Jeg er for tiden på utkikk etter en hunderase som passer meg, men jeg er litt usikker på hvilken rase jeg skal gå for. Har sett litt på flere raser, men klarer ikke helt å bestemme meg.

En rase jeg synes ser flott ut, og som jeg har lest mye godt om, er Toller. Den har rett størrelse og pelsen ser også fin ut. Men jeg er usikker på om den passer til mitt bruk.

Jeg driver ikke på med jakt, men hunden bør være i stand til å være med på noen lengre fjellturer. En hund som tåler å være med på noen løpeturer er også å foretrekke. Ellers vil det stort sett være en selskapshund, jeg har ikke noen planer om å konkurere på noen måte. Bør forsåvidt også tåle en tur på ski om vinteren.

Jeg har også sett flere fuglehunder som ser fine ut og som er rett størrelse, men frykter at siden jeg ikke skal bruke de til jakt, så blir de ikke å passe mitt behov. Er det vanskelig å ha en fuglehund med seg på tur som ikke blir trent med tanke på jakting?

Ellers kan jeg nevne at jeg blir å oppdra en hund på egenhånd og det er ingen barn eller slike ting involvert. Ei heller allergier.

Dere som kjenner til Tollerens egenskaper, kan det være en hund for meg?

Noen andre som kan tipse meg om noen andre raser som kan passe mine behov?

På forhånd tusen takk for innspillene!

Hvis du bare skal ha den med på noen fjellturer og noen turer på ski en gang i mellom, mener jeg at tolleren ikke passr. Særlig når den ellers skal fungere som selskapshund.

Tolleren er skjønn, men jeg tror ikke den passer til deg

på fjellet, og på ski og litt løping og sånn klarer alle hunder (omtrent) så problemet går nok motsatt vei? klarer du å mosjonere og aktivisere en krevende hund nok til å velge bland de mest krevende?

Da må du se på antall timer du mosjonerer pr. dag, uke og mnd. Om du har tid og lyst til å gå på lydighetskurs med hunden og følge opp med X-antall timer mental trening i uken i tilegg til timene med fysisk mosjon.

Det er så alt for forskjellig hva folk legger i begrepet mye og lite. Så det sier ingen værdens ting?

Eksempel. Lavt aktivitetsbehov = f.eks 10 timer mosjon i uken. Middels er 15+ kanskje og høyt er liksom de som trenger 10 timer hver helg, pluss et par timer om dagen på en vanlig hverdag. Altså over 20 timer i uken.

I forhold til oss mennesker er det altså relativt høyt mosjonsbehov hos en hund. Vi kan holde oss i form med et par timers trening et par ganger i uken. Det tilsvarer mosjonsbehovet til en miniatyrhund. Sådær.

Aktive raser kan være enten svært mosjonskrevende. Eller ha et veldig høyt behov for mental trening. Type MÅ jobbe med hodet i krevende arbeid en time om dagen. Minst.

Så det er bedre å velge seg en rase med lavt behov fordi de alltid kan tåle mer enn. Mens de krevende altså ikke "tåler" mindre enn.

Jeg tror jeg skal få til nok morsjon i uken til en middels krevende hund, hvis jeg følger ditt eksempel. Men det kan jo selvsagt være greit å gå for en som krever mindre, så er man sikker på at hunden får det den trenger.

Jeg har ikke så inngående kunnskaper om de forskjellige rasene, hva som finnes og hvilke som er aktuelle, så om noen har forslag til raser som passer er jeg veldig takknemmelig for det.

En venn av meg har snakket om labrador som et alternativ, hva tenker dere om det? 

Zapp:

på fjellet, og på ski og litt løping og sånn klarer alle hunder (omtrent) så problemet går nok motsatt vei? klarer du å mosjonere og aktivisere en krevende hund nok til å velge bland de mest krevende?

Da må du se på antall timer du mosjonerer pr. dag, uke og mnd. Om du har tid og lyst til å gå på lydighetskurs med hunden og følge opp med X-antall timer mental trening i uken i tilegg til timene med fysisk mosjon.

Det er så alt for forskjellig hva folk legger i begrepet mye og lite. Så det sier ingen værdens ting?

Eksempel. Lavt aktivitetsbehov = f.eks 10 timer mosjon i uken. Middels er 15+ kanskje og høyt er liksom de som trenger 10 timer hver helg, pluss et par timer om dagen på en vanlig hverdag. Altså over 20 timer i uken.

I forhold til oss mennesker er det altså relativt høyt mosjonsbehov hos en hund. Vi kan holde oss i form med et par timers trening et par ganger i uken. Det tilsvarer mosjonsbehovet til en miniatyrhund. Sådær.

Aktive raser kan være enten svært mosjonskrevende. Eller ha et veldig høyt behov for mental trening. Type MÅ jobbe med hodet i krevende arbeid en time om dagen. Minst.

Så det er bedre å velge seg en rase med lavt behov fordi de alltid kan tåle mer enn. Mens de krevende altså ikke "tåler" mindre enn.

Finnes det noe kilde til dette? Vi har litt vanskelig med å finne ut hva balansegangen skal være og har ikke lyktes med å finne noen soleklar anbefaling på aktivitetsbehovet, målt i tid for vår hund.

Man får i grunn mange ulike vinklinger på dette med aktiviseringsbehov målt i tid, avhengig av hvem man spørr.

Min er faring med labrador er at de krever veldig mye stimulering mens de er unge(og de er "unge" i mange år..). Både fysisk og ikke minst psykisk.

Jeg husker veeeldig godt de første årene med tispa mi. Hun var med meg overalt, også på jobb. Vi trente mange timer i uka, både lydihet, spor, agility, skogsturer, "vanlige turer" med lek, kontakt og sosialisering. Ikke før hun var rundt 4 år begynte hun å roe seg. Jeg tenkte etter hver løpetid at NÅ begynner hun vel å bli voksen, he,he. Og fortsatt i dag, snart 11 år, er hun like energisk og glad - men vesentlig roligere da(pga både AD, HD og grå stær nærmer det seg dessverre slutten, hun har blitt merkbart dårligere de siste ukene etter å ha vært i relativt grei form hele veien - veldig trist..).

Jeg søkte litt på nett i hennes mest intense periode - og kom over flere sider om labradoren den gangen. Et av de mest stilte spørsmålene var " Er unghunden min hyperaktiv?". 

Jeg synes fortsatt at labradoren er en fantastisk rase, så godlynte, vennlige og gjennomført snille(ihvertfall de jeg har truffet) - og hun jeg har finnes det ikke vaktinstinkter i, hun ønsker innbrudstyver velkommen med et slikk;-)

Zapp:
Nei, dette var bare en veldig grov synse-inndeling. Type aktivitet blir ofte sammenlignet med vanlig gange. Eks svømming forbrenner tre ganger så mye energi som gange. Som da betyr at 30 min. svømming vil tilsvare 90 minutters gåtur. Mental trening går det ikke an å beregne effekten av. Fordi hver hund sliter seg individuellt ut av......men fysisk mosjon kan man finne noen oppsett på.

Flott, litt lurere, men er det noen som har en link eller et tips til hvor man finner en slik tabell/oppsett?

lilleki:

Min er faring med labrador er at de krever veldig mye stimulering mens de er unge(og de er "unge" i mange år..). Både fysisk og ikke minst psykisk.

Jeg synes fortsatt at labradoren er en fantastisk rase, så godlynte, vennlige og gjennomført snille(ihvertfall de jeg har truffet) - og hun jeg har finnes det ikke vaktinstinkter i, hun ønsker innbrudstyver velkommen med et slikk;-) 

Så om jeg forstår det riktig så er labrador egnet som turhund? Sannsynligvis ikke ukesturer, men dagsturer/toppturer :) Kan vel si at jeg er på utkikk etter en turkamerat.

Du sier også at du hadde med deg din overalt, hvordan er det å la en slik hund ligge hjemme når en er på jobb? Er de av typen som gnager på mye, eller kan de være løs i et rom uten å ødelegge for mye? (Mulig det er individuelt fra hund til hund?) 

Jeg ser ikke at tolleren ikke skal passe. Ikke alle tollere er like aktive og krevende. Tror mange er redd for å velge rasen fordi man skremmes med hvor krevende de er.

En toller liker turer, og den liker å trene, lydighet, triks, agility, spor, ja det meste. Den må slett ikke brukes til fuglejakt.

den har en veldig grei størrelse, og mange av dem er svært vakkre hunder.

I et kull så finnes det forskjellige valper, ønsker man en veldig aktiv en, så velger man en valp som er blandt de ville og aktive, ønsker man en roligere en, så velger man en som er avslappet og rolig og kosen.

Slik du beskriver ditt ønskede hundehold vil det ikke passe med en labrador. Kanskje har du mulighet til å gi ham nok fysisk mosjon, men du kan aldri slite ut en labrador med bare fysisk aktivitet. Labradoren er , etter min mening, en fantastisk hund. Men det er ikke for ingenting at den er den av retrieverrasene som brukes mest til brukshunder; eks blindehund, ettersøkshund osv.. Det sies ofte at labrador passer for nybegynnere innen hund, dette har jeg aldri helt skjønt. Det må enten være en godt voksen labrador, eller en nybegynner som er villig til å jobbe hardt. Dersom du kan gi hunden din mental aktivitet i form av f.eks sporing, lydighet, agility eller apporteringi tillegg til jobben som turkamerat passer labradoren perfekt. Du trenger ikke gjøre dette på konkurransenivå, men sette deg inn i det grunnleggende og trene hunden slik at den får brukt hodet.

OleBrumm:
Alt det jeg har skrevet her vil forøvrig også gjelder for en toller etter min mening.

Og kanskje egentlig enda litt mer for tolleren? Er en skikkelig brukshund mens labradoren til nød kan fungere som en familie/turhund.

Fuglemat:

 

 

Og kanskje egentlig enda litt mer for tolleren? Er en skikkelig brukshund mens labradoren til nød kan fungere som en familie/turhund.

Jeg tror det er mange som har brent seg der, de ser for seg en rolig, sedat hund og så får de et hormonelt monster i unghundperioden(da snakker jeg spesielt om hannhundene som kan være elstreme, men tispa mi var også relativt på styr i møte med tisper med løpetid, selv om hun var forholdsvis lydig stakk hun i møte med andre tisper med løpetid). 

Så min konklusjon er at labradoren er først og fremst en brukshund med et ekstremt godt lynne. Jeg husker spesielt godt en jeg møtte på da hunden min var ung  - en hannhund som også var ung, eierne hadee bare gitt opp, de ville ha en rolig og snill familiehund...

Angående tolleren kjenner jeg en personlig(den bor i byen men er med på lengre fjellturer etc) - ekstremt aktivt(noe stresset?),bjeffete og urolig. Eieren der har fortalt meg om to tilfeller av tollere hun har vært i omgang med, de ble avlivet fordi de bet. Eiannen jeg kjenner parret for noen år siden blandingstispa si med en tollerhannhund, den ble avlivet før valpene ble født - fordi den hadde bitt. Noen av valpene har også blitt ustabile - men det kan jo like gjerne komme fra mora...

Caldevwin:

 Så om jeg forstår det riktig så er labrador egnet som turhund? Sannsynligvis ikke ukesturer, men dagsturer/toppturer :) Kan vel si at jeg er på utkikk etter en turkamerat.

Du sier også at du hadde med deg din overalt, hvordan er det å la en slik hund ligge hjemme når en er på jobb? Er de av typen som gnager på mye, eller kan de være løs i et rom uten å ødelegge for mye? (Mulig det er individuelt fra hund til hund?) 

Min labrador taklet veldig dårlig å være alene da hun var ung(men det kommer helt sikkert an på treningen også). De er veldig flokkrelaterte og sosiale, på den tiden bodde jeg i en bitteliten leilighet med felles bad. Selv om jeg var borte maks 5 min taklet hun ikke det - men med en gang hun var sammen med en annen hund kunne hun være alene uten å ødelegge noe som helst. Jeg endte opp med å bruke bur hvor jeg deretter åpnet opp på et rom osv, da hun var rundt året var hun overalt. En annen ting var katten jeg hadde - som var godt vant til hund fra før av(min første hund døde av kreft og jeg fikk labradoren rett etterpå).Det gikk bare ikke  - labradoren greide bare ikke å roe seg. Vi kunne ha gått lang tur, hun var i utgangspunktet sliten - men i samvær med katten inne ble hun helt tullerusk og giret seg opp noe voldsomt opp, det endte med at katten frivillig flyttet til naboen etter et halvt år. 4 år senere var det null problem med katter, hun har levd med katt siden det..

Jeg tror labradoren er en fin hund å ha - man må bare ha tid de første årene til nok stimulering og aktivisering, være klar over at det kan bli slik! Min var egentlig rolig inne(ihvertfall etter at katten flyttet), på jobben lå hun bare rett ut som en engel - men man merket godt om det var en dag man tok det litt rolig... Ei annen en jeg kjenner har en labradortispe på omtrent samme alder som min, hun har holdt på med boxere i alle år før hun fikk labrador - også hun husker valpe/unghundperioden godt og mener det er STOR forskjell i intensivitet mellom de to rasene. Nå ler vi av det - men jeg husker det godt ja:-)

Fuglemat:

 

OleBrumm:
Alt det jeg har skrevet her vil forøvrig også gjelder for en toller etter min mening.

 

Og kanskje egentlig enda litt mer for tolleren? Er en skikkelig brukshund mens labradoren til nød kan fungere som en familie/turhund.

Jeg mener det gjelder like mye for labradoren som for tolleren. Som jeg skriver ovenfor så er det ikke for ingenting at labradoren er den av retrieverne som er mest brukt som brukshund. Når det er sagt så er det ikke sånn at er nødt å konkurrere eller ha store ambisjoner om en skaffer seg en labrador. Men en må la hunden ta del i mentalt arbeid. Gjemme gjenstander/folk i skogen han kan spore opp, trene apportering i vann og på land, lydighet for gøy osv..

Må bare skyte inn at selv om hovedmotivasjonen med å skaffe meg en hund er å ha den med på turer så vil jeg også selvsagt bruke tid på lek, morro og lydighet både innendørs og utendørs i tillegg.

Vil bare poengtere at jeg ikke kommer til å kun bruke tid på hunden mens jeg er på tur.

Går vel for å være gode førstegangshunder fordi de har god feilmargin og veldig godt gemytt. Men det er "jobbehunder". Hva som ER jobb derimot er det ikke så lett å definere. Mange labradorer er propeller som unge men blir veldig greie etter fylte 4 år. Så de lander og blir "rolige" før eller senere. Tolleren kan vel mer være krevende som i propell hele livet. Og har vel kanskje en litt mindre feilmargin enn labradoren. Så en labrador kan være en veldig fin hund for en som vil bruke mye tid og krefter på hunden sin. Det innebærer nok at eier må kurse endel for man MÅ lære å lære en hund det den skal kunne. Det er ikke kunnskap vi er født med.

Har man lyst til det er det et fint valg bare man ikke tror det er enkelt. En labrador kan ha fryktelig "stor" motor men gjør man det relativt riktig underveis er det en veldig nær og tilgjengelig (til tusen) kompis. Tolleren tror jeg man bør ha litt ærfaring for å gå på. Så av disse to ville jeg absolutt anbefalt Labradoren.

Tolleren er en krevende rase, men det absolutt ingen umulig hund å håndtere hvis man er interessert i å jobbe med hunden sin. Det er som alt annet, hva du gjør det til. De trenger hjernetrim og de trenger mosjon, hver dag. Det er også viktig å bruke en del tid i starten på rotrening og miljøtrening. Vår toller en en veldig behagelig hund med en tydelig av/på knapp. Han er ikke nervøs og biter heller ikke:) Tolleren er en reservert rase og det kan ofte missforstås som nervøs, og dermed hender det at det blir avlet på nervøse individer.

Det er viktig å gjøre et godt forarbeid for å finne riktig kombinasjon av foreldredyr og en god oppdretter, dette gjelder jo alle raser.

Tolleren er på ingen måte en superhund som mange tror, men den trenger daglig god aktivisering. Det er ikke en hund for de som vil gå litt mere tur og ha en kosekompis. Dette er en herlig rase som er aller mest glad når den får brukt hodet sitt.

Zapp:

Går vel for å være gode førstegangshunder fordi de har god feilmargin og veldig godt gemytt. Men det er "jobbehunder". Hva som ER jobb derimot er det ikke så lett å definere. Mange labradorer er propeller som unge men blir veldig greie etter fylte 4 år. Så de lander og blir "rolige" før eller senere. Tolleren kan vel mer være krevende som i propell hele livet. Og har vel kanskje en litt mindre feilmargin enn labradoren. Så en labrador kan være en veldig fin hund for en som vil bruke mye tid og krefter på hunden sin. Det innebærer nok at eier må kurse endel for man MÅ lære å lære en hund det den skal kunne. Det er ikke kunnskap vi er født med.

Har man lyst til det er det et fint valg bare man ikke tror det er enkelt. En labrador kan ha fryktelig "stor" motor men gjør man det relativt riktig underveis er det en veldig nær og tilgjengelig (til tusen) kompis. Tolleren tror jeg man bør ha litt ærfaring for å gå på. Så av disse to ville jeg absolutt anbefalt Labradoren.

Det er vel egentlig det jeg prøvde å si om labradoren. Da tispa mi var rundt 4-5 begynte hun endelig å roe seg(selv om hun fortsatt hadde mye "motor" og en ekstrem arbeidslyst). Jeg la inn mange mange timer med trening i henne - og hun har vært en drøm å ha som voksen - forholdsvis lydig(hun kan jo "alt") med et fantastisk lynne - rett og slett en drømmehund.

Og jeg tror det er lettere å komme unna med en feil eller to under oppdragelsen i forhold til en annen "skarpere" rase hvor konsekvensene kan bli større.

Jeg var også alene med valpen/unghunden min i byen - i en bitteliten leilighet. Men jeg hadde endel erfaring fra før av, både gjennom kursing og tidligere hund, i tillegg til at jeg tilbrakte mye tid med en som hadde vært aktiv i Norske Redningshunder. Så jeg fikk mye gratis der..

Howavarten er vel mer propell enn en Toller og dobbelt så krevende som en Labrador. Både fysisk og mentalt. Og selvom det ikke er en jakthund så betyr vel ikke det at de ikke kan ha jaktlyst? i tilegg til vaktlysten sin og behovet for masse mosjon og masse hjernearbeid?

Howavarten er PEN og det er vel kanskje synd for den. Det er ikke en forvokst Golden. Men en svært krevende sak med mye lyd i.

Vet om flere som har toller som turhund, men de fleste driver med et eller annet på siden. Du trenger jo ikke å konkurrere eller drive på ordentlig seriøst for å gi hunden god mental stimuli.

Er nok flere tollere som er nervøse, stressete og bråkete. Men slettes ikke alle. Min tispe på 7 måneder bjeffer så å i aldri og er ikke nervøs i det hele tatt. Kan nok bli litt stresset i enkelte situasjoner. Hun har aldri vist antydninger til aggressivitet. En toller er en veldig myk hund, men ofte også sta. Hvis du skaffer deg toller bør du være nøye med hvor du kjøper den. Du kan få en fantastisk hund hvis du gjør litt bakgrunns sjekk (eller er heldig som i vårt tilfelle...).

Nabo"n har en labrador på 1,5 år. Den har aldri vært så turbo som min toller, selv nabo"n er enig i det. Selv om labradoren er noe roligere enn en toller vil jo ikke det si at den er nødvendigvis rolig. Tror folk har rett når de sier at labradoren generelt roer seg fortere enn tolleren. På meg virker de også som en hardere hund, men det kan jo være individuelt. Begge tåler et høyt aktivitetsnivå. Spørsmålet er kanskje hvor lavt aktivitetsnivået kan bli før det gir utslag negativt? 

Vet om flere som har toller som turhund, men de gjør gjerne noe på siden, som f.eks. spor, lydighet eller agility. Tolleren kan brukes til det meste. Hvis du finner noe både du og hunden liker føles det jo ikke så mye som en "plikt" heller, men mer som noe gøy dere gjør sammen? Jeg ville tenkt meg om to ganger før jeg skaffet meg en toller til KUN turbruk. Flere oppdrettere ser helst at du gjør noe annet i tillegg til tur.