belle:

 Hundedyr er opprinnelig huleboere og et bur er en moderne hule.

I løpet av dagen burde ikke valpen bli bedt om å bli i buret lenger enn to til fire timer om gangen; en voksen hund bør ikke være i bur mer enn seks til åtte timer.

Jadda her er det spekket både med faktafeil og "gode" råd. Når ble hunder huleboere? Og du verden så fint for en hund å slippe å være i bur særlig mer enn åtte timer i løpet av dagen.

Ojoj! Är detta ett direkt citat ur tidningen (inte fått den ännu)?! Låter ju inte klokt! I Sverige är det inte ens tillåtet att hålla sin hund i bur i sådan omfattning. Man tar sig för pannan...

Undrar om samma text kommer att presenteras i den svenska utgåvan...

 Är enig med de flesta här om att det blivit alldeles för utbrett att använda bur som förvaring, en bekvämlighetsinrättning för ägarna. Förstår inte varför man behöver ha dem i bur hemma över huvud taget. Och hur man kan vilja det?!

KjellÅge&Jerko:

Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv. Vi mennesker vil gjerne ha kontroll, det er viktig for å føle seg trygg. Overdreven burbruk er også som regel etter min mening en konsekvens av dette. Er vi trygg og har kontroll, har vel bikkja det også? Det liker vi ihvertfall å tro, og når vi gjør noe som gjør at vi får mer oversikt, kontroll, trygghet er dette selvforsterkende. Vi gjør gjerne mer av det som  tilsynelatende ser ut til å funke, om hunden i realiteten hadde vært like trygg og harmonisk uten bur blir da for mange ikke relevant.

.>>>>

Angelcharm:

KjellÅge&Jerko:

Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv. Vi mennesker vil gjerne ha kontroll, det er viktig for å føle seg trygg. Overdreven burbruk er også som regel etter min mening en konsekvens av dette. Er vi trygg og har kontroll, har vel bikkja det også? Det liker vi ihvertfall å tro, og når vi gjør noe som gjør at vi får mer oversikt, kontroll, trygghet er dette selvforsterkende. Vi gjør gjerne mer av det som  tilsynelatende ser ut til å funke, om hunden i realiteten hadde vært like trygg og harmonisk uten bur blir da for mange ikke relevant.

.>>>>

enig med deg! Jeg pleier å si at hunder har ikke bruk for bur (inne) -  mennesker har bruk for bur...For det er i utgangspunktet våre egne behov vi dekker med buret, ikke hundens.>>>>

Aimee08:

Angelcharm:

KjellÅge&Jerko:

Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv. Vi mennesker vil gjerne ha kontroll, det er viktig for å føle seg trygg. Overdreven burbruk er også som regel etter min mening en konsekvens av dette. Er vi trygg og har kontroll, har vel bikkja det også? Det liker vi ihvertfall å tro, og når vi gjør noe som gjør at vi får mer oversikt, kontroll, trygghet er dette selvforsterkende. Vi gjør gjerne mer av det som  tilsynelatende ser ut til å funke, om hunden i realiteten hadde vært like trygg og harmonisk uten bur blir da for mange ikke relevant.

.>>>>

enig med deg! Jeg pleier å si at hunder har ikke bruk for bur (inne) -  mennesker har bruk for bur...For det er i utgangspunktet våre egne behov vi dekker med buret, ikke hundens.>>>>

Har hunden bruk for halsbånd eller sele?

Angelcharm:

Aimee08:

Angelcharm:

KjellÅge&Jerko:

Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv. Vi mennesker vil gjerne ha kontroll, det er viktig for å føle seg trygg. Overdreven burbruk er også som regel etter min mening en konsekvens av dette. Er vi trygg og har kontroll, har vel bikkja det også? Det liker vi ihvertfall å tro, og når vi gjør noe som gjør at vi får mer oversikt, kontroll, trygghet er dette selvforsterkende. Vi gjør gjerne mer av det som  tilsynelatende ser ut til å funke, om hunden i realiteten hadde vært like trygg og harmonisk uten bur blir da for mange ikke relevant.

.>>>>>>>>

enig med deg! Jeg pleier å si at hunder har ikke bruk for bur (inne) -  mennesker har bruk for bur...For det er i utgangspunktet våre egne behov vi dekker med buret, ikke hundens.>>>>

Har hunden bruk for halsbånd eller sele?

Nei, men det er vi pålagt, fordi loven sier at hunden skal være under kontroll, eller i bånd under båndtvangen ;) Det er ingenting som sier at vi er pålagt å ha hunden i bur...

Aimee08:

Har hunden bruk for halsbånd eller sele?

Nei, men det er vi pålagt, fordi loven sier at hunden skal være under kontroll, eller i bånd under båndtvangen ;) Det er ingenting som sier at vi er pålagt å ha hunden i bur...

Hehe, nei det er sant :) Men jeg tipper du av og til har hunden i bånd for å ha kontroll på den...) Det har i hvertfall jeg!

Aimee08:

Angelcharm:

KjellÅge&Jerko:

Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv. Vi mennesker vil gjerne ha kontroll, det er viktig for å føle seg trygg. Overdreven burbruk er også som regel etter min mening en konsekvens av dette. Er vi trygg og har kontroll, har vel bikkja det også? Det liker vi ihvertfall å tro, og når vi gjør noe som gjør at vi får mer oversikt, kontroll, trygghet er dette selvforsterkende. Vi gjør gjerne mer av det som  tilsynelatende ser ut til å funke, om hunden i realiteten hadde vært like trygg og harmonisk uten bur blir da for mange ikke relevant.

.>>>>

enig med deg! Jeg pleier å si at hunder har ikke bruk for bur (inne) -  mennesker har bruk for bur...For det er i utgangspunktet våre egne behov vi dekker med buret, ikke hundens.>>>>

Har hunden bruk for halsbånd eller sele?

Hvis du skal gå med hunden i halsbånd eller sele har den selvsagt det. Jeg er imot det overdrevne jf. mitt innlegg, der andre motiv enn sikkerhet, lover/regler, læring til beste for hund / eier blir benyttet som ett slags liksom motiv en kan dulle seg inn i isteden for å yte en innsats slik at hunden eks. fungerer godt uten bur inne. Dette er i de aller fleste hensender ingen heksekunst.

Når diskusjonen kommer på det nivået at man snakker behov og bruk, da synes jeg diskusjonen begynner å ha noe for seg. Men har stort sett til nå vært en meget enten er du for all type burbruk eller så er du imot. Så svart og hvit får vi inderlig ikke håpe at verden er;-)

Som jeg sa, artikkelen var litt skuffende, hadde håpet på et litt mer nyansert blikk på burbruk. For etter min mening så finnes det legitime grunner til å ta i bruk bur for perioder av hundens liv. Men jeg ser ingen poeng i å ha hunden der bare for å ha den der. Og det er vel liten tvil om at mange bruker buret i stedetfor å være tilstede selv. Som i at man henter valpen på fredag og mandag er hverdagen på plass med jobb, skolegang osv og hunden får da innrette seg etter dette. Og da selvfølgelig i et bur. Det er hjerteskjærende. Men i tilfeller der man har arbeidet lenge og vel på en god måte med å lære hunden å være alene, men av forskjellige grunner likevel ikke får det til å fungere. Da synes jeg at bur er en løsning å vurdere. Med riktig tilvenning.

Angelcharm:

KjellÅge&Jerko:

Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv. Vi mennesker vil gjerne ha kontroll, det er viktig for å føle seg trygg. Overdreven burbruk er også som regel etter min mening en konsekvens av dette. Er vi trygg og har kontroll, har vel bikkja det også? Det liker vi ihvertfall å tro, og når vi gjør noe som gjør at vi får mer oversikt, kontroll, trygghet er dette selvforsterkende. Vi gjør gjerne mer av det som  tilsynelatende ser ut til å funke, om hunden i realiteten hadde vært like trygg og harmonisk uten bur blir da for mange ikke relevant.

.>>>>>>>>

enig med deg! Jeg pleier å si at hunder har ikke bruk for bur (inne) -  mennesker har bruk for bur...For det er i utgangspunktet våre egne behov vi dekker med buret, ikke hundens.>>>>

Men da må vi definere hundens behov. Har hunden behov for å være ri for små barnehender og ben som ikek forstår enda at hunden trenger hvile? En hund som blir vekt av små barn på natten, som kan i sin redsel skade hunden? Må vi ikke gjøre noen valg, og sette dette i perspektiv?

Jeg mener at hundens behov for et fristed også skal tillegges vekt. Da har jeg satt dette opp mot hva som kan skje i situasjoner mellom barn og valp.

Buret, for oss, var ikke ment som et middel for at vi voksne skulle "slappe" eller være en hvilepute mens valp og barna var hjemme. Som på natten når hunden sov i buret sitt på de voksnes soverom. Redd eller skremt barn inn på rommet på natten, kombinert med en valp som blir vekket- kunne bli problematisk.  Om hunden tok mest skade av å sove i bur i i forhold til å ev bli sparket bort av et søvnig redd barn på natten, har ikke jeg komptanse ti å gi noe ekspertsvar på.

Jeg mener da at vi skånet hunden for en tenkt situasjon, og at hunden hadde behov for bur for å hindre en tenkt situasjon. Vi valgte det som av mange er definert som den "enkle" utveien. (selv om det kanskje ikke er så enkelt å ha valpen i bur- for den som har hatt det).

Vel, nå har jeg hatt både valp og barn og hund og barn. Og jeg har aldri hatt behov for bur av den grunn :) Rett og slett fordi barna fra de var små har blitt drillet ganske så konsekvent på hvilke regler som gjelder for valpen/hunden.

Som f. eks Når hunden sover, er den forbudt område - uten unntak! Vi vifter ikke med mat overalt i huset. Vi spiser ved bordet, og der har hunden lært at den ikke er medregnet. Hvis hunden er gira og hopper, løper vi ikke, men står stille osv. I tillegg har det alltid vært en selvfølge at minst en voksen er tilstede sammen med hund og barn, for begge parter trenger en og annen påminnelse og ikke minst å bli passet på :)

Så selv om jeg skjønner argumentasjonen din, og tror deg på at motivasjonen deres var til hundens beste. Så er jeg allikevel ikke enig i at hunder trenger bur :)

De mentale og psykiske skadene av burbruk, tvangsbruk og "innesperring" er grundig dokumentert gjennom historien. Og gjelder alle slags arter. Mennesker som dyr.

Akkurat HUNDEN har nå helt nylig blitt satt i bur så den tradisjonen er nok for ny til at hunders spesielle mentale svekkelser og skader er ordentlig kartlagt. Men det er det derimot på de dyreartene som har vært holdt i bur og fangenskap i lengre tider av oss mennesker.

For ikke å snakke om hvor dokumentert det er med skadene på mennesker som har vært holdt i fangenskap. Delvis i små celler osv. Enten det er i fangeleire, fengsler eller i psyk.institusjoner.

Vi vet hvilke mentale forstyrrelser som rammer både fugler i bur, høns og pelsdyr. Som altså har lange tradisjoner med burbruk.

Zalto.:

Angelcharm:

KjellÅge&Jerko:

Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv. Vi mennesker vil gjerne ha kontroll, det er viktig for å føle seg trygg. Overdreven burbruk er også som regel etter min mening en konsekvens av dette. Er vi trygg og har kontroll, har vel bikkja det også? Det liker vi ihvertfall å tro, og når vi gjør noe som gjør at vi får mer oversikt, kontroll, trygghet er dette selvforsterkende. Vi gjør gjerne mer av det som  tilsynelatende ser ut til å funke, om hunden i realiteten hadde vært like trygg og harmonisk uten bur blir da for mange ikke relevant.

.>>>>>>>>

enig med deg! Jeg pleier å si at hunder har ikke bruk for bur (inne) -  mennesker har bruk for bur...For det er i utgangspunktet våre egne behov vi dekker med buret, ikke hundens.>>>>[/quote]

Men da må vi definere hundens behov. Har hunden behov for å være ri for små barnehender og ben som ikek forstår enda at hunden trenger hvile? En hund som blir vekt av små barn på natten, som kan i sin redsel skade hunden? Må vi ikke gjøre noen valg, og sette dette i perspektiv?

Jeg mener at hundens behov for et fristed også skal tillegges vekt. Da har jeg satt dette opp mot hva som kan skje i situasjoner mellom barn og valp.

Buret er ikke ment som et middel for at vi voksne skal "slappe" elelr være en hvilepute mens valp og barn er hjemme. Som på natten når hunden sov i buret sitt på de voksnes soverom. Redd eller skremt barn og en valp som blir vekket- kunne bli problematisk.  Om hunden hadde tatt mest skade av å sove i bur, eller bli sparket bort av et søvnig redd barn på natten, har ikke jeg komptanse ti å gi noe ekspertsvar på. Jeg mener da at vi skånet hunden for en tenkt situasjon, og at hunden hadde behov for bur for å hindre en tenkt situasjon. Vi valgte det som av mange er definert som den "enkle" utveien. (selv om det kanskje ikke er så enkelt å ha valpen i bur- for den som har hatt det).

Jeg har forståelse for at en av og til og i visse situasjoner kan komme fram til at dette er den beste løsningen, om noe annet ikke er praktisk mulig.

Men om jeg nå tenker tilbake kan jeg fremdelse lure. Jeg er oppvokst i en famile der vi var 6 søsken, altså 8 personer med mor og far i ett ikke alt for stort hus. Hund hadde vi under hele min opvekst, bur ble aldri benyttet. Hundene var altid også løse, også grunnet at vi bodde slik det var mulig selvsagt.Det var også stadig andre barn innom oss, så det var altid mange barn i aksjon det meste av tiden. Jeg husker godt at vi barn svært tidlig ble opdratt i forhold til samhandling med hunden, katta osv. Og vi fikk kontant korreksjon om vi gjorden noe som var til ubehag for dyra, om vi så løfta katta opp av golvet på feil måte.

Hundene vi hadde pleide altid å ha en fast plass de kunne trekke seg tilbake til, og nåde oss om vi gikk bort og herja med hunden mens den lå og sov, da fikk vi svært kontant beskjed.

Sier ikke at dette ikke kan være krevende, men tror på mange måter vi har tapt en del i forhold til oppdragelse og veiledning om en ser  noen år tilbake i tid. vi har også selvsagt vunnet en del siden den gang, men ikke så mye som vi har tapt ut fra min erfaring.

Zapp:

De mentale og psykiske skadene av burbruk, tvangsbruk og "innesperring" er grundig dokumentert gjennom historien. Og gjelder alle slags arter. Mennesker som dyr.

Akkurat HUNDEN har nå helt nylig blitt satt i bur så den tradisjonen er nok for ny til at hunders spesielle mentale svekkelser og skader er ordentlig kartlagt. Men det er det derimot på de dyreartene som har vært holdt i bur og fangenskap i lengre tider av oss mennesker.

For ikke å snakke om hvor dokumentert det er med skadene på mennesker som har vært holdt i fangenskap. Delvis i små celler osv. Enten det er i fangeleire, fengsler eller i psyk.institusjoner.

Vi vet hvilke mentale forstyrrelser som rammer både fugler i bur, høns og pelsdyr. Som altså har lange tradisjoner med burbruk.

Hvilket burbruk er det egentlig du snakker om? For det du må se for deg er noe helt annet enn det jeg ser for meg som vettugt bruk av bur. Og så lenge man ikke har samme forståelse av hva vi snakker om, så vil vi fortsette å snakke forbi hverandre.  

KjellÅge&Jerko:

Zalto.:

Angelcharm:

KjellÅge&Jerko:

Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv. Vi mennesker vil gjerne ha kontroll, det er viktig for å føle seg trygg. Overdreven burbruk er også som regel etter min mening en konsekvens av dette. Er vi trygg og har kontroll, har vel bikkja det også? Det liker vi ihvertfall å tro, og når vi gjør noe som gjør at vi får mer oversikt, kontroll, trygghet er dette selvforsterkende. Vi gjør gjerne mer av det som  tilsynelatende ser ut til å funke, om hunden i realiteten hadde vært like trygg og harmonisk uten bur blir da for mange ikke relevant.

.>>>>>>>>>>>>>>>>

enig med deg! Jeg pleier å si at hunder har ikke bruk for bur (inne) -  mennesker har bruk for bur...For det er i utgangspunktet våre egne behov vi dekker med buret, ikke hundens.>>>>[/quote]

Men da må vi definere hundens behov. Har hunden behov for å være ri for små barnehender og ben som ikek forstår enda at hunden trenger hvile? En hund som blir vekt av små barn på natten, som kan i sin redsel skade hunden? Må vi ikke gjøre noen valg, og sette dette i perspektiv?

Jeg mener at hundens behov for et fristed også skal tillegges vekt. Da har jeg satt dette opp mot hva som kan skje i situasjoner mellom barn og valp.

Buret er ikke ment som et middel for at vi voksne skal "slappe" elelr være en hvilepute mens valp og barn er hjemme. Som på natten når hunden sov i buret sitt på de voksnes soverom. Redd eller skremt barn og en valp som blir vekket- kunne bli problematisk.  Om hunden hadde tatt mest skade av å sove i bur, eller bli sparket bort av et søvnig redd barn på natten, har ikke jeg komptanse ti å gi noe ekspertsvar på. Jeg mener da at vi skånet hunden for en tenkt situasjon, og at hunden hadde behov for bur for å hindre en tenkt situasjon. Vi valgte det som av mange er definert som den "enkle" utveien. (selv om det kanskje ikke er så enkelt å ha valpen i bur- for den som har hatt det).

 

 

Jeg har forståelse for at en av og til og i visse situasjoner kan komme fram til at dette er den beste løsningen, om noe annet ikke er praktisk mulig.

Men om jeg nå tenker tilbake kan jeg fremdelse lure. Jeg er oppvokst i en famile der vi var 6 søsken, altså 8 personer med mor og far i ett ikke alt for stort hus. Hund hadde vi under hele min opvekst, bur ble aldri benyttet. Hundene var altid også løse, også grunnet at vi bodde slik det var mulig selvsagt.Det var også stadig andre barn innom oss, så det var altid mange barn i aksjon det meste av tiden. Jeg husker godt at vi barn svært tidlig ble opdratt i forhold til samhandling med hunden, katta osv. Og vi fikk kontant korreksjon om vi gjorden noe som var til ubehag for dyra, om vi så løfta katta opp av golvet på feil måte.

Hundene vi hadde pleide altid å ha en fast plass de kunne trekke seg tilbake til, og nåde oss om vi gikk bort og herja med hunden mens den lå og sov, da fikk vi svært kontant beskjed.

Sier ikke at dette ikke kan være krevende, men tror på mange måter vi har tapt en del i forhold til oppdragelse og veiledning om en ser  noen år tilbake i tid. vi har også selvsagt vunnet en del siden den gang, men ikke så mye som vi har tapt ut fra min erfaring.

Jeg har også hatt valp før.  De hundene sov aldri i bur og oppholdt seg ikke i bur. De gikk også alltid løse. Men da var jeg en del eldre enn 3 år.

Hunden vi har nå oppholder seg i bur- når vi kjører bil, og sover på eget sted løs i huset (uten å komme til soveromsdelen).

Når en valp skal ikke sove alene var soverommet vårt alternativ til å sove med hunden. Samme rom som barnet kommer inn i når det er redd, skal på do eller bare vil sove med oss. Da er det situasjonsbetinget hvilken løsning som er best. for oss var dette bruk av bur. Ikke for det at det ene og alene kunne være krevende med løs hund, men det gjalt vår sikkerhet for at uønsket tenkt hendelse på natten (skade båd epå barn og valp).

For andre kan det være andre situasjoner som gjør at bur er aktuelt. Mitt poeng er at (heller ikke dette temaet) er sort/hvit (mener jeg da).

Siden en sak som denne er så omdiskutert, og ytterpunktene så klare, synes jeg det er rart at det ikke foreligger, eller henvises til, konkret forskningsreslutat på bruk av bur til hund.

Zalto.:

Jeg har også hatt valp før.  De hundene sov aldri i bur og oppholdt seg ikke i bur. De gikk også alltid løse. Men da var jeg en del eldre enn 3 år.

Hunden vi har nå oppholder seg i bur- når vi kjører bil.

Når en valp skal ikke sove alene var soverommet vårt alternativ til å sove med hunden. Samme rom som barnet kommer inn i når det er redd, skal på do eller bare vil sove med oss. Da er det situasjonsbetinget hvilken løsning som er best. For andre kan det være andre situasjoner som gjør at bur er aktuelt. Mitt poeng er at (heller ikke dette temaet) er sort/hvit (mener jeg da).

Siden en sak som denne er så omdiskutert, og ytterpunktene så klare, synes jeg det er rart at det ikke foreligger, eller henvises til, konkret forskningsreslutat på bruk av bur til hund.

 

Grunnen til at det ikke vises til forskning, er vel rett og slett at burbruk innomhus for hund, er et såpass nytt fenomen, at det ikke finnes noe særlig forskning på det ennå :)

Angelcharm:

Det er jo litt forskjell på hva vi snakker om her da. Jeg er ingen fanatisk burmotstander. men mener hunder ikke har bruk for bur som permanent oppholdsplass inne i huset hverken når eier er borte eller hjemme. Men selvsagt kan det i tidsbegrensede perioder og situasjoner være hensiktsmessig. Men jeg tror man skal være ærlig på hvem det er hensiktsmessig for( selv om man i utgangspunktet ærlig og oppriktig mener man tenker på hunden). Valpen kan jo fint sove på et skjermet sted, der ikke ungene går når de i halvsøvne kommer inn for litt trøst på natta :)

 

Grunnen til at det ikke vises til forskning, er vel rett og slett at burbruk innomhus for hund, er et såpass nytt fenomen, at det ikke finnes noe særlig forskning på det ennå :)

Hei

ja, jeg synes "alt med måte" er en bra definisjon om andre enn oss "må" bruke bur. Samtidig er jeg kanskje så naiv at jeg tror ikke at noen skaffer seg hund for å kunne, med overlegg, "plage" den mest mulig, som feks bruk av bur.

Vårt valg og situasjon er det nesten ikke noe igjen å skrive om, men jeg mener valget vårt var riktig i vår situasjon (selv om jeg hadde lagt valpen i en krok ville den nok ha lagt seg et annet sted i løpet av natten, og ev ufortredent blitt tråkket på av en trøtt liten kar midt på natten). Dette senarioet ville jeg også unngå. (har mange rare senarier i hodet mitt, hehe).

Å skulle definere hvem det er mest hensiktsmessig for ved å benytte bur kan sikkert vris på i alle retninger- men vi har tenkte på helheten i familien som både barna og valpen er en del av.

første burhund for 12 år siden. Dvs. Voksen hund av aktiv rase som var innestengt i bur om natten og når den var alene på dagtid. Den var her på feriepass og eierne trodde jeg måtte bruke buret om natten, fordi den var vant til det. Det var ikke noe behov og ikke fikk jeg klager etterpå heller over at det ble problematisk å gå tilbake til rutinen.

Så bruk av bur er kanskje av nyere dato enn enkelte tenker seg?

Zalto.:

Angelcharm:

Det er jo litt forskjell på hva vi snakker om her da. Jeg er ingen fanatisk burmotstander. men mener hunder ikke har bruk for bur som permanent oppholdsplass inne i huset hverken når eier er borte eller hjemme. Men selvsagt kan det i tidsbegrensede perioder og situasjoner være hensiktsmessig. Men jeg tror man skal være ærlig på hvem det er hensiktsmessig for( selv om man i utgangspunktet ærlig og oppriktig mener man tenker på hunden). Valpen kan jo fint sove på et skjermet sted, der ikke ungene går når de i halvsøvne kommer inn for litt trøst på natta :)

 

Grunnen til at det ikke vises til forskning, er vel rett og slett at burbruk innomhus for hund, er et såpass nytt fenomen, at det ikke finnes noe særlig forskning på det ennå :)

 

 

Hei

ja, jeg synes "alt med måte" er en bra definisjon om andre enn oss "må" bruke bur. Samtidig er jeg kanskje så naiv at jeg tror ikke at noen skaffer seg hund for å kunne, med overlegg, "plage" den mest mulig, som feks bruk av bur.

Vårt valg og situasjon er det nesten ikke noe igjen å skrive om, men jeg mener valget vårt var riktig i vår situasjon (selv om jeg hadde lagt valpen i en krok ville den nok ha lagt seg et annet sted i løpet av natten, og ev ufortredent blitt tråkket på av en trøtt liten kar midt på natten). Dette senarioet ville jeg også unngå. (har mange rare senarier i hodet mitt, hehe).

Å skulle definere hvem det er mest hensiktsmessig for ved å benytte bur kan sikkert vris på i alle retninger- men vi har tenkte på helheten i familien som både barna og valpen er en del av.

Jeg er heller ingen fanatisk burmotstander, og jeg tror heller ikke at folk som bruker bur gjør det bevisst for å plage hunden. Men det er den alminneliggjøringen av bur i hjemmet, samt holdningen at med bur blir alt så enkelt, som artikkelen sprer jeg er motstander av. Jeg vil påstå at det store flertallet av de som bruker bur som oppbevaring hadde funnet ut at det går greit uten. Hvis de bare hadde prøvd.

Ellers takk til Zapp for svært nyanserte og fornuftige innlegg:)

wolfcry:
är det senaste numret av canis-tidningen ni diskuterar om? i så fall, när fick ni den? vi svenskar väntar fortfarande på den :)

uke 41 tror jeg det kom til oss :) husker ikke dagen da...

belle:Ellers takk til Zapp for svært nyanserte og fornuftige innlegg:)

Du vet like godt som meg at eksemplene er mange fler. Sirkusdyr og laboratoriedyr som aper ol. hunder i karantene? (ikke rillatt for valper under 6 mnd. pga traumatiseringen av) osv. osv. Og så har vi dyrehavedyrene da!

I Norge har vi fått bedrete rammer for en del av dyreværnhensynet for produksjonsdyr de senere årene. I forhold til tidligere tider som er sammenlignbart tidsmessig med det vi diskuterer. Vi har også helt annerledes regler for dyrehavedyr nå enn for bare få tiår siden. Ang. både arealer og tilrettelegging av tilnærmet naturlig miljø.

Og selvom vi ikke har spesifiserte lover for tidsbruk i bur som svenskene har. Så har vi lover for både areal og kvalitet på oppstallingsplasser for hunder. Som utstrakt burbruk i normalstr. for slikt bruk ikke oppfyller kravene til da.

Snusken:

belle:Ellers takk til Zapp for svært nyanserte og fornuftige innlegg:)

 

Nyansert å referere til forskning på burhøns og pelsdyr?

Nei nyansert som det motsatte av  hva du er i denne tråden. Kverulant.

Zapp:

Du vet like godt som meg at eksemplene er mange fler. Sirkusdyr og laboratoriedyr som aper ol. hunder i karantene? (ikke rillatt for valper under 6 mnd. pga traumatiseringen av) osv. osv. Og så har vi dyrehavedyrene da!

I Norge har vi fått bedrete rammer for en del av dyreværnhensynet for produksjonsdyr de senere årene. I forhold til tidligere tider som er sammenlignbart tidsmessig med det vi diskuterer. Vi har også helt annerledes regler for dyrehavedyr nå enn for bare få tiår siden. Ang. både arealer og tilrettelegging av tilnærmet naturlig miljø.

Og selvom vi ikke har spesifiserte lover for tidsbruk i bur som svenskene har. Så har vi lover for både areal og kvalitet på oppstallingsplasser for hunder. Som utstrakt burbruk i normalstr. for slikt bruk ikke oppfyller kravene til da.