tab:

Voffensnus:

Ja la oss for all del få så mange Rottiser som mulig. Når den biter så er den farligst av alle hunderaser. De det går utover er som regel noen som kjenner hunden (75%) og da gjerne barn.

Rottis blir forbudt før eller siden.

Når en Rottweiler først biter ja. Det er KEY WORD. Hvor høyt oppe er den på bitestatistikken liksom? Og hvor har du det fra at den er farligst av alle raser når den først biter? Greit nok at den har sterkest bitt, men det er ikke det samme som at den BITER så hardt den kan, hvis den først biter. Det gjør sjeldent hunder skjønner du.

Vis gjerne til holdbare referanser og IKKE hear-say

Jeg har jo f.eks vist til en statestikk i fra USA hvor Rottisen stod for nesten halvparten av dødsfall etter hundebitt. (10 av 22) 

Hvis dere tror at halvparten av alle hunder i USA er Rottweiler må dere tro om igjen. 

Dere ser også glatt bort i fra fysiske fakta.

Cavalierelsker:

Ofte når vi møter rottweilere så stopper eieren opp, lener seg bakover i båndet og tar spenntak for  å kunne stoppe hunden når den begynner å bråke. Det kan godt være at disse hundene egentlig er verdens greieste, men man blir jo litt skeptisk når man kommer med små hunder på hva som vil skje hvis de ikke greier holde hunden. Uansett må det være slitsomt å ha det sånn når man er på tur.

Dette er mer eller mindre stikk motsatt av hvordan man skal oppføre seg forut for en møtesituasjon, så det er vel kanskje endel rottiseiere som får den hunden de fortjener.

Det er sikkert greit å vite litt om hund og gjøre en innsats for riktig hverdagstrening om man velger rottweiler som rase. 

Voffensnus:Jeg har jo f.eks vist til en statestikk i fra USA hvor Rottisen stod for nesten halvparten av dødsfall etter hundebitt. (10 av 22) 

Hvis dere tror at halvparten av alle hunder i USA er Rottweiler må dere tro om igjen. 

Dere ser også glatt bort i fra fysiske fakta.

tab:

Cavalierelsker:En belger i nabolaget måtte inn og sy etter en tilsvarende opplevelse, men jeg vet ikke om det er den samme hunden.

Hvorfor i ALLE dager tilegner du denne hendelsen rottweileren, eller tar med dette når du IKKE VET hvilken hund det var?

Jeg vet at det var en rottweiler, men ikke om det var den samme. Poenget mitt er vel egentlig at jeg syntes det var skummelt at min hund ble angrepet av en rottweiler når naboens belger bare et par uker før ble tatt så hardt av en rottweiler i samme område at den måtte inn og lappes i munnen og haka. Siden det var datteren min (som forøvrig er voksen) som gikk med vår hund da hun ble angrepet og naboen med sin vet jeg ikke om det var den samme eller 2 forskjellige.

Ble det klarere nå?

tab:
Jeg er relativt enkel i hodet mitt når det kommer til anbefalinger av brukshundraser slik som Rottweileren.


Hvis ikke kompisen din har mål om å bruke hunden til annet enn tur i parken, skogen og kanskje en joggetur i ny og ne, og ikke har planer om å "BRUKE" den slik den er tenkt å brukes. (lydighet, spor, rundering, feltsøk, andre relevante arbeidsoppgaver) så er det MANGE ANDRE raser som jeg anbefaler før dette. En RASETYPISK rottweiler er en arbeidshund og man kjøper/skaffer seg ikke en slik hund om man ikke har ambisjoner om å ha ett over "snittet" aktivitetsforhold med den.


Rottweileren har desverre blitt "allemanns" eie fordi den er avlet (i norge) som en utstillingshund og familiehund, hvor mentalitet og bruksegenskaper ikke er vektlagt i alt for stor grad. Disse hundene er IKKE rasetypiske, de ser bare ut som rottweilere og har ikke de ønskede egenskapene som rasen egentlig skal besitte. Og får man en rasetypisk hund og IKKE har planlagt ett aktivt hundehold, så får man issues når hunden kommer i puberteten. Og som vi alt for ofte ser, så mestrer ikke eierne den og den blir omplassert.


Lykke til!

Det der syntes jeg var et veldig bra svar. Hadde alle fått sånne råd og tatt dem til seg kunne man kanskje unngått både useriøse oppdrettere og eiere som velger feil hund.

Det er ofte litt for mye de-er-så-søte-snille-gulli-gulli svar synes jeg, og dem (altså sånne rottweiler) finnes det sikkert mange av. Men det finnes jaggu litt for mange som IKKE er det. Dessverre har vi møtt flest av den siste typen.

CanisMinor:

Voffensnus: Til hvilke hunderaser jeg har hatt er det helt uinteressant i denne diskusjonen.

Det synes jeg var et underlig svar. Så vidt jeg husker var du ekstremt opptatt av om jeg hadde hund og hvilken rase. Noe som var helt uinteressant for diskusjonen dengang. Nå synes jeg du kunne være like åpen om deg selv som jeg var :)

 

 

 

Cavalierelsker: 

For meg er prioritet nr 1 og 2 at hundene er omgjengelige med mennesker,  andre har andre prioriteringer.

Voffensnus:

Shanti69:

Jeg tror egentlig Voffensnus er redd for rottiser jeg haha... Eller særdeles uvitende om denne flotte rasen...Herregud så dumt....Han vil jo ikke engang si hvilke raser han har hatt før...Selv Zapp har fortalt det selv om h*n er sparsom med info om nåværende rase :))

 

Redd var vel kanskje å ta litt hardt i men det er den eneste hunderasen jeg er utrygg på. (har kun truffet noen få amstaff/pitbull på avstand så kan ikke uttale meg om hvordan jeg ville reagert på disse).

Kan jo hende jeg har sett hva en rottis kan forårsake?

Hvis du synes at det er morsomt så må du jo få lov til det. Det synes ikke jeg.

Til hvilke hunderaser jeg har hatt er det helt uinteressant i denne diskusjonen. 

 

 

Normanna:

Cavalierelsker: 

For meg er prioritet nr 1 og 2 at hundene er omgjengelige med mennesker,  andre har andre prioriteringer.

Det er det for meg også, og der vil jeg si rottweileren består med glans. Ikke bare er de menneskekjære og omgjengelige, men også såpass rolige og avslappet at man kan ha dem med overalt.

Det tror jeg på, men jeg ser at jeg glemte å skrive min prioritet nr 2, at de er omgjengelige med andre hunder.

Shanti69:Ja men det er visst ikke likt for alle her inne skjønner du... Noen har sine egne regler om hva som er viktig i enkelte diskusjoner og ikke i andre.... Hmmmm...

Cavalierelsker:

Det der syntes jeg var et veldig bra svar. Hadde alle fått sånne råd og tatt dem til seg kunne man kanskje unngått både useriøse oppdrettere og eiere som velger feil hund.

Det er ofte litt for mye de-er-så-søte-snille-gulli-gulli svar synes jeg, og dem (altså sånne rottweiler) finnes det sikkert mange av. Men det finnes jaggu litt for mange som IKKE er det. Dessverre har vi møtt flest av den siste typen.

Du skriver et sted også at:

Det at rottweilere som du skriver skal mene så mye om alle de møter synes jeg er en uting.

Cavalierelsker:

Normanna:

Cavalierelsker: 

For meg er prioritet nr 1 og 2 at hundene er omgjengelige med mennesker,  andre har andre prioriteringer.

Det er det for meg også, og der vil jeg si rottweileren består med glans. Ikke bare er de menneskekjære og omgjengelige, men også såpass rolige og avslappet at man kan ha dem med overalt.

 

Det tror jeg på, men jeg ser at jeg glemte å skrive min prioritet nr 2, at de er omgjengelige med andre hunder.

En skulle tro sett bort fra rasetypiske egenskaper hvor ullent det nå er eller ikke, at alle hunder kommer som ferdigpakkke. Eieren har selv ikke ansvar for noe som helst hva angår sosialisering og læring forøvrig. Av den grunn deltar jeg sjelden i akkurat denne type diskusjoner fordi det hele har en tendens til å bli noe meningsløst. De sedvanlige statistikkene blir dratt inn, det blir diskutert ang. hvor ofte og hvor hardt hunden biter osv. I det hele blir diskusjonene fullstendig meningsløse og for den jevne hundeeier uten noe bruksverdi.

Hva jeg syns om rottweileren er rimelig uinteressant, jeg har mine spesifikke læringserfaringer osv. Det som er viktig er om vedkommende som skal skaffe seg hund har tenkt over sine behov, hva en kan tilby, i det hele tatt tenkt over sitt fremtidige hundehold. Og hvor mange raser er ikke blitt allemannseie som det blir nevnt, det finnes knapt raser som blir benyttet slik de var tiltenkt lengre, de blir de kun i svært små "sære" miljøer som ennå holder ut:) I den sammenheng burde vi vel helst kun hatt de rene selskapsrasene, så hadde alle de som ikke kan (gidder) legge sammen to og to vært sikret når de skaffer seg hund.

KjellÅge&Jerko:

En skulle tro sett bort fra rasetypiske egenskaper hvor ullent det nå er eller ikke, at alle hunder kommer som ferdigpakkke. Eieren har selv ikke ansvar for noe som helst hva angår sosialisering og læring forøvrig. Av den grunn deltar jeg sjelden i akkurat denne type diskusjoner fordi det hele har en tendens til å bli noe meningsløst. De sedvanlige statistikkene blir dratt inn, det blir diskutert ang. hvor ofte og hvor hardt hunden biter osv. I det hele blir diskusjonene fullstendig meningsløse og for den jevne hundeeier uten noe bruksverdi.

Hva jeg syns om rottweileren er rimelig uinteressant, jeg har mine spesifikke læringserfaringer osv. Det som er viktig er om vedkommende som skal skaffe seg hund har tenkt over sine behov, hva en kan tilby, i det hele tatt tenkt over sitt fremtidige hundehold. Og hvor mange raser er ikke blitt allemannseie som det blir nevnt, det finnes knapt raser som blir benyttet slik de var tiltenkt lengre, de blir de kun i svært små "sære" miljøer som ennå holder ut:) I den sammenheng burde vi vel helst kun hatt de rene selskapsrasene, så hadde alle de som ikke kan (gidder) legge sammen to og to vært sikret når de skaffer seg hund.

tab:
Sånn litt for å beskrive litt Rottweileren og dens "trang" til å ha litt kontroll.

Jeg oppfatter det mer som at den "forlanger" tydelig språk og agenda fra de andre hundene.

"Jaha... hvem er du, og hvilke hensikter har du? Vis det med kroppsspråket nå..."

Og hvis hunden har dårlig språk eller ikke lyster å fortelle agenda (grunnet en mengde årsaker)

Så kan en rottweiler "forlange" språk av den andre, i ytterste konsekvens "provosere" frem slik at agendaen er klarlagt (i rottisen sitt hodet)...

Dette medfører selvfølgelig til at en rottweiler og en annen hund murrer og det blir en del lyd. Rottweileren er SÆRDELES høylytt hvor andre hunder holder helt kjeft, selv om de "mener" det samme.

Kanskje det. Og jeg hører ikke til dem som generelt sett synes litt lyd er skummelt. Men jeg foretrekker helt klart de som greier å få frem meningen sin på mer finslige måter. Til nå har mine hunder greid å kommunisere helt fint hvis de får anledning, men det er jo noen (av ymse slag) som bare kommer som ei kule og slenger dem ned uten at de har hatt nubbesjans til å kommunisere. Heldigvis ikke mange.

Hva mener du med at en rottweiler forlanger språk av den andre? At den truer? Språk får de vel på en eller annen måte uansett.

KjellÅge&Jerko: De sedvanlige statistikkene blir dratt inn, det blir diskutert ang. hvor ofte og hvor hardt hunden biter osv. I det hele blir diskusjonene fullstendig meningsløse og for den jevne hundeeier uten noe bruksverdi.

Normanna:

Nå tror jeg nok at tab synes mange rottweilere i dag er FOR søte og gullige. Så vidt jeg vet er tab en skikkelig brukshund mann, som vil ha en hund med drifter. Dette er hunder som nok for de fleste vil være langt mer krevende enn mange  av de daffe utstillngshundene som avles i dag. Jeg tror nok at tab ville synes at min også var i daffeste laget - og jeg er ikke uenig i det :) Men  hun passer til mitt bruk, og både hun og jeg er tilfredse med  den  aktiviseringen hun krever og får. Så dermed er det vel slik at de ugreie rottisene du møter enten er fra brukslinjer som har  kommet til sofagriser, eller så kommer de  fra dårlig avlsmateriale. Eller det er noe annet galt fatt.  Så det koker egentlig ned til at de du burde rette anklagene dine mot er enten oppdrettere som ikke oppdretter  rasetypiske rottweilere, eller eiere som ikke vet hva de driver med. Og sånn sett kan vi kanskje være enige om at det ikke er noe galt med  den rasetypiske rottweileren?

 

Du skriver et sted også at:

Det at rottweilere som du skriver skal mene så mye om alle de møter synes jeg er en uting.

Jeg tror nok du misforstår meg litt. Poenget mitt er at endel rottweilere er bestemte, og gjerne gir beskjed om det er noe de synes er feil. Et eksempel: Om en hund hopper på meg, vil min hund straks gå i mellom og stå mellom meg og hunden. Mange raser ville ikke bry seg, men det gjør gjerne rottisen. De har en  mening om hvordan ting bør  være, og prøver å  sørge for at det blir slik.  Ikke med aggresjon, men ved å "ordne opp", gå i mellom, dytte bort og bruke lyd osv. For meg er  dette egenskaper jeg liker. Det gir personlighet, tydelighet osv. Problemet, som en rottweilereier må være seg bevisst, er at dette kan gi utslag i å hive  seg ut mot en motorsykkel som kommer for nær, eller et rullebrett som plutselig dukker opp rundt hjørnet. God  miljøtrening og god lydighet vil selvfølgelig avverge alt slik innen hunden er  ferdig med  pubertet. Har du 50 kg hund som hiver seg etter en sykkel, så er det langt verre enn 5 kg hund som  gjør det samme. Men at en rottweiler KAN utagere - på samme måte som svært mange andre raser, din egen ikke minst, skulle være det samme som å avskrive rasen synes jeg blir å gå vel langt.

 

Nå gikk denne diskusjonen ut på om det var lurt for en person å kjøpe seg en rottweiler og da er det vel viktig at denne personen vet hva det innebærer, defor er sånn info som Tab kom med så viktig. Man bør og få vite om utfordringene, dette er en stor og sterk hund. Kan kanskje og være greit for en potensiell kjøper å vite at det finnes ulike typer innen rasen, slik at man ikke kjøper den mest krevende typen hvis man bare skal ha en selskaphund.

Jeg har vel ikke sagt at man skal avskrive rasen? Selv om jeg har dårlig erfaring. Utagering er en uting uansett rase og størrelse, men jo større hunden er jo verre blir det tross alt å håndtere det. Alle hunder bør få gi uttrykk for det de ikke liker, men de gjør det på ulike måter og de har en ulik terskel for når de føler de må gjøre det. Dette er delvis raseavhengig og delvis individ etter min mening. Der liker jeg best de litt defensive hundene.

tab:
Sånn litt for å beskrive litt Rottweileren og dens "trang" til å ha litt kontroll.

Jeg oppfatter det mer som at den "forlanger" tydelig språk og agenda fra de andre hundene.

"Jaha... hvem er du, og hvilke hensikter har du? Vis det med kroppsspråket nå..."

Og hvis hunden har dårlig språk eller ikke lyster å fortelle agenda (grunnet en mengde årsaker)

Så kan en rottweiler "forlange" språk av den andre, i ytterste konsekvens "provosere" frem slik at agendaen er klarlagt (i rottisen sitt hodet)...

Dette medfører selvfølgelig til at en rottweiler og en annen hund murrer og det blir en del lyd. Rottweileren er SÆRDELES høylytt hvor andre hunder holder helt kjeft, selv om de "mener" det samme.

Cavalierelsker:

 

 Dette er delvis raseavhengig og delvis individ etter min mening. Der liker jeg best de litt defensive hundene.

Normanna:

Cavalierelsker:

 

 Dette er delvis raseavhengig og delvis individ etter min mening. Der liker jeg best de litt defensive hundene.

Og det er jo vel og bra.  Jeg er ikke så begeistret for de  defensive hundene. Hadde jeg vært det ville jeg ikke valgt rottweiler. Jeg synes bare vi må kunne ha minst to tanker i hodet samtidig. Èn ting er smak og behag. Hvis du foretrekker defensive hunder, så  sier det seg selv at du ikke foretrekker rottweilere. Det betyr jo ikke at det er noe negativt med rasen. Det er jo ikke noe galt med cavalierene selv om JEG ikke kunne tenke meg en. En annen  ting er erkjennelsen av at blant alle raser finnes det dårlige individer. Det er jo synd. Jeg er ikke så interessert i rasen som sådan at jeg har satt meg særlig inn i hvordan det står til på avlsfronten for tiden. Men uansett forandrer ikke det min hjertelige mening om at en riktig stabla rottis er en fantastisk hund. Men jeg er også den første til å være like hjertens enig i at det er en hund som krever mye av deg. For meg er det en del av det jeg VIL ha, det er utfordringene som er spennende og morsomme, og jeg anser de mer greie og milde hundene som temmelig kjedelige til sammenligning. Og sånn må man være skal man  ha rottis, man må være langt over gjennommsnittet interessert i å sette seg inn i hundens psyke, kunne mye om adferd og adferdsendring og forstå hvordan man skal jobbe med hunden for å forme den til det en rottis skal være.

Det er bra vi er forskjellige. Jeg har mer enn nok utfordringer med mine søte små selskapshunder, Flere utfordringer står ikke på ønskelisten til neste korsvei. Selv om jeg anser meg for mer enn middels interessert i hundens psyke.

Men hvis folk kunne anbefalt alle som ikke var mer enn middels interessert i hundens psyke til å skygge unna utfordringene så hadde det vært fint tror jeg.

Cavalierelsker:

Normanna:

Cavalierelsker: 

For meg er prioritet nr 1 og 2 at hundene er omgjengelige med mennesker,  andre har andre prioriteringer.

Det er det for meg også, og der vil jeg si rottweileren består med glans. Ikke bare er de menneskekjære og omgjengelige, men også såpass rolige og avslappet at man kan ha dem med overalt.

 

Det tror jeg på, men jeg ser at jeg glemte å skrive min prioritet nr 2, at de er omgjengelige med andre hunder.

Ingen av oss har jo noen god statistikk å lene oss på her, så det blir bare en kombinasjon av gjetninger og egne erfaringer - men vi har vært ganske ivrige på sosialisering med andre hunder med vår lille tass, og den har møtt et titalls rottweilere både voksne og valper. De har uten unntak gitt inntrykk av solide og trygge hunder i møte med både mennesker og andre hunder.

Har sett de aksjon løse både alene sammen med min egen unghund på 6kg og i samvær med mange hunder på friområder for hund. Rottweilerne har alltid opptredt rolig og noe reservert, og aldri vært "bråkmakere". (Får vel legge til at jeg synes det er helt greit at en hund gir verbalt beskjed hvis vår lille verdensmester kommer litt fort inn i et møte, så det regner jeg ikke innunder "bråk") :)

Når det er sagt kan jeg levende se for meg at en understimulert rottweiler raskt kan bli en problemhund - og da har man jo bokstavelig talt et stort og farlig problem.  Kjøper man store brukshunder bør man vite hva man går til og ha erfaring med hunder, det gjelder ikke bare rottweiler.

Cavalierelsker:Hva mener du med at en rottweiler forlanger språk av den andre? At den truer? Språk får de vel på en eller annen måte uansett.