Hei!

Ja, som overskriften sier sliter vi veldig med kontakt på tur. Den eksisterer rett og slett ikke. Hun vandrer helt i sin egen verden (av lukter) og blir helt blokkert for alt annet. Midlertidig døv hund.

HJELP. Det er ganske lite hyggelig å gå på tur sammen med henne for tiden. Vi går egentlig ikke SAMMEN med henne føles det som. Det er mer som om hun går sin tur og vi følger etter å prøver å få kontakt. 

Fra begynnelsen har vi vært nøye med å belønne kontakt på tur tatt på eget initiativ. Men det har blitt bare mindre og mindre av at hun tilbyr dette. Var lite i begynnelsen og, men som sagt har det blitt enda mindre nå. Jeg er helt sikker på at hun kan gå i mange timer uten å bry seg om å sjekke hvor vi er, selv om vi ikke har latt det gå så langt. 

Følger ikke med på oss i det hele tatt, kan godt gå 100-150m +++ uten å sjekke om vi er i nærheten. Jeg skjønner jo at hun bare er valpen, og det er ikke slik at jeg vil at hun skal gå klistret inn til foten min med øyekontakt hele turen. Ikke noen deler av turen enda faktisk. Men noe bedre enn det vi har? Ja det ønsker jeg. Jeg ønsker å kunne la henne springe løs uten å lure på hvor langt hun stikker og om jeg kommer til å få henne inn igjen. Har ingen planer om å slippe henne før dette fikser seg.

Kan jo legge til at inne og i hagen har vi veldig god kontakt. Hun er ikke redd for å holde øyekontakten, så det er ikke det at hun unngår oss på den måten. Er snart 4 måneder.

Vær så snill, noen tips?

er det for å bygge opp en god innkalling. Så vi beløner også tilfeldige innkomster.

Så innkallingen er viktig. Men hunder går ikke med kontakt utover under øvelsen på plass med kontakt. Vi har to typer kontakt. Øyenkontakten som heter kontakt. Og den mentale/ psykiske kontakten mellom hund og eier. Og det er den sistnevnte du skal jobbe opp. Ikke selve kontaktøvelsen. Den har ingenting for seg annet enn under trening på øvelser med kontakt.

Og for å oppnå ekte kontakt må det skapes bånd mellom hund og eier. Å leke er en fin båndskaper. Og kan du jo gjøre innimellom på tur også.

Er i grunn ikke så lett dette, for når de vil en annen vei, er det mye som skal til for å få oppmerksomheten til de små... 

 VI belønner også tilfeldig kontakt, eller når hun kommer bortom for å hilse på.

Har dere prøvd å gå andre veien? Hvis hun fører veien, så snu og gå en annen vei? Eller gjem dere og se hva hun gjør? Det har vi nemlig prøvd, og hun blir litt fortvila hvis hun ikke finner oss, og etter det har hun passet på å snu seg litt innimellom for å sjekke om vi faktisk er der. Når vi har snudd og gått andre veien, går hun videre på sin egen vei, før hun plutselig skjønner at vi ikke er der, også kommer hun springende. Hvis hun ikke ser etter dere i det hele tatt, kanskje det hjelper å snu og springe andre veien mens dere hoier og lager leven, også rose masse når valpen kommer=) Verdt et forsøk=)
Er helt ny på dette selv, men det er noen småtig som har fungert fint for oss, sikker andre som har smarte tips også, kjenner jeg Canis rett=)

Spent på å høre hvordan det går videre med dere!

Zapp:

er det for å bygge opp en god innkalling. Så vi beløner også tilfeldige innkomster.

Så innkallingen er viktig. Men hunder går ikke med kontakt utover under øvelsen på plass med kontakt. Vi har to typer kontakt. Øyenkontakten som heter kontakt. Og den mentale/ psykiske kontakten mellom hund og eier. Og det er den sistnevnte du skal jobbe opp. Ikke selve kontaktøvelsen. Den har ingenting for seg annet enn under trening på øvelser med kontakt.

Og for å oppnå ekte kontakt må det skapes bånd mellom hund og eier. Å leke er en fin båndskaper. Og kan du jo gjøre innimellom på tur også.

Ja, det var jo selvsagt den siste typen jeg ville ha på tur. Ser forskjellen når du sier det. Kan jo ta med en fille neste gang vi går ute.

Stine*:

Er i grunn ikke så lett dette, for når de vil en annen vei, er det mye som skal til for å få oppmerksomheten til de små... 

 VI belønner også tilfeldig kontakt, eller når hun kommer bortom for å hilse på.

Har dere prøvd å gå andre veien? Hvis hun fører veien, så snu og gå en annen vei? Eller gjem dere og se hva hun gjør? Det har vi nemlig prøvd, og hun blir litt fortvila hvis hun ikke finner oss, og etter det har hun passet på å snu seg litt innimellom for å sjekke om vi faktisk er der. Når vi har snudd og gått andre veien, går hun videre på sin egen vei, før hun plutselig skjønner at vi ikke er der, også kommer hun springende. Hvis hun ikke ser etter dere i det hele tatt, kanskje det hjelper å snu og springe andre veien mens dere hoier og lager leven, også rose masse når valpen kommer=) Verdt et forsøk=)
Er helt ny på dette selv, men det er noen småtig som har fungert fint for oss, sikker andre som har smarte tips også, kjenner jeg Canis rett=)

Spent på å høre hvordan det går videre med dere!

Har prøvd både å snu og å gjemme oss. Men hun merker det ikke, bare durer i vei på egenhånd. Har ikke prøvd å bråke når vi springer unna, kanskje det kan få henne til å følge med.

Det er ikke alltid lett å være førstegangseier uten peiling!

Du har henne ikke løs på tur i det hele tatt? Har du aldri pleid det, eller har du begynt å ha henne i bånd fordi hun "går sine egne veier"?

Du sier dere går etter henne. Det er hun som skal gå etter dere, følge med hvor dere er. Det er litt avhengig av rase, jeg har sett små valper som bare stikker sin vei, men det er sjeldent. Små valper passer som regel på å holde seg nært eieren på tur, selv om de er løse. Eller ihvertfall ha et øye med hvor eier er.

Hunder har mye å gjøre når de er på tur, det er da de virkelig får være bare hund. De snuser, utforsker, hører og ser, løper gjennom lyng og myr, gjennom sølepytter osv osv. Så en kan ikke forvente kontakt i samme grad som hjemme eller når en går på asfalt-tur. 

Min valp, som er 6 mnd nå, har alltid vært løs på tur. Hun passer på hvor jeg er, for jeg går dit jeg har tenkt, også får hun følge på. Går aldri etter henne, hvis jeg ikke selv har tenkt meg samme vei.

Du kan bygge opp mer kontakt på tur ved å gjøre spennende ting sammen. Krysse bekker, klatre opp på steiner, balansere på trestokker og steiner, leke osv osv. Det knytter bånd, og skaper samhørighet på tur. Min er veldig glad i å utforske, og ser hun en passende stein eller trestokk, løper hun dit for å klatre og utforske litt. Vil ha med seg meg da. Hun har lært at sånt er gøy. Så får hun belønning når hun sitter på en stein, eller sånne ting. Hender også jeg kaller henne inn tilfeldig, og belønner for at hun kommer. Så får hun løpe videre igjen.

Gå også utenfor stiene, da holder hun seg vel også nærmere, for det er ukjent terreng.

~Siri:

Zapp:

er det for å bygge opp en god innkalling. Så vi beløner også tilfeldige innkomster.

Så innkallingen er viktig. Men hunder går ikke med kontakt utover under øvelsen på plass med kontakt. Vi har to typer kontakt. Øyenkontakten som heter kontakt. Og den mentale/ psykiske kontakten mellom hund og eier. Og det er den sistnevnte du skal jobbe opp. Ikke selve kontaktøvelsen. Den har ingenting for seg annet enn under trening på øvelser med kontakt.

Og for å oppnå ekte kontakt må det skapes bånd mellom hund og eier. Å leke er en fin båndskaper. Og kan du jo gjøre innimellom på tur også.

 

 

Ja, det var jo selvsagt den siste typen jeg ville ha på tur. Ser forskjellen når du sier det. Kan jo ta med en fille neste gang vi går ute.

 

 

Stine*:

 

Er i grunn ikke så lett dette, for når de vil en annen vei, er det mye som skal til for å få oppmerksomheten til de små... 

 VI belønner også tilfeldig kontakt, eller når hun kommer bortom for å hilse på.

Har dere prøvd å gå andre veien? Hvis hun fører veien, så snu og gå en annen vei? Eller gjem dere og se hva hun gjør? Det har vi nemlig prøvd, og hun blir litt fortvila hvis hun ikke finner oss, og etter det har hun passet på å snu seg litt innimellom for å sjekke om vi faktisk er der. Når vi har snudd og gått andre veien, går hun videre på sin egen vei, før hun plutselig skjønner at vi ikke er der, også kommer hun springende. Hvis hun ikke ser etter dere i det hele tatt, kanskje det hjelper å snu og springe andre veien mens dere hoier og lager leven, også rose masse når valpen kommer=) Verdt et forsøk=)
Er helt ny på dette selv, men det er noen småtig som har fungert fint for oss, sikker andre som har smarte tips også, kjenner jeg Canis rett=)

Spent på å høre hvordan det går videre med dere!

 

 

Har prøvd både å snu og å gjemme oss. Men hun merker det ikke, bare durer i vei på egenhånd. Har ikke prøvd å bråke når vi springer unna, kanskje det kan få henne til å følge med.

Det er ikke alltid lett å være førstegangseier uten peiling!

 

 

Hun er vel så vant til at dere følger henne, og det vil nok ikke ta lang tid før hun begynner å følge med hvis dere prøver dette:)

Når du går i skogen, så dra et sted hvor det garantert er trygt for biler. Slipp valpen løs og gå. Der du vil gå. Ikke stopp om valpen stopper og ikke skift retning fordi om valpen gjør det. Det er valpen som skal være med deg. Ikke omvendt. Du kan gå fortere om valpen stadig finner på utflukter. Og så setter du deg innimellom og tar gode pauser der valpen får sulle rundt der dere sitter.

Antagelig har du "fulgt etter" så valpen din opplever at du holder  rede på den, i stedet for motsatt.

Dere har vel rett. Føler meg rimelig dum nå. Skjønte jo hele tiden at det var min feil, men det verste er at jeg hadde sagt til meg selv at jeg ikke skulle følge etter henne på tur. Men så er det det jeg har gjort hele tiden..

Men HVIS hun ikke kommer.. hva gjør jeg da? Hvis hun bare drar av gårde på skattejakt. Står jeg å venter? Går jeg videre?

Det er ingen vei i nærheten, så jeg er ikke redd for at hun kan bli påkjørt. Hvis hun mot all formodning skulle komme seg ut på veien, er det lite trafikkerte veier bare. Nesten.. Det er en litt trafikkert vei kanskje en km unna, men jeg tror virkelig ikke at hun tørr å dra helt dit alene. Da er løpet virkelig kjørt for oss..

Det hjelper jo heller ikke at det ligger MAT strødd rundt om kring over alt i skogen. Hvor det kommer fra aner jeg ikke, kanskje er det kråka som samler det inn så detter det ned? Det er ingen typisk rasteplass for å si det sånn. Men nei da, hun har funnet maiskolber, koteletter, poteter, pølsebrød, vanlig brød, hvitløksbrød, pølser, ost, skinke.. osvosov.. og en gammel død kråke som hun i alle fall ikke ville gi fra seg. Usj.

Hun er ganske glupsk for å si det sånn, så noen ganger lurer jeg på om hun henger seg litt opp i jakten på mat. Ikke så mye å gjøre med det, kan jo ikke gå rundt å lete etter folks matrester i skogen.

Det kan være lurt å både trene innkalling og kontakt når dere er ute på tur. Men husk at dette er to forskjellige ting. Innkalling er det du som initisierer, og ikke kall inn hunden om du ikke er 100% sikker på at den kommer. Om du ikke er sikker på at innkallingen sitter, så ikke rop på hunden.

Kontakt derimot, er det valpen som skal sørge for. Og du har fått noen gode tips allerede. Valpen er enda så liten, at det vil være veldig rart om den ikke tar kontakt med deg - etter en stund.

Velg andre stier enn det valpen gjør. Da lærer den fort at matmor er ganske uberegnelig og må holdes under oppsikt. Ikke gjem deg! Er valpen langt unna når du velger en annen vei, ikke rop men bare gå et par meter inn på den nye stien. Mest sannsynlig vil valpen komme tilbake til der den sist så deg, og da få øye på deg. Trikset er å late som du er i ferd med å gå den veien, altså ikke står og venter på valpen.

Jeg har god erfaring med denne metoden, og har fått en voksen hund som holder god kontakt og er kjempegod på innkalling - når vi er på tur, vel og merke ;-/

Så husk bare at innkalling skal sitte 100%, kontakten er det hunden som skal holde ;-)

Jeg skal ta meg en tur senere å se hva som skjer..

Siden hun ikke følger med på oss i det hele tatt har det ikke vært noen vits å drive med innkalling ute. Hun har jo ikke brydd seg. Så det hadde blitt slik at vi står å roper på henne og gjør alt for å få oppmerksomheten hennes mens hun bare tusler i vei. Er litt redd for å utvanne innkallingen på en måte :/

Slapp henne med en gang vi kom utenfor porten, og hun begynte som vanlig å vandre av gårde. Men jeg prøvde det dere sa, jeg gikk ganske fort, rett inn mot skogen. Noe hun ikke brydde seg særlig om. Så jeg gikk litt inn i skogen utenfor synsvidde og satte meg ned, ganske så nervøs. Ventet sikkert i mer en 5 min, men så plutselig kom det en liten rød dått i full fart inn i skogen. "HÆRREGUD HVOR BLE DET AV DEG DA?!" Haha :D

Etter det tuslet vi litt sammen. Men så fikk hun teften av et eller annet, og så var de på"n igjen. Etter en liten stund kom løpende bort til meg, jippi! Jeg satte meg ned under et tre og slappet av, og etter en stung kom hun å la seg ved siden av meg meg. 

I dag fikk vi til litt innkalling og, for første gang på lenge :D Når jeg plystret kom hun i full fart! Men ikke alltid. Så jeg må bli flinkere til å lese på henne når hun vil komme og ikke tror jeg.

Det her må vi gjøre litt mer. Men det er noe jeg lurer litt på. Skogen her er ikke spesielt stor.. kanskje 500-700 kvadrat? Har ikke målt. Men som sagt er den ganske liten. Så vi har vandret rundt på alle mulige stier hundevis av ganger. Kommer hun etter hvert til å ikke holde seg i nærheten igjen når hun blir eldre og superkjent i skogen? Er dette noe jeg må gjøre resten av livet? Bytte retning/plutselig springe en annen ve/gjemme meg? Eller blir det en vane for hunden etter hvert å sjekke?

Er det noen måte jeg kan "justere" hvor langt hun springer ut før hun sjekker hvor jeg er? I alle fall på vanlige turer? Kunne tenkt meg at hun holdt seg litt innenfor 10-20 meter. HVIS dette går, kan det være dumt hvis jeg tenker på å prøve ting som feltsøk, rundering, ettersøk osv .. øvelser som krever lengre avstand? Skjønner de forskjellen? Har altså ingen store planer om det, ligger bare litt i bakhodet. 

For å ha en god kontakt, må valpen din virkelig synes at det kjekkeste av alt er å være der du er. Så belønn masse både ved frivillig kontakt, og når valpen kommer på innkalling. Men OBS! Kall inn hunden bare når den faktisk er på vei mot deg - i begynnelsen;-)

Dersom du er "kjedeligere" enn det som er å utforske i skogen, vil kontakten bli dårligere etterhvert som valpen vokser til og blir mer selvstendig.

Så fyll lommene med leker og godbiter, og gå på tur for å ha det moro sammen med valpen. Finn på morsomme saker alene også- når valpen kommer så vil den normalt være nysgjerrig på hva du finner på sånn helt for deg selv;-)

Og husk at ved hver innkalling (som selvfølgelig lykkes fordi du vet at hunden kommer) så har du  vunnet noen millioner i Lotto! Og det skal du gi uttrykk for ;-)

Når innkallingen sitter godt, vil det ikke være problematisk at hunden ikke er helt nær deg når dere er på tur.

Jeg har faktisk en hund som tilbyr innkalling, om det er mulig å se for seg. Løper et godt stykke unna, og snur seg hele tiden og håper at jeg roper. For jeg har alltid et eller annet på lur;-)