Jeg foretrekker egentlig livlige og entusiastiske hunder, med masse initiativ, nysgjerrighet og personlighet :) Ja.. de kan være en håndfull til tider, men Gud bedre så herlige de er :) De er jo herlige de rolige også.. men de livlige er hakket mer spennende og givende å holde på med.

Av alle hunder jeg har hatt oppigjennom åra, er det uten tvil de livlige jeg husker best, og har mest gode minner knyttet til. Så jeg velger meg nok bevisst hunder som har anlegg til å bli sånn :)

Personlig er jeg veldig delt med tanke på spørsmålet. Har jo kjøpt meg en Leonberger - type veldig rolig. For meg er det enkelt å se forskjellen på når han er fra seg av lykke, og når verden bare er grei - men for andre som er vandt med små spirrevipphunder (ikke ille ment! er bare så ofte at de litt mindre rasene (mindre enn leonberger..) er hoppe-sprette-spirrevipp-hunder), så virker leon her omtrent likegyldig hele tida..

Og ja, innimellom savner jeg den entusiasmen som du skriver om - spesielt når vi skal prøve å klikkertrene! Men samtidig vet jeg jo så inderlig godt at slik som situasjonen er nå, så passer det meg ypperlig å ha en som omtrent ikke gjør noe ut av seg inne (legger seg stort sett å sover i nærheten av oss), og er fornøyd bare han får litt aktivisering i tillegg til turer. Er det ikke ofte sånn at de entusiastiske ofte også krever langt mer av eier?

For meg personlig hadde det vært veldig fint med en aktiv hund som det er mye fres i.

Men jeg har en mann som ikke er oppvokst i hundegården som jeg er, og følgelig ikke har den samme entusiasmen som meg for hunder som slikker i munnen, nesen, ørene... , som hopper og spretter og er tusen steder på en gang... Jeg har også to barn som både krever en del av meg, og som gjerne vil ha en hund i familien som de kan håndtere uten å risikere å bli revet overende og hoppet på... Bostedet vårt er heller ikke helt egnet for hunder som med aktivitenen sin tar ti ganger så stor plass som kroppsvolumet deres skulle tilsi!

Vi hadde en omplasseringshund på prøve i sommer. Det var en herlig hund med masse energi, en stor hanhund som sikkert kunne ha gjort det stort i enhver konkurranseaktivitet. Men den tok for mye plass, og jeg hadde ikke samvittighet til å beholde den. Den hadde høyt stressnivå, peste og pep og bjeffet i to døgn etter at vi overtok den, og falt aldri helt til ro. Den tok trappa mellom etasjene i to byks, med fare for å rive overende enhver annen som måtte befinne seg der samtidig. Ungene hadde ikke sjans til å holde den igjen hvis den prøvde å komme ut døra når den ikke skulle. Jeg hadde knapt krefter til å holde den igjen selv når vi gikk tur, og det var noe den ville utforske. Plusset med slike hunder er selvfølgelig at når den var glad, så var den SUPERHAPPY, (og ikke til å kontrollere da heller...), og at den ville ha hatt en enorm energi til trening.

Nå har vi fått en annen hund, samme rase (med litt blanding), men et helt annet temperament. En liten tispe som er BARE kosehund når den er inne. Kommer og legger seg ved bena våre. Legger hodet i fanget, men hopper ikke opp og slikker ikke i ansiktet, bare legger hodet intil for en kos. Legger seg ned for å sove på eget initiativ, selv når vi styrer rundt i huset. Går pent rundt oss på tur (er kun vant til flexibånd, men "kan" tydeligvis hvor langt båndet rekker, for hun trekker ikke). Hun kan kanskje virke litt "kjedelig" og uentusuastisk, hvis en ikke vet å tolke de små kosene hennes som hengivne kjertegn! Men når hun slipper løs på tur, da gjør hun plutselig små "gærne-utfall"! Freser rundt med et vanvittig tempo, i sikksakk mellom oss, med et kjempesmil i fjeset og et "WEEEEEEEEE!"-uttrykk i øynene! Det er så gøy å se på! Så, like plutselig, roer hun ned, kommer og går pent sammen med oss igjen. Snill pike....! Ungene kan uten problem leie henne i bånd og hun er SÅ hensynsfull mot dem.
Hun hadde nok neppe kommet like langt som den første hunden i krevende aktiviteter. Til det er hun nok litt for forsiktig og hadde ikke hatt det drivet og den energien som det ville ha krevd. Men i familien vår er hun PERFEKT!

:-)

"Foreløbig foretrekker jeg en livlig hund...men når jeg begynner å bli grå i håret og dårlig til beins,tror jeg nok jeg kunne ha tenkt meg en roligere rase...eller en pusekatt-)"

Kremt: Vår spretne venn taklet ikke helt at "mormor" gikk på den ene sida av veien og "morfar" på den andre da de passet henne i sommer. Resultat: Mormor ble dratt så hardt at hun ramlet og brakk håndleddet. -Og mine mange venner med hundeskrekk fikk bekreftet fordommene sine...

Men jeg er veldig glad for responsen mht glade, livlige hunder. Det var en god trøst.

Amstaffen min er super-aktiv og har høy propell-faktor ute. Kan hilse folk over ende, og logrer med hele kroppen. Hun er super-nysgjerrig og må sjekke ut alt og alle. Det er fugler å bykse etter, hunder og hilse eller kjefte på, og man må jo ikke gå glipp av noe...:-) Nå er hun snart syv, og folk spør ennå om hun er valp. (litt fordi hun er liten for rasen, men mest pga kroppsspråket:))

Hun kan være slitsom en sjelden gang, men jeg blir alltid i godt humør av henne. Så for meg er disse aktive happy-hundene som lykkepiller med pels. Vi har drevet litt med lydighet og agility og da er det ekstra gøy med en hund som er litt høygira. Selv om jeg kanskje må jobbe med kontakt og ro litt mer enn andre sånn til og begynne med.

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært deilig med en sedat hund som ikke er så opptatt av alt i hele verden, men tror det hadde blitt litt nedtur for min del.

Og når det er sagt så er bikkja mi rolig inne, sover stort sett og er veldig kosete. 

...snakker til min hund! Da blir de hoppet på og slikket rein. Hun har ikke hale, men prater med ørene og hele kroppen slår krøll på seg. Hun er kjapp som et lyn :)

Tror min hund må gå på lykkepiller, for hun er stort sett HAPPY hele tiden, og hopper og spretter og skal slikke i ansiktet og armer og ben. Super aktiv, men heldigvis rolig inne for hun får ikke lov å være vill inne. Men ute er hun rene energibomben og fyy fader for en fart hun kommer opp i. Ja det er virkelig motor i den hunden ja hihi..

Og hun er utrolig oppmerksom på alt som skjer rundt henne, en livlig hund så helt klart :)

Dette er jo min første hund, men jeg trives med å ha en aktiv hund, hun gir oss mye glede