Lite hyggelig avslutning på en kveldstur, du. Gikk og lullet for meg selv nede på kirkegården i mørket med en lydbok i øret og herr ADHD i bånd. Et tigersprang til høyre, så kom han opp med noe mørkt i munnen som han ristet. Jeg fikk litt småpanikk og skrek AAAHH!!!! (Kjempeeffekt. Han er døv.) Etter en liten stund med tresidig kamp glapp han endelig og jeg dro ham vekk og løp hjem. Fikk renset bort dramatisk blod rundt munnen hans og nappet ut et par pigger fra kinn og hake, hentet en lykt og løp tilbake til det stakkars pinnsvinet som lå på samme sted.

I det elendige lyset fra lykten så det nokså dødt og urørlig ut. For sikkerhets skyld tok jeg en kvist såvidt borti pinnsvinet, og da beveget det seg. Så jeg ringte veterinæren som sa jeg skulle ta det i en kasse med mat og vann, gi det fred over natten og dra til veterinær neste morgen. Ringte pinnsvinhjelpen for sikkerhets skyld, men de hadde notert feil nummer. Internett er åpenbart et upålitelig sted.

Men under over alle under, reiste det tapre pinnsvinet seg kanskje tyve minutter etter drapsforsøket og stakk ut i buskaset. (Antatt tid: Løpe hjem, løpe tilbake, be dødt pinnsvin fortvilet om unnskyldning, gispe forskrekket når dødt pinnsvin åpenbart lever allikevel, snakke med veterinær i telefonen, snakke med forvirret kvinne som ikke visste noe om pinnsvin i telefonen, vente på bedre halvdel, diskutere med bedre halvdel det etiske dilemmaet ved å kidnappe ville dyr inn i unaturlig miljø, se sakens objekt foreta en snarlig retrett inn i buskas, prate og myse inn i buskene litt til, gå tilbake.) Jeg antar det var sjokket etter behandlingen min bøllete hund hadde gitt, som forårsaket lettere koma. Etter litt vurdering bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle hente en eske, tvinge pinnsvinet nedi det og dra til veterinæren, fordi jeg anså det som et større overgrep og gjøre det enn å ikke gjøre det. Det var ikke noe blod på bakken hvor det hadde ligget, og det beveget seg nokså raskt. Da jeg snakket med veterinæren lå det helt urørlig.

Jeg håper jeg gjorde riktig.

Det var ikke noe hyggelig. 

Og unnskyld meg: Men hvem pokker står og slåss med et pinnsvin med piggene ute?!

vt: Jeg skvatt skikkelig en kvedstur i mørket da bisken plustelig dro som en gal og det neste jeg så var ei rotte som hylte som besatt!Tror vi skremte den;)!

Ja rart det der. Sent på kvelden vandrer jeg rundt på en ensom kirkegård i stummende mørke, mens jeg hører på en lydbok om en seriemorder som i tillegg driver med voldtektstortur, men det er et lite pinnsvin som får meg til å hyle.

Pavlov:

 

vt: Jeg skvatt skikkelig en kvedstur i mørket da bisken plustelig dro som en gal og det neste jeg så var ei rotte som hylte som besatt!Tror vi skremte den;)!

 

Ja rart det der. Sent på kvelden vandrer jeg rundt på en ensom kirkegård i stummende mørke, mens jeg hører på en lydbok om en seriemorder som ved driver med voldtektstortur, men det er et lite pinnsvin som får meg til å hyle.

Haha, *ser det for meg*

Vi hadde engang en overivrig shäfertispe som var driiit redd pinnsvin. Og veldig sint på de. Så når det kom en utgave vaggende over plenen pistret og pep hun i samme åndedrag som hun gav full hals og skulle bort og ta de. Etter hvert sluttet de å rulle seg sammen når hun begynte med bråket sitt, de skjønte tydeligvis at hun var omtrent like farlig som en luftboble i åpent landskap...

så godt du kunne etter omstendighetene. Håper det stakkars pinnsvinet overlevde - det er i så fall mer enn jeg kan si om den stakkaren vi fant (de tynnes ut vettu - pga trafikken).

Uansett - mitt lille pelsdyr fikk en akutt oppkastsesjon etter en liten tur i mørket. Opp kom massevis av hva jeg trodde var fuglefjær (uten fjær da). Som sedvanlig tok jeg på en liten engangs plasthanske for å fjerne det uønskede fra mitt (nokså dyre) persiske teppe.

Stor ble min overraskelse når "fuglefjæra" stakk gjennom hansken og jeg skjønte det var "pinnsvinpels" jeg hadde foran meg. Hvordan dyret overlevde å svelge & kaste opp igjen dette er meg fortsatt en gåte. Det var faktisk skikkelig "skarpe" saker...

Jeg synes det hørtes ut som du gjorde det du kunne for å hjelpe, mye mer enn de fleste ville gjort. Og det er godt mulig at piggsvinet hadde hatt mindre godt av å bli kidnappet og tvunget med til bråkete, skumle, lukter merkelig-dyrelegen.

Pavlov: 

Og unnskyld meg: Men hvem pokker står og slåss med et pinnsvin med piggene ute?!

Jeg har en kollega med mastiffer, og en av dem står bare og bjeffer og bjeffer hvis hun finner piggsvin, men en annen hun har tar livet av dem. Jeg lurer på om hun først hadde tatt livet av en, og så, en gang senere, hadde hun kommet med en i munnen. Da hadde kollegaen min styrt på med veterinær og antibiotika og passet på det til det kom seg igjen. Med skrikende samvittighet hele tiden.

Man bøller ikke med en hund som får et digert voksent piggsvin inn i munnen og kan rive det i filler uten å egentlig ta skade av det, og i hvert fall ikke bry seg om det.

Morsomt skrevet :) 

Kan hende pinnsvinet var i sjokk.. og at det kom til seg selv etter en stund. Har sett at mus som ser steindøde ut "våkner til liv" igjen.

 Men au... hvordan gikk det med hundemunnen?

Pavlov: Og unnskyld meg: Men hvem pokker står og slåss med et pinnsvin med piggene ute?!

Oho, der fikk jeg flashback gitt. Har hatt to hunder som har tatt pinnsvin og til overmål har vi hatt pinnsvinsti (?) over tomta via inngjerdingen til hundene. Jeg har med andre ord omfattende erfaring med hund som tar pinnsvin. Jeg kan berolige alle med at min erfaring er at pinnsvinene klarer seg godt. Det er jo deres forsvarstaktikk og rulle seg sammen, ligge helt stille og håpe at angrepet går over. Jeg har aldri opplevd annet enn at pinnsvinet etter at angrepet er over etter hvert kryper ut av seg selv igjen og rusler videre som om ingen ting har hendt. Hundene har nok hatt det verre, med skumming fra kjeften og litt "sårmunnethet" i ettertid, men heller ikke det har vært så ille at de ikke har gått på igjen ved neste anledning.

Nå bikkja ikke lærer av erfaring..Min blonde dumme naut har gjort og gjør akkurat det samme.

Hatt flere episoder der mor flyr fremover i nattemørket da pelsen får Los på noe som vagger med rompa..

Jeg har lurt på mange ganger om pelsen rett og slett glemmer at pinnsvina stikker..Mulig han er tilhenger av noen pervers sado sak jeg ikke kjenner til. For han MÅ trykke tryne nedi piggene og pipe..

Rundt blokka her og utover jordene er det masse pinnsvin så jeg har endelig lært å bruke bremsen og være på vakt om natta...pinnsvin er fali...

Min ene golden retriever har apporteret pindsvin flere gange. Med sin bløde retrievermund er han i stand til at samle pindsvinet op uden at komme noget til og uden at skade pindsvinet. Det har han gjort flere gange, men jeg bryder mig selvfølgelig ikke om, at han gør det. De stakkels pindsvin må være skræmt fra vid og sans, selv om de ikke kommer noget til. Kun en gang er min hund blevet stukket i munden af en enkelt pig.

Når min hund samler et pindsvin op og løber rundt med det, så jeg kalder jeg ham hjem og beder ham aflevere dyret. Og så er det pludselig mig, der har problemet. Hvordan modtager man nu lige et stikkende pindsvin uden selv at blive stukket? Man har jo normalt ikke lige et par tykke havehandsker med på gåturen. Sidste gang løste jeg problemet ved at holde en hundepose udstrakt mellem mine hænder og få hunden til at lægge pindsvinet på posen. Så kunne jeg bære pindsvinet lidt væk og lægge det i sikkerhed under en busk.

Normalt ligger pindsvinene helt stille efter en sådan episode, og jeg har også været meget i tvivl, om de havde indvendige skader eller måske var døde af skræk. Men hver gang er det heldigvis endt med, at pindsvinet har rejst sig og er tøffet afsted, så snart der blev fred og ro omkring dem.

Men jeg har hørt, at man faktisk skal passe meget på, da pindsvin har mange bakterier og andet spændende i deres pigge (det er nok derfor hundene skummer om munden, når de tager pindsvinene i munden). En bekendts hund døde af infektion i hjertet efter pindsvinestik, og ejerens kone blev også smittet og måtte tilbringe flere uger på sygehuset i kritisk tilstand.

Mvh. Jamie

Mine to frøkner har heldigvis (enda) prøvd å "plukke opp" pinnsvin, men de er "en hund" til å spore dem opp.

Kveldsturene blir nå om høsten brukt til å "gjøre sitt fornødende" så fort som mulig, for så og gå på vil jakt etter baller med pigger på.....

Ethvert pinnsvin som er så "frekk" å bevege seg inn på DERES tursti får så ørene flagrer.....
Først er det mye gryntig og boffing, så går det over til hopp og sprett i ring rundt det stakkars forskremte dyret. Når mor så kommer bort til åstedets, sitter det to meget stolte pelser som mener de bør få maaasse ros for å ha passivisert en meget farlilg fiende...

Når vi så går videre slik at stakkarsen kan få fred, blir det hele avsluttet med et fornøyd og advarende boff....

Pavlov:

Og unnskyld meg: Men hvem pokker står og slåss med et pinnsvin med piggene ute?!

En Bulldog! :)

BiffaloBull:

Pavlov:

Og unnskyld meg: Men hvem pokker står og slåss med et pinnsvin med piggene ute?!

 

 

 

En Bulldog! :)

Har en aldri så liten pinnsvinelsker her også..  Har lært meg til at det bare er å være på vakt mot plutselige utkast mot grøftekanter og hekker på kveldstid.. ;)

Men til dere som lar hundene bære på dem så til en liten opplysning så er pinnsvin full av salmonella..  så jeg prøver så godt jeg kan å holde biskene her langt borte fra dem..