Har en 1 år gammel pomeranian som bjeffer som bare det når det ringer på døren, hun gir seg ikke før jeg lukker opp og hun får hilse på vedkommende. Heldigvis er hun så liten, at ingen blir redd. Men det er en smule irriterendes. 

En dag vi var ute å kjørte, kom det en radioreklame hvor det var med en "ringeklokkelyd", også da bjeffet hun..hehe

Noen som har noen gode tips? :) 

Jeg har ingen konkrete tips, men vet at Victoria Stilwell har jobbet med hunder som bjeffer. Prøv å finne en episode om bråkete episoder på denne siden: http://www.veoh.com/browse/videos/category/entertainment/watch/v1063994GFzJQEFN#watch%3Dv910222y8KF4xpT

Eller evnt. på google videos eller youtube. Du kan da få opp hele episoder hvis du går på avansert søk og velger "long videos" eller lengde ">20"

Jeg kan jo fortelle hva vi gjorde når valpen vår begynte å vise tegn på å bjeffe når det ringte på: Han var alltid veldig glad når samboeren min eller jeg kom hjem, og vi ringte jo ikke på, mens når det ringte på så ble han litt morsk. Så det vi gjorde, enkelt og greit, var at vi også ringte på når vi kom hjem. Nå assosierer han den ringingen stort sett bare med det at vi kommer hjem og alt blir veldig koselig, og han har sluttet med å bjeffe(men blir selvfølgelig veldig glad).

Nå passer sikkert denne løsningen for noen hunder, som bjeffer av en viss årsak (fordi det er skummelt at det ringer på fordi det betyr noen skumle fremmede utenfor), men du kan også prøve å bevisst trene på det, for eksempel ha en utenfor som ringer på, og så avlede hunden, altså øve på å høre den lyden uten at det kommer noen skumle mennesker e.l, det bare skjer noe annet/noe morsomt, og rose/belønne når hun er stille når lyden kommer. Og så etterhvert øve på at det kommer mennesker inn (vet ikke om hun reagerer på det også?) og at hun skal hilse rolig... Kanskje hun bjeffer fordi hun blir veldig opphisset(glad) fordi hun vet det kommer noen inn (det ser jo du best selv om det kan være derfor), da bør du trene på at hun skal roe seg helt ned før hun får lov til å hilse, gjerne at dere hilser først, før hun får hilse, slik at ikke den ringingen liksom blir etterfulgt av en heidundranes hilsing..., og at det blir en "belønning" for bjeffingen, men at hilsingen heller blir belønning for at hun roer seg...

Ring på hver gang du går forbi utgangsdøren, få alle i huset til å gjøre det samme, når du har besøk, få dem til å ringe på når de går også, vil ikke gå så lenge før hunden ikke gidder å varsle lenger.

 Tiger :)

tusen takk for tips . 

er villig til å prøve et meste ! :)

Immi:
Ved å ringe på mange ganger uten at det skjer noe, vil man helt riktig vanne ut hundens frykt/vokte-respons mot det som kommer inn døren, fordi den slutter å forbinde ringeklokken med at noen kommer. Men man løser ikke problemet, hunden er fortsatt like sint/redd/usikker/hva det nå er som forårsaker varslingen på de som kommer, og de slutter jo ikke å komme selv om ringeklokken ikke lenger er et opplagt forvarsel... Jeg vil heller anbefale å gjøre noe med problemet på ordentlig...
Som motbetinging (gjøre de som kommer til noe morsommere og mindre skummelt) kan du få alle som kommer på besøk (og du selv, når du kommer hjem) til å slippe godbiter på gulvet. Eller du kan slippe godbiter selv. Da betinger du situasjonen mer positivt, og det å jage vekk/fortelle om de som kommer blir mindre relevant for hunden...

Hun er ikke redd/usikker når det ringer på døren. Hun bjeffer mens hun springer og logrer mot døren, og klarer nesten ikke vente til at vi skal åpne for at hun skal få hilse på vedkommende. kanskje jeg skal være strengere, og ikke la hun hilse på vedkommende før hun er helt rolig?!