Hunden min, en Irsk Setter på 7 år, fikk epilepsi i 5 årsalderen. Gikk ca et år på utredning hos dyrlegen uten medisiner med jevnlige anfall. Etter at hun begynte på medisiner har hun ikke hatt et eneste anfall :-D

Dyrlegen sa at hunden ganske sikkert kom til å bli "slækk" og sliten da hun begynte på medisinene, og at det kunne begrense levetiden. Vi har ikke merket no forskjell på henne, er fremdeles i ekstase hvis vi sier "tur!" Er fortsatt en glad og lykkelig hund. Noen som har erfaring med dette? :)

Jeg hadde en fuglhund som fikk epilepsi som eldre hund (9,5 år), hun gikk på to Fenemal pr. dag. Jeg merket ikke noe til at hun ble "slækk", hun jobbet i terrenget som før. Hun hadde i snitt 4-6 anfall i året, og da kom det gjerne 2-3 anfall i løpet av et par tre dager. Og da gikk det som regel ca. et halvt år til neste gang. Nå er hun borte, men hun ble 13 år gammel. Kanskje hadde hun blitt eldre uten medisinene, men det var hjertet som sviktet. Hun var i flott form helt til en mnd før hun ble avlivet, så på henne tror jeg ikke det hadde nevneverdig innvirkning. Men jeg har jo hørt andre fortelle om hunder som har reagert helt annerledes, så det er nok veldig individuelt hvordan det slår ut.

Uansett får du ha lykke til med hunden din, du må bare prøve deg fram og se hvordan akkurat din hund reagerer.

mange opplever at hunden blir mye slappere i en tilvenningsperiode på noen uker når hundene begynner på Fenemal.

Min hund opplevde jeg ikke dette med, heldigvis :)

Fenemal kan gi kortere levetid, men alternativet er jo enda kortere, uten medisiner. Heller gode år på medisiner da :)

en jeg jobber med har en liten terrier blanding som har epilepsi, han har hatt ganske kraftige anfall omtrent to runder i måneden eller noe... (da ofte flere anfall på samme kveld) og värt mye inn og ut av sykehus...

nå har han stabilisert seg veldig fint på kaliumbromid og fenemal, fenemalen fungerte ikke noe godt på ham... han har hele tiden värt like glad og fin, når dosene på medisinen har blitt ökt har han hatt en dag eller to hvor han har värt litt vinglete i kroppen, litt problemer med balansen, og han har også värt trött; men stort sett gått over etter ganske kort tid...

itillegg har hun fått en del problemer med separasjonsangst på ham, men det skyldes sannsynligvis sykhus oppholdene og at han har fölt seg dårlig og usikker... det holder også nå på å bedre seg, siden han nå har värt uten anfall i over tre måneder...

det er fint å höre at det er flere som har hunder som lever bra med epilepsi, hun har ofte blitt mött med holdningen at det er dyreplageri å holde liv i en hund med en sånn sykdom - det gjör det ikke enklere for en hundeeier som står i en stresset situasjon og er urolig for hunden sin... skal få henne til å lese den tråden her så kanskje hun föler at det er litt stötte der ute :)

Jeg blir også glad når jeg hører at hunden kan leve et godt liv med epilepsi, for min hund fikk epilepsi for noen måneder siden, og går nå på Fenemal. Den hadde kraftige anfall, men har siden den begynte på medisin, ikke hatt et eneste anfall. Det tok ettpar uker med tretthet, men den er nå i god form, livlig og oppvakt som før. Jeg fikk litt forskjellig informasjon når den fikk det, positive og negative, men vi tar en dag om gangen, og lever som normalt, glad for hver dag vi får sammen !