Nå har jeg ikke direkte hatt erfaring med en slik situasjon selv, men jeg lurer litt på om dere skiller dem når dere ikke er tilstede? Det vil jeg i hvert fall anbefale.

Og stopp all form for riing. Er begge hundene intakte? For så lenge det ikke har blitt en skikkelig konflikt mellom de to, er det mulig at kastrasjon av en eller begge vil hjelpe i kombinasjon med andre tiltak.

Det lureste er nok å ta kontakt med en adferdsspesialist, og få skikkelig hjelp.

Legg om når dere skal hilse på hundene. Hilsingen skal da ikke foregå i et trangt rom og ikke masse av jippi nå er vi hjemme og kan kose med dere fra deres side. Fåreslår at dere får dem til å roe helt ned eventuelt dem skal sitte i stuen og vente til dere har kledd av dere og er klar til å hilse. Da går dere inn på stua en i hver sin ende og gir klarsignal om at nå kan vi hilse. Hilsingen fra deg og kjæresten skal heller ikke nå være av jippi typen men rolig og kort.

Hvorfor skal dem ha leker inne? Når det er to om en leke så er det fort at den ene jakter på leken til den andre. Har sett det flere ganger her både når jeg har hatt flat og vorsteh og nå som jeg har vorsteh og border collie.

Jeg hadde heller ikke tillat hunden min å ri på den andre hunden.

Men kontakt adferds spesialist som kan se på samspillet dem i mellom og komme med flere tips. Det jeg har sakt nå er bare noen erfaringer jeg har gjort meg. Det kan jo hende dere må se på andre ting som du ikke ser direkte nå.

Selvsagt skal du skille dem. Dette er tydeligvis ikke en "hannhundkverulering", men skikkelig slåsskamp. "Hannhundkverulering" er kjapp med mye lyd og skikkelig skummelt, men det blir ikke blod og det varer IKKE lenge av gangen. Man rekker stort sett ikke å reagere før det er over.

Det man skal tenke på er at det ikke tar mange gangene med slik slåssing før selv verdens beste forhold surner. Så jeg vil anbefale å forsøke å få bukt med problemet før det utvikler seg slik at dere må omplassere den ene.

håpløst ut dette her. Rang er litt kinkig når alder ikke er synonymt med størrelse. Men det er uansett viktig (mener jeg da) og aldri la hunder sloss. Hunder lærer av ærfaring og ærfaringen bør være at det aksepterer ikke vi eierne.

Flerhundehold betyr andre rutiner en enehundehold. Og her i huset gjør vi aldri forskjell på hundene. Og det vet de. Alle får f.eks tyggebein samtidig. Og ikke større str. enn at de spiser de rett opp. Om noen går fra fjerner vi resten med en gang. De får det utdelt etter alder. Det er bare en rutine, og ikke i samsvar med dagens rang. Men sånn vet de rekkefølgen er.

Sånne små ting er veldig viktig. Begynner man veksle på sånne ting vil hundene selv forsøke forfordele. Og den sterkestes rett blir i stedet for eiers rett til å fordele.

At de bør være fra hverandre når de er alene når de nå har sloss er sikkert. Og tydligvis må de heller ikke være alene ute på større areale. Siden det da har smelt.

Hunder har og tar rang ikke bare etter alder, men også ferdigheter. Å løpe fortest? er en ting som kan føre til slosskamp. Fordi hunder kappløper. Så noen hunder tåler ikke bli forbiløpt av en med lavere rang f.eks. Så mange forhold avgjør rang og to og fire år gir ingen "gitt" rang når hundene er ulike. Psykisk styrke er stort sett det som gir høyest posisjon. Men så har man ferdighetene, og da kan bildet bli annerledes og man får ingen naturlig rang. Som man får det mellom like hunder av tilstrekkelig aldersforskjell. Og rang er aldri stabil. Blir en hund litt syk er den andre sterkere for dagen og når de blir to år eldre er yngste sterkere enn eldste osv. osv. Så det er ikke noe som er BRA ved å la hunder sloss om rang. Den finner de ut av, uten kamp.

Så kamp handler oftere om ressursfordeling enn om rang. Og ressursjer er ikke bare mat og godis og leker. Det er også oss i høyeste grad, og gjøremål MED oss. Så flerhundeholdet betinger at eierne lærer å ikkje gjøre SEG attraktiv. Om jeg kan si det sånn. SLUTT å ta INIATIV der begge hundene er tilstede. Ikke lett når man er vant til det. Men nødvendig i en flokk. Iniativ må være i forhold til hele flokken. Og ikke enkelthunder.

Hadde nok alltid hatt de hver for seg så lenge de er uten oppsyn. Hus har jo gjerne dører innendørs som man kan sette en hund på hver side. Uansett hvor mye trening jeg hadde lagt ned i at to hunder skulle lære seg å akseptere hverandre, hadde jeg aldri stolt på de alene. Er man i ro har man de under oppsikt, og skiller hver minste tegn på at de "måler" hverandre eller noe. Ville nok også alltid latt de gå med et godt halsebånd el.l. som er lett å få tak i (og som ikke sklir over hodet lett) om man må skille de. Og synes at man ALLTID skal skille hunder som sloss... Uansett kjønn, størrelse eller grunn til at de sloss.  

I tillegg så ville jeg ha fjernet alt de kan konkurrere om. Leker, tyggebein etc. Lek foregår med en og en hund med den andre ute av syne, mens godiser fjernes om de ikke spiser alt opp. Slik at det ikke blir liggende som de kan konkurrere med. Ingen hunder tar skade av å ikke ha en diger lekekasse fylt med godsaker til en hver tid...

Å kastrere er ikke noen magisk problemløsning. Det kommer an på om problemet sitter mellom beina eller øra. Det virker mer som de krangler om ressurser og vipper litt over når de kommer høyt i stress. En annen ting er å ikke lage for mye ut av det. Jo mer dere går på tå hev, jo verre blir hundene ofte. De merker hvordan dere oppfører dere. Så slapp av, men ha de under oppsikt og unngå de situasjonene som dere veit de flyr på hverandre, så går nok dette egentlig bra. 

Har en hund selv som ikke alltid går overens med tisper på samme alder. Og når de starter å bli for nærgående på hverandre innendørs, så tar vi bare hundene i halsebåndet og leier til et liggested. Uten noe styr, kjefting eller noe. Jeg bruker å gi en kommando først om at de skal gå fra hverandre før jeg leier de vekk, og etter hvert har jeg fått hunder som går vekk fra andre hunder på kommando. 

du skriver at de er gode venner ellers, men pluselig ryker i tottene på hverandre. så de sloss nok ikke for å drepe så lenge de er normal i hodet. høres ut som en dominant adferd, de prøver å stige på rangen seg imellom for å finne ut hvem som er sterkes. de har jo forstått at derer 4 er veldig mye med hverandre for tiden ,så de prøver seg imellom siden dere har blitt en flokk. jeg ville ikke skilt de, latt de finne det av det selv, høres verre ut enn det er.som oftes så ryker de bare i tottene på hverandre en gang, for då er det avgjort, men deres hunder har aldri fått fullført, dere har alltid skilt de derfor forsetter de siden de ikke har funnet ut av det. er best at dyr får ordnet opp selv. er jo bare brøling, bryting og ristning litt i kinnet på hverandre. og hvis den ene får ondt og piper så slipper som oftes den andre med en gang. for agresiv er de nok ikke siden de er venner ellers.

MEN er veldig viktige små ting å tenke på, gi de snop/mat samtidig, hvis de får et bein de bruker tid på så ikke la hunden få mulighet til å gå bort til den andre hunden hvis den er ferdig å spise før, slik kan det bli slossing av. sjalusi, behandle de likt, ikke noe forskjell osv..... er masse små ting å tenke på. pass alltid på for slik for det kan det bli litt bråk av. er viktig hvordan dere føler dere rundt hundene, anspendte, nervøse kan det påvirke de, ikke gir de opp sammen. masse tur gåing dere 4 sammen skaper masse sterke bånd i flokken:)

 jeg ville beholdt begge for det går seg til etter hvert skal du se:)

Hadde litt av det samme problemet med mine to, men det ble etterhvert tydelig at det var oss "tobeinte" som var ressursen de kjempet om. Aldri tegn på krangel når de hadde vært alene, kun med oss til stede.

Vi passet spesielt på når vi kom inn eller skulle gå ut (litt trangt i gangen), hadde de adskilt når de fikk griseører eller lignende, ingen leker liggende på gulvet bortsett fra tauknuter som de aldri kranglet om. Hvis bare en av dem hadde vært med på trening, hentet vi ut den andre før vi tok førstemann ut av bilen og gikk en liten tur sammen, da ble det aldri leven da vi kom inn.

Vi fikk også den erfaringen at om vi ikke klarte å stanse slosskampen før den begynte var det bedre å la dem sloss ferdig - det hele var da gjerne over på mindre enn ett minutt og det ble ingen skader. Å dra dem fra hverandre når de sloss kunne føre til rifter. Det var alltid yngstemann som startet, eldstemann prøvde som regel å dempe den andre så godt han kunne, så det var yngstemann vi måtte passe på.

Må jo si at jeg av og til trøstet meg med at oppførselen deres kunne minne om hvordan søsken kan oppføre seg i barndommen - gode venner det ene øyeblikket, så fyker de i tottene på hverandre for en bagatell for i neste øyeblikk å være perlevenner :-)

Kjeks:
Hva kan man gjøre når man har to hannhunder som ryker i tottene på hverandre?

Jeg har en hannhund på 4år, og min kjæreste har en hannhund på 2år. Vi har kjent hverandre i 4mnd, og hundene våre går stort sett veldig godt overens. De leker mye sammen, sover sammen og til vanlig går alt bra. Men i sommer har vi hatt tre episoder hvor de plutselig ryker i tottene på hverandre, de begynner å slåss, biter hverandre til blods, og vi må dra de fra hverandre for å få stoppet det. Hittil har vi heldigvis klart å skille de før det har gått for langt, de har fått noen sår og skrammer men ingen alvorlige skader enda, men det kan gå skikkelig galt en dag. Derfor må vi få gjort noe med det, og jeg er usikker på hva. Skal kontakte adferdsekspert òg veterinær, men tenkte også å høre om noen her inne hadde noe erfaring med samme problem?

De tre episodene har alle skjedd når jeg og min kjæreste har vært tilstede. To ganger når vi har kommet tilbake etter å ha vært borte fra de, hvor de begynte å slåss i all viraken som oppstår ved gjenforeningen, og en gang begynte de å slåss over en ball. Det er tydelig noe som har med markering å gjøre, og min hund har også vært ekstrem på å ri på den andre hannhunden, så jeg mistenker at det meste av problemet ligger hos min hund.

Er dette noe man kan trene bort og gjennom kun trening kunne være trygg på at det aldri skjer igjen? Hva bør vi gjøre i denne situasjonen? Og kan det hende man må gå så langt som kastrering for å få bukt med problemet?

For å gjøre en lang historie kort; de sloss for dominans.

La de sloss ferdig, de vil etterhvert finne ut hvem som er sjefen. kanskje de trenger flere omganger men de ordner det selv. Sånn skjedde det i hvertfall før canis.

Voffensnus:

Kjeks:
Hva kan man gjøre når man har to hannhunder som ryker i tottene på hverandre?

Jeg har en hannhund på 4år, og min kjæreste har en hannhund på 2år. Vi har kjent hverandre i 4mnd, og hundene våre går stort sett veldig godt overens. De leker mye sammen, sover sammen og til vanlig går alt bra. Men i sommer har vi hatt tre episoder hvor de plutselig ryker i tottene på hverandre, de begynner å slåss, biter hverandre til blods, og vi må dra de fra hverandre for å få stoppet det. Hittil har vi heldigvis klart å skille de før det har gått for langt, de har fått noen sår og skrammer men ingen alvorlige skader enda, men det kan gå skikkelig galt en dag. Derfor må vi få gjort noe med det, og jeg er usikker på hva. Skal kontakte adferdsekspert òg veterinær, men tenkte også å høre om noen her inne hadde noe erfaring med samme problem?

De tre episodene har alle skjedd når jeg og min kjæreste har vært tilstede. To ganger når vi har kommet tilbake etter å ha vært borte fra de, hvor de begynte å slåss i all viraken som oppstår ved gjenforeningen, og en gang begynte de å slåss over en ball. Det er tydelig noe som har med markering å gjøre, og min hund har også vært ekstrem på å ri på den andre hannhunden, så jeg mistenker at det meste av problemet ligger hos min hund.

Er dette noe man kan trene bort og gjennom kun trening kunne være trygg på at det aldri skjer igjen? Hva bør vi gjøre i denne situasjonen? Og kan det hende man må gå så langt som kastrering for å få bukt med problemet?

For å gjøre en lang historie kort; de sloss for dominans.

La de sloss ferdig, de vil etterhvert finne ut hvem som er sjefen. kanskje de trenger flere omganger men de ordner det selv. Sånn skjedde det i hvertfall før canis.

Javel,

Det er en rar tendens på dette forumet at hvis du ikke er enig med de som tror de har svaret på allt hundehold er du et troll.

Det finnes et hundemiljø utenom canis forumet. Det er miljøer som for det vesentlige består av brukshund eiere.

Det er jo ingen hemmlighet at mange brukshund eiere synes canisforumet er litt for snevert. Altså les meg rett, er du ikke for ditt og datt har du ingenting her å gjøre eller du er et troll.

Er det sånn at dere tror at "deres" måte er den eneste salige? finnes det ikke mer til hundehold enn dette?

Skulle tro at dere ville ha en form for diskusjon? men nei.

Det finnes hvis ikke mer enn en vei til Rom her.

Jeg vil kalle det snevert, ubalansert og intolerant!

Voffensnus:

Javel,

Det er en rar tendens på dette forumet at hvis du ikke er enig med de som tror de har svaret på allt hundehold er du et troll.

Det finnes et hundemiljø utenom canis forumet. Det er miljøer som for det vesentlige består av brukshund eiere.

Det er jo ingen hemmlighet at mange brukshund eiere synes canisforumet er litt for snevert. Altså les meg rett, er du ikke for ditt og datt har du ingenting her å gjøre eller du er et troll.

Er det sånn at dere tror at "deres" måte er den eneste salige? finnes det ikke mer til hundehold enn dette?

Skulle tro at dere ville ha en form for diskusjon? men nei.

Det finnes hvis ikke mer enn en vei til Rom her.

Jeg vil kalle det snevert, ubalansert og intolerant!

 

 

Hehe, bakgrunnen for min "troll-insinuasjon" er ganske enkelt at du på veldig kort tid kommer med veldig mange kontoversielle utsagn med varierende saklighet. Ikke minst, som du også viser her,  uttrykker du misnøye med Canis funksjon og/eller rolle. Som leder meg til spørsmålet om hvorfor du i det hele tatt gidder å være her? Utenom det så er det helt i orden å være uenig. Men du m å finne deg i at folk går hardt ut tilbake på kontroversielle og lite ydmyke utsagn :)

Tyson2:

Voffensnus:

Javel,

Det er en rar tendens på dette forumet at hvis du ikke er enig med de som tror de har svaret på allt hundehold er du et troll.

Det finnes et hundemiljø utenom canis forumet. Det er miljøer som for det vesentlige består av brukshund eiere.

Det er jo ingen hemmlighet at mange brukshund eiere synes canisforumet er litt for snevert. Altså les meg rett, er du ikke for ditt og datt har du ingenting her å gjøre eller du er et troll.

Er det sånn at dere tror at "deres" måte er den eneste salige? finnes det ikke mer til hundehold enn dette?

Skulle tro at dere ville ha en form for diskusjon? men nei.

Det finnes hvis ikke mer enn en vei til Rom her.

Jeg vil kalle det snevert, ubalansert og intolerant!

 

 

 

 

 

Hehe, bakgrunnen for min "troll-insinuasjon" er ganske enkelt at du på veldig kort tid kommer med veldig mange kontoversielle utsagn med varierende saklighet. Ikke minst, som du også viser her,  uttrykker du misnøye med Canis funksjon og/eller rolle. Som leder meg til spørsmålet om hvorfor du i det hele tatt gidder å være her? Utenom det så er det helt i orden å være uenig. Men du m å finne deg i at folk går hardt ut tilbake på kontroversielle og lite ydmyke utsagn :)

Jepp, den er grei:)

Jeg er på andre hundeforum også. Men det er klart at Canis forumet er veldig "inn" om man kan kalle det det.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve det for å få litt fler innfallsvinkler i mitt hundehold. Og det har jeg jo fått da :)

Men jeg må jo være ærlig å si at mange av trådene her overrsaker meg endel. Jeg har blitt beskyldt for å være for hundevold pga. en metode for kloklipp jeg lærte i fuglehundmiljøet:P (skal ikke ta den tråden opp igjen)

Det som slår meg at det er veldig mange spørsmål på dette forumet som går på det grunnleggende i hundehold og de som spør har allerede skaffet seg hund.

Det er jo som kjennt fler måter å oppdra en hund på og da burde det vel være høyde for en diskusjon uten at man er et troll?

Tyson2:

Voffensnus:

Javel,

Det er en rar tendens på dette forumet at hvis du ikke er enig med de som tror de har svaret på allt hundehold er du et troll.

Det finnes et hundemiljø utenom canis forumet. Det er miljøer som for det vesentlige består av brukshund eiere.

Det er jo ingen hemmlighet at mange brukshund eiere synes canisforumet er litt for snevert. Altså les meg rett, er du ikke for ditt og datt har du ingenting her å gjøre eller du er et troll.

Er det sånn at dere tror at "deres" måte er den eneste salige? finnes det ikke mer til hundehold enn dette?

Skulle tro at dere ville ha en form for diskusjon? men nei.

Det finnes hvis ikke mer enn en vei til Rom her.

Jeg vil kalle det snevert, ubalansert og intolerant!

 

 

 

Hehe, bakgrunnen for min "troll-insinuasjon" er ganske enkelt at du på veldig kort tid kommer med veldig mange kontoversielle utsagn med varierende saklighet. Ikke minst, som du også viser her,  uttrykker du misnøye med Canis funksjon og/eller rolle. Som leder meg til spørsmålet om hvorfor du i det hele tatt gidder å være her? Utenom det så er det helt i orden å være uenig. Men du m å finne deg i at folk går hardt ut tilbake på kontroversielle og lite ydmyke utsagn :)

faktisk på ordentlig. Hunder som ikke sloss på alvor men bare "diskuterer" rang eller rollefordeligng er noe annet. Og det bør man ikke bruke som mal for råd om ordentlig slossing.

Her har det vært sår tross korte sammenstøt. Det tyder på slossing og ikke bare "diskusjon". I diskusjoner er hunder ofte flinke til å ikke skade. Eller man har en av hver. En sloss på alvor og en holder bare stand. Det gir oftest skader på den ene.

Og det å skille slosskamper er ikke miljøbetinget. Det skilles hunder både i trekkhund og i jaktmiljø.

Og at det er "in" å la hunder sloss i enkelte byparker der det vanker rusbelastede hunde-eiere burde ikke være noe akseptabelt alternativ til Canisholdninger.

Dette er terriere og terriere sloss oftest på ordentlig. Ikke for syns skyld.

Zapp:

faktisk på ordentlig. Hunder som ikke sloss på alvor men bare "diskuterer" rang eller rollefordeligng er noe annet. Og det bør man ikke bruke som mal for råd om ordentlig slossing.

Her har det vært sår tross korte sammenstøt. Det tyder på slossing og ikke bare "diskusjon". I diskusjoner er hunder ofte flinke til å ikke skade. Eller man har en av hver. En sloss på alvor og en holder bare stand. Det gir oftest skader på den ene.

Og det å skille slosskamper er ikke miljøbetinget. Det skilles hunder både i trekkhund og i jaktmiljø.

Og at det er "in" å la hunder sloss i enkelte byparker der det vanker rusbelastede hunde-eiere burde ikke være noe akseptabelt alternativ til Canisholdninger.

Dette er terriere og terriere sloss oftest på ordentlig. Ikke for syns skyld.

Nå er det jo ganske ofte at hunder sloss for "rollefordeling" og spesiellt når de er i samme husholdning så å si, hvis du leste startinnlegget?

At 2 hunder i samme husholdning sloss på "ordentlig" som du kaller det ser jeg på som lite aktuellt og i hvertfall veldig skjeldent, da ville det ha gått atskilig hardere for seg enn det som beskrives.

"Ordentlig" slåssing er som regel ikke til å missforstå og bør absolutt gripes inn mot.

At det er "in" i enkelte byparker der det vanker rusbelastede hunde-eiere som du sier har vi ikke noe erfaring med her i hvertfall.

Ikke alltid like lett å skille 2 hunder som sloss på "ordentlig" heller. Jeg har prøvd, vet ikke om du har?

Jeg har nok det. Og er man rask nok og tar riktig hund av de to, så klarer man det ofte alene. Uavhengig av fysisk styrke:)

Men jeg har også opplevd å komme til en slosskamp etter så lang tid at jeg ikke har klart å skille de to hundene, og bare måttet holde fast for å begrense skadeomfanget til det kom et voksent menneske til som kunne dra. Og det var en fæl følelse å holde fast i en skadd og en svært alvorlig skadd hund i 15-20 min. før det kom hjelp.

Jeg forsøkte få de tre fjortisene som hadde sluppet disse ærkefiendene til å holde hverandre rundt livet og holde den ENE hunden så jeg kunne få dratt vekk den andre. Men hver gang hundene skiftet bitt slapp drittungene i redsel for å bli bitt selv. Så jeg kjeftet, ungene hylte og hundene var fulle av blod og gørr.

Så rask inngripen er A og Å.