Jeg antar at hunden din ikke er godt nok sosialisert på mennesker som ser annerledes ut enn dem han omgås til daglig.  Den eldste av mine var sint på svarte da jeg overtok henne, hvorpå jeg smilte og sa smørblidt hei til alle de første innvandrerne vi møtte (vi bodde langs veien mellom mottaket og byen), og siden har det aldri vært noe problem.  Hun hadde lært seg til at de var farlige.

Postbud kommer ofte inn og gjør uforståelige ting på hundens eget område, så reaksjoner på postbud er et velkjent fenomen.  At en del postbud etter hvert får dårlige erfaringer gjør kanskje ikke alltid at de virker så veldig selvsikre når hunden bjeffer, og redde folk "må" jo ha noe skummelt på gang, og så har du fort en ond sirkel.

Altså, en kanvel ikke si at hunder er rassistiske sånn vi mener det i forhold til mennesker som tenker slik vi gjør, men enkelte hunder er "rassistiske" i forhold til mennesker som ser annerledes ut enn det de er vandt til. Svarte folk, folk med bart, folk med hatt, slike ting. Så i mangel på et bedre ord ville jeg og gått for rassistisk, selv om hunden ikke kan tenke ut at dette er ikke snill av meg og de svarte er like bra som de hvite og at bart ikke betyr at noen er ekle. 

Postbudet er svart? Kanskje han ikke liker postbudet, og dermed også reagerer på andre svarte? Men du bør nok venne han til det hvis du kan finne noen frivillige. Det er jo en litt ekkel situasjon dette.

En av mine tidligere hunder reagerte også på postbudet. Jeg kom frem til at det nok hadde noe med at postbudet kom inn på vårt område og at hunden trodde postbudet forsvant pga av  bjeffingen.

Er sikker på at han tenkte "at nå var jeg flink som klarte å skremme den inntrengeren". Han reagerte ikke på andre mennesker.

rasist? tja min ble det i alle fall for et år siden

var ute på kvelds tur og stopped for å fjerne snø fra labbene til bikkja.Så oppover og la merke til 2 stk
herremenn som kom gåendes mot oss. (Negre begge to).

Jeg bøyde ryggen til dem og løftet opp ene bakbeinet på bikkja..Da ser jeg i øyekanten at disse to mennene
starter å løpe rett mot meg og pelsen.Men jeg tenkte ikke no særlig over det akkurat da.
Men disse løp ikke forbi oss men rett på meg og skulle velte meg over.For noen idioter!
Du løper da ikke på et menneske med en stor hund og tenker det går bra vel?

Min lille pels reagerer ,oppfatter tydligvis at mamma er i fare.Han knurrer dypt og blåser seg opp
Da kjente jeg en av mennene som tok tak i meg på ryggen.Men pelsen var da forbannet og brølte fra magen og
snerra,samtidig som han gikk forrand meg (blokkerte ene mannen ) og flekka tenner.

Da fikk jeg huden full av kjeft fra mennene.Kunne ikke ha slik fælt dyr..Men i helv***

Jeg eksploderte og fikk ut noen fraser jeg ikke skal gjennta her,men også et spørsmål om hvorfor i alle dager
de LØPER PÅ MEG og skulle ta tak i meg? Ingen svar.. kort fortalt.. (tja)
Etter denne episoden kan min reagere på mørkhudede menn spesielt ,da mest om kvelden

Vet ikke om jeg vil kalle det rasist men heller at pelsen "lærte" at disse var skummle?

Nå er jeg veldig på vakt da jeg vet han kan gjøre skinn-angrep-utfall på enkelte folk (mørke) og jeg kan ikke påstå
at jeg liker dette.Har forsøkt å trene det av pelsen men ikke lett uten å finne en som faktisk er mørk i huden og
ikke er redd hunder..

(Min beste venn er mørk i huden men han er godtatt av pelsen så jeg får ikke trent med han.Men godt at bikkja ikke knurrer til kompisen min da..)

Jeg har også opplevd at min eldste hund ikke liker så godt mørkhudede. Frem til an var 6 måneder gikk det helt fint. Han oppførte seg likt mot alle, om de var aldri så forskjellige fra de som var rundt ham hver dag.

Men da vi fikk nye naboer skulle det forandre seg. De var fra Nigeria, så de var mørke i huden. For å si det sånn da, så var de sikkert ikke vant til hunder. Da han var ute i hagen å koste seg, kastet de stein på ham og skremte ham.

De bodde der ikke lenge, heldigvis, (ikke rasistisk, men for Pondus" skyld). Men etter dette har ikke Pondus heller likt svarte. Men vi har jo trent mye på dette i ettertid, så det er mye bedre nå.

Uansett ville jeg ikke si at hunder er rasistiske, på samme måte som oss mennesker. Men som Snoopsy sier, kan man på en måte si de er litt rasistiske, i mangel på et bedre ord. Om rasene blir delt opp som; folk med bart, folk med hatt, solbriller/vanlige briller og svarte da.

Jeg hadde også en hund som var "rasistisk". Dette var en hund som likte alt og alle, hun bjeffet aldri, og var en veldig vennlig hund.

Når hunden var et par år fikk vi en vaskehjelp som var fra nigeria. Hun vasket huset mens vi var på jobb/skole, og hunden var hjemme. Vi vet ikke hva som foregikk mellom henne og hunden, men i ettertid var han veldig aggresiv mot alle mørke menensker, og også hvite mennesker som gikk med caps så hun ikke så ansiktet skikkelig. Hvis hun så en mørkhudet som satte seg inn i en bil kunne hun springe etter bilen å bjeffe som en gal.... Hun ble også redd støvsugeren, så det har nok en sammenheng :)

Hunden min ELSKER postbudet :D Han blir skikkelig hoppende glad om han er ute når postbudet kommer. Ikke mye til vakthund, haha!

Og siden vi bor i byen ser vi mange hudfarger hver dag, uten at han har reagert på det. Noenutlendinger er redde for hunder har jeg erfart. Det gjør at Mio blir mer nysgjerrig på dem. Ond sirkel. Men så er det vel kanskje ikke så rart om du er vant med løshunder der du kommer fra.

jeg har nesten hatt motsatt problem med min hund, han elsket alle damer som var kledd i lange skjört og slör... kaster seg mot dem og logrer vilt og vil opp og slikke dem i ansiktet, gjör ikke sånt med andre fremmede vi går forbi på gaten... han er sikker på at de er kjempekoselige og elsker hunder! fikk en gang en tre generasjoner fra et asylmottak til å löpe når han var fire mnder gammel og kastet seg mot dem (jeg stod å ventet på å gå over veien og han satt på plass ved siden av meg med löst bånd - hele episoden var ekstremt pinlig)

han elsker også alle med rulator (også kalt trapp opp til ansiktet), det eneste han misliker sterkt er julenissen, han pröver å forsvare meg og tantebarna mine mot julenissen ved å stille seg foran oss, gjöre utfall og bjeffe... (selv om julenissen er mannen til sösteren min)