Hundens beste:)

Om jeg vil jobbe med agility og hunden ikke passer til dette, så går det an å fortsette om mans er hunden har det gøy. Men om man ser at hunden ikke trivset med aktiviteten i heletatt. Nei da dropper man det og prøver noe annet:))

Mitt ønske skal ikke viktigere enn hundens trivsel:)

Om man ender opp med å kjøpe en ny hund, så må man definitivt bruke like mye tid med den første hunden:) Ikke rettfærdig ovenfor den første hunden om man bare driter i den. Om du skjønner hva jeg mener :)

Så hvis den første hunden trivest best i spor og du ender opp med å kjøpe en ny hund for å bruke til agility, så bør man fremdeles ta seg tid til å drive spor med den første hunden:)

Hund er ikke bruk og kast;) Det er et levende vesen...

Kan jeg spørre om grunnen til problemstillingen din? :))

Shlush:

Hundens beste:)

Om jeg vil jobbe med agility og hunden ikke passer til dette, så går det an å fortsette om mans er hunden har det gøy. Men om man ser at hunden ikke trivset med aktiviteten i heletatt. Nei da dropper man det og prøver noe annet:))

Mitt ønske skal ikke viktigere enn hundens trivsel:)

Om man ender opp med å kjøpe en ny hund, så må man definitivt bruke like mye tid med den første hunden:) Ikke rettfærdig ovenfor den første hunden om man bare driter i den. Om du skjønner hva jeg mener :)

Så hvis den første hunden trivest best i spor og du ender opp med å kjøpe en ny hund for å bruke til agility, så bør man fremdeles ta seg tid til å drive spor med den første hunden:)

Hund er ikke bruk og kast;) Det er et levende vesen...

 

Kan jeg spørre om grunnen til problemstillingen din? :))

Må si meg enig her. Synes ikke hunden noe om aktiviteten, og det ikke er mulig å få den interessert. Får man finne på noe annet gøy ;)

Shlush:

Kan jeg spørre om grunnen til problemstillingen din? :))

En jeg kjenner snakker om å skaffe seg ny hund, siden den han har er så ulydig, og han ikke kan bruke hunden i lydighet. Jeg tenker da er det kanskje ikke hunden det er noe galt med, og det vil ikke nødvendigvis bli bedre med en til hund. 

Det er jo folk som har forskjellige hunder til forskjellige aktiviteter, men er det "god nok grunn" (eller hva jeg skal kalle det) å skaffe seg en til hund om ikke den man allerede har strekker til.

det kommer litt an på. Om min store drøm var feks å lykkes med gjeterhund, og jeg fikk en hund som viste seg å være en dårlig gjeter (ikke bare dårlig trent), så ville jeg nok vurdert å skaffet meg en hund nr2 og evt satt bort(omplassert) nr 1.

en hund lever i mange år, og er det en hund som takler miljøforandringer en omplassering medfører, er det ikke noe problem for den å bytte hjem.

Nå er det ikke alle som har hund kun som hobby heller!

Er man sauebonde så har man ikke gjeterhunder fordi det er en "drøm" man har, men fordi det er et nødvendig redskap i jobben.

Finner man da ut at den hunden man skaffet seg f.eks. ikke er nok tent på sau (jo, det finnes BC som rett og slett ikke forstår vitsen med gjeting), så er man nødt til å skaffe en ny hund som gjeterhund.

Hva man da gjør med den hunden som ikke fungerte i jobben sin? Det beste ville kanskje være å omplassere den. En som har hunden som profesjon, ikke kun som hobby, vil kanskje ikke ha tid og kapasitet til å ha en hund som "kosehund".

Er omplassering alltid det beste? Jeg stiller spørsmålet fordi jeg selv vet om en gjeterhund som ble solgt da en sauebonde sluttet med sau. Den ble solgt fordi man mente at det beste for hunden var å fortsatt "ha en jobb", og fordi bonden som sluttet med sau rett og slett ikke kunne ha de 5 gjeterhundene gående til ingen nytte. Hunden ble solgt til en bonde som hadde behov for en gjeterhund. Etter et års tid kom det fram at den nye eieren var under ettersyn av mattilsynet for dyreholdet sitt. Han måtte avvikle saueholdet, men hunden var det ingen som tok fra ham. Den forrige hundeeieren fikk kjennskap til dette, men hadde ingen krav på å få hunden tilbake. Resten av de fire hundene ble derfor ikke prøvd omplassert, men avlivet da eieren følte han ikke kunne ta seg av dem lengre.

Man har INGEN sikkerhet for at hunden kommer til et godt hjem når den blir omplassert.
Jeg har selv vært i kontakt med et velrennomert omplasseringsbyrå og fikk en omplasseringshund.
Omplasseringsbyrået var ikke hjemme hos meg og undersøkte ikke i det hele tatt min bakgrunn (annet enn hva jeg selv fortalte dem). Jeg møtte opp på en parkeringsplass, betalte kontant, skrev under på en kontrakt og fikk hunden. Jeg ble egentlig ganske sjokkert over at det var så lett å få en omplasseringshund. Jeg levde i den tro at man gjennom et omplasseringsbyrå hadde en viss sikkerhet for at hunden kom til et "ordentlig" hjem...

Har man en hund som er ulydig har man stort sett seg selv å takke.

Har han derimot kjøpt seg en brukshund (for å bruke den) og den ikke egner seg til dette formålet er det naturligvis best å omplassere den.   

Du kan ikke si at nei, hunden var ikke noe flink, så da får du vel heller slutte å være jeger / slutte å drive sauegård / slutte å være blind, og drive med noe hunden synes er gøyalt.

makam:
Sett at du skaffer deg en hund som du har lyst å bruke i en bestemt aktivitet. Men så funker det ikke med akkurat denne hunden. Skaffer man seg en til, eller prøver man så godt man kan, eller gir man opp og prøver med en anna aktivitet i stedet? Er ditt ønske om å holde på med f.eks agility (med uansett hvilken hund) viktigere enn å gjøre ting med hunden som den trives med? Og i fall man kjøper en ny hund, hva gjør man da med den forrige?

Hehe!  Jeg kjøpte meg en hund som skulle brukes til utstilling, og kanskje avl...i tillegg til at jeg synes det er gøy å trene hund.  De to første kan han ikke brukes til, og det siste synes vi begge er gøy, bortsett fra at han har konsentrasjon som en møll, og jeg regner vel ikke med å kunne komme noe sted i konkurranse av noe slag. 

Jeg elsker ham over alt på jord, og så får jeg heller håpe på at neste hund innfrir litt flere forventninger - men enda viktigere:   at hun tar en like stor del av hjertet mitt som han har gjort :)

Thorbjørn:

Har man en hund som er ulydig har man stort sett seg selv å takke.

Har han derimot kjøpt seg en brukshund (for å bruke den) og den ikke egner seg til dette formålet er det naturligvis best å omplassere den.   

Du kan ikke si at nei, hunden var ikke noe flink, så da får du vel heller slutte å være jeger / slutte å drive sauegård / slutte å være blind, og drive med noe hunden synes er gøyalt.

 

 

Enig.

Oppoverbakke:Nå er det ikke alle som har hund kun som hobby heller!

Lydighet er nå stort sett en hobby det, da.

RRene:

 

makam:
Sett at du skaffer deg en hund som du har lyst å bruke i en bestemt aktivitet. Men så funker det ikke med akkurat denne hunden. Skaffer man seg en til, eller prøver man så godt man kan, eller gir man opp og prøver med en anna aktivitet i stedet? Er ditt ønske om å holde på med f.eks agility (med uansett hvilken hund) viktigere enn å gjøre ting med hunden som den trives med? Og i fall man kjøper en ny hund, hva gjør man da med den forrige?

 

Hehe!  Jeg kjøpte meg en hund som skulle brukes til utstilling, og kanskje avl...i tillegg til at jeg synes det er gøy å trene hund.  De to første kan han ikke brukes til, og det siste synes vi begge er gøy, bortsett fra at han har konsentrasjon som en møll, og jeg regner vel ikke med å kunne komme noe sted i konkurranse av noe slag. 

Jeg elsker ham over alt på jord, og så får jeg heller håpe på at neste hund innfrir litt flere forventninger - men enda viktigere:   at hun tar en like stor del av hjertet mitt som han har gjort :)

Ening med deg RRene, man blir jo like glad i hunden selv om den ikke "innfrir" dine lyster og ønsker av aktiviteter:)

Det er jo ikke valpen som du skaffer deg sin feil at den ikke er sånn som du ville/såg for deg.

RRene:

 

Oppoverbakke:Nå er det ikke alle som har hund kun som hobby heller!

 

Lydighet er nå stort sett en hobby det, da.

Ja, sjelden det er annet:)

Men å ta på seg en hund er jo ens egent ansvar... Og om en vil skaffe seg en hund til så bør en hvertfall sørge for å ha nok tid til begge. Og tilfredsstille begge hundenes behov;)

Jeg har jo lyst til å drive agility, men hunden min egner seg dårlig til det i grunn. Men kunne ikke gitt han bort uansett:D Han er jo blitt en del av familien, og jeg avventer heller agility til senere. Så får jeg og hunden gjøre noe annet gøy i stede;))

makam:

 

Shlush:

 

Kan jeg spørre om grunnen til problemstillingen din? :))

 

 

En jeg kjenner snakker om å skaffe seg ny hund, siden den han har er så ulydig, og han ikke kan bruke hunden i lydighet. Jeg tenker da er det kanskje ikke hunden det er noe galt med, og det vil ikke nødvendigvis bli bedre med en til hund. 

Det er jo folk som har forskjellige hunder til forskjellige aktiviteter, men er det "god nok grunn" (eller hva jeg skal kalle det) å skaffe seg en til hund om ikke den man allerede har strekker til.

Da spørs det om han bør ta seg en tur til en dressurskole og få hunden mer lydig:) Det er sjelden (så å si aldri) hundes grunn til at den er ulydig. Er nok eieren det ligger i. Så spørsmålet er jo da om han vil få til noe bedre med hund nummer 2? Eller vil han ende opp med 2 hunder som er umulige og han ikke har sjans til å tilfredsstille :/

Ikke rettferdig mot hund nummer en å ikke prøve skikkelig;)

Om man brenner for en ting og har lyst til å bruke hunden sin til utstilling. Og hunden man først har skaffet seg ikke egner seg. Ja da er det en vurdering man må ta før man kan si at det er dålig grunn til hund nummer 2 :) Om personen har tenkt godt gjennom det og finner ut at han har tid nok til 2 hunder, så er det jo greit å skaffe en til;)) Men om personen har en ulydig hund, så tror jeg ikke denne bør skaffe seg en til før en har fått lydig den første :) Og da kan det jo hende at behov for hund nummer 2 ikke er der lenger;))

tja.

vet at i utstillingsmiljøet, så omplasserer eller selger man hunder som ikke gjør det bra nok, for å gjøre plass til andre som kan gjøre det bra. Mange "kan" ikke bli sittende på ubrukelige hunder, for da får de for mange til sammen.

Selv hadde jeg slitt veldig med å kvitte meg med en hund av den grunn, siden jeg er veldig glad i hundene mine. Den ene har vært på utstilling, men får trekk hver gang pga samme grunnen, så jeg har omtrent sluttet å stille henne. men vi trener lydighet og agility sammen, det elsker hun.

og minsten er kosehund og utstillingshund, men skulle jeg gjort det sort, så måtte jeg byttet ut begge, og satset på mer "perfekte" hunder.

Ser jo at det begrenser seg også da hvor mange man kan ha, og at det er vanskelig å beholde alle. men jeg er for glad i mine til å gi dem opp. Selv om jeg selvsagt hadde hatt veldig lyst å vinne premier og rosetter .....

hundene mine er i hovedsak mine kompiser og familie.

makam:
Sett at du skaffer deg en hund som du har lyst å bruke i en bestemt aktivitet. Men så funker det ikke med akkurat denne hunden. Skaffer man seg en til, eller prøver man så godt man kan, eller gir man opp og prøver med en anna aktivitet i stedet? Er ditt ønske om å holde på med f.eks agility (med uansett hvilken hund) viktigere enn å gjøre ting med hunden som den trives med? Og i fall man kjøper en ny hund, hva gjør man da med den forrige?

Been there, done that. Kjøpte en schæferhann, dårlig planlagt, dårlig forarbeid og dårlig oppdrett. Lot meg lure av oppdretterens salgstriks. Hunden fungerte ikke til redningstjeneste overhodet. Og det var derfor jeg kjøpte hann. Han ble omplassert uten å blunke. Er idag familie hund og har det mye bedre, enn med en frustrert eier som han ikke greide å gjøre fornøyd.

Noen ganger er det slike drastiske tiltak som må til og for meg var det aldri aktuellt å finne noen annen øvelse å bruke han i.

Enig med over, at det er noe nanet når det er en bruktshund, enn en "hobby" hund som f.eks utstilling, avl, lydighet, agility.. osv.

Selv kjøpte jeg første hunden min i stor tro at jeg kunne bruke han i både utstilling og sette han ut i avl, men den gang ei.. Nå som han er 1,5 år viser det seg at han muligens aldri kan brukes i utstilling (både fordi han er såpass engstelig for fremmede, at en dommer hadde ikke komt på tale xD og fordi han er for stor for standarden) og pga ingen utstillingsresultater å vise til, og det lille faktum at han er litt for stor (han er riktignok muskuløs) så blir det neppe avl på han heller.

MEN så har jeg fått øynene opp for agility, og vi har smått prøvd oss når været strekker til :) Og det ser ut som noe han er komfortabel med og synes er kjekt :P Så man skal ikke se bort i fra at man om noen år ser en lynrask, black&tan, litt stor chihuahua springende som et olja lyn ^^

 Men jeg kjøpte meg en valp til likevel, ikke fordi Chico ikke innfridde mine ønsker, men fordi han kunne trenge selskap de få timene om dagen jeg er hjemmenifra ^^ Og hun fikk fine kommentarer på valpeshow forrige helg,og dette er noe vi skal fortsette med ^^ Men igjen, så blir hun mest sansynlig for liten til å settes valperå, og det er noe jeg respekterer. Da blir det nok ikke oppdrett på meg, før jeg har plass og tid til flere hunder, og det kan bli en god del år til, om kanskje aldri :) Men livene og livskvaliteten til hundene mine er verdt SÅ mye mer enn om jeg får bruke dem til akkurat det jeg hadde lyst til ^^

* Leste i en annonnse om noen som ville selge hannhunden sin på under året, fordi han var for stor til å bruke i avl på den tispen hun hadde. Ergo hun hadde 2 hunder, og ville kvitte seg med den ene, og få seg en "ny og bedre" istedenfor å evnt. låne hannhund med noen andre, og beholde sjarmtrolet sitt. Man kan da umulig ikke bli glad i en hund på så mange måneder ??

* Og en annen: Noen som ville selge pomeranianen sin som var kjøpt uten stamtavle, fordi det viste seg at hunden ikke var renraset pom likevel. (På bildet kunne man antyde at hunden ikke var heeeelt pom ja) Altså selge hunden, som var kjøpt uten garanti for å være renraset, fordi den ikke fikk "det rette utseende"............................................ (Kan i tillegg tenke meg at de hadde betalt en god del penger for en "renraset, men uten stamtavle, valp på 8-10uker, og at de ikke fikk solgt en 6 mnd "ikke-reraset pom" for halvparten engang.. ikke at penger burde bety noe, men logikken likevel..???)

Oppoverbakke:

Nå er det ikke alle som har hund kun som hobby heller!

Er man sauebonde så har man ikke gjeterhunder fordi det er en "drøm" man har, men fordi det er et nødvendig redskap i jobben.

Finner man da ut at den hunden man skaffet seg f.eks. ikke er nok tent på sau (jo, det finnes BC som rett og slett ikke forstår vitsen med gjeting), så er man nødt til å skaffe en ny hund som gjeterhund.

Hva man da gjør med den hunden som ikke fungerte i jobben sin? Det beste ville kanskje være å omplassere den. En som har hunden som profesjon, ikke kun som hobby, vil kanskje ikke ha tid og kapasitet til å ha en hund som "kosehund".

Er omplassering alltid det beste? Jeg stiller spørsmålet fordi jeg selv vet om en gjeterhund som ble solgt da en sauebonde sluttet med sau. Den ble solgt fordi man mente at det beste for hunden var å fortsatt "ha en jobb", og fordi bonden som sluttet med sau rett og slett ikke kunne ha de 5 gjeterhundene gående til ingen nytte. Hunden ble solgt til en bonde som hadde behov for en gjeterhund. Etter et års tid kom det fram at den nye eieren var under ettersyn av mattilsynet for dyreholdet sitt. Han måtte avvikle saueholdet, men hunden var det ingen som tok fra ham. Den forrige hundeeieren fikk kjennskap til dette, men hadde ingen krav på å få hunden tilbake. Resten av de fire hundene ble derfor ikke prøvd omplassert, men avlivet da eieren følte han ikke kunne ta seg av dem lengre.

Man har INGEN sikkerhet for at hunden kommer til et godt hjem når den blir omplassert.
Jeg har selv vært i kontakt med et velrennomert omplasseringsbyrå og fikk en omplasseringshund.
Omplasseringsbyrået var ikke hjemme hos meg og undersøkte ikke i det hele tatt min bakgrunn (annet enn hva jeg selv fortalte dem). Jeg møtte opp på en parkeringsplass, betalte kontant, skrev under på en kontrakt og fikk hunden. Jeg ble egentlig ganske sjokkert over at det var så lett å få en omplasseringshund. Jeg levde i den tro at man gjennom et omplasseringsbyrå hadde en viss sikkerhet for at hunden kom til et "ordentlig" hjem...

nja, nå er det faktisk noen som har skaffet seg noen sauer for å drive gjetertrening med, og som har gjeting som hovedintr, ikke sau, men jeg ser poenget ditt. Men for HUNDEN er det revnende likegyldig om den blir omplassesert fra en som skulle ha den til et vist formål pga jobb eller bare pga interesse.

hunder av spesielle brukshundraser som ikke fungerer til det rasen skal brukes til blir ofte omplassert. Men ofte har jeg sett at sånne "dårlige" hunder ender opp som vandende hunder. de bytter eier i ett sett, fordi de eierene de kom til kanskje fikk øyne opp for den brukshundsporten hunden de har egentilig skal brukes til og fant ut at de skulle de drive med de og... (feks trekkhunder...)

Jeg skaffet meg en schäfer for 3 år siden for utstilling og brukshund. Hunden ble alt for stor og dret virkelig i alt som het jobb. Han passet virkelig ikke i mine planer, men jeg beholdt han til sykdommen tok han. Han fikk gå som familiehund. Selv om jeg mange ganger nærmest tvang litt jobb over han uten hell.

Rottisen jeg har no har større arbeidslyst enn schäferen, så hun passer meg bedre. Men hun er ingen lydighetshund og i alle fall ikke av den klassen jeg er vant med tidligere. Til tross for mange timer med trening. Jeg vurderer nå å skaffe meg en hund til, som skal passe til mitt bruk forhåpentligvis. Men jeg kommer aldri til å omplassere rottisen. Planen nå framover er å prøve oss på blodspor ;p Hvis ikke det funke er hun i alle fall en kløpper på å løpe etter ballen og leke og herje, så vi kan nok få oss en karriere innen forstyrrelser i LP ;p

Alle mine hunder er fullverdige familiemedlemmer og de skal få bo hos meg til de takker for seg. Passer de ikke til planene mine, så får jeg kanskje bedre lykke neste gang jeg skal kjøpe meg hund. Vi får heller bare prøve å finne noe som passer oss begge. Det er viktigst =)

Skal en hund brukes aktivt, men av en eller annen grunn ikke kan utføre "jobben sin", ville jeg omplassert den til noen hvor den hadde trivdes bedre - for dens og mins skyld.

På hobbybasis er saken en annen - for min del i alle fall.

Jeg hadde lyst på en utstillingshund, siden jeg har drevet litt med det og syns det er veldig sosialt. Så jeg gikk grundig til verks, og undersøkte mye om mange forskjellige oppdrettere, før jeg fant min perfekte oppdretter. =) Så jeg bruker begge mine hunder til utstilling.

Men først og fremst er de mine beste venner og glimrende familiermedlemmer og turkamerater. Har senere oppdaget at de elsker både agility, spor og lydighet, så da blir de brukt til det også. Dette er først og fremst fordi de synes det er utrolig morsomt!! Hundene er alt for meg!!!

Hadde de ikke vært pene nok til utstilling ville jeg elsket de like mye, og heller gjort andre ting med dem. Som de elsker!!

HUNDEN FØRST!!!

Dersom man kjøper en hund til en bestemt ting, men hunden ikke viser seg å være egnet til det, eller en selv ikke er egnet til å ha hunden, så vil vel det beste være for begge parter at hunden blir omplassert.
Hvis man selv klarer å sette til side det spesielle hunden var ment for, er det kjempeflott. Men ikke alle klarer det, og selv om man er svært glad i hunden sin så blir det jo da egoistisk å holde den der, når begge to kunne hatt det bedre..?

SaraogChico:

 Nå som han er 1,5 år viser det seg at han muligens aldri kan brukes i utstilling (både fordi han er såpass engstelig for fremmede, at en dommer hadde ikke komt på tale xD og fordi han er for stor for standarden) og pga ingen utstillingsresultater å vise til, og det lille faktum at han er litt for stor (han er riktignok muskuløs) så blir det neppe avl på han heller 

Jeg kunne ha brukt en hanne uten utstillingsresultater å vise til, og også en hund som var en -tanke- for stor, dersom linjene ikke tilsa at dette var vanlig. Men en hund med nervøst gemytt kunne jeg aldri ha brukt, og akkurat her er det vel den delen som er det viktigsta ang hannen din, er dessverre endel nervøse chi rundtom der ute..
 Kjempeflott at du tenker på rasens beste, flere skulle ha tenkt slik som deg :)