Jeg har tenkt på dette over lang tid. Jeg titter ofte innom  finn.no sine dyresider og andre nettsteder. Man ser mye rart på disse sidene, men noe som slår meg når jeg titter på annonser og er inne på ulike oppdretteres hjemmesider, er hvordan de promoterer seg selv.

Her skrytes det av kunnskaper og erfaringer, det kreves og stilles høye krav til kjøpere, det er kjøpekontrakter ut av en annen verden, det skrives de utroligste ting om den enkelte rase. Man blir jo matt av mindre!! Særlig da når man også i ettertid ser hvem som har kjøpt valper, hvem som har solgt, hva de faktisk syns er akseptabelt etc.

Har dere noengang sett en oppdretters hjemmeside som skriver de IKKE avler på rasetypiske og helsesterke individer?? Det har ikke jeg. LIkevel avler de på defekter og plager fordi "det utgjør så liten daglig plage for hunden"

???????

Utstilling er et eksempel. Her kan en hund med diverse plager som demodex, allergier, HD/AD, patella svak grad stille. De SER fine ut og oppdretterene har sikkert brukt mye av tid og penger. Derfor skal de også uansett avle på dyrene sine, for de kan altså vinne selv om de ikke er fysisk 100%.

Det skremmer meg også å vite at mange oppdrettere har opptil 10-15 hunder hjemme. Hvordan får de tid til egentrening av sine hunder, og hvordan får de tid til turer, stell, oppfølging etc etc på enkeltindivider? Hvordan ER egentlig disse hundene? Det at de løper på en tredemølle 20 minutter hver dag betyr jo ikke at den veltrente kroppen som dukker opp på utstilling er rasetypisk??!

I tillegg ser jeg nå mange annonser med for eksempel Boxeroppdrettere og annonserer denne rasen som en familiehund. La meg med en gang poengtere viktigheten av å informere om at en Boxer som kun brukes til å gå enkle turer, vil bli en forferdelig hund. Den er NØDT til å brukes! Hvorfor i all verden annonserer en oppdretter denne rasen som en bamsehund? Er de da ærlige mot kjøperne, eller er de da selgere?

Eller når andre raser beskrives som søte, snille, verdens snilleste osv......valper er da vel valper åkke som??

Jeg er skuffet over mange oppdrettere som tenker volum og penger og status fremfor å få frem virkelige rasetypiske og helsesterke hunder for å en gang få bukt med ulike helseplager. Det er skremmende å se grensene skli ut etterhvert som hundene blir en vare.

Så er oppdrettere rasekyndige folk med ekte og gode nok kunnskaper innen hund, eller er de bare glad i hund og liker salgsyrket?!

Har noen andre tenkt i samme baner som meg....?

Kunne ikke vært mer enig! Jeg har dessverre mistet all respekt for såkalte oppdrettere - av ymse slag. Ikke bare oppdrettere, men også raseklubber som skor seg på dette (hvor oppdrettere da selvfølgelig er de som styrer klubbene). Litt av et system...  bestemme reglene for seg selv.

Og helse er dessverre det som blir tatt minst hensyn til skal man tro promoteringen på oppdretteres hjemmesider og i annonser. Nei, her er det kun utstillingsringen som gjelder - hvilke meritter de har oppnådd ditt & datt.

Se på alle ødelagte raser pga dette fokuset.

Jeg har meldt meg helt ut og kjører mitt "eget løp" med omplasseringshundene mine som ikke var bra nok til avl...

 Alle meninger om noe er jo subjektive, og mine er basert på mange års "erfaring" med hundemiljø, oppdrett av flere raser. Det jeg har sett er ikke alltid like hyggelig for å si det pent.

Skulle ønske flere engasjerte seg i dette, isteden for å bli "blendet" av all mulige velvalgte ord og forklaringer fra oppdrettere selv og raseklubber. Gjelder å SE hva de gjør, ikke høre hva de sier, samt se litt nærmere på hva som egentlig skjer. Det finnes selvfølgelig ildsjeler og de som også er opptatt av helse og gemytt, men dessverre altfor få. Penger er nok en meget stor drivkraft, samt personlig anerkjennelse.

Så veldig mye mer er det vel ikke å si til ts"s innlegg...

Jeg har riktignok ikke peiling på oppdrettere av andre raser, men det finnes veldig få oppdrettere av boxer som jeg ville anbefalt helhjertet uten forbehold. Mange ER selgere, og ikke noe annet. Når enkelte i tillegg til (helsemessig, bl.a.) elendig avl på registrerte hunder, stadig vekk produserer uregistrerte kull av "raserene" hunder, kan man begynne å lure... Når i tillegg hundeholdet og holdninger ifht raseegenskaper og -behov er mildest talt diskutable hos enkelte, så...

(Men seriøst: boxere trenger da ikke individuell tur og trening og aktivisering og kontakt, vel? Man har da utvendige bur og luftegård, og så kanskje man tar med hele hurven til et friområde og slepper dem en gang i blant, så får de mosjon? Og når livet er så tomt og innholdsløst blir de jo bare sååå lykkelige når de får bli med på utstilling! Og når oppdretters egne hunder sjelden blir utsatt for "livet" vet kanskje ikke oppdrettere at passivisering og lært hjelpeløshet ikke er synonymt med "familiehund"?)

Det har tatt meg noen år å miste tilliten til "systemet" og troen på at rasen kan forbedres. Men gode, samvittighetsfulle oppdrettere finnes, altså - du skal bare lete litt ekstra for å oppdage dem, og kanskje vente lenge på å få drømmehunden.

Jeg skrev en artikkel om oppdrettere i fjor som lagde en hel del baluba rundt om. Den ligger her.

Mange oppdrettere som ble skikkelig provoserte og jeg må si reaksjonene og argumentene deres ikke akkurat styrket min tro på oppdrettsnæringen:)

Men det finnes unntak! Oppdretteren min er helt fantastisk med hundene sine, har få kull, bruker mye tid og penger på å velge avlshanner og på preging av valpene og de to tispene hennes er familiehunder, turhunder og bestekompiser først og fremst. Måtte bare få frem at det er noen lyspunkter også blant oppdrettere:)

Ellers er det vel flere oppdrettere her på Canis som virker svært fornuftige og dyktige både med egne hunder og i forhold til avlsarbeid.

Må si meg 100% enig i innlegget ditt.

Det som skremmer meg er at useriøsiteten slett ikke er forbeholdt selgere/oppdrettere på finn.no eller de mange mindre og større oppdrettene der ute - men strekker seg godt inn i .... og blandt mange raseklubbers egne tillitsvalgte.

Når et så viktig emne som du tar opp kun har blitt besvart av 5 stk. så viser dette med rette hvor lite folk bryr seg.

Dette er noe av grunnen til at jeg frekventerer Canis mindre og mindre og at illusjonene om oppdretterseriøsitet har fått seg et magaplask gjennom de mange år jeg har hatt hund.

For meg fremstår de fleste oppdrettere med en troverdighet som en annenrangs bruktbilselger, men med en lavere moral.

Turbothea:
Kan være enig i at det finnes mange useriøse "selgere" på Finn. Men jeg vil også si at det finnes mange flotte oppdrettere. Vet du, jeg kjenner faktisk oppdrettere som har 8-9 hunder, og disse går lydighet i eliteklassen og agility klasse 3. Så enkelte får det tydeligvis til. Selv har jeg 4 hunder, den ene trener jeg i lydighet og agility, en kun i agility, en går spor og den siste er kun 4 måneder, men skal på sikt bli agilityhund :-) Og når jeg ikke trener hund er jeg på jobb for å tjene til hår i suppen :-)  Jeg satser på gode familie og brukshunder. Jeg blir definitivt ikke rik på mine hunder, men jeg blir sprek og lykkelig :-)

Slår meg litt på denne. For om en oppdretter har flere hunder, betyr dette vel nødvendigvis ikke at hundene får den oppfølging den trenger? Jeg kan ikke helt tenke meg at oppdretter med mange hunder startet med f.eks 8 valper som skulle lære alt. Men de fleste vet jo at hunder kan trenes i fellesskap også, så dette var et dårlig argument fra tidligere innlegg.

Dessuten vil jeg bare si at dårlige og bra oppdrettere finnes vel i alle raser og arter (som katt, hest etc) Og hunder KAN brukes til annet enn det de er avlet frem for. (Jeg fremdeles til gode å se f.eks agility som egen kategori for hunderaser) Og at en oppdretter velger en kjøper som ikke har planer om å benytte hunden til det rasen er opprinnelig tenkt for, gjør vel dem ikke til dårlige oppdrettere? Men selvfølgelig skal ikke en opdretter drive "valpefabrikk" hvor valpene går hvor som helst, men sørge for at de for gode hjem som passer for dems aktivitetsnivå og spesielle behov.

PrinsessaVanessa: (Jeg fremdeles til gode å se f.eks agility som egen kategori for hunderaser)

Alle lydighets- og agilityhunder må jo ha elendige oppdrettere, som selger hunder til folk som driver med slikt!

RRene:

 

PrinsessaVanessa: (Jeg fremdeles til gode å se f.eks agility som egen kategori for hunderaser)

 

Alle lydighets- og agilityhunder må jo ha elendige oppdrettere, som selger hunder til folk som driver med slikt!

 

JA, blandt annet min :S

PrinsessaVanessa:

RRene:

 

PrinsessaVanessa: (Jeg fremdeles til gode å se f.eks agility som egen kategori for hunderaser)

 

Alle lydighets- og agilityhunder må jo ha elendige oppdrettere, som selger hunder til folk som driver med slikt!

 

 

 

JA, blandt annet min :S

Min og.  Han har ikke fått brukt seg på en eneste løvejakt (men det var så vidt han ikke tok ei mus her om dagen).

RRene:

PrinsessaVanessa:

RRene:

 

PrinsessaVanessa: (Jeg fremdeles til gode å se f.eks agility som egen kategori for hunderaser)

 

Alle lydighets- og agilityhunder må jo ha elendige oppdrettere, som selger hunder til folk som driver med slikt!

 

 

 

JA, blandt annet min :S

 

 

Min og.  Han har ikke fått brukt seg på en eneste løvejakt (men det var så vidt han ikke tok ei mus her om dagen).

Jeg for min del har tatt min oppdretters strenge krav til bruk svært alvorlig. Med en 50/50 blanding av pels og fuglejeger.. jaktes det her konsekvent på flaggermus ;)

For å være litt mer alvorlig. Ja, det finnes oppdrettere av alle kvaliteter der ute. Mange gode, og endel mindre gode og direkte useriøse.

Den eneste grunnen til at de useriøse overlever -  er at mange hundekjøper er altfor ukritiske. Og det brukes altfor lite tid og krefter på å skaffe kunnskap før man evt kjøper hund. Dess fler useriøse kjøpere..jo fler useriøse oppdrettere.

Eller mangel på kunnskap og/eller riktig informasjon vil jeg påstå. Mange førstegangskjøpere (også jeg) var/er naive og og tror på hva oppdrettere, klubber etc forteller deg. Man tror man har gjort et godt forarbeide og snakket med et par oppdrettere, vært på utsilling osv, men kan allikevel ikke få den erfaringen man tilegner seg etter at man har fått hunden - og kanskje også opplever helseproblemene eller hva det skal være.

Jeg tror stikkordet er erfaring. Jo mer man opplever, desto mer kunnskap selvfølglig, og da kan man også tillate seg å være mer kritisk til det man hører/leser. Som alt annet her i livet faktisk.

Angelcharm:

For å være litt mer alvorlig. Ja, det finnes oppdrettere av alle kvaliteter der ute. Mange gode, og endel mindre gode og direkte useriøse.

Den eneste grunnen til at de useriøse overlever -  er at mange hundekjøper er altfor ukritiske. Og det brukes altfor lite tid og krefter på å skaffe kunnskap før man evt kjøper hund. Dess fler useriøse kjøpere..jo fler useriøse oppdrettere.

Nettopp!

Nøtteliten:

Eller mangel på kunnskap og/eller riktig informasjon vil jeg påstå. Mange førstegangskjøpere (også jeg) var/er naive og og tror på hva oppdrettere, klubber etc forteller deg. Man tror man har gjort et godt forarbeide og snakket med et par oppdrettere, vært på utsilling osv, men kan allikevel ikke få den erfaringen man tilegner seg etter at man har fått hunden - og kanskje også opplever helseproblemene eller hva det skal være.

Jeg tror stikkordet er erfaring. Jo mer man opplever, desto mer kunnskap selvfølglig, og da kan man også tillate seg å være mer kritisk til det man hører/leser. Som alt annet her i livet faktisk.

For det er jo slik, at det er jeg og du som kjøpere som plikter å skaffe oss den informasjonene vi trenger for ikke å ende opp med en useriøs oppdretter. Selvsagt kan man gå i fella allikevel, men har man lagt ned tid og godt grunnarbeid i hundekjøpet, så er ihvertfall sjansen atskillig mindre.

Og det er jo ganske enkelt - dess færre som kjøper av de useriøse, jo færre valper de får solgt, jo færre blir det av dem! Men det blir feil i mine øyne å bare legge ansvaret på de dårlige oppdretterne. Vi som kjøpere har et like stort ansvar for å regulere dette.