se på www.familiehunden.no

Der er det forslag om å trene fra så lang avstand at du vet han er rolig og mer opptatt av deg enn de andre hundene...så nermer du deg gradvis. Byner han å kødde så bare gå vekk med han og tren videre når han har roet seg ned igjen. 

Jeg strir med det samme, men det byner å gå seg til..

Lykke til!!!

Han er jo i puberteten nå, en typisk "hører-ikke-på-mor"-periode. Det er nok derfor du ikke får kontakt med ham som før....altfor mange hormoner i sving.

Så er det dette med aggresjon. I slike tilfeller som når dere møter hunder på tur, så er det selvforsterkende. Dvs, han knurrer og viser seg, og de forsvinner hver gang. Han får altså bekreftet at ved å knurre og vise aggresjon, så forsvinner de han er usikre på/sint på. Sånn sett vil problemet forverre seg.

Jeg tror jeg så langt som mulig ville unngått å gå der en møter andre hunder en periode, slik at denne erfaringen/lærdommen ikke får sette seg så godt nå når han er i pubertet og utprøvende/usikker. La ham være med andre hunder, men da med trygge voksne hunder, som han kan være løs på tur sammen med.

Å dra ham hardt i halsbåndet gir neppe noe særlig læringseffekt. 

Det er sannsynligvis ingenting galt med hunden din - han vil høyst sannsynlig "bare" hilse/undersøke den andre hunden. Har dere kanskje gjort tabben å la den hilse på stort sett alle hunder dere har møtt frem til nå? Nå har han en innebygd forventning om at han skal hilse på alle - og han reagerer naturligvis når han ikke får lov.

Søk på forumet etter kindereggøvelsen og passering eller passeringsproblemer så finner du nok endel tråder med hjelpsomme tips. 

Har det skjedd noe som gjort han aggresiv?

Hva sker hvis han får hilse på hunder på den "Hoppa- fram .- till" måten?

Skal han ta dem, bjeffer, knurrer? 

Jeg har passet flere hunder som legger seg ned og siden hoppar fram till de andre hunden, o dette er jo en dempende signal, även om ikke alle hundeier syns det er greit med en sån överraskelse moment.. 

hvis hunden din stopper, og senker hodet er også det en dempende signal..

Hvis det ikke skjedd noe og han bare blivit sånn så kan han jo kanske fått en dålig association till andre hunder når dere trekker han tillbake i båndet. 

hunder = obehag

Jeg håller med om og pröve kindereggs övelsen, og trene massa kontakt.

Da han var valp fikk han lov til å hilse på stort sett alle. Og frem til han var 6-7 mnder gikk dette helt fint. 8 mnder ble han fort stor og voldsom for hundene i nabolaget. Dems usikkerhet gjorde at dem ikke ønsket å hilse på hunden vår.

Dette er noe vi må respektere som hundeiere at ikke alle ønsker å hilse nå. Nå har han nådd 9 mnders alder og slik har vi hatt det nå den siste mnden, med denne aggresjonen som jeg kaller det.

Vi vet ikke hvor den kommer ifra.

Han har hatt få dårlige erfaringer. Det vil si at han ikke har havnet i slosskamp som valp, men at hannhunder eller tisper har sagt ifra at dem ikke tåler og bli luktet i rumpa osv.

Han har sagt ifra til andre hunder at han ikke tåler at dem er aggresive mot han.
Om noen knurrer mot han så er det som om en bryter skrus på hos han og han går i modus.

Dagen i dag har vært veldig ulik hva den har vært tidligere også.

Nede i byen i dag fikk han lov til å hilse på noen jeg kjenner som hadde barn og barnevogn. Hunden sleiket ungen glad i ansiktet og logret som en gærning. Han er VELDIG overivrig etter å hilse.

Han respekterte ikke at nok er nok og jeg prøvde og korrigere han.

Han hørte ikke på meg når jeg bad han sitte stille og ignorerte meg heller med stor glede. Til slutt så jeg ingen annen løsning enn å dra han på plass. Da satte han seg pent ned og ventet. Så begynte ungen og prate litt... Og da plutselig skjer det uventede.

Han lurer på hva i all verden som skjer også står han på to ben og knurrer mot ungen. Så dype bjeff.

Folk rundt meg ser jo selvfølgelig stygt på oss begge.

Så snur damen barnevognen, ungen prater ikke og hunden ser ikke barnet lenger. Da blir alt stille og normalt.

Så begynner barnet og bable igjen, og vips så bjeffer hunden igjen.

En annen episode er i dag et syklende menneske forbi oss på veien. Han hopper ut mot den syklede syklisten og peser for å komme nærmere, men båndet når ikke lenger. Ikke hører han når han får beskjed om å høre heller.

Tredje episode i dag er en joggene mann i hvite klær.

Han hopper også ut mot denne mannen til båndet stopper han, peser og knurrer.

Har også blitt oppmerksom på at folk på avstand lurer han på hva er eller noe. Han reagerer ihvertfall på dem med ørene rett opp og ekstrem fokus mot dem.

Har også skjedd at han bjeffer mot mennesker som går forbi på veien rett nedenfor huset våres. Tidligere har dette ikke forekommet.

Jeg opplever det er vanskelig å få kontakt med han også.

Dem 3 episodene som skjedde i dag har jeg ALDRI opplevd før med hunden. Jeg vet ikke hva som er problemet heller.

Aggresiviteten mot dem andre hundene er der fremdeles.

Det som er veldig rart er at dersom han får lov til å hilse av noen hundeiere selv om han har vist aggresjon så er han snill som et lam mot hundene etterpå. Ikke slosskamp osv. Veldig snill..

Hva i all verden kan dette være.

Som jeg skrev tidligere i tråden, hunden din har lært at den får hilse på alt, og stresser nå seg selv opp ved å bygge opp en forventning om å hilse på alt den ser. Puberteten kan også forsterke dette. Når du holder hunden din stramt i bånden så den ikke får komme bort å hilse signaliserer du til hunden din gjennom båndet at det er noe galt med den eller det den ikke får gå bort til, og hunden din reagerer da med å bli aggressiv / fokusert. 

Ingenting galt med hunden din, men her må det masse kontakttrening til. du må lære hunden din å fokusere på deg når den oppdager noe slik at du kan belønne og holde fokus hvis du ikke ønsker å hilse. 

Når du opplever at "en bryter skrus på" hos hunden din så har du vært for sent ute med å kreve fokus og kontakt fra hunden din, dette må skje i god tid før det kommer så langt. når det skjer er det for sent, og du må snu / gå en annen vei for å fjerne deg fra forstyrrelsesmomentet. 

Dette kan nok bli utfordrende og ubehagelig med en så stor hund, så jeg ville kanskje anbefalt deg å gå et hundekurs med hunden, f.eks hverdagslydighet + passeringskurs hos lundqvist hvis du tilfeldigvis bor i osloområdet. 

Situasjonen med ungen er vanskelig å analysere basert på det du skriver, men det kan godt hende at situasjonen også her blir fremprovosert av din usikkerhet/frustrasjon over at han ikke hører kombinert med stramt bånd. Gjelder å være forsiktig i disse situasjonene så du ikke bygger opp negativ assosiasjon mot barn.  

Jeg er litt overrasket over at du ikke har fått svar fra noen av de erfarne eierne av rottweilere her på Canis. Jeg har møtt mange rottweilere med en slik oppførsel som du beskriver, og det er ikke noe trivelig, og det må være forferdelig for eierne.

Det kan godt være at oppførselen til hunden din er en helt vanlig pubertetsgreie som vil gå over av seg selv. Men med en så stor hund som du må slite for å holde kontroll på når den utagerer så tror jeg fort det kan skje ting som forsterker det. Og en dag mister du ham kanskje og da er de tikke godt å vite hva som vil skje.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en flink adferdsterapeut som jobber helt positivt som kan vurdere hunden og lage et treningsprogram for dere.

Du må alltid regne med at dere kan treffe på en løs hund eller at et barn kan komme løpende bort, og jeg ville i hvert fall aldri gamblet på at det skulle gå bra når hunden utagererer sånn som den gjør.

Arne Aarrestad, som driver Siddis HUndeskole jobber mye med problemhunder. Du akan jo lese om kinderegg øvelsen som de bruker mye i treningen på hjemmesiden hans:

http://www.siddishundeskole.com/kinderegg.html

Han er og i ekspertpanelet her på Canis og du kan jo sende ham et spørsmål der. Du får sikkert svar, men jeg er overbevist om at han vil anbefale deg å søke hjelp.

sorry meg - men jeg lo så jeg gråt jeg når jeg leste dette innlegget.

oioi nå er hunden min aggresiv - se her bisken skal du få en kjeks!

sorry - det var lite konstruktivt - du har et lederskapsproblem mener jeg.

Hør med en lokal hundekjører om du kan få lov å ta med bikkja på besøk og slippe den inn i bakgården og hilse på, regner med at et besøk er nok. Bikkja vil aldri finne på å skulle "ta" en hel flokk og vil skjønne at det er helt ok å oppføre seg ordtnlig når man møter andre hunder.

Og så må du faktisk ha litt opplæring også. Du er sjefen og du bestemmer hvordan bikkja skal oppføre seg. Viser du tegn til nervøsitet vil du bare forsterke rottisen aggresivitet.

OscardelaRenta:

sorry meg - men jeg lo så jeg gråt jeg når jeg leste dette innlegget.

oioi nå er hunden min aggresiv - se her bisken skal du få en kjeks!

sorry - det var lite konstruktivt - du har et lederskapsproblem mener jeg.

Hør med en lokal hundekjører om du kan få lov å ta med bikkja på besøk og slippe den inn i bakgården og hilse på, regner med at et besøk er nok. Bikkja vil aldri finne på å skulle "ta" en hel flokk og vil skjønne at det er helt ok å oppføre seg ordtnlig når man møter andre hunder.

Og så må du faktisk ha litt opplæring også. Du er sjefen og du bestemmer hvordan bikkja skal oppføre seg. Viser du tegn til nervøsitet vil du bare forsterke rottisen aggresivitet.

Ja, det hadde vært fint hvis det var så enkelt å løse et sånt problem. Da hadde livet vært enkelt da.

hva mener du?

synes du jeg hadde en for lettvint løsning? og på hvordan måte da? hva er for enkelt her?

OscardelaRenta:

hva mener du?

synes du jeg hadde en for lettvint løsning? og på hvordan måte da? hva er for enkelt her?

Det er forskjell på å LØSE et problem og å undertrykke det ved å nekte hunden å gi uttrykk for det. Det er litt mye å forklare hvordan de mest anerkjente adferdsterapeutene i dette landet jobber, men det står litt her f.eks: http://www.siddishundeskole.com/problematferd.html

OscardelaRenta:

hva mener du?

synes du jeg hadde en for lettvint løsning? og på hvordan måte da? hva er for enkelt her?

For det første er det vel ikke så mange plasser i Norge man har en "lokal hundefører" tilgjengelig :)

Å slippe hunden sammen med en flokk andre hunder vil ikke gjøre noe som helst fra eller til med denne oppførselen. 

Lederskapsproblem? Javel, så hva skal trådstarter gjøre i møtesituasjoner? Hun kan selvfølgelig sparke hunden i siden cesar-style for å få oppmerksomhet så fort den får øye på en annen hund, og på denne måten gjenvinne lederskapet - eller hun kan påkalle hundens oppmerksomhet med en kommando og belønne med en godbit for å lære hunden at når hun oppdager noe interessant kan hun ta kontakt med eier for å få belønning. Begge deler vil fungere.

Hunden utagerer fordi den er stresset, så her må man jobbe med å avreagere/avlede dette stresset på andre måter enn mot møtende hunder, og holde nivået nede mens man går tur ved f.eks å trene kontakt og andre øvelser. Øve lydighet mens man går tur er fin konsentrasjonstrening for hunden. 

Dette høres ut som en relativ normal pubertetsoppførsel spes for rottishanner.

Husk på at gutten din er bare 9 mnd og det er vel nå også ganske viktig å miljøtrene
mer en noen gang, at han jager etter syklister og joggere er ikke så veldig uvanlig i denne alderen selv om det ikke er noe hyggelig.
Legg lydighetstreningen og hilsing på hunder litt på hyllen nå i denne perioden 

Kjenner meg litt igjen av det andre sier her om forventning av å hilse på andre hunder.
Vi fikk en hanne 14 mnd gammel som hadde stort sett fått løpe løs og hilse på alt på 4 bein. Det som skjedde når han nåde
puberteten er vel ganske så likt det samme du beskriver hunden din i møtet med andre. De aller fleste utagerte han voldsomt på
Men stortsett kun fordi han ville hilse og noen få ville han spise, ja det er litt å holde igjen når de tar av..

Vi unngikk steder der det var mye hunder og spesielt løse en stund.. Trente på passering på de hundene vi traff på vår vei og ikke
fått hilse på noen ukjente hunder.. Han har en bestis i nabohuset her så der har han fått utfolde seg.. Nå er han snart 2 år og er
Blitt MYE bedre til å takle møte med andre hunder uten å hilse..

Så med en stor dose tålmodighet og konsekvent trening går nok dette seg til.. ;)

Thorbjørn:

For det første er det vel ikke så mange plasser i Norge man har en "lokal hundefører" tilgjengelig :)

Hundekjører ikke hundefører. Og de finnes "overalt"

Og jo jeg er overbevist om at en runde i en hundeflokk vil dempe aggresjonen og evt stresset på bikkja, for der vil han se hvordan en hundeflokk fungerer og det ikke er noe grunn til å briske seg.

Og ja jeg ville heller kjørt cesar-stil enn å belønne bikkja for at den aggresiv!!!! Men det hadde man ikke hatt noe behov for hadde bikkja vært løs sammen med en flokk en times tid. (Vi kjører mye miljøtrening vi, har hatt alt fra småbikkjer med napoleonssyndrom til nervøse frådende schafere på besøk. Så jeg har jo sett at dette funker.

Men problemet sitter først og frems hos eiern - som blir nervøs!!!! dette er jo noe bikkja catcher med en gang og selvfølgelig drar nytte av.

OscardelaRenta:

Thorbjørn:

For det første er det vel ikke så mange plasser i Norge man har en "lokal hundefører" tilgjengelig :)

Hundekjører ikke hundefører. Og de finnes "overalt"

Og jo jeg er overbevist om at en runde i en hundeflokk vil dempe aggresjonen og evt stresset på bikkja, for der vil han se hvordan en hundeflokk fungerer og det ikke er noe grunn til å briske seg.

Og ja jeg ville heller kjørt cesar-stil enn å belønne bikkja for at den aggresiv!!!! Men det hadde man ikke hatt noe behov for hadde bikkja vært løs sammen med en flokk en times tid. (Vi kjører mye miljøtrening vi, har hatt alt fra småbikkjer med napoleonssyndrom til nervøse frådende schafere på besøk. Så jeg har jo sett at dette funker.

Men problemet sitter først og frems hos eiern - som blir nervøs!!!! dette er jo noe bikkja catcher med en gang og selvfølgelig drar nytte av.

Også er det sikkert lurt å la han blåse ut litt frustrasjon før du trener passeringstrening. Kanskje ikke alltid like lett å gjøre, men hvis han har masse energi inn seg er det ekstra vanskelig for han å "oppføre seg". Tenk deg alle de hormonene han sitter inne med nå. Å kreve at han skal oppføre seg og gå pent forbi masse spennende hunder/mennesker som han før har fått lov å hilse på er ikke rettferdig mot han.

Jeg tror ikke dette har direkte med lederskapsproblematikk å gjøre, da du har latt han få oppbygge masse stress og forventning når han møter andre. Vi har hatt en regel fra dag 1 når vi fikk vår valp i hus: Ingen hilsing på andre hunder i bånd, og at han MÅ sitte pent hvis han skal få lov å hilse på noen. Vi har måttet "trene" andre folk som vi har møtt som har hatt lyst å hilse på valpen vår, og sagt betemt til de at de må stoppe og gå tilbake om hunden vår ikke har sittet rolig. Konsekvenstrening er superviktig når de er små. Og det er ikke for sent å starte nå! :) Du må bare ta hensyn til at han har litt ekstra hormoner nå som vanskeliggjør ny-innlæring.

Men hva med å melde deg på hundekurs? Et grunnkurs/bronsemerkekurs/hverdagslydighetskurs el. Så kan dere trene passeringstrening der under oppsyn fra en dyktig hundeinstruktør.

Jeg har en rottweilertispe med passeringsproblemer. Hun er nå 3 år, og vi jobber fortsatt med problemet. Noe av grunnen til at vi ikke har løst problemet helt tror jeg er at jeg ikke har vært konsekvent. I perioder har jeg vært for sløv og jobbingen har sklidd ut. For det krever at man er konsekvent, tålmodig og rolig om man skal klare å få bukt med dette, tror jeg. Jeg har fått høre at jeg har lederskapsproblemer, og at hunden ikke respekterer meg. Dette gjør kanskje at jeg må jobbe enda hardere...?

Jeg råder deg til å følge rådene du får fra Normanna.

Jeg gjør noe av det samme selv. Jeg bruker innkallingskommando og "på plass" kommando når vi møter andre hunder. Når jeg ser en annen hund kaller jeg min hund inn og sier "på plass". Hun skal da gå ved siden av meg. Merker jeg at dette ikke fungerer stopper jeg opp, og da skal hun sitte ved siden av meg. Jeg krever ikke konstant kontakt, men hun får belønning (pølse) når hun kikker opp på meg. Noen ganger går dette kjempe fint og hun forholder seg relativt rolig, mens andre ganger klarer hun det ikke og hopper ut mot den andre hunden. Hvis jeg klarer å reagere akkruat i det hun bykser ut, stiller jeg meg på skrå mellom henne og den andre hunden og gjør meg stor og roper nei, og så ber jeg henne gå inn på plass igjen, og belønner henne når hun igjen er relativt rolig ved siden av meg. Det er for vanskelig for henne å møte andre hunder på et fortau, så jeg går som regel over på andre siden av veien. Da er sjansen for å lykkes større. Når vi etterhvert lykkes ofte i disse situasjonene, kommer jeg til å prøve å møte andre hunder nærmere.

Vil også si at dette er slitsomt! Det er ikke noe gøy å gå på tur når man føler man skremmer andre og skaper "uhygge". Noen ganger når jeg er sliten og lei, prøver jeg å gå steder jeg ikke møter så mange andre, og hvis jeg møter andre går jeg store omveier, rett og slett for å slippe problemene. Da får vi ikke "trent" men vi får en rolig tur, og det er deilig innimellom :-)

Lykke til :-)

Øv masse på å gå på plass uten å trekke. Start uten forstyrrelser og så gradvis mer og mer. 

øv på sitt og dekk til de sitter spikra. 

Og slutt å hils på andre bikkjer hvis han allerede har hissa seg opp....da blir jo det å hilse belønning for å trekke seg bortil den andre.Så bare gå vekk til han roer seg ned. 

Han kan få hilse på andre hunder folk osv hvis han er fokusert på deg og gir øyekontakt får å spørre om lov.

Min strategi er at jeg har bare dratt bikkja med videre hvis han har gira seg opp. ikke noe kjefting eller noe...bare mumla litt stygt for meg selv.. og så når han har roa seg ned belønner jeg han for øyekontakt, slakt bånd eller et triks jeg vet han kan godt.

Så har jeg bynt å gå en annen vei hver gang jeg ser en bikkje. belønner bikkja for å føle etter meg når jeg ser at han er bare ivrig, men ikke redd og utrygg og sinna. 
Og her jeg bor er det MANGE bikkkjer så jeg har måtte finne tidspunkter der det er rolig ute.

Det er en prøvelse og slitsomt men det funker til slutt:)

Milu:

Så med en stor dose tålmodighet og konsekvent trening går nok dette seg til.. ;) 

Selv om jeg ikke har samme rase, så kjenner jeg godt til problemene dine. Hunden min oppførte seg helt likedan. Det tok et og et halvt år med konsekvent kontakttrening (gjelder å ikke gi opp selv om man ikke ser resultat med det samme, kan ta lang tid) og roligtreing, før hun landet. Dels pga. alderen (nå 2 år), dels pga treningen.

Allikevel er det enda full hals dersom noen oppfører seg merkelig og hun bykser fortsatt mot andre hunder når hun er i bånd. Forskjellen nå er at jeg har blitt flinkere til å lese situasjonene og kan kontrollere henne ved å få kontakt med henne før de oppstår. Ber henne da sitte eller gå ved siden og holde kontakten.

Det byr nok på enda flere utfordringer mtp. størrelsen på hunden din, men det burde allikevel la seg gjøre å trene på kontakt. Begynn inne og på sikre steder til det sitter godt, deretter kan du avansere. Enig i at et passeringskurs og miljø og toleranse-kurs kan være svært nyttig.

Prøv å la hunden bare være sammen med trygge og voksne hunder. Tror mye av atferden dens ligger i at den ikke er helt sikker på hvordan den skal oppføre seg i møtesituasjonene (den er ikke lengre valp overfor andre hunder, heller ikke voksen og trygg), den har mye å lære og har ikke funnet hvilke hilsestrategi den skal bruke.

Hunden din reagerte nok på ungen i vogna fordi den syns den var annerledes enn det den er vant til å høre/se av mennesker. Det er her miljøtreningen kommer inn. Barnehager hvor ungene er ute, er fine plasser for å trene på rare/lyse/uberegnelige lyder på. Still dere da så langt unna at hunden forholder seg rolig og du får kontakt og belønn den for å være rolig. Husk at avstand her er en viktig faktor. Etterhvert som hunden blir flinkere, kan man gå nærmere. Man forsøker å tøye hundens toleranse for det den reagere på.  

Boffing i denne alderen er helt vanlig. Dersom hunden boffer eller bjeffer på enkelte mennesker, prøv å ta den til side og få den til å roe seg, uten å skjenne på den (dette fungerer etter at du har trent godt på å være rolig). legg merke til hvilke mennesker den reagerer på (syklister, skateboardere, eldre mennesker, mennesker som går spesielt), og tren på nettopp dem. Etter hunden har sett utallige syklister suse forbi (som dere har trent på ved at hunden har registrert dem, men forholdt seg rolig og blitt belønnet) er ikke syklister lengre noe nytt og interessant/skummelt, og hunden vil ikke bry seg. 

Alt er generelt så mye enklere i teorien, men det gjelder å holde motet oppe. Det er heller ingen skam å søke hjelp. Er du i tvil, er det bedre å søke hjelp enn å ikke gjøre det. glem bare ikke å tenke foruftig og ikke gjør noe du ikke føler er riktig, selv om noen sier d. De riktige løsningene er nesten aldri de enkleste/raskeste.

Lykke til. 

Shit! :) jeg bruker altså så lang tid på å poste et innlegg at 5 stk har klart å poste imellomtia.

Mye gode råd her. Og ja, helt enig i at han burde få ut mye av energien før du begynner å trene. Overskudd av energi kan gi utfall på uønskelige områder. Gi han en økt med mental trening hver dag, så kanskje han blir roligere ute og dermed lettere å trene.

Rottweileren må jo få lov til å bruke hode sitt, og jeg merker ganske stor forskjell på min hun i perioder med mye lydighetstrening. Da følger hun mer med og er lettere å få kontakt med. Jeg trenger ikke å ha trent samme dag, bare treningen har vært jevn de siste dagene. I perioder med lite lydighetstrening er hun "slitsom"...

Purka:

Rottweileren må jo få lov til å bruke hode sitt, og jeg merker ganske stor forskjell på min hun i perioder med mye lydighetstrening. Da følger hun mer med og er lettere å få kontakt med. Jeg trenger ikke å ha trent samme dag, bare treningen har vært jevn de siste dagene. I perioder med lite lydighetstrening er hun "slitsom"...

Signerer denne!

OscardelaRenta:

 

Hundekjører ikke hundefører. Og de finnes "overalt"

Og jo jeg er overbevist om at en runde i en hundeflokk vil dempe aggresjonen og evt stresset på bikkja, for der vil han se hvordan en hundeflokk fungerer og det ikke er noe grunn til å briske seg.

Og ja jeg ville heller kjørt cesar-stil enn å belønne bikkja for at den aggresiv!!!! Men det hadde man ikke hatt noe behov for hadde bikkja vært løs sammen med en flokk en times tid. (Vi kjører mye miljøtrening vi, har hatt alt fra småbikkjer med napoleonssyndrom til nervøse frådende schafere på besøk. Så jeg har jo sett at dette funker.

Men problemet sitter først og frems hos eiern - som blir nervøs!!!! dette er jo noe bikkja catcher med en gang og selvfølgelig drar nytte av.

Sikkert jeg som ikke vet hva en hundekjører er. Hva er en hundekjører?

Så når hunden kommer i en flokk med hunder så skjønner den plutselig at åja, hunder er ikke farlige, de er greie og jeg bør være grei - også overfører hunden denne åpenbaringen til neste møtesituasjon? I don"t think so. Jeg har en hund som har hatt nøyaktig samme problem, og den har miljøtrent masse i flokk uten at det har påvirket dette i positiv / negativ grad (og ser heller ingen som helst grunn til at det skulle gjøre det)

Problemet her er ikke at hunden er aggressiv, men at den utagerer pga for høyt stressnivå ifm en forventning av å gjøre noe gøy (hilse på en hund) kombinert med at eieren av hunden gjennom væremåte og båndføring informerer hunden om at her er det noe galt ved å være nervøs/anspent.

Det er ingen kobling mellom dette og hvordan hunden oppfører seg i lag med andre hunder når den er løs i flokk.

Man belønner ikke hunden for å være aggressiv, man belønner hunden for å ta kontakt med seg. Som tidligere nevnt gir man ikke hunden belønning når hunden utagerer, da er du ALT for sent ute. Når man er proaktiv kan man belønne i stedenfor å straffe. Praktisk.