|
De første gangene fikk han oppmerksomhet ja. Tenkte kanskje han var dårlig i magen og måtte akutt ut. osv.. Nå ignorerer jeg det. Tar timeout om det ikke gir seg, så det har roet seg igjen. Jeg opplevde for øvrig for første gang at han ble livredd for en uskyldig gjenstand på kveldstur i går. Han bykset plutselig ut i veien. Skikkelig skummelt, takk og lov for at det ikke kom biler! Så begynte han å brumme mot en brannhydrant, og holdt seg skikkelig på avstand. Jeg prøvde å lokke han bort slik at han kunne se at det ikke var noe å være redd for, men han strittet imot som om det skulle stå om livet. Dette er vel den mye omtalte "spökåldern" regner jeg med... Hvordan håndterer jeg det? Skal jeg la han få være redd for ting, eller skal jeg aktivt prøve å vise han at det ikke er noe farlig?
|