Ikke fordi hunden som prosjekt er så vanskelig. Men fordi han er en av så veldig veldig mange makne. Det er synd at eiere ikke gir opp tidligere, så nestemann kan starte opp med en unghund med litt mindre satt adferd.

Vi møtte nylig en herlig Rottisgutt på halvannet år med en litt for voldsom væremåte. Han ble oppbevart i en hundegård det meste av døgnet og var grusomt understimulert. Og hadde litt dårlige grenser i leken. Typen tok han ut og herjet med han og hunden var absolutt håndterbar. Om enn litt vill i nikkersen. Men eieren kunne ikke ha han. Typen var der (av andre grunner) og var sammen med hunden en stund i flere dager. Og han kunne faktisk tenkt seg hunden. Selvom ikke vi kunne ta han. Så sier det en del.

Men så skulle hunden til en "adferdsekspert" forut EV. omplassering. Og beskjeden de fikk var å avlive han.

Vi reagerte litt på det. For typen hadde testet hunden såpass at han anså han som trygg nok. Situasjonen hans tatt i betraktning.

Så jeg TROR de fikk beskjed om å avlive, fordi det kryr av understimulerte Rottweilere som eierne ikke har jobbet med og som dermed anses ikke-omplasserbare fordi de har den bagasjen de har. Ikke fordi de egentlig ikke er stødige nok. For denne var det. Men han var ikke på riktig dressurnivå for sin alder og størrelse.

Så jeg ville annonsert denne på klubbens sider ev. Om en oppdretter skulle være interessert er det bedre enn om hunden får en uærfaren eier. Vi har en Rottmann på fire år i nabolaget som ble omplassert til en søt ung gutt da han var to år og "aggresiv" hannhundaggresjonen ble til hundeaggresjon da han ble kastrert og den stakkars eieren er bundet på hender og føtter av sitt dumme valg (av hund). Han er ikke i stand til å rehabilitere hunden. Men har påtatt seg et ansvar og forsøker gi hunden et godt liv. Men ekvipasjen er farlig for nabolagets hunder og det kommer uansett til å ende med avliving.

Så omplassering er vanskelig nok med suverene unghunder uten problemer. Og gode eiere vokser ikke på trær for mer krevende hunder. Men har dere tid nok til å ev. finne en kompetent nok ny eier? så ville jeg forsøkt. Påtross av forhistorien ja:)

Det er så synd på alle de hjemløse hundene rundt om som så innmari fortjener en ny sjanse :/

Jeg ville prøvd å arbeide med hunden mest mulig, og vær ærlig i omplasseringsannonsen. Slik at noen erfarne får tatt han på seg :)

Vet du av oppdretteren til Rottisen? I såfall ville jeg kontaktet dem også, da de ofte vil ha tilbake hunden selv og omplassere selv som oppdretter...

Første bud: ta kontakt med oppdretter!!! Om dette er en vetig oppdretter har han/hun nok masse gode råd/tips å komme med. Event er de gjerne interresert i å ta hunden inn å se den litt ann selv? De er gjerne i miljøet og vet om noen som kunne håndtert han og hatt mulighet til å ta en 2 årig hannhund i hus. (Ps: er han over to år eller nettopp fyllt?)

Så prøv å annonsere på steder der de er seriøse. Hvor i landet holder dere til?

Avklar hvem som skal stå for omplasseringen. "Jo mindre kokker, jo mindre søl".

Vær ÆRLIG!!

Om dere har økonomi og lyst ta kontakt med en atferdsterapeut. Er dere på vestlandet anbefaler jeg Maj-Brit Iden. Men det finns nok mange vetuge folk der ute.

Ikke mange ukene siden jeg selv tok inn en hannhund her med lignende vansker. Han er i dag på vei inn i et godt hjem med hundefolk som kan og vil ta jobben! Så der finnes håp!!

Det med at han forsvarer mat og ting er veldig enkelt å trene på.

1. aldri ta noe mat eller ting fra han, må du, bytt med noe bedre

2. gi bedre godbiter til hunden mens den spiser mat

3. mat den fra handa

4. når han tygger på griseøret, gi godbiter.

Jeg flytta sammen med kjæresten og hans to hunder for 4 år siden, og den ene hunden hadde alle adferdsproblemer du kunne tenke... nå er de borte - med å vise at vi alltid er noe positivt :)

Når det gjaldt matforsvar kunne vi ikke være i samme rom som hunden en gang.. nå er det nesten vekk :) han sier ifra litt med å være stiv i kroppen over matskåla av og til, og kan løfte på leppa når han har bein, men vi ser en annen vei og han kommer bort til oss får å få kos med bein i munnen.

Poenget er å vise at vi mennesker kommer med noe positivt - som når hendene er ved matskåla kommer det bare bedre godbiter, ikke skal vi ta noe fra den..

det med å ri på oss mennesker gjorde også denne fantastiske såkalte problemhunden.... ofte hvis vi satt med rygger til, eller på gulvet, eller datt ute.. hehe.. likte også godt å rive å dra i klærne :)

Men kjæresten min gjorde ett stort nummer utav det og han trodde på alt om dominans,straff og være sjef, og tok bikkja osv.. SELVFØLGELIG JOKKER BIKKJA DA.. all oppmerksomhet er bedre enn ingen.. min erfaring er at når bikkjene jokker på hverandre er det for å leke.

Men bikkja jokker ALDRI nå lenger... fordi jeg har kjefta å smelt på kjæresten å forklart at vi må være roooolige, bare gå vekk.....

Samt finne på inntresange ting i hverdagen med hunden så den ikke kjeder seg :)

LinnPinn:

Tillært matforsvar kan være enkelt å trene på, men om hunden er født med det, så er det ikke enkelt.  Mange hunder forsvarer andre ting enn mat. F eks leker, eiers gjenstander, eller sin egen tisseflekk (jess, kjenner en slik hund)

Hunder avlet til bruks er ofte mer keen på spesielle leker, enn gobiter.  Å stappe i en hund gobiter, er altså ikke løsningen på alt.  

For å si det sånn, EN bok, og EN metode, fungerer IKKE på alle hunder. :)

TS: Jeg hadde satt ut annonse på sidene til Rottweilerklubben, og kontaktet oppdretter om mulig. Om hunden er arbeidsvillig, og sosial med andre hunder, så kan det godt være erfarne eiere av rasen, vil ha en hund til. En Rottis kan i mange tilfeller være for slapp for en aktiv eier, så om denne er "hyper", men sosial, så kan den jo være en bra hund :) Finn.no osv hadde jeg styrt unna. Der blir den bare en i mengden,og kan fort tiltrekke seg mye rart :S