Hei. Kanskje noen har litt input til meg i en sak jeg er noe usikker på.

Har lenge tenkt på å skaffe meg en hund, men pga. av at jeg har vært bortreist på sjøen mesteparten av året har det ikke latt seg gjøre. Nå er det mere ordnede forhold og jeg er borte i 4 uker med påfølgende 4 uker hjemme. Problemet er at jeg bor alene, så leiligheten står jo tom når jeg er borte. Men nå har det seg slik at min mors gamle katt er blitt såpass syk og skral at han sannsynligvis ikke overlever ut året, og hun vil også ha en hund når gamlepusen har "vandret heden"..

Så det jeg lurer på er om en hund vil ta skade av å bo hos min mor i de 4 ukene jeg er bortreist? Er det evt. noen raser som tåler dette bedre enn andre? Hunden vil først og fremst være turkamerat og selskapshund, og kanskje noe utstilling. Har vel igrunn forelsket meg i samojedene, men vil selvfølgelig ikke gå til anskaffelse av en hund hvis en slik "ordning" er skadelig for dyret / gir en ustabil hund.

 Er meget takknemlig for alle svar og forslag :-)

om du og din mor skal dele på omsorgen likt, Dvs. at når du er borte så tar din mor seg av hverdagsdressuren, og samme rutiner som du har med hunden.

MEN, om det er du som skal stå for dressur og utstillinger , og din mor skal "bare" passe hunden så vil den knytte sterkere bånd og tilhørighet til deg, og vil da helt sikkert reagere hver gang du reiser ut.

Kjenner flere som har en jobb med flere reisedøgn, og da kreves det at den som er hjemme kjører samme aktivitet som når "far" er hjemme, ellers vil det i mange , og de fleste tilfellene bli at hunden vil trasse mot hundepasseren , som innebærer at den kan fort "glemme" hva den har lært. dette kan gå bra, men jeg ville aldri skaffet meg en hund med en sånn jobb situasjon 

Takk for svar. 

Det vil bli "delt omsorg". Hvis jeg skaffer meg en hund blir jo selvfølgelig hun som skal ha den 6 mnd. i året like involvert i dressur og aktiviteter som meg selv.

Jeg kommer også til å ta ut endel dager til gode, slik at jeg er hjemme de 3 første månedene for å gjøre overgangen så myk som mulig.

 Er på ingen måte avgjort enda, men har hørt så mange forskjellige meninger om dette. Noen sier at sjansene er store for at hunden blir forvirret og ikke vet hvor den hører hjemme lenger og andre sier at det ikke er noe problem at hunden har to hjem så lenge den har det trygt og godt der den er til enhver tid.

Vi har også tenkt å gjøre det slik, bare at det er jeg og min samboer, så jeg er jo tilstede når han er hjemme og begge skal ha delt omsorg/ansvar for hunden. 

Det er kanskje viktig at dere er enige om oppfostring, slik at ikke hunden får to forskjellige måter å lære seg ting på, eller at den får lov til en ting hjemme hos moren din, mens ikke lov hjemme hos deg. 

Tviler på at hunden kommer til å ta noen stor skade av det egentlig. Det blir jo en del av dens hverdag, at den bor 4 uker hos deg, og 4 uker hos din mor. Og den blir jo da å være et kjent sted, mot evt hunder som er på kennel i ferier og slikt... 

Eneste du bør tenke på da, er å ta med din mor litt i rasediskusjonen. Nå veit jeg jo ikke hvor gammel hun er eller formen hennes, men hunden/rasen må jo bli en hund som hun har glede av og kan ha et trivelig hundehold med også. Siden den skal være der så mye. I tillegg bør dere diskutere litt ang metoder i trening etc. Slik at den ene ikke er tilhenger av en metode, mens den andre vil trene helt motsatt. I tillegg at din mot evt veit hva hun skal gjøre med tanke på sosialisering, stell, trening etc i den perioden du skal være borte.

Regner jo med at hunden kommer til å være hos din mor sammen med deg også i starten, slik at den blir kjent der og med henne. En grei ting er kanskje at dere går hvert dere kurs med den, særlig om dere ikke har så veldig mye erfaring med hund. Så får både du og din mor lært litt om trening etc. 

Kjenner også en del mennesker med flere reisedøgn i året med jobben, men i motsetning til remington, så går dette helt utmerket for hunden å være hos en passer, og de blir hverken trassige eller vanskelige å ha med å gjøre. Hunder er utrolig tilpasningsdyktige som oftest. 

Jeg tror det viktigste dere må huske er at selv om dere tror dere har nøyaktig samme regler og trener hunden på nøyaktig samme måte, så gjør dere det ikke.  Det er helt umulig (dere har forskjellig kroppsspråk, forskjellig stemmeleie, gjør ting i litt forskjellig rekkefølge, bruker belønning forskjellig etc etc etc).  Dere må derfor ha mer overbærenhet med "feil" fra hundens side enn om dere bare var en - og så må dere være dønn ærlige med hverandre om unntakene dere gjør.  Vær sikker på at dere er enige om at sånn og slik skal det gjøres...og at ikke en av dere kommer til å sabotere eller glippe om dere er uenige.

Jeg tror mennesker har og får mange flere problemer av slike ordninger enn det hundene får, men at man må passe seg for at det ikke går ut over hunden.

en rase som begge kan håndtere på tur og i bånd ved ev. utagering ol. Så det ikke blir sånn at hunden må være inne hos mor fordi hun ikke tør gå tur med den i en ev. krevende periode.

Er mor sunn og frisk og sterk nok er sikkert en samojed ok. Bare vær klar over at hunder med behov av pelstell må ha det av begge eiere.

Så enighet om rasevalget og et realistisk forhold til om begge makter alt ved rasen er nødvendig. Turgåing krever sine ben. Og pelstell sine armer.

Og det er ikke nødvendig at begge behandler hunden likt. Hvert hjem sin rutine går helt fint.

Det tror jeg skal gå helt greit :) blir jo som en familie på en måte, det er ikke alltid alle familiemedlemmene er tilstede. Så dette vil hunden takle fint;) Fint om de 4 første ukene av hundens liv hos deg om du og moren din kunne hatt den ilag kanskje? :)

Omplassering eller valp?

Hvilken rase har du tenkt på/vurdert eventuellt? :)

de andre sine kommentarer om rasevalg. Husk at hunden lett kan bli både 12 og 15 år gammel også, slik at selv om Mor er i form nå, bør du ta hensyn til at helsen kan endre seg om hun nå alt er en voksen dame. Og ønsker mor seg hund 6  månder i året? Det er greit også å ta en nøye diskusjon på dette, for det å ha hund er flott og fint, men binder en også opp.

Her var det mange gode svar.. Supert :)

Rasediskusjonen har vi egentlig hatt, og hun har like lyst på hund som jeg har. Vi har igrunn bestemt oss for en samjohedhund hvis dette skulle bli noe av. Hun har hatt mange hunder tidligere, men ikke de siste 20 årene. Dette har vært schæfer og diverse blandinghunder.

Vi er begge glad i å gå på fjellet både om sommer og vinter (hun er vel hakket ivrigere enn meg også), så fysisk skulle det ikke være noe til hinder for en samojed skulle jeg tro.

Hunden vil nok tilbringe den første tiden mest mulig sammen med oss begge ja, i og med at det blir "vår" hund og ikke bare min..

Er det noen som vet hvordan en oppdretter vil stille seg til at vi planlegger en slik ordning?

Magnus84:

 Er det noen som vet hvordan en oppdretter vil stille seg til at vi planlegger en slik ordning?

Skulle ikke tro det skulle by på noen problemer, men jeg personlig hadde nok heller ikke kommet til å fortalt oppdretter dette. Ikke for å legge skjul på noe, men fordi det er en privatsak hva og hvordan min familie lever og organiserer oss:)

Jeg tror det vil gå helt fint - men ville valgt en rase som ikke er typisk "borrelåshund" (dvs som knytter seg veldig til EN person) sånn for å legge opp til suksess. At hunden må ha samme rutiner begge steder er forøvrig bare tull. Hunder er smarte dyr og ser forskell på både steder og personer. ;)  Mine hunder har null problemer med ett sett regler hos meg, ett hos pappa og ett hos kjæresten min osv. Bare man er konsekvent på hvert enkelt sted blir det ingen forvirring. :) Akkurat som at jeg vet jeg kan slenge beina på bordet hos pappa, men ikke hos bestemor ;) 

 Og som man var inne på er det jo da viktig å velge en rase som passer både deg og din mor (aktivitetsnivå, pelsstell osv). Jeg ville også prøvd å få til å kanskje (hvertfall delvis) være med på samme valpekurs osv slik at dere får jobbet med den grunnleggende lydigheten litt sammen og på samme vis.(Men det er nok heller ingen nødvendighet)

Zapp:
absolutt fortalt det til oppdretteren. Det gjorde vi da vi kjøpte vår delehund. Å det å lyve seg til å få kjøpe en hund er forkastelig. Det er nok av oppdrettere som selger til hvemsomhelst. Så å lure til seg hund på falske premisser er ikke noe å bygge et greit forhold til oppdretteren på. Så DET var et merkelig råd?

Signerer!

Jeg og min samboer jobber offshore og må ha hundepass når vi er ute. Når jeg er ute er Kiba hos mamma og pappa. Dette fungerer kjempe fint =) Jeg fortalte og oppdretter hvordan jeg jobbet og planene med hundepass. De sa det var greit, de hadde vert mer skeptisk om han skulle være hos noen forskjellige hver gang jeg var ute. Kiba trives kjempe godt hos mamma og pappa, men selvfølgelig liker han seg best hjemme hos oss.

Jeg tror det går fint om du og din mor skal en hund 50% av tiden, eneste tipset jeg vil gi er at du bør ha noen som kan være en "backup" (noen som kjenner hunden godt) viss det en gang ikke skulle passe for din mor eller deg å ha hunden. Kanskje din mor er på en tur, eller syk, eller du er på et kurs, eller du er syk, et eller annet... Jeg har noen besteforeldre og svigerforeldre som kjenner Kiba godt og kan trå til om det skulle være noe slik at jeg unngår å sende hunden til noen som er fremmende for han.

Lykke til videre med valg av hund og hundehold =)