Lillegutt her har matforsvar. Det vi gjør da er å få han til å gå vekk (den kommandoen kjenner han godt og er meget trygg på) og så tar vi det vi skal ha hvis vi har behov for det. Dette er det vi starter med. Så skal vi etter hvert begynne å legge mat i skåla o.l. men det må min mann gjøre for jeg er litt redd i slike situasjoner og som kjent så vil jo "energien min" smitte over på hunden.... hehe :P

Men Hundebankeren; kanskje det er testosteronet ditt som gjør at du har behov for å se deg selv som en diktator (eller flokkleder om du vil) og den dominante? Men det hjelper jo lite når du egentlig ikke er det, men bare har lært bikkja lydighet. Det er dessverre ikke mer hokus pokus enn det.

Og en annen ting; hunder trenger ikke være glade når de logrer. De kan logre for å blidgjøre deg, for å unngå å bli straffet. Les litt om dempende signaler.

Jeg synes ikke hundeholdet ditt er preget av kjærlighet egentlig. (jada, kvinne bak tastaturet). I alt dette maset med å være flokkleder og den dominante, har du noen glede av å ha hund? Altså bortsett fra å være diktatur da (tenker det må være veldig fint. Mannfolk er jo ofte veldig opptatt av å være sjefen). Har du hund fordi du liker hunder og tillater deg en ørliten kos et par ganger i året eller er det bare for å være leder?

Det er ikke så farlig å være litt myk ser du, hunden din vil nok ikke ta over lederskapet ditt med det første. 

(en annen ting. En venn av meg har to hunder. Hvis det da er slik at lederen skal gå først ut så skal da den dominante tispa gå først ut. Dette driter den andre hunden hennes i, og det samme gjør min nå vi er på besøk. Og vet du hva, tispa bryr seg ikke :O )

Tilbake til saken. Det er viktig at du ikke straffer hunden i forhold til mat, fordi det er et så sterkt instinkt. Lær hunden at det er positiv, eller i det mindte ufarlig, at du er borti maten til hunden, men ikke straff den eller tving maten vekk fra hunden om den knurrer. Du gjør deg selv bare en bjørnetjeneste om du gjør det.

jeg hadde det samme problemet med min valp!

jeg ga han griseører, og når jeg strøk han knurret han, å a ørene rett bakover. og idet han knurret grep jeg tak i nakkeskinnet hans og holdt han nede, etter det har han han ikk e knurret :)  han liker fremmdeles ikke at jeg "forstryrrer" han når han tygger på det, men jeg må fortsette helt til jeg vet han ikke har noe i mot det

JuAs:

jeg hadde det samme problemet med min valp!

jeg ga han griseører, og når jeg strøk han knurret han, å a ørene rett bakover. og idet han knurret grep jeg tak i nakkeskinnet hans og holdt han nede, etter det har han han ikk e knurret :)  han liker fremmdeles ikke at jeg "forstryrrer" han når han tygger på det, men jeg må fortsette helt til jeg vet han ikke har noe i mot det

Så du straffer han fordi du prøver å ta fra han godbitene? (for det er sikkert det han trodde du skulle) Nice...

Hra du gitt han et griseøre så må du jo nesten la han spise det i fred også da. Hadde du prøvd å ta fra meg sjokoladen min hadde jeg knurrra jeg også!

JuAs:

jeg hadde det samme problemet med min valp!

jeg ga han griseører, og når jeg strøk han knurret han, å a ørene rett bakover. og idet han knurret grep jeg tak i nakkeskinnet hans og holdt han nede, etter det har han han ikk e knurret :)  han liker fremmdeles ikke at jeg "forstryrrer" han når han tygger på det, men jeg må fortsette helt til jeg vet han ikke har noe i mot det

JuAs:

jeg hadde det samme problemet med min valp!

jeg ga han griseører, og når jeg strøk han knurret han, å a ørene rett bakover. og idet han knurret grep jeg tak i nakkeskinnet hans og holdt han nede, etter det har han han ikk e knurret :)  han liker fremmdeles ikke at jeg "forstryrrer" han når han tygger på det, men jeg må fortsette helt til jeg vet han ikke har noe i mot det

Det du har gjort er at du har lært hunden at den ikke får si ifra. Da har du tatt ifra hunden dens språk, og eventuelle angrep vil nå komme uten forvarsel, fordi du har lært han at forvarsel (som knurring jo er) ikke lønner seg. Jeg ville ikke blitt beroliget av dette hvis jeg var deg. Sier hunden din ifra at den ikke liker at du er for nære så skal man respektere det. Knurring betyr Nei, og er den måten hunden best uttrykker at den er i en ubehagelig situasjon. 

Som du sier så liker han ikke at du forstyrrer, men han sier ikke noe kunn fordi han vet han ikke har lov til å si ifra til deg at han føler ubehag. En dag kan bikkja finne på å angripe deg (som sagt uten forvarsel) fordi du ikke har lært den at det er ok at du er borti maten hans. Du har lært han at det at du er borti maten hans kan bety ubehag om han uttrykker seg.

JuAs:

jeg hadde det samme problemet med min valp!

jeg ga han griseører, og når jeg strøk han knurret han, å a ørene rett bakover. og idet han knurret grep jeg tak i nakkeskinnet hans og holdt han nede, etter det har han han ikk e knurret :)  han liker fremmdeles ikke at jeg "forstryrrer" han når han tygger på det, men jeg må fortsette helt til jeg vet han ikke har noe i mot det

Selvfølgelig liker han ikke det...og han kommer ikke til å like det noe mer bare fordi han ikke lenger tør å fortelle deg det.  Den dagen han biter deg når du (eller noen andre) forstyrrer ham, skal du vite at det er din egen skyld og at du har bedt om det selv.

Snoopsy:

hunder trenger ikke være glade når de logrer. De kan logre for å blidgjøre deg, for å unngå å bli straffet. Les litt om dempende signaler.

Jeg synes ikke hundeholdet ditt er preget av kjærlighet egentlig. (jada, kvinne bak tastaturet). I alt dette maset med å være flokkleder og den dominante, har du noen glede av å ha hund? Altså bortsett fra å være diktatur da (tenker det må være veldig fint. Mannfolk er jo ofte veldig opptatt av å være sjefen). Har du hund fordi du liker hunder og tillater deg en ørliten kos et par ganger i året eller er det bare for å være leder?

Hundebankeren:

Snoopsy:

hunder trenger ikke være glade når de logrer. De kan logre for å blidgjøre deg, for å unngå å bli straffet. Les litt om dempende signaler.

Jeg synes ikke hundeholdet ditt er preget av kjærlighet egentlig. (jada, kvinne bak tastaturet). I alt dette maset med å være flokkleder og den dominante, har du noen glede av å ha hund? Altså bortsett fra å være diktatur da (tenker det må være veldig fint. Mannfolk er jo ofte veldig opptatt av å være sjefen). Har du hund fordi du liker hunder og tillater deg en ørliten kos et par ganger i året eller er det bare for å være leder?

*LOL*
Det er nettopp innlegg som dette som gjør det så utrolig morsomt å være her inne!!!

Ja, nå skal jeg ut og kjøpe duftlys og røkelse. Så skal jeg brygge en kanne urtete, og SÅ skal jeg lese den boka til Rugaas om dempende signaler i lyset av 100 telys, mens jeg spiller hvallyder og bølgebrus på stereoanlegget.

BIKKJA FÅR KOS 10 MINUTTER PÅ JULEAFTEN. DET FÅR DA FOR POKKER MEG HOLDE!!!!

Ave Cesar!

Høres ut som en herlig helaften ;) 

Ja se der ja, hele 10 minutter, da har du visst kosen på det rene likevel da. Selv prøver vi på 15 min, fordelt på julaften og nyttårsaften :)

...blir skremt av å lese det som blir skrevet her! Alt hunden får er ditt!! Alt hunden tar, eller plukker opp er ditt!! Make no mistake, slipper du den adferden løs eller lytter til de rådene enkelte her gir *rister på hodet*, så risikerer du å forsterke hundens bytteforsvar. Det kan utvikle seg i en slik retning at i andre enden av skalaen, så biter hunden deg fordi du skal ta fra den en gjenstand som den f.eks. har plukket opp.

Knurrer hunden når du vil ta fra den noe, så korrigerer du den forholdmessig for det. Hva hvis det var ett barn som tok etter beinet hunden gnagde på?