OleBrumm:
Går også på bronsemerkekurs og der er det slik at vi velger mellom "fot" og "på plass". Jeg bruker "fot" når han skal inn i utgangstilling (også når jeg kaller inn), når han skal begynne å gå fot fra utgangsstillingen og ved tempoendringer. Bruker ikke "på plass" i det hele tatt. Andre bruker "på plass" på samme måte som jeg bruker "fot".

IzaDora:

OleBrumm:
Går også på bronsemerkekurs og der er det slik at vi velger mellom "fot" og "på plass". Jeg bruker "fot" når han skal inn i utgangstilling (også når jeg kaller inn), når han skal begynne å gå fot fra utgangsstillingen og ved tempoendringer. Bruker ikke "på plass" i det hele tatt. Andre bruker "på plass" på samme måte som jeg bruker "fot".

Så da bør jeg kanskje kaste ut på plass av "vokabularet"...?

Du må vel gjøre det som funker for din hund, men kanskje er det slik at for mange kommandoer vil bli for forvirrende. Jeg vil likevel påstå at mye er situasjonsbetinget. Når jeg går fra min i utgangsstilling og går femten meter og snur og står som en påle så vet han at en innkalling kommer. Sannsynligvis hadde han kommet selv om jeg ropte "fårepølse" heller enn "fot". ;P

bruker selv bare kommandoen "fot", og da betyr det at hunden skal inn ved min side uansett om jeg står , går, eller løper.

når jeg kommanderer fot, så er det "seriøst" da skal hunden inn til min side som om det er i en konkuranse, uansett. Ved turgåing kaller jeg den inn med bare "her", og "på plass" gjelder når hunden skal gå/rusle ved min side. Bruker også fløyte når hunden er lengre unna, og fløytesignalet betyr "kom hit litt, så skal jeg vise deg hvor vi skal gå", noe jeg også kan kombinerer med kommandoen"fot" bare for å legge inn litt trening på skogsturen.

Bruker heller ikke ordet apport, men kun ordet "søk", i motsetning til en Svensk instruktør som hadde følgende kommandoer for feltsøk

Caro!på plass! fot ( 2 steg forover, peker ut mot søksfeltet) ssssssssøk apport, utåt !! vil man gjøre det komplisert, så er det fullt mulig, men jeg er bedaglig annlagt så jeg velger den enkleste måten. 

remington:

bruker selv bare kommandoen "fot", og da betyr det at hunden skal inn ved min side uansett om jeg står , går, eller løper.

når jeg kommanderer fot, så er det "seriøst" da skal hunden inn til min side som om det er i en konkuranse, uansett. Ved turgåing kaller jeg den inn med bare "her", og "på plass" gjelder når hunden skal gå/rusle ved min side. Bruker også fløyte når hunden er lengre unna, og fløytesignalet betyr "kom hit litt, så skal jeg vise deg hvor vi skal gå", noe jeg også kan kombinerer med kommandoen"fot" bare for å legge inn litt trening på skogsturen.

Bruker heller ikke ordet apport, men kun ordet "søk", i motsetning til en Svensk instruktør som hadde følgende kommandoer for feltsøk

Caro!på plass! fot ( 2 steg forover, peker ut mot søksfeltet) ssssssssøk apport, utåt !! vil man gjøre det komplisert, så er det fullt mulig, men jeg er bedaglig annlagt så jeg velger den enkleste måten. 

Jeg bruker "på plass", men dette brukes som en dobbeltkommando. Dvs jeg behøver egentlig ikke gi noen kommando fordi hun vet hva hun skal gjøre. Jeg bruker kommandoen om jeg ser hun slakker av. Slakker hun av gir jeg kommando ved neste holdt eller gangskifte.

Det går også fint an å ha flere kommandoer uten å forvirre hunden.