Hallo, jeg tenker på å kjøpe en Akita om 1-2 års tid, og lurer på om hvordan den er som kompis. Har ikke planer om noe konkurranse eller liknende. Kan vel kalle det "familie hund".Det jeg kommer til å trene på er Lydighet og disiplin. Jeg er helt fersk, og derav grunnen til jeg tenker på å kjøpe den om 1-2 år, da for å lese og ta kurs om hund og oppdragelse. Har alltid vært fasinert av Akita, og kunne igrunnen ikke tenkt meg noe annen for øyeblikket.

Jeg er 20 år, og jobber som lærling som CNC-operatør. Driver veldig aktiv med trening og kan derfor drive mye aktivitet med hunden.

Så viss noen kunne komme med noen råd, tips eller anbefalinger så hadde det vært kjempe:) 

Hm.. har du lest masse om rasen da? Hvis du har, så ser du jo kanskje om den passer for deg eller ikke - hvis den gjør det, så kan du jo begynne å se litt på oppdrettere og sånn da :)

Har ikke noe erfaring med rasen, så kan ikke si så mye mer enn at det er bra at du bruker god tid.

Les masse litteratur i forveien, før du skaffer deg en hund. Ville nok ikke brukt "disiplin" i oppdragelsen i den forstand at du vil trene hunden med aversiver. 

På Canis foretrekker vi positiv forsterkning :) (Er en del litteratur på akkurat det område, bl.a. om klikkertrening) De gamle tradisjonene for hvordan man skulle oppdra hunden har man mer eller mindre gått bort i fra i dag...

akita kan være etter hva jeg har lest en veldig sta og selvstendig hund, så jeg tror det er viktig å trene mye samspill og komunikasjon med den for at den skal bli lydig. men siden du har mye tid til hunden tror jeg det vil gå bra jeg! og du har 1-2 år på å forberede deg.

lykke til!

Vel hvis du får lest i alle fall de 5 øverste på Canis-medlemmenes  "Ti på topp liste"- er du på god vei =) Bøkene kan du få kjøpt enten her på Canis (du får rabatter dersom du kjøper flere samtidig) og de selges også på dyrebutikker. Hvis ikke kan du sjekke biblioteket - de har en del faktisk!

Bl.a. er disse bra:

Turid Ruugås (På talefot med hunden)

Karen Pryor (Ikke skyt hunden)

"Fra valp til voksen hund"

"Klikkertrening for din hund" (Canis Forlag)

Vil også anbefale deg å lese egne rasebøker om "Akita" - du finner sikkert bøker på raseklubbens hjemmeside :)

Rent instinktivt tror jeg ikke Akita er noen god førstehund. Det er selvstendige hunder som dermed ikke nødvendigvis er veldig lærevillige - ikke den første hunden jeg tenker på når noen sier de vil ha en hund for å trene lydighet. Den trives nok bedre i skisporet enn på en lydighetsbane. Det er også store sterke hunder som (forsåvidt i likhet med alle store raser) krever en fast og dyktig hånd for å sikre at du ikke ender med en farlig hund. 

Mye aktivitet er forøvrig en fin forutsetning med en slik hund ja. 

Thorbjørn:

Rent instinktivt tror jeg ikke Akita er noen god førstehund. Det er selvstendige hunder som dermed ikke nødvendigvis er veldig lærevillige - ikke den første hunden jeg tenker på når noen sier de vil ha en hund for å trene lydighet. Den trives nok bedre i skisporet enn på en lydighetsbane.

 

Nå virket det ikke akkurat som TS skulle trene lydighet for konkurranse da, mer hverdagslydighet, og det bør man jo trene med en hvilken som helst hund. Han understreker jo spesielt at han ikke skal konkurrere, og at hunden skal være en "familiehund".

Når det er sagt er jeg vel enig i at Akita ikke nødvendigvis er en typisk nybegynnerhund, og kan nok være en utfordring både fysisk og psykisk. Men jeg syns det er bra at du har satt av så mye tid til undersøkelser, og når du gjør det så finner du etterhvert ut om du syns du kan takle det. Du er isåfall ikke den første som har skaffet seg en "ikke-nybegynnerhund" som første hund, og for de fleste så går det bra... Sørg for å få møte noen forskjellige individer av rasen, slik at du får et inntrykk av hvordan den er, og om den er som det bildet du har av den. Snakk med oppdrettere og eiere, det er de som kan mest om rasen, og forhåpentligvis er de ærlige. Oppdrettere og eiere kan du sikkert få tak i gjennom raseklubb eller kanskje noen på Canis...

Det som uansett er viktig er at du sørger for å gå valpekurs osv med hunden (uansett hvilke rase), da har man litt støtte om noe skulle bli vanskelig, og man får litt opplæring som eier også, noe som er lurt spesielt hvis man ikke har erfaring fra før... Det er lurt å ha startet problemløsning FØR man får problemer på en måte(hvis du skjønner...)

Takker så mye for mange bra svar:) Har tenkt å besøke hunde oppdrettere og kansje hundetreff?Har ikke tenkt på å konkurere med den. Ja, har hørt at Vaplekurs er særdeles viktigt å gå på:) 

Forresten så lurer jeg på om det er noen Akita eiere her inne? hadde vært bra viss noen kunne fortallt hvordan det er å ha en Akita og svart på spørsmål om det:)

Thomas Bø Skjørestad:

Takker så mye for mange bra svar:) Har tenkt å besøke hunde oppdrettere og kansje hundetreff?Har ikke tenkt på å konkurere med den. Ja, har hørt at Vaplekurs er særdeles viktigt å gå på:) 

Forresten så lurer jeg på om det er noen Akita eiere her inne? hadde vært bra viss noen kunne fortallt hvordan det er å ha en Akita og svart på spørsmål om det:)

Jeg har en bekjent med en amerikansk akita valp (er vel 8 måneder eller noe nå), så kan sikkert svare på noen spørsmål / stille de videre. har også vært endel med hunden selv.

kjempe:) vell, hvordan er Akitaen som valp i forholdt til andre hunder som skal vær "lettere"?
Hvordan er det å drive Kløving med Akita?

Har du noen råd til meg?

Jeg har hatt noen møter med akitaer hos førstegangseiere, og det har ikke vært særlig vellykkede kombinasjoner. Tvert i mot. Men dette var "typiske førstegangseiere", som ikke hadde satt seg inn i rasen. De hadde kjøpt seg en "levende bamse". Så min anbefaling er at man ikke bare går et valpekurs(det er ikke alltid at kvaliteten på disse er til rope hurra over), men at man setter seg inn i rasen, utfordringer, finner et valpekurs som tilbyr mer enn sitt, dekk og ligg. Og at man setter seg godt inn i sosialisering og litt om hvordan hunder lærer.

Lykke til!

kjempe:) vell, hvordan er Akitaen som valp i forholdt til andre hunder som skal vær "lettere"?
Hvordan er det å drive Kløving med Akita?

Har du noen råd til meg?

Thomas Bø Skjørestad:

kjempe:) vell, hvordan er Akitaen som valp i forholdt til andre hunder som skal vær "lettere"?
Hvordan er det å drive Kløving med Akita?

Har du noen råd til meg?

De som eier den har ikke stor erfaring med hund, og for å si det slik så foregår det veddemål blant familiens mer hundevante medlemmer om hvor lang tid det tar før hunden må omplasseres eller avlives.  Dette er ikke en hund man kjøper som familiehund fordi den ser fin ut. Men nå høres det jo ut som om du ønsker å drive aktivt med hunden, så det blir jo noe annerledes. Vil uansett råde deg om å tenke deg godt om.

Mitt inntrykk av den akitaen jeg kjenner er at den er 100% trygg på seg selv og verden rundt seg, men kanskje mer på vondt enn godt. Den er så selvstendig og likegyldig at den ikke oppfattes som veldig lærenem, og ikke spesielt aktivt til å ta kontakt. Den er noe dominerende, men går så langt generelt godt med hunder.  Den lager usedvanlig lite lyd, har knapt hørt den bjeffe - noe som gjør at den oppfattes som litt lite kommuniserende, så det kan være vanskelig å få et inntrykk av hvorvidt den er irritert / skremt / sint / eller rett og slett ikke bryr seg.   Dette er nok en hund du ikke hører noe særlig fra før den plutselig sitter i leggen din for å si det slik. :) 

Den virker litt for "fraværende" og altfor stor og sterk fysisk (de går timevis i skogen uten at den lar seg affisere nevneverdig) til at jeg ville vurdert den - men så er den også den rake motsetningen til min egen hund som er en liten og våken terrier som er kontaktsøkende, livlig og energisk - mens Akitaen på sin side er veldig "lavt" giret og tar ting med stoisk ro.

Akitaen kan helt sikkert bli en flott og dønn rolig og stabil familiehund, men den kan nok også bli en hund du har null kontroll på som gjør akkurat som den selv vil når det passer den. Resultatet avhenger av din dyktighet og ditt ønske og din evne til å gjøre en god jobb med den. :)

Jeg ville ikke anbefalt en terrier av typen jeg selv har som førstehund heller for den saks skyld, av et antall andre årsaker.  :) Hva med å sette opp en liten punktliste over hva du ønsker i en hund, samt hva du ønsker å få ut av hundeholdet - så kan vi se om vi kan finne ut hvor godt Akitaen passer inn i det bildet? :)

Hei!

 Vær obs på at akitaen kan være rett og slett farlig rundt barn med mindre den er vant til barn fra den var valp.

Zeldajenta:

 

Hei!

 Vær obs på at akitaen kan være rett og slett farlig rundt barn med mindre den er vant til barn fra den var valp.

Det er vel ikke akkurat SPESIELT for denne rasen, da de fleste raser/individer trenger sosialisering med barn for å føle seg komfortable og være trygge rundt dem... (både trygge PÅ barna og FOR barna)

Det skal visst være spesielt for denne rasen. Det er Stanley Coren som skriver dette i sin bok "the intelligence of dogs" og han er jo en hundeautoritet med mange bra poeng. Han skriver som følgende om standard kennelbøker som alltid glorifiserer de rasene de representerer:

"...basenjis bite without notice or visible provovation, many akitas can be downright dangerous around children unless reared with them, or that many greyhounds, while wonderful and gentle around people, can turn into killing machines around cats and small dogs."

 Jeg går ut fra at han har studert forskjellige eksemplarer av disse rasene, og så konkludert med dette.

Hmmmm... Jeg har hatt 2 Am. Akitaer og jeg elsker de over alt på denne jord, digger rasen, utseende og stoltheten, MEN!!!

 Det er på mange måter ikke den enkleste hunden å ha, jeg er ganske enig i hva Thorbjørn sier, selvom det er mye negativt i det han sier så kjenner jeg meg igjen med begge hundene desverre:o(

Hjemme var de to engler, elsker familie og venner, men ikke alltid fremmede og ikke hunder av samme kjønn.

Det er en behagelig og rolig hund å ha i hus. Kun interressert i kos og leking i korte perioder og gjerne på dems premisser. Derfor ser jeg ikke på en Am. Akita som den mest barnevennlige hunden. Jeg vet fler barnefamilier har det og at det fungerer bra. Min Hannhund  ( på 4 år)som rakk å leve sammen med min datter i litt over ett år var snill som en engel med henne, men ønsket ikke å leke med henne og unngikk henne heller enn å by på lek.

Nevøen min på 12 år kjente hannen min fra han ble født, de har alltid vært gode venner, men man kunne se når hunden ikke ønsket mer og vi voksne måtte "skille" de. Dette gikk bra helt til ett øyeblikk hvor nevøen min løp ut til hunden uten at noen voksene var ute, det resulterte i ett kraftig bitt i ansiktet og vi måtte ( valgte) å ta med hunden til veterinæren.... Akkurat hva som skjedde vet vi ikke, men de var sammen i 1 minutt og nevøen min sa at han bare skulle hi han en kos.

Derfor hadde jeg hannen min i kun 4 år :o( turte ikke å ta sjansen på å beholde han p.g.a datteren vår. ( Det skal sies at han hadde bitt onkelen til mannen min stygt året før også).

Min mening: Det kan gå greit som førstegangshund, men det kommer helt ann på eieren hvordan Han / hun jobber med sosialisering og også oppdretterens grunnarbeid. Jeg tror man tar en liten sjans om man velger denne rasen som første gangshund, men med god og trygg sosialisering og med kurs hos noen som kjenner til rasen så KAN det gå helt fint.

Hilsen en Akita elsker som nå velger en annen rase p.g.a barna ( vi  vil ha en lekekompis så derfor falt valget på Boxer denne gang :o)

Trist historie Camillas, bra det gikk greit med nevøen din. Jeg og samboeren diskuterte dette med førstegangshund her om dagen, de aller fleste raser har jo sine "utfordringer" og det er jo ingen hund som ikke krever mental og fysisk trening og oppfølging for å sikre et problemfritt hundehold. Det er få hunder som blir usynlige sofapoteter av seg selv. 

Så hvis man vet med seg selv at man kommer til å gå inn i dette med hund som fritidssyssel 100% så løser nok det meste seg, men er man mer usikker er det greit å lese både ditt og mitt innlegg et par ganger og tenke litt nøye over hva man vil ha ut av hundeholdet.  

Jeg har to bekjente med Akita og synes det er helt fantastiske hunder, men lynne og væremåte er ikke helt innertier for min del. Og selvom det er fantastisk med store, deilige bamser av noen hunder, så er det dessverre en fysisk sannhet at jo større og sterkere hunden er, jo farligere er det hvis det mot all formodning skulle gå riktig galt.  

Thorbjørn:

Trist historie Camillas, bra det gikk greit med nevøen din. Jeg og samboeren diskuterte dette med førstegangshund her om dagen, de aller fleste raser har jo sine "utfordringer" og det er jo ingen hund som ikke krever mental og fysisk trening og oppfølging for å sikre et problemfritt hundehold. Det er få hunder som blir usynlige sofapoteter av seg selv. 

Så hvis man vet med seg selv at man kommer til å gå inn i dette med hund som fritidssyssel 100% så løser nok det meste seg, men er man mer usikker er det greit å lese både ditt og mitt innlegg et par ganger og tenke litt nøye over hva man vil ha ut av hundeholdet.  

Jeg har to bekjente med Akita og synes det er helt fantastiske hunder, men lynne og væremåte er ikke helt innertier for min del. Og selvom det er fantastisk med store, deilige bamser av noen hunder, så er det dessverre en fysisk sannhet at jo større og sterkere hunden er, jo farligere er det hvis det mot all formodning skulle gå riktig galt.  

Ja man bør tenke seg godt om. Jeg gikk jo inn 100% , gikk på kurs og var etter min mening veldig flink med sosialisering med både barn og dyr ( var nok flinkest det første , men dog det viktigste året) Etter å ha bit onkelen til samboeren min hadde vi med hunden først tilManimal ( atferdspsykolog på hund) og deretter kastrerte han 6 mndr. senere som forebygging, men det holdt tydeligvis ikke desverre :o(

Og hunden min var faktisk veeeldig snill ;o) ( han bare snakket feil språk ;o)  )