fremmede. Man kan få HIV og sånt. Likevel er det mange som har ubeskyttet sex uten å få HIV, så det kan gå bra. Men er det smart, synes du?

Sammenligne en dødsykdom som HIV med en ha to hunder under to år var vel litt voldsomt..men okay..

MyRoxy:

Veto:

MyRoxy:

Og den regelen om 2 åra forskjell gjelder ikke alle, det er da forskjellige individer som oss mennesker, noen kan det gå helt fint med mens noen ikke, DU kan ikke si at det er en regel som gjelder ALLLE hunder, det blir for dumt.

 

 

Du har sikkert lært at man ikke bør ha ubeskyttet sex med fremmede. Man kan få HIV og sånt. Likevel er det mange som har ubeskyttet sex uten å få HIV, så det kan gå bra. Men er det smart, synes du?

 

 

 

Sammenligne en dødsykdom som HIV med en ha to hunder under to år var vel litt voldsomt..men okay..

Muligens ikke for hundene? Det hender vel at det ender med avlivning?

Hanne&Ico:

Hmmm....>

 >

Trist at du tolket Zapps innlegg som negativt.  Jeg for min del syntes det var veldig greie innlegg som rett og slett gav deg svar på det du lurte på.>

Har i grunn og lurt på det samme, og takker Zapp for svar.
>

Jeg er enig med aldersforskjellen. Men at det er flere ting å ta hensyn til. 

Rase, og antall hunder. Det er forskjell på å ha f eks 4 huskyer, 4 Greyhounds, eller 2 Cavalierer, enn 4 jevngamle Jack Russels... Har man og en flokk på mer enn tre hunder, så vil ikke nødvendigvis aldersforskjellen automatisk lage ro i flokken, da yngre hanner kan være yppete, og naturlig bedre ledere enn eldste hund. Alder i seg selv trenger ikke gi noen status. Hormonelle tisper kan å bli ett helvete..

Trådstarter vurderer å ta over en ydmyk (eller rett og slett bare språksterk og trygg) liten hund, og det kan være den vil gå fint overens med den hun har. Noen ganger må man rett og slett bare prøve seg frem :)

huskysnuppa:Noen ganger må man rett og slett bare prøve seg frem :)

Kjekk innstilling til levende vesener, det der.  Hvorfor MÅ man prøve seg frem?

Det blir vel som med andre par-forhold. Når du får deg kjærest vil jo det også vere en måte å prøve seg fram på. Det kan hende det ikke funker og du syns det er greit å gjøre det slutt, mens den andre parten blir sønderknust! Men å prøve med mennesker er vel ikke så ille som med dyr kanskje?

Dessuten, skulle det vise seg å ikke gå, så er jo omplassering en mulighet. Avlving er vel i veldig ekstreme tilfeller.

RRene:

 

huskysnuppa:Noen ganger må man rett og slett bare prøve seg frem :)

 

Kjekk innstilling til levende vesener, det der.  Hvorfor MÅ man prøve seg frem?

Jeg er så enig med deg..!! Bruk og kast-prinsippet i henhold til levende vesener kvalmer meg... Men når du skaffer deg 1, 2 eller 5 hunder, er det ikke uansett å "prøve seg frem"da?? Du kan jo ikke garantere for at de går overens uansett alder....... 

Å få hunder til å gå gpdt sammen handler selvfølgelig om mer enn alder. Men hunder er såpass enkle og greie at de stort sett aksepterer "nyanskaffelser" i form av nye små valper. Enten de er to eller fem stykker. Den nye blir innlemmet i flokken/ familien og oppdratt av den/ de voksne til å passe.

Men man holder ikke en hundeflokk som man holder en enkelthund. Så også det er noe som må læres. Og det er slettes ikke alle hunder som passer som flokkhunder. Men de aller fleste hunder syns det er topp å være fler. Og trives i små flokker. Men flokker kan fort bli for store og en belastning for flere av hundene.

SaraogChico:

RRene:

 

huskysnuppa:Noen ganger må man rett og slett bare prøve seg frem :)

 

Kjekk innstilling til levende vesener, det der.  Hvorfor MÅ man prøve seg frem?

 

 

Jeg er så enig med deg..!! Bruk og kast-prinsippet i henhold til levende vesener kvalmer meg... Men når du skaffer deg 1, 2 eller 5 hunder, er det ikke uansett å "prøve seg frem"da?? Du kan jo ikke garantere for at de går overens uansett alder....... 

For all del, men problemer når hunder er for nærme hverandre i alder er en klassiker, særlig når det gjelder to hunder av samme kjønn.  I dette tilfelle er de begge i første delen av puberteten i tillegg.  Jeg har hørt om og kjenner personlig til mer enn nok problemer i slike tilfeller - langt flere problemer enn man får med andre kombinasjoner av alder og kjønn. 

I noen tilfeller går det fint lenge, så lenge de ikke er alene sammen inne, så lenge ikke begge slippes samtidig på tur, så lenge de får mat i hvert sitt rom, så lenge begge blir klappet samtidig etc etc etc.

Hvorfor ikke vente til unghunden er blitt voksen, og få to hunder med relativt forutbestemte roller i forhold til hverandre?  ...selv om man har LYST PÅ en til NUH!  Kjenner veldig godt til det der med å ha lyst på en til, jeg :)  Det betyr ikke at det er lurt å gjøre det.

Hver gang man skaffer seg ett dyr, så vet du ikke på forhånd at dette er hunden for deg. Om du får en hund du ikke klarer å mosjonere nok, trene nok, eller håndtere, men du kjenner en som hadde klart det fint, er det da bruk og kast å omplassere denne hunden til den personen??

Er det unormalt å ha en hund på prøve om du får den fra omplassering?

Er det å kaste bikkja å gi den ett nytt hjem om den ikke fungerer i den flokken du har?

Om jeg hadde 4 hunder, skaffet den 5, og etter noen mnd ser at den ikke er noe bra tilskudd i denne flokken, er det da bruk og kast å gi den ett annet hjem?

Man skal ikke sitte hjemme i sin egen stue å fortelle folk at det er bruk og kast når de velger å la ei bikkje bytte hjem. En normal hund tåler dette helt fint. Er verre med de som har hunder her som faktisk sliter...

Mer synd på en hund med seporasjonsangst, hunder som ikke går pent i bånd, men henger i halsbåndet på den sikkert for korte turen de får, hunder som utagerer og opplever stress på hver tur. Er greit å fortelle folk hva som KAN skje, men å påstå at det kan være "bruk og kast" og prøve en miniatyrhund sammen med blandingshunden sin, syns jeg er drøyt.  En 4-7 kg hund (Griffon) skal ikke trenge velte ett helt hundehold.

huskysnuppa:Man skal ikke sitte hjemme i sin egen stue å fortelle folk at det er bruk og kast når de velger å la ei bikkje bytte hjem.

Ingen har sagt at det å la en hund bytte hjem er bruk og kast.  Det å sende hunder fra hjem til hjem som noen andre kasteballer på grunn av dårlige avgjørelser mot bedre vitende fordi man bare MÅ prøve seg frem, er bruk og kast i mine øyne.  Dette er en hund som allerede er omplassert en gang.

huskysnuppa:

 

Hver gang man skaffer seg ett dyr, så vet du ikke på forhånd at dette er hunden for deg. Om du får en hund du ikke klarer å mosjonere nok, trene nok, eller håndtere, men du kjenner en som hadde klart det fint, er det da bruk og kast å omplassere denne hunden til den personen??

Dette er jeg ikke enig i. Om en tenker seg godt om før en skaffer seg hund. Og skaffer seg en hund som passer ens egen livsstil, så minimerer en sjansen meget for at det ikke skal gå bra.

Derfor bør en tenke seg nøye om før en går på tross av allmenne råd som f.eks 2 år mellom hunder av samme kjønn. Zapp og RRene har utdypet dette grundig.