Dette er litt langt, men håper virkelig at noen tar seg tid til å lese igjennom dette, da det er et stort problem for oss. 

Jeg har en valp på 5 mnd. som enda ikke klarer å være alene hjemme. Jeg har øvd med henne nå i snart 3 mnd, flere ganger om dagen, men vi kommer ingen vei.

De første gangene vi skulle øve på dette fikk jeg så vidt åpnet døra før hun begynte å pipe. Så jeg gikk og åpnet døren for så og gå inn igjen med engang helt til hun var komfortabel med det. Deretter gikk jeg ut og ventet 1 sekund før jeg gikk inn. Dette gjentok jeg også mange ganger. Deretter stod jeg utenfor i 2 sekunder osv. Jeg gikk alltid inn FØR hun begynte å pipe, men begynte hun å pipe før jeg gikk inn, ventet jeg til hun var stille, også gikk jeg inn da. Den første mnd kom vi ikke videre enn 5 sekunder. Hun begynte alltid å pipe da. Den andre mnd klarte vi å øke helt opp i 20 minutter. Nå den siste måneden har hun vært alene i 30 minutter. MEN vi må begynne på skratsj hver eneste dag. Selv om hun klarte 30 minutter kvelden før, begynner hun å ule/pipe etter 5 min dagen etter. Slik har vi holdt på, og vi kommer derfor ikke noe videre.

Jeg prøvde å være borte i 45 minutter igår, og satte på lydopptak. Dette var første gangen jeg var borte fra huset (ikke satt utenfor å hørte på). Jeg kom hjem og spilte av lydopptaket. Hun har da ulet jevnt over. Det varer som regel bare 1 sekund før det er 5-7 minutter med stillhet. Deretter setter hun igang med ulingen igjen. Den lengste perioden med uling varte i 40 sekunder. Deretter ble det stille igjen..

Hva er det jeg gjør galt? kurslederen min sier bare at vi må begynne på skratsj hver gang, men det har vi gjort i 3 mnd nå og dette går utover utdannelsen min. Går siste året av bacheloren min, og det er superviktig og være i timene. Men jeg får ikke vært der hver dag pga jeg må være hjemme med valpen.

Ellers så passer jeg alltid på at hun er mett og har vært ute og tisset. Jeg går bare ut når hun nesten sover. Hun har også hele leiligheten og gå på sammen med min andre hund som bare ligger og sover. Hans rolige vesen virker ikke inn på henne i det hele tatt.

Kan noen vær så snill å komme opp med hva jeg kan gjøre annerledes eller fortelle meg hvorfor det går så tregt fremover? Jeg går bare og tenker på dette om dagen og det tærer på kroppen..

Har du prøvd bur?

For oss funket det veldig godt i tilvenningsfasen. Hun pep og hylte og bjeffet når hun ble forlatt løs i leiligheten, men roet seg mer når  vi la henne i buret rett før vi gikk ut. Etter halv annen måneds tid gikk det greit å være alene løs i leiligheten også. 

Merker imidlertid fortsatt at hun syns det er mer behagelig å være alene i en liten del av leiligheten (bare kjøkken og gang) enn når hun har tilgang på hele. 

 Det er jo ikke noe trivelig å putte hunden sin i bur hver gang man går hjemmefra, og vår hund er ikke spesielt glad i bu heller. Hun går nødig inn der frivillig. Men som et ledd i hjemme-alenetreningen virket det av en eller annen grunn veldig bra.

Lilleklumpen:
Har du prøvd å skru på radioen og - ikke minst - gi valpen en kong med leverpostei? Det hjalp godt hos oss, og den dag i dag kan hun ikke få oss fort nok hjemmefra når kongen kommer frem.

hehe, ja tv`en står på og hun har fått kong med leverpostei. Den varer en stund, men hun piper med en gang den ikke er interessant lenger. Noen ganger bryr hun seg heller ikke om den. Virker som om det kommer an på dagsformen;)

Jeg har aldri hatt dette problemet selv, så vidt jeg vet i hvert fall. Men er du sikker på at det egentlig er separasjonsangst? I så fall synes jeg det er rart at hun bare uler noen sekunder for så å tie stille i 5-7 minutter. Hvordan var det på lydopptaket, ulte hun mer og mer eller var det på det jevne? Hvis det ikke blir verre og verre tror jeg at jeg bare ville prøvd å være lenge borte en dag og sett hvordan det gikk. Kansje ikke så pedagogisk riktig, men man skal ha et liv utenom og.

Min yngste hund er en sånn liten sutrekopp, man hører det ganske fort hvis hun er misfornøyd med noe. Og selvsagt skal man prøve å ta hensyn til det i utgangspunktet, men samtidig kan de fort begynne å benytte seg av det og når de ser det funker.

 Forstår godt problemet til TS.

Vi har fire hunder, men det er visst ingen trøst for yngstemann... Her om dagen fikk husverten vår spm. om hvem det var som mishandlet hunder i huset.... Da skriker altså minsten i ett når vi er borte. Han sitter i bur fordi han begynte på ett punkt å gå løs på listene i gangen. Han har alltid selskap av de andre hundene, mat, vann, tyggepinner, blitt aktivisert på forhånd etc... Nå begynner jeg snart i jobb igjen så lurer litt på hva jeg skal gjøre???

ikke for å overta tråden ;o) Bare kjenner meg godt igjen i problemet!

Cavalierelsker:

Hvis det ikke blir verre og verre tror jeg at jeg bare ville prøvd å være lenge borte en dag og sett hvordan det gikk. Kansje ikke så pedagogisk riktig, men man skal ha et liv utenom og.

 Med fare for å bli halshugget er jeg faktisk tilbøyelig til å være enig her..... Spesielt siden du har prøvd *alt*. 

Men ikke sikker på om jeg ville vært borte lenge den første dagen. Jeg ville startet med feks 15 min noen dager, og så gått videre uavhengig av hvordan hunden reagerte.

Ellers er det viktig at du later som ingenting og overser hunden før du går og når du kommer igjen, men det vet du sikkert. Ville heller ikke latt hunden ha hele leiligheten for seg selv.  

Jeg har altså ikke hatt det samme problemet, men har hatt en hund som HATET å kjøre bil. Ingenting hjalp. Godis, bittesmå kjøreturer, forskjellig inngangsdør, bare gå gjennom bilen etc etc ga INGEN effekt etter ett år med trening. Men kjøre bil måtte vi faktisk, og tilslutt ga jeg opp treningen og puttet bare hunden i bilen å kjørte når jeg måtte. Sluttet med hyppige lufteturer på turen fordi hunden ble mer stresset av å gå inn og ut  enn å ligge i ro inne i bilen. Etter et par måneder *ga den opp*, og hoppet faktisk frivillig inn i bilen uten problem. Så av og til tror jeg man kanskje bare må handle litt utradisjonelt.....

Pixiejenta:

 Forstår godt problemet til TS.

Vi har fire hunder, men det er visst ingen trøst for yngstemann... Her om dagen fikk husverten vår spm. om hvem det var som mishandlet hunder i huset.... Da skriker altså minsten i ett når vi er borte. Han sitter i bur fordi han begynte på ett punkt å gå løs på listene i gangen. Han har alltid selskap av de andre hundene, mat, vann, tyggepinner, blitt aktivisert på forhånd etc... Nå begynner jeg snart i jobb igjen så lurer litt på hva jeg skal gjøre???

ikke for å overta tråden ;o) Bare kjenner meg godt igjen i problemet!

Jeg er på vei ut døren, så jeg har ikke tid til noe langt svar,  men ditt tilfelle høres annerledes ut enn trådstarter sitt, så jeg tror ikke jeg ville anbefalt deg å bare gå.

Cavalierelsker:

Pixiejenta:

 Forstår godt problemet til TS.

Vi har fire hunder, men det er visst ingen trøst for yngstemann... Her om dagen fikk husverten vår spm. om hvem det var som mishandlet hunder i huset.... Da skriker altså minsten i ett når vi er borte. Han sitter i bur fordi han begynte på ett punkt å gå løs på listene i gangen. Han har alltid selskap av de andre hundene, mat, vann, tyggepinner, blitt aktivisert på forhånd etc... Nå begynner jeg snart i jobb igjen så lurer litt på hva jeg skal gjøre???

ikke for å overta tråden ;o) Bare kjenner meg godt igjen i problemet!

 

 

Jeg er på vei ut døren, så jeg har ikke tid til noe langt svar,  men ditt tilfelle høres annerledes ut enn trådstarter sitt, så jeg tror ikke jeg ville anbefalt deg å bare gå.

Takk for svar. Jeg har vært inne på tanken om å prøve å være borte i 45 minutter et par dager fremover. Sette på opptakeren og deretter sjekke om det bedrer seg, blir verre eller ikke noe forandring.

Cavalierelsker: hun uler ikke i ett sett, det var ganske jevnt over. Det var to "omganger" som varte i ca. 1 minutt og det var etter 20 min og 40 min.

Chiko: Jeg har prøvd det du sier om å prøve 15 min først, for deretter å øke med 15-30 min neste gang. Men da den første gangen jeg bare skal være ute i 15 min, piper hun alltid før de 15 minuttene har gått. Ellers så overser jeg henne både når jeg går ut og inn:)

Jeg satt inne på soverommet istad som jeg skrev i startinlegget med døren lukket. Hun peip da i 2 sekunder før hun bare gikk og la seg til å sove. Jeg var der inne 1 time, hørte hun trasket litt rundt før hun la seg til å sove igjen. Da gikk alt bra, så kanskje jeg skal fortsette med dette et par ganger om dagen bare slik at hun vender seg av at jeg konstant er rundt henne? Da er hun jo faktisk alene i leiligheten, bare at jeg sitter på soverommet og ikke utenfor ytterdøren, hehe.

Men da prøver jeg å bare å la henne være alene hjemme i 30-45 minutter et par dager på rad, så sjekker jeg "fremgangen". Er bare redd for at hun lærer seg å sitte å ule når hun er alene hjemme istedenfor å slappe av.. Men jeg har jo prøvd det meste av andre råd;)

Øv når valpen er sliten, som betyr at du først skal leke med den og slite den skikkelig ut, kanskje noe hjernetrim også:) Så kan du gjøre klar en kong med godis inni og gi henne det før du går. Når hun er sliten så er det enda større sjanse for at hun går og legger seg i sengen sin;))

IKKE øv mens hun er på topp i energi. Husk sliten hund legger seg ned og sovner;) 

Og ikke vær lenge borte i starten. Dere kunne kanskje hatt et videokamera for å filmet oppførselen til valpen. Så drar du bort en liten stund og så kan du se på videoen om hun roet seg raskt eller ikke... 

Vet dere hva jeg leste i "Vi med hund" i et av de to siste bladene? Du skal aldri rose valpen når du trener på hjemmealenetreningen... Du går ut og når du kommer inn (da er sikkert valpen superglad), ikke ros dette. Bare gå direkte inn som om dette var det naturligste i verden. Det kan gi valpen et inntrykk av at dette er ikke noe å øse seg så innmari opp for... Kankskje du sender ut signaler som sier at du har ikke vært borte hjemme og dette er ikke noe å stresse etter.

Samtidig stod det at hvis du gikk ut og valpen begynte å pipe, så skulle du ikke rose den når du gikk inn. Selv om den hadde sluttet å pipe. Valpen kan fremdeles forbinde det at du kommer og roser med pipingen... Med mindre du er ekstremt god på timingen.

Ønsker deg lykke til;) Ikke gi opp

Shlush:

Øv når valpen er sliten, som betyr at du først skal leke med den og slite den skikkelig ut, kanskje noe hjernetrim også:) Så kan du gjøre klar en kong med godis inni og gi henne det før du går. Når hun er sliten så er det enda større sjanse for at hun går og legger seg i sengen sin;))

IKKE øv mens hun er på topp i energi. Husk sliten hund legger seg ned og sovner;) 

Og ikke vær lenge borte i starten. Dere kunne kanskje hatt et videokamera for å filmet oppførselen til valpen. Så drar du bort en liten stund og så kan du se på videoen om hun roet seg raskt eller ikke... 

 

Vet dere hva jeg leste i "Vi med hund" i et av de to siste bladene? Du skal aldri rose valpen når du trener på hjemmealenetreningen... Du går ut og når du kommer inn (da er sikkert valpen superglad), ikke ros dette. Bare gå direkte inn som om dette var det naturligste i verden. Det kan gi valpen et inntrykk av at dette er ikke noe å øse seg så innmari opp for... Kankskje du sender ut signaler som sier at du har ikke vært borte hjemme og dette er ikke noe å stresse etter.

Samtidig stod det at hvis du gikk ut og valpen begynte å pipe, så skulle du ikke rose den når du gikk inn. Selv om den hadde sluttet å pipe. Valpen kan fremdeles forbinde det at du kommer og roser med pipingen... Med mindre du er ekstremt god på timingen.

 

Ønsker deg lykke til;) Ikke gi opp

Jeg gjør akkurat det du skriver: øver bare når hun er trøtt og sliten. Hun sover nesten når jeg går ut. Men hun spretter opp med en gang jeg reiser meg opp av sofaen. Og jeg går bare rett ut og inn uten å rose eller hilse på henne. Dette er jo for å fortelle henne at det er det mest naturlige som finnes at jeg kommer og går:) Men jeg skal prøve å slite henne skikkelig ut i tillegg til å gi henne en fylt kong når jeg går:)

Hei!

Jeg kjenner meg igjen!! Dreveren min som nå er snart 2 år var sånn da han var liten. Jeg gikk fra være hjemme hele dagen til å jobbe halve dager da han var ca 3,5 mnd gammel og han ulte fra jeg dro til jeg kom hjem igjen. (fikk bekreftet av naboen at han ikke var stille spesielt lenge i løpet av dagen..) Men jeg måtte jo på jobb, så det var ikke annet å gjøre enn å la han holde på. Plutselig en dag etter noen uker ble det stille og han er i dag den roligste hunden vi har. Han tar det meste med knusende ro, så jeg har konkludert med at dette bare var en "fase" vi måtte gjennom. Tror ikke det nødvendigvis er seprasjonsangst selv om de gir uttrykk for å mislike å ikke få bli med når mor drar ut døra.

Det er sikkert lurt det du gjør med å trene på alenetid ved å oppholde deg i et annet rom. Mitt råd er å fortsette med det. Men du må jo komme deg på skolen også :)

Lykke til med søte Bali :)

bur og hjernetrim.

Trenger ikke nødvendigvis å gå en superlang tur, men lær den idiotiske triks - det at de må bruke hjernen sliter dem ut mye mer en å løpe en tur i skogen. Min gamle hund hadde også separasjonsangst - utrolig slitsomt og funket veldig dårlig for de som bodde over meg. Otto kan nå en haug med teite ting - han gjesper på kommando, slikker seg rundt munnen, skrur av og på lys (ikke lær bort dette - angrer mest på dette trikset her - skitne labber og oppskrapet vegg), touch på alt mulig rart, danse og svinge seg, rulle rundt, klaske i bakken, riste seg (som er en utrolig nyttig egenskap) og en hel haug med andre teite ting. Men det hjalp - 10 minutter med dette bør slite ut bikkja ganske mye.

Når jeg lærte mine hunder å være alene hjemme slet jeg de ut med masse hodebry og masse trim og tur og lek. =) Så de var fullstendig utslått..

Og et råd jeg fikk var at etter dere har gått tur og slikt og hunden er sliten og fornøyd, vent i mist 20 minutter før du drar. Dette var vissst fordi hunden skal få roe seg ned litt først, slik at den var rolig...

Men må si jeg er litt uenig i bladet "vi med hund", fordi jeg mener ikke at man skal overse hunden fullstendig, men heller si "hei vennen" til den og kansje noen ganger klø den litt bak øret. Men gjør ikke mer enn dette. Siden det skal være en verdagselig ting å gjøre.

Det å overse hunden fullstendig, er ikke hverdagskost her i huset hvertfall....

Synes du gjør en bra jobb, noen hunder trenger også veldig mye lenger tid enn andre for å slå seg til ro hjemme alene, det er alltid vanskelig å sette standarder på slikt, noen hunder klarer heller aldri å være alene hjemme - og da har eier fått et skikkelig problem. Tror ikke dette er tilfelle hos deg, men vil anbefale deg å ta et skritt tilbake i treningen, ikke gjør så mye vesen ut av det at dere skal ut døre, dessuten du kan også trene dette ved å gå på badet og være der inne med lukket dør noen minutter når du er alene i huset med valpen. Vi har aldri hengt oss opp i om vi kom å gikk mens en hund pep, vi bare overså negativ oppførsel og beveget oss rundt i huset på en normal måte. Når vi kommer inn gjennom utgangsdøra er det en liten hilsen i form av klapp, så fortsetter vi med vårt liv. I tillegg har vi alltid brukt en kommando når vi forlater huset "Snart tilbake" og dette har valpene lært seg fort å slår seg til ro med det.

O.T.

Når vi fikk vår føste hund sånn ca. 100 år tilbake var det ingen som snakket om alene hjemme trening, så vi fikk valpen i hus 8 uker gammel, så var vi hjemme med den siden det var ferietid. En helg i løpet av de neste 14 dagene var det bryllup i familien og vi bare dro ifra den mens den sov. Bar borte mange timer, kom hjem og fant valpen i søvn med labbene trygt rundt min håndveske om mobil. Det var ikke gjort noe herverk i huset forøvrig - den hunden hadde aldri resten av sitt liv noe form for seperasjonsangst.

Bonzo08:

Når vi fikk vår føste hund sånn ca. 100 år tilbake var det ingen som snakket om alene hjemme trening, så vi fikk valpen i hus 8 uker gammel, så var vi hjemme med den siden det var ferietid. En helg i løpet av de neste 14 dagene var det bryllup i familien og vi bare dro ifra den mens den sov. Bar borte mange timer, kom hjem og fant valpen i søvn med labbene trygt rundt min håndveske om mobil. Det var ikke gjort noe herverk i huset forøvrig - den hunden hadde aldri resten av sitt liv noe form for seperasjonsangst.

Jeg har hatt hund siden før mobiltelefonens tid, og da var det masse snakk om hjemme alene-trening.

IlaLene:

Hei!

Jeg kjenner meg igjen!! Dreveren min som nå er snart 2 år var sånn da han var liten. Jeg gikk fra være hjemme hele dagen til å jobbe halve dager da han var ca 3,5 mnd gammel og han ulte fra jeg dro til jeg kom hjem igjen. (fikk bekreftet av naboen at han ikke var stille spesielt lenge i løpet av dagen..) Men jeg måtte jo på jobb, så det var ikke annet å gjøre enn å la han holde på. Plutselig en dag etter noen uker ble det stille og han er i dag den roligste hunden vi har. Han tar det meste med knusende ro, så jeg har konkludert med at dette bare var en "fase" vi måtte gjennom. Tror ikke det nødvendigvis er seprasjonsangst selv om de gir uttrykk for å mislike å ikke få bli med når mor drar ut døra.

Det er sikkert lurt det du gjør med å trene på alenetid ved å oppholde deg i et annet rom. Mitt råd er å fortsette med det. Men du må jo komme deg på skolen også :)

Lykke til med søte Bali :)

Tusen takk for det Lene:) Jeg får ett lite håp når jeg leser innlegget dit.

OscardelaRenta:

bur og hjernetrim.

Trenger ikke nødvendigvis å gå en superlang tur, men lær den idiotiske triks - det at de må bruke hjernen sliter dem ut mye mer en å løpe en tur i skogen. Min gamle hund hadde også separasjonsangst - utrolig slitsomt og funket veldig dårlig for de som bodde over meg. Otto kan nå en haug med teite ting - han gjesper på kommando, slikker seg rundt munnen, skrur av og på lys (ikke lær bort dette - angrer mest på dette trikset her - skitne labber og oppskrapet vegg), touch på alt mulig rart, danse og svinge seg, rulle rundt, klaske i bakken, riste seg (som er en utrolig nyttig egenskap) og en hel haug med andre teite ting. Men det hjalp - 10 minutter med dette bør slite ut bikkja ganske mye.

Gjett om, hun kan masse idiotiske triks, og hun syntes det er supermorsomt! Men uansett om hun kan mange triks, så har jeg ikke satt på noen kommando på det fleste, så da bruker hun mye tid på å finne frem til atferden jeg er ute etter. Dette sliter hun virkelig ut;) Så det skal jeg gjøre, trene litt hjernetrim. Fikk jo også et par ideer fra deg her:)

Bonzo08:

Synes du gjør en bra jobb, noen hunder trenger også veldig mye lenger tid enn andre for å slå seg til ro hjemme alene, det er alltid vanskelig å sette standarder på slikt, noen hunder klarer heller aldri å være alene hjemme - og da har eier fått et skikkelig problem. Tror ikke dette er tilfelle hos deg, men vil anbefale deg å ta et skritt tilbake i treningen, ikke gjør så mye vesen ut av det at dere skal ut døre, dessuten du kan også trene dette ved å gå på badet og være der inne med lukket dør noen minutter når du er alene i huset med valpen. Vi har aldri hengt oss opp i om vi kom å gikk mens en hund pep, vi bare overså negativ oppførsel og beveget oss rundt i huset på en normal måte. Når vi kommer inn gjennom utgangsdøra er det en liten hilsen i form av klapp, så fortsetter vi med vårt liv. I tillegg har vi alltid brukt en kommando når vi forlater huset "Snart tilbake" og dette har valpene lært seg fort å slår seg til ro med det.

 

Jeg tror heller ikke at det er noe tilfelle for oss, for hun klarer fint å være alene når jeg for eksempel dusjer og bruker lang tid på badet. Det virker som det bare er ytterdøren som er det skumle monsteret for valpen:P

Ellers vil jeg nok en gang takke for gode råd! jeg får litt av motivasjonen tilbake nå:)

når jeg leser dette får jeg en følelse av at hunden din har lært å pipe, jeg villie gått inn og ut og ikke brydd meg med piping, ut med søppla og ut etter posten osv, har ikke opplevd slikt selv, men om du går inn og ut med bare 1 sekunds økning, og hunden piper, så blir det jo som om du kommer fordi han har pipet... tror hunden har lært dette, ikke sikker men det er det jeg tror.

du kan også ha hunden i band inne og gå ut og inn i hagen eller trappa osv uten å lukke døren, kansje endre litt på mønsteret før du går ut, hent jakka og nøkklene før du går inn på kjøkkenet å spiser frokost foreksempel, da vil hunden ikke forutse at du er på tur ut... 

gi griseøre eller tyggebein til den kunn når du skal ut, ikke la den få noe ellers.... slik fikk jeg bisken min til elske å kjøre bil, og han lå som bambi på glattisen og klorte seg fast bake i bilen mens han ulte noe helt for gjævlig;P

jeg støtter dem som tipser deg om å droppe dette ut et sekund greiene...

enten så gjør du det feil eller så funker det rett og slett ikke på din hund.

rottmanneier:

 

Tusen takk for det Lene:) Jeg får ett lite håp når jeg leser innlegget dit.

Haha, dette ordner seg vet du! Jeg er villig til å vedde på at du er tilbake på skolebenken med fulle dager innen en mnd! :) Ellers så må jeg si det har kommet mange gode tips her. Jeg likte spesielt rådene til Lupi!