|
Bifaller på det varmeste innlegget til løsbitt. Vil bare gjerne føye til litt mer: Pass litt på deg selv også. Heldigvis er slik matforsvar veldig forutsigbart og egentlig ikke så forferdelig vanskelig å "fikse". Imidlertid gi den hunden mat i et eget rom. Sett inn maten først - lengst inn i rommet - før du slipper inn hunden. La hunden komme ut av rommet før du går inn og henter skålen. Ihvertfall sånn i førsten til du vet hvor sterkt det matforsvaret er. Da slipper du å selv å bli utsatt for uheldige episoder. Du bør også begynne på treningen på å fjerne matforsvaret. Når hunden spiser lengst inne i rommet, står du selv langt unna mens den spsier. Kast pølsebiter til den, forsøk gjerne å treffe like ved/oppi skåla. Forhåpentligvis synes den at pølsebiter er enda bedre enn maten (pass på å for kun med kjedelig tørrfor!) og synes derfor at det er positivt at det kommer pølsebiter flyvende mens den spiser. Når du ser at den synes det er greit med pølsebitene, så lager du en lyd i det du kaster - si "pølse" eller "aksje" eller "goshameien" eller whatever - du skal begynne å gjøre hunden oppmerksom på at det er du som er opphav til de deilige pølsebitene. Stå fremdeles i god avstand, hunden må aldri utfordres på matforsvaret sitt - tvertimot skal den lære at du er aldri en trussel vedr maten dens, og ikke nok med det - du deler ut goder. Etterhvert kan du begynne å si "aksje" like før du kaster - timing er viktig her - tidligere laget du lyd samtidig som du kastet - nå er rekkefølgen 1. lyd 2. flyvende pølsebit. Når hunden stopper opp med å spise, løfter hodet og ser mot deg når du lager lyden i forventning om pølsebiten som kommer, da kan du vurdere å gå et skritt nærmere og starte opp med pølsekasting litt nærmere mens den spiser. Hvis du ser at hunden er ukomfortabel med at du kom nærmere, feks spiser fortere, stivner etc så gå et lite skritt lenger bort igjen. Som sagt, målet er å få hunden helt komfortabel med ditt nærvær mens den spiser. Det er bare å ta tiden til hjelp, gjenta mange ganger så vil det gå altså. Du trener slikt ved vær eneste måltid. Tøy aldri strikken. Etterhvert skal du kunne ha jobbet deg helt inntil den mens den spiser (jeg vet ikke hvor mange måltider det vil ta, kan hende det er greit allerede etter en uke, kanskje tar det en måned..). Nå kan du begynne å slippe pølse rett ned i matskålen. La slipp høyden gradvis bli lavere og lavere inntil du regelrett legger mat i skålen. Bruk god tid - etterhvert vil du kunne rote rundt i matskålen dens mens du legger i pølsebit. Litt etter litt kan du så begynne å trekke matskålen bittelitt nærmere deg, for å legge i mat. Til slutt vil du kunne ta matskålen helt til deg og legge i pølse (dvs i praksis ta fra hunden matskålen! Det som tidligere ville utløst bitt/forsvar). Du kan begynne med vanen å legge i en ekstra godbit i den tomme skåla når den er ferdig med å spise. Alt for at det skal være kjempepositivt at du er i nærheten når det er spisetid. Hele tiden har du brukt en lyd for å varsle om at "nå skjer det noe bra". Jeg regner med at hunden stopper med spisingen sin da og er forberedt/full av forventning når det skjer. Når du kan holde på slik, være i nærheten av den når den spiser, ta matskålen for å legge i mer etc så er det på tide å ase ut lyden også. Nå skal hunden lære å tolerere at det kan skje ting uten forvarsel (det er enda et trygghetsmoment det..). Da skal du gå litt tilbake i treningen, begynne å kaste pølsebiter på avstand - men uten varsel. Og så foregår treningen mer eller mindre som tidligere - men uten at du varsler hunden på forhånd. Når hunden er trygg på deg, så kan du vurdere om også andre skal inn slik at den begynner å generlisere. Få andre til å stå på god avstand å kaste pølsebit. Igjen kan man begynne med at de sier lyd først slik at hunden forventer flyvende pølse. Ja som du skjønner, bare å ta små trinn, trene mye og gjøre det gradvis gradvis gradvis. Og en ting - klapp aldri hunden mens den spiser. Fysisk berøring av spisende hund får komme helt helt til slutt, hvis nødvendig.. (jeg synes hunder bør få lov å spise i fred egentlig uten å måtte bli gnidd på). Du kjører intensivt utover men sånn på sikt trenger du ikke trene det noe spesielt, du kjører litt vedlikehold og passer generelt på at hunden aldri blir fratatt mat. All matforsvar-trening er kun for å være før var. I tillegg bør hunden lære en god slipp-kommando, skulle den få tak i noe uhumskhet så må man jo kunne forhindre at den gafler i seg ting den ikke bør. En slipp-kommando er greit å lære inn på avstand (all matforsvar handler tross alt om avstand) og med "godbitregn", en sterk sterk belønning - masse pølsebiter på en gang som må søkes opp - det distraherer veldig fra et matforsvar. I første omgang skal du bare ha hunden til å legge fra seg det forbudte, komme inn til deg sånn at du kan ta hunden bort fra det den ikke burde ha. Det at den slipper på avstand og ikke opplever at du kommer bort og tar snasket, reduserer forsvaret betraktelig og er en praktisk/pragmatisk løsning som funker i hverdagen. Noe jeg personlig synes er det viktigste av alt! Lykke til da! PS Ja, jeg har hatt hund med en slags "mathysteri", den hadde sultet som valp og var derfor helgal når det kom til mat. Men vi fikk fikset det og hunden ble god og trygg. Vi fikk problemer med avstands-slipp ute når den fant tomme fiskebollebokser eller leverposteibokser som den ville spise - med boks og alt. Da fikk vi en annen oppskrift som funket godt også i de situasjonene, men det er for mye for meg å skrive om nå, samt at det er ikke sikkert du får bruk for alternative metoder på sånt!
|
