Hei alle sammen.

Jeg har en 5 år gammel papillongutt som har vært veldig mye syk i vår/sommer. Det hele begynte med at han måtte få en del tenner trukket pga mye tannsten. Har fjernet tannsten regelmessig, men tydeligvis ikke ofte nok.. (2-3 ganger i året). Rett etter dette fikk han en uforklarlig kul bak skulderen. Denne var tydelig vond, og den vokste og trakk seg tilbake. Veterinæren mente at det beste var å fjerne kulen og sende den inn til analyse. Som sagt så gjort, og det viste seg at den var godartet. De vet ikke hva det var, men det kunne se ut som at et fremmedlegeme hadde satt seg fast, for vevet rundt så ut som det hadde kapslet inn noe.

So far so good, slike ting skjer. Det neste som skjedde var at samboeren min hadde det travelt og ikke så at hunden var på tur igjennom døren sammen med han. Han slamret døren over foten på hunden, og hofta gikk ut av ledd. Jeg trodde bare at han hadde forslått foten, så jeg ventet til over helga med å gå til dyrelegen med ham. (Dette skjedde torsdag kveld.) Da hadde det gått så lang tid at de ikke klarte å smette leddet på plass, og en veldig dyr operasjon var eneste utvei. (ca 10 000 kr) Hunden er en liten fighter, og etter 10 dager med foten bundet opp og humping rundt på tre bein fikk han omsider av bandasjen. Han brukte foten samme dag, og har ikke vært plaget siden. Vi går nå lange fjellturer og han er ikke preget av det i det hele tatt.

Men det stopper ikke der nei! Det neste som skjedde var at han fikk ”blodøre”. Dvs at hele øreflippen ble fylt av væske. Øret ble tømt og kortison gitt, og etter en del om og men er også dette i orden nå. Resultatet er at han har ett øre opp og ett ned, men han er ingen utstillingshund, så det tar jeg ikke så tungt. Han er nesten mer sjarmerende nåJ

Da vi var å tappet øret siste gangen gjorde jeg vet’en oppmerksom på en kul som hadde kommet på halsen til hunden. Det viste seg å være en tett spyttkjertel. Vet’en mente at så lenge ikke hunden synes det gjør vondt/virker plagsomt så kunne vi se an situasjonen. Den gikk litt tilbake før den vokste til størrelse med en liten tennisball. Dette er STORT på en så liten hund, så det bar tilbake til dyrelegen. Han var enig med meg, og hunden ble operert nok en gang! Også etter denne operasjonen kom han seg veldig fort, og allerede samme kveld som han hadde fjernet to spyttkjertler lekte han rundt i stuen som om ingenting hadde skjedd. I morgen skal vi fjerne stingene etter den siste operasjonen. Han ser snodig ut med barbert skulder, bakbein og hofte, hengeøre og barbert hals. Men han er glad og fornøyd, og i dag har vi gått fjelltur igjen.

Det jeg lurer på er om jeg kanskje har gått litt langt i å operere på hunden. Er det til det beste for ham eller for meg? Jeg trøster meg med at de 30 000 kronene som har gått med (neida, har selvsagt ikke forsikring..) likevel ville blitt ”sløset” bort på ferie og at det tross alt er bedre og ha en lykkelig liten hund som løper rundt her.

Mitt spørsmål er; når bør jeg stoppe? Skjer det noe mer nå så vet jeg ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal betale for det, og ikke minst er det virkelig det beste for hunden og bli operert 4 ganger i løpet av 3 måneder? Hva ville dere gjort i min situasjon?

For meg er dette lett. Ingen av disse tingene er i min bok avlivingsgrunn. Det er ikke noe som forårsaker kroniske smerter eller som krever lang tid på å heles (noe som kunne redusert hundens livskvalitet) eller som reduserer hunden permanent på noen måte. Dermed synes jeg at det skal fikses. Slike ting kan skje, det har kanskje skjedd mer på kort tid med din hund enn normalt og det har kostet mye penger, men det må man faktisk ta med i beregningen når man kjøper hund. Det er ikke ideèlt for en hund med så mange operasjoner på så kort tid, men du regner vel ikke med at dette skal fortsette eller?

Ang spørsmålet om når du skal gi deg. Når skader eller sykdommer reduserer hundens livskvalitet permanent, når den har kroniske smerter eller når en skade krever svært lang hviletid for at den skal heles. Da mener jeg at det er på tide å gi seg.

Hadde alle operasjonene vært på grunn av samme tingen, og sannsynligheten for at det kom til å skje igjen eller det ville få ettervirkninger var stor, så hadde jeg nok kanskje sagt stopp. 

Dette er jo imidlertid en temmelig ekstrem rekke uhell som ikke har noe med hverandre å gjøre, og da hadde jeg ikke avlivet bare fordi jeg hadde en ulykkesfugl i heimen.

Håper dere er forsikret :)

Huff. Stakkars liten! Max uflaks for en glad liten hund da ! Men syns det er bra at du tenker som du gjør (pengene som ville vært sløst bort på ferie uansett) Jeg hadde ikke vært i tvil om at jeg ville betalt MYE penger for å fikse hundene mine, så lenge det var det beste for dem, og ikke for meg. Slenger meg på resten her og sier at så lenge hunden har gode muligheter for å få et godt liv etterpå, så er det bare å punge ut ! ;) Det er jo barna våre ! ;)

Traff en Pom en dag som hadde vert iheldig i påsken og brukket ene beinet helt oppe ved skuldra, og det var umulig å fikse på. Så de måtte amputere hele foten. Men en så glad (og rask!) hund skaldu lete lenge etter ;) De tilpasser seg ganske bra uansett ;)

Takk for tilbakemelding alle sammen! Nå er siste penicilintabelett inntatt og i morgen skal vi fjerne stingene etter siste operasjon. Har heldigvis fått betalt hele regningen nå også, de har vært utrolig greie med meg og latt meg betale over tid!

Forsikring hadde ikke vært dumt nei, helt klart! Er det noen her som vet ca hvor mye det vil koste og forsikre to 5 år gamle hunder? Etterpåklokskap er dyre greier dere... :)

Det er ikke sikkert at du får dekket så mye på han siden han har hatt den del problemer, for det om det ikke er sikkert at han kommer til å få problemene tilbake.

Eg overtok en omplasserings hund på 10 måneder med ørebetenelse, iritert hud og som ble halt. Forsikringen dekket ikke arvelige lidelser, hud, øre problemer eller halthet. Så eg droppet å ha hann forsikret.

Skjønner ikke at folk tør å ikke forsikre jeg.

Jeg forsikrer mine den dagen jeg får de i hus. Hundeforsikringen er vel den forsikringen vi har hatt mest nytte av av alle forsikringene våre.

Etter å ha lest Maretingens innlegg så sitter jeg med en vemlig magefølelse. Jeg har tre hunder og to av de har kroniske smerter og derfor avhengig av Rimadyl. Er jeg egoistisk som putter på de Rimadyl ? Er det egoistisk av meg å ikke la de slippe?

schappi:

Etter å ha lest Maretingens innlegg så sitter jeg med en vemlig magefølelse. Jeg har tre hunder og to av de har kroniske smerter og derfor avhengig av Rimadyl. Er jeg egoistisk som putter på de Rimadyl ? Er det egoistisk av meg å ikke la de slippe?

Har hundene dine smerter selv når de får Rimadyl? Dersom de ikke har det vondt når de får smertestillende, syns jeg overhode ikke du er egoistisk. Så lenge livskvaliteten dies er god, er det ingenting gale med å holde de i live. Syns jeg, da....