Jeg og min kone har over tid snakket om kastrering av vår eldste hund.

Dette er en hund min kone hadde "før min tid", og en hund hun har et sterkt bånd til. Hunden har vært svært krevende hele sitt liv, alt må tilrettelegges for at den skal ha det bra. Den er engstelig og lett stresset. Den har aldri brydd seg særlig om andre en den nærmeste sirkelen av folk, og liker som sagt å vite hvordan dagene er. Opp igjennom årene har min kone vært i kontakt med flere hundespesialister, den har blitt testet - og bestått, den er verdens snilleste hannhund. 

Men, den har hele livet lidd av separasjonsangst. At ikke min kone har gitt opp denne hunden, har jeg mange ganger ikke forstått. Men hun har altså ikke det, og i dag kan hunden være alene hjemme uten å herje eller ødelegge eller slime seg selv ut i hysteri, den kan møte fremmede menn uten å gjemme seg bak beina hennes. Men det har jo kostet enormt med tid. Min kone har brukt hunden i alle år, og særlig innenfor jakt - der den er i sitt ess. Der kan man se hva som virkelig bor i hunden av evner, kontroll og selvstendighet.

Men - lang historie kort - vi har altså snakket løst om å prøve å kastrere hunden, den er 7,5 år gammel og har parret seg. Kunne dette gjort hunden mindre oppjaget og stresset? Min kone er veldig skeptisk til dette, og jeg skjønner henne godt så mye som hun har jobbet med denne hunden. Og den er en godt fungerende hund i dag, absolutt. Men likesåfullt føler jeg i blant at vi kan bli noe isolert pga hunden siden det eller det ikke er tilrettelagt for ham. Kunne han blitt mer avslappet om han hadde blitt kastrert?

Jeg har lest mye om kastrering på nett og snakket med vår faste dyrlege (som sier det er verdt er forsøk), men er det noen her inne som har erfaring på dette området?

Noen som har hatt liknende erfaringer?

Hunden er jo snart 8 år, og det er "kanskje ingen vits uansett2?

Synspunktert? Erfaringer?

Kan dere ikkje gi han en sprøyte og kjemisk kastrere han først? tror den varer i 6 mnd eller noe. Da ser dere jo om hunden endrer adferd og roer seg, eller om det ikkje hjelper i det hele tatt. Og OM det hjelper så kan dere gjennomføre enpermanent kastrering :)

Eller? er vel verdt ett forsøk? :)

Takk for svar:-)

Kjemisk kastrering ja.....hm.....ingen dum idè!

Vet du noe om dette? Øker dette kreftsjansene til hunden sånn som p-sprøyte for tisper?

Det er ikke påvist noe økt fare for kreft ved kjemisk kastrering av hannhunder. Derimot har det ikke nødvendigvis samme effekt som kirurgisk kastrering, men det er jo verdt et forsøk likevel.

På den annen side ser jeg ikke hvorfor kastraksjon skal hjelpe hunden. Er noe som helst av problemene/adferden hans hormonelt betinget? I og med at han også er såppas gammel, så er nok mye av adferden innlært så godt at det å gjøre fysiske endringer på hunden ikke nødvendigvis hjelper selv om det er hormoner inne i bildet.

I tillegg hjelper det såklart ikke kun med kastrering, det vil fortsatt kreve mye jobb og trening, men akkurat den delen ser det jo ut som dere er rimelig flinke med allerede.

Nei om det hjelper aner vi jo ikke, er også litt derfor jeg spør her inne også, sant?

Tanken om at han kanskje kan redusere stresset sitt, som jeg tror kan være hormonelt er vel hovedgrunnen til denne tanken. Hans personlighet vil nok ikke forandre seg nei, og det er heller ikke noe vi ønsker:-)

Men om han kan bli LITT mindre stresset, tror jeg det hadde vært verdt det, også for hunden selv.

Hei !

Jeg forstår ikke helt grunnlaget for kastrering. Så vidt jeg har forstått av innlegget er dette en hund uten noen form for aggresjon, men nervøs og stresset. Hva mener du med stresset bortsett fra seprasjonsangsten ? Du sier også at den er testet og funnet velfungerende i henhold til test. Hva slags test og utført av hvem ? Jeg forstår at man velger kastrering ved problemer som hannhundsaggresjon, stress og matvegring vedrørende løpetisper, ekstrem dominant adferd osv. men på en redd og usikker hund ?? Hunden er jo som du sier også godt voksen og skal man virkelig ha noen effekt av en kastrering bør vel dette i så fall ha blitt gjordt tidligere. Husk også på at adferd ikke alltid sitter i "nøttene", men i hodet. En negativ adferd som har vart over lang tid vil jo også være godt innlært hos hunden samt vedvarende vanskelig å bli kvitt. Kansje hunden vil bli ytterligere redd og usikker ved en kastrasjon eller få andre problemer. Hvorfor mener veterinæren at det kan ha effekt på deres hund? Har selv kastrert en på 5år som var aggresiv til alt av fremmede hunder. Han var også stresset når tispene i huset "løp". Etter kastrasjon ble det mindre stress i henhold til tispene, men ellers uforandret adferd i møte med andre hunder. I tilegg fikk han forsterket vaktinnstinkt, og tålte til slutt ikke se andre hunder selv på tv :-) Er veldig usikker på om kastrasjon av deres hund er rett. Ville tatt kontakt med en adferds spesialist fremfor en veterinær (medisinmann) angående spørsmålet om kastrasjon. Tenk dere nøye om og uansett valg ønsker jeg dere lykke til !

Hilsen Hel

Tråden er flyttet til forum helse & sykdom.

Moderator chrissie

Jeg tror ikke kasatrering av en så gammel hund vil ha særlig effekt. Mulig det kan roe stress nivået noe, men ellers tviler jeg sterkt på at det vil ha noen effekt i det hele tatt. Skal man kastrere bør man gjøre det mens hunden enda er relativt ung...12-24 mnd.

Hunden er 7.5 år og adferden er LÆRT nå. Det skal mye mer til å avlære en såpass gammel hund all den innlærte adferden enn å kastrere. Lært adferd sitter dypt og er vanskelig å bli kvitt.

Trening, trening og atter trening er etter min mening det som vil ha best effekt.

Kastrering fungerer som regel best i tilfeller hvor problemet er hormonelt betinget. Tviler på at en godt voksen hund som er redd og usikker vil ha noen særlig effekt av det. I verstefall kan usikre hunder bli mer usikre av kastrering. (På den annen side får ofte eldre hannhunder problemer med prostata eller testikkelkreft, så det kan evt. gi noen helsefordeler på den måten.)

Jeg prøvde kjemisk kastrering på min forrige hund da han var fire år. Det fungerte fint på han, men han hadde ingen adferdsproblemer utover løpetidstress, så det kan ikke sammenlignes med deres situasjon. Kjemisk kastrering kan gi økt kreftrisiko ved bruk i lang tid, men for en kortere periode skal det visstnok ikke være noen fare. Det er vanlig å gi en sprøyte som virker i noen måneder. Evt. går det an å gi stoffet daglig i pilleform. Forskjellen på kjemisk og kirurgisk kastrering er at man ved kjemisk kastrering tilfører kvinnelige hormoner, mens man ved kirurgisk fjerner de mannlige hormonene. Derfor vil det ikke alltid ha lik effekt.

Men hva med å prøve DAP?: http://www.vetshop.no/storefront.php?pid=6  Har aldri prøvd det på noen av mine hunder, så jeg kan ikke si noe om hvor godt det fungerer. Men om det ikke virker, så gjør det i hvertfall ingen skade. Og selvfølgelig må man jobbe med hunden i tillegg.

Tusen takk for godt tips! DAP har jeg aldri hørt om, men skal absolutt lese om det og ta det opp til vurdering hos sjefen;-)

Trening av hunden vil selvfølgelig fortsettes med uavhengig av hva vi velger å gjøre.

Takk for svar og tips alle!

Kastrering kan forverre problemene. Testosteron høyner motet. Ikke gunstig å fjerne mot på en engstelig hund. Dette vet de færreste veterinærer noe om. Snakk også med en dyktig atferdskonsulent før dere eventuelt gjør dette.